Let there be light

WARNING! Det ble et fordømt langt innlegg,anbefales som sovemedisin om du sliter med å sove…

I gårkveld var det dags for en ny nattevakt. Rett før jeg dro så fant jeg en gammel dagbok til,som jeg tok med meg nedover for å lese. Tingen med den er at den har en liten lås på,og gud vet hvor nøkkelen til den er liksom.Så da måtte jeg gå hardt til verks gitt for å få den opp…

Dårlig bilde,men den gull farva dingsen under selve låsen er da den dingsen som var festet i permen som hadde den ene dingsen man fester selve låsen i…see? Så jeg måtte da altså røske opp hele shiten.

Og så var det dags for å begynne å lese hva jeg hadde skrevet i den boka…Det viste seg at den var fra 1999. Da bodde jeg i Oslo. Delte leilighet med 3 andre jenter,og var sammen med en fra Bosnia.

Det var nesten litt rart å lese den,for jeg var kun 4 år inni spiseforstyrrelsen min her. Utrolig nok så kasta jeg ikke opp så ofte i begynnelsen fra da jeg begynte å skrive (september) men det tok seg opp derifra.  Det er også det jeg husker,at det var fra da jeg bodde i Oslo at jeg begynte å planlegge mine bp’er. Uansett da,det som overrasket meg veldig,som jeg nesten helt hadde glemt,var at jeg var mye ute og jogga!! Jeg som ikke liker å jogge engang!! Men da var jeg ute en tur nesten hver dag,+ at jeg sykla mye,gjerne begge deler på samme dag. Fra september til desember det året gikk jeg ned 8 kg. Hallo liksom,kanskje på tide å begynne å komme seg ut og jogge igjen?? Jeg mener,nå har jeg gått ned 10 kg på et helt år liksom!!  1 fuckings år!! Nei,best å børste støvet av joggeskoene og komme seg på veien igjen tror jeg. Ble jo nesten motivert av å lese vettu.

Sånn ellers i natt da,så satt jeg litt på gulvet..

Og så fikk jeg plutselig litt vondt i magen..

Og ellers ble det en kamp uten like mot søvnen som truet med å ta meg sånn i 06-tiden. Jeg må si jeg var sjeleglad da nestemann kom på jobb så jeg kunne karre meg hjemover mot senga. Har et lite stykke å gå hjem da,så det er ikke uvanlig at jeg våkner sånn veldig godt på vei hjem da,og i dag var intet unntak. Dessuten tydet det på å bli en veldig flott da,og da er det jo klart at jeg skal måtte tilbringe dagen under dyna…

Men da jeg kom hjem så var fin soloppgang og alt annet som blåst ut av huet på meg,da var det kun senga og søvn som betydde noe. Det ble en avbrutt søvn utover dagen da,sov noen timer,våkna,sov litt,våkna,sov litt til før jeg dro skrotten ut av senga i halv seks tiden eller noe sånt. Da var det bare å gjøre ferdig noe som skulle sendes i posten,for så å traske nedover mot butikken.

Da jeg kom hjem igjen starta dagens første omgang. Jeg kjente at formen ikke var helt med,at kroppen var uopplagt og jeg var litt småkvalm? Slengte liket ned på sofaen og slo på tv’n og begynte å gnafse litt potetgull. Tingen med potetgull er at jeg ikke klarer å stoppe å spise det. Og da får det heller ikke bli liggende lenge i magen min. Så når jeg da likevel først var i gang med å spise så fortsatte jeg bare. Det ble ikke neon heftig omgang da,for Camilla meldte og lurte på om jeg ville ha besøk,så da gjorde jeg kort prosess med maten før de kom. Koslig med besøk,alltid like trivelig å ha Camilla her 🙂 Vi planla også at vi kanskje skal ta oss en tur ut i morgen. Jeg husker seriøst ikke sist gang jeg var ute,for det er en ren evighet siden sist. Så da får vi se da,hva morgendagen bringer. Vi ble sittende å skravle litt og glane tv,drikke pepsi max og spise litt smågodt (skjønt de var ikke noen storspisere akkurat)

