Stappmett jah…

Det føles ikke ut som vi gjør annet enn å spise her. Det skjer ting slag i slag, så rekker liksom ikke ha pause mellom måltidene. Derfor føles det også ut som å gå rett fra frokostbodet over til lunsjbordet til middagsbordet til kveldsmatbordet. Jeg er konstant mett gjennom hele dagen, og derfor blir måltidene vanskelige å komme gjennom for meg. Jeg fyller opp med det jeg skal, ut i fra min kostliste, og vet at jeg skal spise opp alt. Likevel kommer mettheten veldig fort, gjerne før jeg har kommet halvveis gjennom måltidet. Da er det veldig tungt å spise, og jeg sliter underveis. Vi har også et tidspress, vi har en halv time på oss til å fullføre. For folk som spiser normalt er dette kanskje vanlig, meg for meg som ikke er vant med å akkurat spise så veldig fort, veldig stressende. Vi er fordelt på to bord, og av oss fire som sitter på samme bord, har jeg, så langt, vært sistemann (kvinne) til å bli ferdig med måltidet. Det stresser meg selvsagt enda mer. Etter hver middag skal vi spise en yoghurt, og når de andre er ferdige med middagen så vil de jo selvsagt begynne på yoghurten og bli ferdig, det vil jo også jeg, men så lenge jeg er sist, så føler jeg enda mer stress fordi de venter på meg. Jeg tok opp dette med dem i gruppa i dag da, så vi har snakket om det, og det føles bra. Jeg skal jobbe med å spise litt mer «effektivt», dvs ikke bruke så lang tid på hvert måltid. Konsentrere meg på å få i meg det jeg skal, uten å kaste i meg maten, eller å bruke så altfor lang tid.

Jeg regner med at flere der ute kanskje kjenner  seg igjen når jeg sier at jeg føler meg som en ballong, fordi jeg føler meg så oppblåst og ekkel. Det føles som maten bare ligger i magesekken og elter seg, og driter i å fordøye. Jeg vet utmerket godt at dette er noe som bare vil skje nå i begynnelsen fordi kroppen min ikke er vant med å ha så mye mat i magen, men her og nå, føles det umenneskelig. Jeg føler meg ikke mindre vel med kroppen nå for å si det sånn. Men joda, det blir bedre, I know, I know. Jeg stresser ikke, det føles bare…ja..ekkelt. Ubehagelig. Glad jeg tok med meg store og vide klær, for å si det sånn. I går så hadde jeg time med ernæringsfysiologen, og jeg vet ikke helt om vi snakket litt forbi hverandre, eller hva jeg, men jah, det endte hvertfall opp med at jeg skal drikke en nutri som senkvelds, altså, et ekstra kveldsmåltid…I følge den kostplanen som lå i permen min så trenger jeg den ikke, men det ble sagt noe annet i timen..jaja, jeg kommer raskere opp i vekt på den måten, så kan jeg heller kutte den vekk sånn etterhvert sa hun. Det er helt greit, jeg stresser ikke med akkurat det. Det var også en misforståelse angående veiingen i går (ble veid to ganger, en gang før lunsj, og en etter, og veide selvsagt litt mer andre gangen.), men jah, whatever liksom. Eller, det er løgn da, nå er jeg lygarhank…off course I care, men jah..for, høyden ble jo også sjekket da, og nå er jeg enda høyere enn sist jeg var her i sommer. Nå er jeg pokker meg kommet opp på 1.60!! Før vurderingsoppholdet trodde jeg at jeg var 1.58. På vurderingsoppholdet viste det seg at jeg var 1.59 og en halv. Nå er jeg 1.60. Det blir jo bare bedre og bedre dette, og ergo så gjorde det plutselig ikke så mye med det halvkiloet i forskjell på vekten i går likevel, haha.

Jeg er uber trøtt i dag, må jo opp så helsikes tidlig (frokost 07.45) og jeg er da altså B-MENNESKE. Dette er midt på natten for meg. Jaujau, men jeg kom meg jo opp da. Fikk tatt en dusj også…i mørket. Lyset på badet hadde gått gitt. Og så var den ødelagt den derre dusjdingsen som dusjhodet skal henge på, så måtte liksom holde i den gjennom hele seansen da. Og så om ikke det var nok, så er pokker meg sluket også sånn nesten helt tett. Stod plutselig med vann til anklene, og det fløt vann på hele gulvet…Så den håndduken ble jo oppbrukt på en to tre. Lord. Klage er lagt inn, men ingen vaktmester å spore ennå…just great. Jeg er blitt en røykepausevenn, er med en av de andre ut etter måltidene og møtene. Må få frisk luft i øynene før de kollapser helt. Fått gått litt rundt i området, og jaggu slengte jeg meg på en spinningssykkel også. Ikke for å trene, men prøve den ut. Satt der å tråkka i en typ haremsbukse og uggs liksom, sexy.com. Dagene har gått i ett. Nå høres det ut som jeg har vært her i ukevis, og det føles pokker meg sånn også. Heyho, og her skal jeg være i 3 måneder til..Its a long way through hell. Men jeg skal overleve jeg. Er jo en flott gjeng jeg er her sammen med. Og flinke fine behandlere.

Jeg må bare beklage at jeg ikke orker å svare så mye, og utfyllende på meldinger, kommentarer eller på facebook, men hodet er ganske fullt og sliten, så jeg føler det kan bli litt mas, litt mye akkurat nå. Men det blir bedre altså, og jeg setter pris på at dere bryr dere ❤

I går spiste vi forresten elg her…stakar elgen.

This shit is pokker meg funny. Men jeg slapper av med snus mellom slagene, så det går greit liksom.

ps: søkemotorinnlegg kommer som normalt i morgen.