The fear

WARNING: langt innlegg!

Jeg satt å kikka gjennom gamle brev og kort og sånt i gårkveld,og da fant jeg enda flere gamle dagbok notater. Dette var også fra perioden jeg bodde i Oslo. Satt og leste gjennom det i dag,og det som slo meg er at gjennom alle notatene jeg har fra jeg bodde i Oslo og fram til nå (har ikke skrevet noe de første årene av sf) er at det gjennomgående handler om suget. Suget etter maten,ønsket om å gå ned i vekt,og frykten for å legge på meg. Følelsen av å være ukomfortable med egen kropp. Det er det eneste jeg klarer å se. Men jeg hadde jo aldri vært ukomfortable med egen kropp før jeg begynte på den dietten da jeg var 18,og jeg ble med kun fordi venninna mi ville gå ned noen kilo og lurte på om jeg ville være med på det opplegget vi fikk. En diett med kostliste,målinger og oppfølging på dette + aerobic 3 ganger i løpet av 2 uker.

Jeg hadde aldri tenkt på kropp og vekt fram til jeg var 18,men det sa pang på det området i det jeg ble veid og fikk tallet skrevet ned på papiret. Det trigget noe i meg,og det ble altoppslukende fra da av. Ned i vekt,ned i vekt,ned i vekt. Og når jeg da først stakk fingrene i halsen og fant ut at dette ikke var noe problem for meg,så fortsatte det bare. Det ble min «løsning» for å kvitte med det jeg måtte spise. Det var enkelt.

Etterhvert utviklet jo dette seg bare til det verre,fordi suget etter å spise og kaste opp bare økte.  Suget etter mat måtte dempes,og det endte opp med med å til stadighet planlegge innkjøp for å ha bp’er. Suget etter å spise og spy økte på samme måte som en narkoman går fra «uskyldige» hasj til sterkere saker,fordi virkningen på hasj ikke er nok til å dempe suget. Det «uskyldige» går over til å bli en avhengighet. Og avhengigheten forverrer seg,og det bygger seg bare opp til du kommer til et nivå hvor du har store problemer med å trappe ned og blir frisk.

Jeg ble veldig kroppsfiksert og var aldri fornøyd med hvordan jeg så ut. Gikk jeg opp i vekt fikk jeg hellt noia. Gikk jeg ned var jeg mer fornøyd,men ikke fornøyd nok. Man blir aldri fornøyd. Finner alltid feil og mangler.For mye her,for mye der. Alltid et jag etter å gå ned mer,samtidig som at suget må dempes. En salig blanding. Og resultatet av alt er at man selvsagt kommer til et stadie hvor man får opp øynene og ser galskapen i det hele,men ikke klarer å endre på det,fordi jaget etter å gå ned i vekt fortsatt er der,og suget må fortsatt dempes. Frykten for å gå opp i vekt sitter hardt i. Jeg klarer ikke akseptere tanken på å gå opp i vekt. Det skremmer livshiten ut av meg. Og suget stopper ikke. Jeg har dager hvor suget ikke er like ille,og jeg prøver å regulere det fordi jeg vet at kroppen trenger å få litt hvile,men det går forsatt ikke en dag uten at jeg har bp’er. I sommer hadde jeg 4 dager hvor jeg prøvde å være bp-fri,og selv om jeg klarte det,så var suget til stede hele tiden. Jeg sprakk sent på kvelden den 4 dagen. De dagene var jeg også livredd for vektøkning,selv om jeg ikke spiste mye. De dagene jeg prøver å være bp-frie så kompenserer jeg det med å nesten ikke spise i det hele tatt,så alt i alt er jeg på samme stadie hele tiden,bare med ulike metoder som løsning.

En annen ting som har har vedvart alle disse årene jeg har hatt med min sf er uroen. Jeg finner ikke ro noen plass. «Kanskje ting blir bedre om jeg flytter til en plass? Finner en ny jobb? En ny kjæreste?» Jeg tror alltid at gresset er bedre på den andre siden. Jeg aner ikke hva jeg søket etter,men jeg finner ikke roen noen plass. Og derfor har det også blitt nye plasser å bo,nye jobber,nye kjærester. Jeg har fortsatt dette jaget i meg,uten at jeg vet hva jeg søker etter. Jeg finner ikke ro! Det kan være trygghet og stabilitet. Og visshet om at det vedvarer,men det finnes det aldri garanti for.

Samtidig er depresjonen et gjennomgående tema som følger av aldri være fornøyd med kroppen og vekten. Humøret skifter mellom å ha gode dager og dårlige dager. Depresjonen som kommer av alt fra vektøkning og til å komme fra nowhere. Det kommer vel den bipolare delen. Ups and downs,med størst vekt på depresjonen.

