Stappmett jah…

Det føles ikke ut som vi gjør annet enn å spise her. Det skjer ting slag i slag, så rekker liksom ikke ha pause mellom måltidene. Derfor føles det også ut som å gå rett fra frokostbodet over til lunsjbordet til middagsbordet til kveldsmatbordet. Jeg er konstant mett gjennom hele dagen, og derfor blir måltidene vanskelige å komme gjennom for meg. Jeg fyller opp med det jeg skal, ut i fra min kostliste, og vet at jeg skal spise opp alt. Likevel kommer mettheten veldig fort, gjerne før jeg har kommet halvveis gjennom måltidet. Da er det veldig tungt å spise, og jeg sliter underveis. Vi har også et tidspress, vi har en halv time på oss til å fullføre. For folk som spiser normalt er dette kanskje vanlig, meg for meg som ikke er vant med å akkurat spise så veldig fort, veldig stressende. Vi er fordelt på to bord, og av oss fire som sitter på samme bord, har jeg, så langt, vært sistemann (kvinne) til å bli ferdig med måltidet. Det stresser meg selvsagt enda mer. Etter hver middag skal vi spise en yoghurt, og når de andre er ferdige med middagen så vil de jo selvsagt begynne på yoghurten og bli ferdig, det vil jo også jeg, men så lenge jeg er sist, så føler jeg enda mer stress fordi de venter på meg. Jeg tok opp dette med dem i gruppa i dag da, så vi har snakket om det, og det føles bra. Jeg skal jobbe med å spise litt mer «effektivt», dvs ikke bruke så lang tid på hvert måltid. Konsentrere meg på å få i meg det jeg skal, uten å kaste i meg maten, eller å bruke så altfor lang tid.

Jeg regner med at flere der ute kanskje kjenner  seg igjen når jeg sier at jeg føler meg som en ballong, fordi jeg føler meg så oppblåst og ekkel. Det føles som maten bare ligger i magesekken og elter seg, og driter i å fordøye. Jeg vet utmerket godt at dette er noe som bare vil skje nå i begynnelsen fordi kroppen min ikke er vant med å ha så mye mat i magen, men her og nå, føles det umenneskelig. Jeg føler meg ikke mindre vel med kroppen nå for å si det sånn. Men joda, det blir bedre, I know, I know. Jeg stresser ikke, det føles bare…ja..ekkelt. Ubehagelig. Glad jeg tok med meg store og vide klær, for å si det sånn. I går så hadde jeg time med ernæringsfysiologen, og jeg vet ikke helt om vi snakket litt forbi hverandre, eller hva jeg, men jah, det endte hvertfall opp med at jeg skal drikke en nutri som senkvelds, altså, et ekstra kveldsmåltid…I følge den kostplanen som lå i permen min så trenger jeg den ikke, men det ble sagt noe annet i timen..jaja, jeg kommer raskere opp i vekt på den måten, så kan jeg heller kutte den vekk sånn etterhvert sa hun. Det er helt greit, jeg stresser ikke med akkurat det. Det var også en misforståelse angående veiingen i går (ble veid to ganger, en gang før lunsj, og en etter, og veide selvsagt litt mer andre gangen.), men jah, whatever liksom. Eller, det er løgn da, nå er jeg lygarhank…off course I care, men jah..for, høyden ble jo også sjekket da, og nå er jeg enda høyere enn sist jeg var her i sommer. Nå er jeg pokker meg kommet opp på 1.60!! Før vurderingsoppholdet trodde jeg at jeg var 1.58. På vurderingsoppholdet viste det seg at jeg var 1.59 og en halv. Nå er jeg 1.60. Det blir jo bare bedre og bedre dette, og ergo så gjorde det plutselig ikke så mye med det halvkiloet i forskjell på vekten i går likevel, haha.

