Hva spyr jeg vekk?

«En spiseforstyrrelse er et symptom på noe annet»

sier  min behandler. «Jeg hører det sies så» sier jeg.

Sulter bort angsten. Løper fra uroen.  Spyr ut frykten. Spiser bort skammen.  Drikker bort sulten. Sulter. Spiser. Trener. Spyr. Flukt. Flukt fra det vonde. En flukt fra den store svarte boblen med uro som ligger og svulmer i magen,og vokser seg stadig større og større,til den en dag kommer til å sprekke i tusen millioner knas,og uro,angst,skam og frykt  vil bli veldig veldig synlige. For alle.

Så da begynner jeg jo å tenke og reflektere,vender og snur på min årsaksutløser. Hva blir da grunnen til at jeg gjør som jeg gjør? Det gikk galt da en diett ble så mye mer enn en diett. Det var ikke noe jeg rømte fra. Jeg brukte ikke maten som erstatning for noe. Og det er ikke sånn at jeg kun setter meg ned for å spise og spy kun på tunge,dårlige dager. Jeg kan ha en helt rævva dag,eller jeg kan ha en strålende,»gleden vil ingen føkkings ende ta» dag,men like fullt spiser og spyr jeg.  Jeg spiser og spyr når jeg har en tung dag,når alt er bare dritt og sorgen og fandens oldemor,og jeg spiser og spyr selv om jeg skulle på slottsmiddag.

«Then why?» you may ask. Sug. Hva skjer så?  a) jeg får lyst på noe. Jeg handler da jeg har lyst på. b) jeg har mat tilgjenngelig,ergo så spiser jeg fordi jeg vet jeg har det.

Uroen kommer når jeg ikke får roet suget etter en overspising med påfølgende oppkast. Kall det gjerne abstinens. Det er jævlig. Og der først kommer dette momente med å «flykte fra følelsene sine» inn for min del..jeg har problemer med å stå i uroen som kommer når jeg ikke får ha en overspising med oppkast.

Sist time spurte jeg da minbehandler hvorfor spiser og spyr jeg da,når det ikke er en årsak bak som gjorde at jeg brukte maten som flukt fra noe? Hvorfor spyr jeg?

Tanker og ord fra sist time hos behandler svirrer og kverner oppi hodet mitt som et sammensurium av alt og ingenting, et kaos. Jeg klarer ikke engang helt å ta tak i hva vi egentlig prata om, jeg gikk ut derifra med et smil, det var en god time, jeg fikk sagt en del, vi hadde en to-veis dialog. Jeg reflekterer mye, prøver meg fram, leter etter årsaker, meninger, betydninger, hvorfor, hva, tenk om, hvis, når da.

Det siste behandleren min sa da timen var ferdig var: «Kanskje jeg skal begynne å gi deg oppgaver til hver time…» Tenkeoppgaver, prøve-å se-ting-annereledes-oppgaver. Eller noe sånt. Kjør på sier jeg bare. Men det er ennå 3 uker til neste time, og jeg har ikke fått noen oppgaver ennå. Det vil eventuelt først skje neste time. Om 3 uker. Trefulleogheleuker!

«Løp ikke

for å flykte

Men løp

for

friheten»

Laipai

Advertisements

33 thoughts on “Hva spyr jeg vekk?

  1. Det samme sier min psyk, «at en sf er et symptom på noe annet.»
    Jeg har tenkt og tenkt og tenk på hvorfor jeg spiser og spyr på dager hvor alt er helt supert. Da har jeg jo ingen grunn på hvorfor, det bare blir sånn.. En vane.. :/
    Derimot når suget kommer, eller uroen eller noe av det andre kaoset, da skjønner jeg hvorfor jeg bruker bulimien til å takle følelsene..

    Bra innlegg, fikk meg forresten til å tenke enda litt mer:P

    Klemmer

  2. Hei igjen, og takk for visitten hos meg. Blir faktisk veldig glad over sånne kommentarer som du kommer med – varmer godt i høstkulda!
    Har lest litt her hos deg, og det er jo ikke så mye jeg kan si egentlig. Du skriver veldig bra og levende fra et liv det er vanskelig for meg å sette meg inn i. Men det er lærerikt å lese, og litt mer viten har aldri skadet noen. Så jeg titter innom av og til. 😉

    • Må jo inn å se,for du tar jo helt sykt flotte bilder 😀
      Koslig at du er innom av og til da,det blir JEG glad for,hehe 🙂

  3. Stoooor klems for at du er den du er og at du tørr å stå for den du er.
    Er utrolig glad for at jeg har blitt kjent med deg og setter stor pris på å få lese bloggen din.
    Klem

  4. Hei

    Jeg heter Magne og jobber på VG Nett. I dag har jeg lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling på Lesernes VG. Ta kontakt om du har innvendinger 🙂

