Klistremerke for hver dag jeg er oppkastfri
Og så fikk jeg lov at kunstnere selv (Monicka) til å legge ut den ferdige tegningen hun har laget av gruppa. Jeg har sensurert vekk infoen om hver enkelt, foruten meg. Denne tegningen henger nå på stuen vår.
The superhero ssf squad.
The back of my perm.
Skikkelig interessant innlegg, ikke sant?
Jeg er ikke personlig kristen. Jeg tror ikke på Gud,men jeg tror på mennesket. Jeg synes det er viktig å tro på håpet,at det umulige ikke er umulig. Men alt dette har så lett for å forsvinne i hverdagens gjøremål og tanker,fordi man ikke gir seg tid til å tenke over det. For min del er det sånn at jeg trenger å bli minnet på dette for at det ikke skal glippe for meg og skli helt vekk. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har tatt tilbake lesegleden min,for gjennom en del bøker har jeg blitt minnet på alt dette av mennesker med masse visdom og erfaringer livet kan by på. Dette setter igang tanker. Det gir motivasjon. Derfor vil jeg dele en historie med der. Og jeg minner igjen om at dette ikke handler om at jeg er kristen og tror på Gud,men jeg liker budskapet historien gir.
«DEN ANDRE»
«En mann blir oppsøkt av en gammel venn som aldri hadde klart å lykkes i livet,selv om hvor hardt han hadde. «Jeg får vel gi han noen slanter,» tenkte han. Men samme kveld får han vite at den gamle vennen er blitt rik,og faktisk kommer for å betale den gjelden som hadde hopet seg opp i årenes løp. De går til en bar der de pleide å vanke,og den gamle vennen spanderer drinker på alle som er der.Da han blir spurt om grunnen til hellet,svarer han at han hadde levd som «den andre»,men at Den andre omsider var død. -«Hva mener du med Den andre?» spør de. -«Den andre er han som lærte meg hvordan jeg skulle være,men som ikke er meg. Den andre mener at mennesket har plikt til å bruke livet til å gruble på hvordan man skal skal samle sammen nok penger for ikke å dø av sult når man blir gammel. Så mye grubler han,og så mange planer legger han,at han først oppdager at han lever idet hans dager på jorden er så godt som talte.Men da er det for sent.» – «Og du,hvem er du?» -«Jeg er et vanlig menneske som har begynt å lytte til hjertet sitt. Et menneske som blendes av livets mysterier,som er åpen for miraklene,som kjenner glede og begeistring ved det han gjør. Det var bare det an Den andre,av frykt for å bli skuffet,ikke lot meg handle ut fra det.» -«Men det finnes lidelse,» sier bargjestene. -«Det finnes nederlag. Ingen slipper unna dem. Derfor er det bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer enn å bli beseiret uten engang å vite hvorfor du slåss» -«Bare dette?» spør menneskene i baren. -«Ja. Og da jeg innså det,våknet jeg og bestemte meg for å være den jeg egentlig alltid har ønsket å være. Den andre ble igjen i rommet mitt,han så på meg,men jeg lot han aldri slippe inn i meg-selv om han forsøkte å skremme meg og fortelle meg hvor farlig det er å ikke tenke på framtiden. I det øyeblikket jeg støtte Den andre ut av livet mitt,begynte den guddommelige energien å utføre sine mirakler»
(Kilde:»Ved elven piedra satt jeg og gråt,Paulo Coelho,1996,s.62-63) En forfatter jeg anbefaler på det sterkeste.
Noen kloke ord som det er viktig å minne seg selv på i hverdagen.
«Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid»
«Tro på håpet»
«Mister du håpet,mister du alt»
«Tro på deg selv.Tro på drømmene dine,og våg å slåss for dem»
«Ikke mist barnet i deg»
«Vær deg selv med alt du er. På godt og vondt»
«Bare du er deg. For hvem er deg om du prøver å bli noen andre?»
«Faller du syv ganger,reis deg åtte»
«Våg å ta sjanser»
«GRIP DAGEN!!»
(David Russell)
Dum spiro spero 