Jeg er uber trøtt i dag, må jo opp så helsikes tidlig (frokost 07.45) og jeg er da altså B-MENNESKE. Dette er midt på natten for meg. Jaujau, men jeg kom meg jo opp da. Fikk tatt en dusj også…i mørket. Lyset på badet hadde gått gitt. Og så var den ødelagt den derre dusjdingsen som dusjhodet skal henge på, så måtte liksom holde i den gjennom hele seansen da. Og så om ikke det var nok, så er pokker meg sluket også sånn nesten helt tett. Stod plutselig med vann til anklene, og det fløt vann på hele gulvet…Så den håndduken ble jo oppbrukt på en to tre. Lord. Klage er lagt inn, men ingen vaktmester å spore ennå…just great. Jeg er blitt en røykepausevenn, er med en av de andre ut etter måltidene og møtene. Må få frisk luft i øynene før de kollapser helt. Fått gått litt rundt i området, og jaggu slengte jeg meg på en spinningssykkel også. Ikke for å trene, men prøve den ut. Satt der å tråkka i en typ haremsbukse og uggs liksom, sexy.com. Dagene har gått i ett. Nå høres det ut som jeg har vært her i ukevis, og det føles pokker meg sånn også. Heyho, og her skal jeg være i 3 måneder til..Its a long way through hell. Men jeg skal overleve jeg. Er jo en flott gjeng jeg er her sammen med. Og flinke fine behandlere.

Jeg må bare beklage at jeg ikke orker å svare så mye, og utfyllende på meldinger, kommentarer eller på facebook, men hodet er ganske fullt og sliten, så jeg føler det kan bli litt mas, litt mye akkurat nå. Men det blir bedre altså, og jeg setter pris på at dere bryr dere ❤

I går spiste vi forresten elg her…stakar elgen.

This shit is pokker meg funny. Men jeg slapper av med snus mellom slagene, så det går greit liksom.

ps: søkemotorinnlegg kommer som normalt i morgen.

Advertisements

34 thoughts on “Stappmett jah…

  1. Synes du er kjempe tøff. Ønsker deg igjen lykke til videre. Og ta godt vare på deg selv. Mange klemmer

  2. Kjedelig med dusjen, håper de ordner den snart. Det høres litt strengt ut når det gjelder maten. Men du er kjempetøff som følger programmet. Som du sier så blir det sikkert bedre etterhvert. De har vel en grunn for alt de gjør. Du er kjempetøff! 🙂 ❤

    • Det er ikke fikset noe på badet, annet enn at lyset er tilbake, det var bare en sikring som gikk..så jah. Ja, det er strengt med maten, men what to do..må bare spise..

  3. Skjønner fortvilelsen din, starten er alltid ett helvette. Men in the end er det verdt det. For det er faktisk digg å kunne spise ett godt måltid uten å få vondt i magen og dårlig samvittighet! Stå på 😀
    Klem

  4. Jeg er sulten etter at jeg bare spiste spaghetti til middag. Tannlegen har lurt meg, mente jeg ikke burde spise noe hardt for kunne være vondt å tygge.
    Jaja, får håpe vaktmesteren kommer snart da, kjipe greier :p

  5. Flott, Laila!! Du er super duper flink! Og ja, vet hvordan det er.. Men, det blir bedre (som de sier på TV3, haha). Det går lettere etterhvert, når kroppen kommer i balanse og blir vant til å få bra med næring over tid.

    …sier jeg som sliter meg akkurat det samme 😉 Prøver vel å overbevise meg selv samtidig som jeg overbeviser deg!

    Heia heia!!
    Klem ❤

  6. Det blir bedre etterhvert. Når du får kommet ordentlig i gang med behandlingen, vendt deg til rutinene og maten. Litt humpete innimellom vil det nok bli, men så lenge det går fremover, så blir det bra til slutt. ❤

    Frokost 7.45!? Dét var tidlig 😮 Ok, det er bare et kvarter før enn hva det var når jeg var innlagt, men ett kvarter har mye å si på morgenen, syns jeg i hvertfall..

    Stå på!

  7. Herre mi topphuv så flink du er!! Dette er go lesning for meg:-) syns ikke du skal stesse så fælt med å svare og komentere jeg. Bare hold fokus på deg selv og ditt. Kjempe glad i deg<3

  8. Det var litt av en stabel med snus. En boks til dagen??? Jeg har slutta å snuse, allikevel har jeg klart å snuse 3 bokser den siste uken. Hmmm… dette må bli siste.