    Mvh
    Magne D. Antonsen
    VG Nett

  5. Tilbaketråkk: Wow, nå kan alle få bloggen sin på forsiden av VG Nett | VG Meta

  6. Jeg har det AKKURAT sånn Laila…. og det er enda mer jævlig i mange tilfeller. du bare leter etter en jævla grunn.

  7. Bulemi og andre spiseforstyrrelser er faktisk ikke noe nytt – slanket meg 20 kilo på slutten av 60-tallet og stakk fingeren i halsen etter hvert måltid i 2 år for å holde vekten. «Våknet» den dagen jeg kastet opp blod…

    Tror ikke vi som ser ut som vandrende «lik» er så veldig tiltrekkende – se bare rundt deg på alle de smilende og fornøyde kvinnene med litt for mye både her og der! Det gjelder faktisk å utvide horisonten litt – kast ikke bort livet på å tenke vekt – det er bare vi som lider – alle andre gir faktisk f… i hvordan vi ser ut!

    • Nei,vet at det ikke er noe nytt,det har vart i mange gange år,siden 1800 tallet faktisk.
      Problemet er at mange faktisk ikke «våkner» opp,uansett hvor stor skaden kan bli,nettopp fordi sf’n sitter så hardt fast.
      Ja,jeg ser mange fornøyde og smilende kvinner rundt meg,believe me!! Og jeg synes det er bra at mange klarer å akseptere kroppen sin akkurat sånn den er,og ikke faller for samfunnets fokus på at kvinner ser best ut når de er tynne. Tro meg,akkurat det er noe jeg misliker veldig sterkt.

      Og jeg VET at alle andre gir faen,men det gjør ikke at jeg plutselig ikke tenker på hvordan jeg ser ut….

  8. Hei og hå. Leste innlegget og må si at det er veldig interessant. Leste nylig en bok om mestring og lidelse, og har vel selv vært bort i lignende. I ei fagbok jeg leste står det noe om når mestringa blir problemet. Slik jeg husker da jeg slet med mine ting, hang jeg alt på det ytre. Løp fra uroen, som du sier… spiste minimalt. Dette var min måte å ta kontroll over en situasjon jeg ikke hadde kontroll på. Noen spør seg, hvorfor man gjør det på gode dager. Kanskje kan det være fordi dette er blitt automatisert? eller kanskje er det de dagene alt er bra man burde spørre seg selv hvorfor alt er bra? Hva gjør nettopp denne dagen bra?
    Det sies at når man står med ryggen mot veggen og ikke kan gjøre noe med situasjonen og føler avmakt, ja da gjør man noe med seg selv i stedet. Min mestring var å ta kontroll på trening og inntak av mat. Den dagen jeg fikk innsikt i problemene mine og skjønte hva det dreide seg, gikk veien mot å tørre å legge fra meg min mestringsstrategi som gjorde at jeg holdt hodet over vannet, for så å bygge meg selv opp på nytt og finne en mer konstruktiv måte å mestre problemene mine på. Håper du finner din sti og din nye strategi for hva enn som ligger bak din mestring. Ha en fin dag:)

    • Takk for at du tok veien innom bloggen min 🙂
      Har selv også lest en del sånne type bøker og har i perioder klart å fokusere på det positive og klart å holde fokuset,men det ramler liksom bort etter en stud,selv om jeg vet,og kan ulike metoder…

  9. Jeg spiser på både gode og dårlige dager. Jeg spyr ikke – jeg bare spiser. Det er for meg et generelt problem med å håndtere følelser. Hele skalaen, godt og vondt. På en god dag, da jeg er f o r glad, så veit ikke helt åssen jeg skal takle det. Så jeg spiser for å døyve det.

    Lykke til videre! Håper du klarer å komme deg ut av det:)

  10. Hei.
    Du snakker om angst,uro,skam,frykt,flukt fra det vonde(følelsen?). Og tenker og tenker positivt og reflekterer.men det er da følelsene som er problemet. Og de kan man gjøre noe med. Man kan «ta » bort den svarte ulmende boblen. I tankefeltterapi angriper man selve følelsen ikke den intellektuelle forklaringen hvorfor du føler sånn.
    og da kan det skje store ting. Og fort.

    • De tingene jeg nevnte,som uro,skam,angst osv er for folk flest som sliter med en sf,og da mener jeg de som har en bakenforstående årsak,altså,de brukr maten for å unngå,og håndtere diette på. Jeg har ikke angst (annet enn for å legge på meg) eller noe jg må bruke maten for å unngå. Det er tankemessig det sitter hardt for min del,og at jeg føler meg smellfeit no matter what..

