Its been a while.

Jeg veit ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skal komme med en liten update herifra, uten at det har blitt noe av (obviously..). Har begynt å tenke noen ord i hodet, og så bare…neeeei, ooorker ikke likevel. Føler liksom ikke at jeg har så mye nytt å komme med, skjønt det har jo skjedd mye siden sist. Jeg tenker at det kanskje ikke har noe nytteverdi her inne, men for meg personlig betyr det alt. Selv om det er 1.5 måned siden jeg skrev sist, så er det folk innom bloggen og leser. Så da tenkte jeg at jeg kanskje skulle skrive noen ord likevel da, sånn at det kan være noe nytt når folk tar turen innom liksom. So, whats been up? Jo..jeg har blitt samboer igjen. For de som har fulgt med her inne, så fikk dere kanskje med dere at det gikk rimelig fort i svingene når det kom til dette forholdet. Vi hadde kjent hverandre sånn ca. 1 måned før vi ble sammen, men begynte liksom ikke å henge skikkelig sammen før etter noen uker, og vips vaps så var vi sammen etter noen fine turer og magiske stunder sammen. Han har vært her fra dag en, hos meg altså. Og her blir han. (Slipper han ikke nå, for å si det sånn). På søndag som kommer nå, har vi vært sammen i hele…hold dere fast…4 måneder. Aiaiaiai. Og jeg har vært like forelsket hele veien. Jeg har det så bra sammen med han. Og familien hans…ååååååh, de er så fiiiiiine alle sammen.

Jeg har et vikariat i en jobb jeg trives veldig godt i, men det er litt usikkert på hvordan det blir framover, av ulike årsaker, så får bare se hvordan det blir. Jeg trives hvertfall veldig godt.

Ellers…torsdag skal vi endelig få kommet litt i gang med IKS-gruppen vår. Vi skal hvertfall ha et møte, og se hva vi kommer fram til der. Vi har fått en forespørsel som jeg synes høres spennende ut, så får se hva vi kommer fram til angående det. Mandag neste uke har jeg endelig fått time hos fysioterapeut. Det tok bare en ren evighet, men nå skal jeg hvertfall nedover og høre hva de mener og tror kan være lurt. Om det i det hele tatt er hensiktsmessig med noe behandling der. Jeg må riktignok ordne meg en ny legetime før timen, for de vil ha en nyere henvisning, siden den jeg har er ett år gammel…så skal bestille time til lege om et par dager. Neste tirsdag har jeg min aller siste time med nåværende behandler. Hun blir borte fra jobb i en del måneder framover, så da fant vi ut at det beste da er å henvise meg til privat psykolog. Dette ble gjort for noen måneder siden, men ikke hørt noe enda. Det stresser meg ikke, for jeg er lei av behandling (og har lyst til å ha en tilværelse uten), men vet samtidig at det kanskje ikke er så smart å kutte ut all behandling. Så jeg nyter heller tiden jeg har uten. Det er en god stund siden jeg har hatt time nå, for behandleren min har hatt sommerferie. Helt greit.

Såå, hvordan går det da med spiseforstyrrelsen? Jo..nei..det går, på et vis. Det går ikke glimrende, det går ikke kjempebra, men..greit? Jeg tryner ofte, det er sjeldent det går dager der oppkast ikke er inne i bildet, men likevel føler jeg at det går..greit? Jeg spiser flere måltider om dagen, så jeg får i meg mat. Riktignok er jeg redd for en del typer mat, så det går mye i salater med ulike typer proteinkilder, cottage cheese blandet med yoghurt og frukt. Men, innimellom blir det også litt andre ting. Jeg kan (svært sjeldent må sies) spise litt pizza, og det har vært grillmat. Jeg har også nå hele tiden brød liggende (typ veldig mørkt brød med mye fiber. Sånn som holder seg vel og lenge). Jeg spiser det ikke daglig, men flere ganger i uken. På den måten får jeg også i meg litt pålegg. Jeg bruker ikke smør, men majones, så jeg er ikke så ekstrem som jeg en gang var. Vekten har gått opp noe etter at jeg fikk kjæreste, men selv om det freaker meg litt ut, så er det ikke sånn at jeg gjør alt jeg kan for å få vekten ned igjen. Jeg er fortsatt medlem på treningssenteret, men nå går det en ren evighet mellom hver gang jeg er der. Jeg foretrekker heller kvalitetstid med Mr.Right. Vi farter en del rundt, og går litt turer, så jeg er ikke stillestående i det minste. Jeg sykler også ofte til jobb, og går en god del i jobben. Så jeg får beveget meg litt likevel. Jeg kan vel gå så langt som til å si at jeg klarer å være litt mer avslappet i forhold til kropp/vekt. Men det må også sies at det ikke er like avslappende når/om vekten går mer opp..