Jaja,mer på meg da 😀

Åå jaa,hærregud,hør på dette her da. I sommer engang så gikk lyset oppi taket her på stua. Jeg fikk en til å hjelpe meg å sette i ny pære,for jeg rekker pokker ikke opp når jeg står på sofaen engang. Men det ble fortsatt ikke noe lys der,så jeg sa ifra til husvertene da,at det kanskje var noe feil med det elektriske. Det har nemlig vært noen problemer med noen av kretsene her i huset,så strømmen har gått en del ganger tidligere. Anyway,jeg sa ifra til husverten da,og han sa at han skulle se på det. Men så er det nå engang så da at dagene kommer og dagene går uten at noe blir gjort. Og ikke var det hastverk for min del heller,det var jo tross alt sommer og lyst ute. Ittno stress liksom. Dessuten har jeg en stålampe borti hjørnet. Meeen,så gikk pokker meg lyset i den også,dagen før jeg fikk besøk av Lene min,første helga i august. Da begynte det å bli liiitt mørkere på kvelden,så måtte da ta den ene nattbordslampa inn på stua så vi fikk litt lys. I september begynte husvertene for alvor å bygge og snekre på huset (bygger ut,og pusser opp) og det skulle bl.a komme en elektriker hit. Jeg har da selvsagt sikringsskapet nede hos meg,så da måtte han inn hit. Jeg var på jobb da han kom,men jeg sa ihvertfall ifra til husvertene at de kunne nevne dette med den lampa i samme slengen da. Noe de gjorde,men tror dere han tok en kikk på den fordømte lampa da? Næh.Men han kunne derimot fortelle at ved 90% av alle tilfellene så var det det at pæra ikke var skrudd skikkelig i.Jeg nevnte dette for personen som hjalp meg,men h*n sa at pæra var skrudd i skikkelig,det var h*n hvertfall sikker på. Anyway (denne historien er ikke akkurat kort…) jeg satt der hvertfall uten noe taklys,brukte kun den lille nattbordslampa mi. Jeg fikk ikke sjekka den lampa i taket selv da,for som sagt så når jo ikke jeg opp da. Og så tenker jeg ikke på det,og dagene kommer og dagene går og ja,sånn går nå dagan. I forgårs måtte husverten og svigerfaren ned hit for å fikse noe på kjøkkenet mitt,og da kom vi på den derre lampa da. Så han fikk tatt av kuppelen,og skrudde litt på pæra,og VIPS,SÅ BLE DET LYS! 😀 Det får’n si,pæra som var skikkelig skrudd i det tenker jeg…*lord* Her har jeg sittet i flere mnd uten taklampe fordi «joooodaaa,pæra var skrudd skikkelig fast ja» Jaddasann…

Weee,let there be light,og lyset kom!!! *hopper opp og ned av glede*

Etter at Camilla & X dro så sa bulimien «hei og hallo,der var du ja,da var det oss to igjen» På menyen stod det taco. 6 store lefser,en pk kjøttdeig,2 hjertesalater,en boks mai,tomat,løk,en boks lett rømme,et glass tacosaus & jalapenoes. Fylle på til randen,brette,føre opp til kjeften,glefse over,tygge,tygge,svelge,glefse,tygge,svelge.Drikke,tygge,svelge,drikke. Masse drikke,masse mat. Sterk mat. Mat som fyller opp magesekken og truer med å eksplodere om jeg fyller på med en eneste bit mer. Jeg spiste opp alt. Det holdt akkurat,men da hadde jeg ikke kunnet stappa innpå noe som helst mer. Jeg er så full i magen at jeg ikke klarer å stå oppreist. Det er sånn,jeg spiser til magen er så fullstappa at jeg ikke kan stå oppreist,at jeg må krøke meg inn på badet. Av og til gjør det så fordømt vondt at du vet ikke om du skal kaste opp eller legge deg ned og grine og vente på at det skal gå over av seg selv. Men sist nevnte er jo aldri et alternativ uansett. Men lettelsen som kommer når alt er ut igjen er helt enorm. Da er det bare å gå inn igjen,stappa oppi en snus og slappe av litt før neste runde..

Oppvasken hoper seg opp når man er bulimiker…

 

Men gidder jeg å ta den?

Næh!

3 tanker på “Let there be light

  1. *klemme flat*
    Savner deg jeg.

    Vi har også en sånn lampe 😛 Pæra gikk en gang i våres og vi får den ikke til å funke. Har prøvd ALT! Men nå fikk jeg lyst til å sjekke om pæra er skrudd ordentlig inn, bare for sikkerhets skyld. *løper og sjekker*

    ….

    Still nothing :/ Jaja. Det var verdt et forsøk 😛

  2. For en søt dagbok. Søte Ole Brum på fremsiden.
    Ler litt av historien med lyspære…:-)
    Stor klems
    Digger dine lange innlegg…håper du snart har flere nattevakter. Gleder meg å lese

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s