  11. Hvorfor? Fordi man kan. Fordi man får det beste av to verdener. Man kan spise den «forbudte» maten, og man kan kvitte seg med den igjen og slippe samvittigheten, trykket…. Man bare «låner» den litt 😉
    Det var min umiddelbare tanke da jeg leste innlegget ditt. Jeg kastet opp mat i flere år, men jeg følte meg aldri syk. Nettopp fordi det ikke var noen bakenforliggende årsak.

    • Syk vet jeg at jeg er,skjønt jeg føler meg liksom ikke syk NOK,jeg klarer meg jo liksom…
      Ja,det er det skumle med bulimi,du kan spise nettopp fordi du vet at du ka kvitte deg med maten etterpå…

  12. Kan det være at du er til en viss grad avhengig av å spy? Avhengig av å føle at du har kontroll og av «kicket» og følelsene du får av spy?
    Vi mennesker blir lett avhengige av ting. (såkalt vane). Dette er en vanskelig ting å bryte ut av, er vel sånn for de fleste som blir avhengig av noe.
    Det kan være vanskelig å slutte selv om «hovedproblemene» som lå i bunn er ordnet opp i. Avhengighet er en vond sirkel som det er vanskelig å bryte ut av for mange der ute. (når du spyr blir det nok frigjort store mengder dopamin og andre «behagelige» stoffer i hjernen. Dette er hjernens måte å roe deg på, men det fører ofte til avhengighet ettersom det får deg til å føle deg bra. Hjernens kjemi er fasinerende.)

    Håper du klarer å bryte denne vonde sirkelen før det fører til alvorlige skader. (som tannskader, mageproblemer og verre ting).

    Har hatt problemer med mitt eget selvbilde og andre psykiske ting. Men å bli bulimiker har jeg ikke klart for jeg er så opptatt av tannhelsen min :/ (har tannlegeskrekk så tennene passer jeg på for harde livet.)

    ps: Du vil nok klare å bryte ut av denne sirkelen (de fleste klarer det), men veien dit blir hard og lang. Men ikke gi opp. Lykke til.

  13. Jeg glemte å spørre isted. Har du noe du brenner for? En hobby som du virkelig liker? Hvis ikke, ville det kanskje hjulpet om du fant noe som du virkelig liker?
    Hva med å reise ut og hjelpe for eksempel med ville dyr? Frivillig arbeid med dyr eller mennesker? Det er noe som er veldig givende og kan kanskje la deg slappe av ved at du slipper å tenke på deg selv hele tiden.

    Det er bare et forslag. Du føler nok at du ikke har energi til det, eller at du ikke makter det. Men det er bare en sperre i hodet som prøver å holde deg fast til den rutinen du har nå. Det skader jo ikke å prøve. Dyr kan være veldig terapeutisk, og du trenger jo ikke å bekymre deg for å gå opp i vekt hvis du jobber på et frivillig hjelpesenter i Afrika. Der er det mer enn nok å henge fingrene i. Så å tenke på vekt vil nok havne litt i bakkant.
    Kanskje det hadde hjulpet og kanskje ikke. Uansett så hadde det vært en fantastisk opplevelse for livet. (livet ditt kan bli kort, så nyt det mens du kan).

    (går du fremdeles på Lamictal? Merker du en effekt av den? jeg går også på Lamictal, men for Epilepsi..)

    • eh,nei,i grunnen ikke noen sånne ting jeg brenner for,men å fått hjelpe folk i samme situasjon som meg er noe jeg kunne ønsket å gjøre,men jeg burde jo helst vært frisk selv dag kanskje…men ja..

      Går fortsatt på lamictal ja,og jeg vet liksom aldri helt hva jg skal svare på det,for deprsjonen kommer jo fortsatt,men ikke i så sterk grad som tidligere. Men nå er det også sånn at jeg ble MER depressiva av å gå på antidepressiva,og den hjalp jo ikke akkurat på på depresjonen,så jeg valgte å slutte på den,og ting har bedre seg 🙂

  14. Jeg tror det er vanskelig å finne ut eksakt hvorfor man spyr før man faktisk har sluttet..først da vil det man har trengt spyingen til komme til overflaten. Og det synet er styggere enn noen doskål. Men når fienden er synlig kan man drepe den. Og deretter aldri behøve spy igjen. Men det krever tid og støtte. Omfattende støtte.

  15. Ordene er kloke nok de, og teorien var inne lenge..men praksisen var verre..nå er jeg ved facestadiet..kampen fortsetter..men ikke toi ville hester, ikke engang ti hestepølser i magen, får meg til å stikke fingrene i halsen én gang til i hele mitt liv. De femten årene får holde. Nå er det snart halvannen år siden jeg sluttet. Du kan også Laila. Det finnes ikke en tvil på en flekk på en plett på et knappenålshode i hjertet mitt at du kan klare det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s