    Du skriver på en så herlig måte Laila… Digger det.

    Høres ut som om du jobber bra og hardt og gir 110% til opplegget. La det bare vare hele oppholdet ditt, samme hvor utfordrende det er. You go girl!!!

    • Neida, jeg skal tross alt være her i 3 mnd, så snusen skal rekke så langt den rekker før jeg må gjøre nytt innkjøp 🙂 Ja, jeg kjører på så godt jeg kan her..ikke annet valg 🙂

  9. Jeg kjenner meg så utrolig igjen! Jeg økte jo mine menyer uke for uke, og den første dagen på et hakk større meny endte alltid med angstanfall og «herregud jeg kan faktisk ikke klare dette, jeg må bare pakke bagen min å dra igjen». Men så sto jeg i det, og nå føles det ikke mye i det hele tatt. Eller, nå lyver jeg, men det blir mer overkommelig. Og det der med at det er spising hele tiden, følte også det i begynnelsen. Det går seg til etter en stund det også. Nye rutiner vettu, det er bare det. Vi er jo veldig vanedyr, så det er utrolig hvor fort man kan tilpasse seg! Det føles ekkelt i begynnelsen, men går seg radig til om man holder ut.

    Bare stå i det så vil det bli lettere etterhvert. Sakte, men sikkert. Herregud, etter jeg kom hjem på tenkeuke er jeg jo sulten hele tiden. Ergo, jeg har forbrenning, og nå funker den, og det er så fint å se at jeg faktisk kan spise en hel del, kroppen tar seg av det. Og sånn vil du også få det, så det må du glede deg til 🙂 Ellers vil jeg bare si tusen takk for alle støttende kommentarer du legger igjen på bloggen min, og unnskyld for at jeg er verdens dårligste til å kommentere. Men i gjengjeld legger jeg alltid igjen ekstremt lange kommentarer de få gangene jeg gjør det da, så ja. Bit tenna sammen, og aldri glem hvorfor du er der. Den fella gikk jeg i. Les gjennom bloggen din om motivasjonen blir laber, det tror jeg jeg skal gjøre med min, faktisk.

    Lykke til ❤

    • Jeg er heldig på den måten at jeg skal kjøre samme kostliste hele veien jeg da, jeg slipper å øke mengden mat. Etterhvert som vekten stabiliserer seg får jeg heller muligheten til å kutte ned litt, og regulere den. I tillegg har vi treninger, og har muligheten til å gå oss noen turer, så får bevege oss heldigvis 🙂 Håper du drar tilbake etter tenkeuke vesla, you can do this too 😀

      Takk ❤

  10. Synes du er flink, jeg! Selv om det er jævlig å gå igjennom i starten, så har du så mye selvinnsikt og EKTE logikk (ikke bare spiseforstyrret logikk :p) som sitter i bunn, at dette vil nok gå kjempebra!

  11. Dårlig til å kommentere? Har’u drekki eller? Se over da, Laila 😀 Du er flink! Men pass på å ta de hvilepausene du trenger også da. _Du_ er i fokus nå (selv om du kanskje ikke liker det) 🙂

    Heia DEG!! ❤

    • Jo da, får jo kommentert litt, men det blir liksom ikke første prioritert liksom, og kanskje ikke sånn med det samme…men prøver å henge med når jeg har litt tid til det..

  12. Kan ikke si hvor mye jeg kjenner igjen følelsen av å være mett hele tiden. da jeg var innlagt, frokost, lunsj, middag, mellommåltid, kvelds, og senkvelds.. og, kjenner også igjen den stressende følelsen ved spisebordet om de andre ligger langt foran, men prøv å drit i hva de andre tenker og mener, du gjør jobben for deg selv 🙂 De tenker nok ikke stort over det allikevel, de har helt sikkert vært i den situasjonen selv også. Ønsker deg lykke til de videre dagene ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s