I have changed,but I’m still on stand by.

(Tekst fortsetter under bildet)

Fant et dikt jeg tenkte jeg skulle legge til her som avslutning (hvis dere fortsatt har holdt dere våken etter dette eviglange innlegget, (som dere skal ha ære for å holdt ut by the way) for det kan jo være at dette ble søvndyssende,noe jeg har full forståelse for..)

 

«To risk»

To laugh is to risk appearing the fool

To weep is to risk appearing sentimental

To reach out for another is to risk  involment

To expose feelings is to risk expossing the self

To place ideas and dreams before the crowd is to risk loss

To love is to risk rejection

To live is to risk dying

To hope is to risk despair

To try at all is to risk failure

But risk we must

Because the greatest hazard of all

is to risk nothing,

for those who risk nothing,do nothing,

have nothing,are nothing.


Reklamer

11 thoughts on “The fear

  1. Det er sykt å tenke på hvordan en sf utvikler seg, at en liten diett kan fucke til så mye på 1,2,3.. Skremmende :/

    Jeg sliter også med å finne roe, uroen sitter i meg hele tiden. Samme gjør depresjon, opp og nedturer, suget etter mat, ønske om å gå ned i vekt, frykten for å gå opp.. Dag ut og dag inn.. Just great!
    Sf er noe dritt, men samtidig er det litt trygt også :/

    Ønsker deg en fin dag Laila ❤

    Love you.. Klem ❤

  2. Det diktet var bra, så sant!
    Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg flytter rundt, starter på nye ting hele tiden og tenker alltid at gresset er grønnere på andre siden. At om omgivelsene endrer seg så vil jeg bli frisk.. Men ofte skaper det bare mer kaos og det blir jeg i hvertfall ikke bedre av.

  3. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Summasumarum, stand by.
    Suget er det 24/7/52. All the time.
    Men husk, du hadde noen spyfri dager i August også ♥
    Og det ER mulig. Jeg greide spyfri i går, og kan jeg, så kan du (det er noe alle burde vite <3)
    HEIER PÅ DEG!

  4. PS: Må bare si at du kommenterer med feil link. Om man klikker på deg i kommentaren, så kommer man på lailapaila.blogspot.com og får beskjed om at bloggen er sletta. Fikk hjertet i halsen et sekund, før jeg kom på at du bruker laipai 🙂

    • hahahahaha,det varierer litt med hvilken konto jeg bruker,har både wordpress og blogspot vettu 😉 Men prøver liksom å bruke laipai når jeg kommenterer da….

  5. Gråter nesten når jeg leser dette. Det treffer meg midt i hjertet. Jeg kjenner meg igjen på en måte jeg aldri før har gjort…..

  6. Jeg blir helt.. satt ut av å lese dette, men samtidig er det veldig lærerrikt å lese. Jeg har to venninner som har slitt med sf. Hun ene hadde vel bulimi, mens hun andre bare stoppet og spiste og trente som en gal. Flere joggeturer om dagen og kun et måltid osv. Jeg får vondt, jeg syntes ikke folk fortjener å ha det slik. Jeg kommer nok til å fortsette å lese bloggen din.

  7. Kjenner konkurranseinstinkt er det første jeg tenker etter å ha lest dette innlegget… Slet selv med anoreksi på ungdomsskolen, og den gangen ble det utløst av at jeg fikk oppmerksomhet fordi jeg var tynn(noe som tilsa en totalt irrasjonell tanke om at tynnere=mer oppmerksomhet). I en hverdag hvor jeg følte meg oversett(Otto Ulseth uttalte en gang at det er bedre å bli mobbet enn å bli oversett, en uttalelse som faktisk bærer korn av sannhet) ble det som sol å faktisk bli lagt merke til. Frykten var alltid at andre skulle være tynnere, og jeg begynte en konkurranse om å veie minst mulig med meg selv… hjalp litt på spiseforstyrrelsen å overføre dette konkurranseinstinktet til en konkurranseidrett for min del, og VIRKELIG legge energien der… Uten å kjenne deg(snublet nettopp tilfeldigvis over bloggen din så ikke fått lest så mye) – kan det være en tanke kanskje? Klem til deg!

    • Jeg hadde liksom ikke noen å konkurrere mot da…Og jeg holdt jo sf min skjult i en del år før jeg fortalte noen om det,og ingen la merke til vektnedgangen,så vil ikke si at det var for oppmerksomhetens skyld…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s