Å være mett er fortsatt veldig vanskelig, selv om det er salat med ett eller annet i. Jeg prøver da så godt jeg kan og roe ned kranglingen oppi hodet mitt. Som regel går det greit, fordi vi som oftes finner på noe etterpå, men innimellom går det også bokstavelig talt i do. Jeg klarer også å unne meg diverse, uten at det tar livet av meg (ikke at jeg tror det vil gjøre det uansett da..). Jeg er sjuk etter både salt og søtt, men det søte er enklere å beholde enn det salte. Jeg er fortsatt like hekta på varm sjokolade og maoam f.eks. Og nå er også iskaffe en greie. Må ha det, bare mååå ha det. Det er litt enklere å få til måltider når jeg har Mr.Right ved min side. Og det blir naturlig at vi lager mat sammen. Jeg synes det er godt at han vet alt, det gjør det litt enklere. Jeg synes riktignok synd på han når spiseforstyrrelsen er på sitt verste, og lager et sant helvete når vi er i butikken. For da kan sinne og irritasjon være veldig tilstede. Når den ikke får det som den vil. Vi har hatt noen samtaler i etterkant av butikkturer der jeg har vært hissig og irritabel, og det bare er kaos i hodet. Han kommer med masse forslag på mat vi kan lage, og jeg er sur og tverr, fordi enten er det uaktuelt å spise og beholde den maten, eller så har jeg ikke lyst på det han foreslår, men heller mat jeg kan overspise og kaste opp på. Dette går selvsagt utover han også, som blir frustrert og oppgitt. Men vi får som regel pratet ut om det, og så gjør vi nye forsøk for hver gang vi er innom butikken. Av og til går det bra, andre ganger ikke. Må bare nevne at i dag måtte vi innom tre ulike butikken for å handle (noen butikker manglet det vi trengte…), og det var for meg utfordring x 3. Jeg var med inn i to av dem, den tredje lot jeg være å bli med inn i. Vi gikk ut fra alle butikken uten noe som helst som spiseforstyrrelsen kan fråtse i.

Vekten er også noe jeg har holdt meg unna i noen måneder nå. Jeg har den stående, men går ikke på den. Selv om jeg ser at vekten har gått litt opp, så vil jeg ikke se tallet som bekrefter det. Jeg vet at det vil sette i gang noe oppi hodet mitt, selv om jeg er forberedt på vektoppgangen. Så enn så lenge så er det nok mest fornuftig å la det være. Kroppssjekkingen er dessverre fortsatt tilstede. Jeg målet, klyper og klemmer. Og jeg gransker kroppen i speilet og alle vinduer jeg går forbi. Vel, ikke alle gamle vaner kan endres på kort tid. Det viktigste er at Mr.Right liker meg som jeg er.

Jaaah, dette ble en lang oppdatering det, trodde faktisk ikke jeg hadde så mye å skrive om, høhø. Jaja, da vet dere hvordan ståa er sånn ca. Skal ikke se bort i fra at jeg plutselig er tilbake igjen neste gang.

 

collage

Sur? Ja.

Jeg liker ikke når planer går i vasken, da blir jeg sur. Hvertfall når det er noe jeg liker, eller har lyst til. Jeg hadde altså en plan om å stikke ned på trening i stad. Rakk å lade mp3’n i noen minutter etter at jeg kom hjem fra jobb, før jeg var klar for å dra nedover. Den kom seg opp et hakk, så da visste jeg hvertfall at det holdt gjennom turen nedover, en økt på 1 time, og hjem igjen. Da jeg kom hjem fra jobb, så vrengte jeg av meg 3 lag med klær (ja, det var kaldt ute), og da jeg skulle ut igjen, så var det på med 3 lag igjen (ja, det var fortsatt kaldt), og kom meg ut døra. Så begynte jeg å labbe i vei, slo på mp3’n og la i vei. Sangen som startet orka jeg ikke høre på, så jeg trykket videre, og så starta samme sangen om igjen, og jeg bare..?? wtf? Skippa og skippa, men nei da, skulle tro at jeg hadde lagret samme sangen hundre ganger, og jeg gadd fortsatt ikke høre på akkurat den. Trykket som en gal, og fikk endelig ordna det. Trodde jeg. Dvs, det kom to sanger til, men jeg ville høre noe annet, og så bare…?? wtf? 3 sanger på spilleren bare, når jeg vet at jeg har mange mange flere? Trodde jeg skulle klikke i vinkel nedi gata her. Jeg orker seriøst ikke dra på trening (og gå opp og ned) og høre på de tre samme sangene om og om igjen. Da droppa jeg hele trening, for da var jeg sur. Gikk heller innom butikken og handlet dasspapir og pepsi max. Jeg er fortsatt sur. Må seriøst finne ut av det her altså, jeg er jo avhengig av å høre musikk når jeg er ute og går da. Men det er greit det, nå skal jeg kose meg med en kopp varm sjokolade og slappe heeeelt av. Dævvsliten etter arbeidsdagen.

Men det var i det minste hyggelig og komme hjem til hyggelig post. En utgave av IKS sitt medlemsblad, der t.o.m. jeg har en tekst i denne gangen (kanskje på tide, etter å ha vært medlem i 12 år?), og så kom det et helt uventet postkort (hun syntes det var litt trist at ikke alle jeg skriver til gir respons, så da skrev hun ett, høhø) med et skrapelodd i (jeg vant ikke…) Tusen takk Monika, you made my day. Dessuten fikk jeg en mini flaske med absolutt vodka i pakkekalenderen jeg fikk av en venninne, nå blir det kanonfylle. Er det forresten flere som har kosedager på jobb nå i desember eller? Typ, spisekosedager? Lunsjen + pausen min i dag har bestått av kakemenn og twist. Fine greier..som at det ikke er nok spising av usunne fristelser i jula liksom..jaja. Jeg tok ikke helt av da, det må sies, det jobber tross alt flere der også, og så må jeg jo lage plass til julematen. Gleder meg ikke akkurat så mye til akkurat den biten, men får bare gjøre det beste ut av det, får komme meg ut og gå noen turer i jula også, kan jo ikke sitte inne i dagevis, da kommer jeg tilbake som en julegris, orker ikke være en julegris.

Nå har jeg en sånn halvveis plan for hva jeg skal ha med meg hjem til jul, av klær altså, litt sånn finklær. Resten aner jeg ikke. Bør jeg pynte meg hele jula? Pysjbuksa blir definitivt med hjem, så da har jeg jo noe å ha på meg halve dagen, hver dag. Skulle nesten ha vært litt mer glad i å pynte meg, så hadde det ikke vært et så stort problem, men finstasen har en tendens til å ryke rett av så snart jeg ikke trenger å ha den på meg mer. Det er vel ikke noe bedre enn å vrenge av seg kjolen på kvelden på julaften, for så å hoppe inn i noe mer behagelig å gå i. Gleder meg allerede.

Nå orker jeg ikke skrive mere heller, for jeg er fortsatt litt muggen, så siden det ikke ble søkemotor forrige uke (fordi jeg var litt sur og sliten, og muggen), så får jeg vel slenge med noen i dag da, tror det skal bli greit med juleferie snart, for jeg vet ikke om jeg orker å skrive det da, men skal jo aldri si aldri.

ja jeg er tullete 🙂 hehe… gæærn – ja, det får’n si altså, tenk å tulle da.

bilder av uttøyning av pasienter – Altså, to behandlere som drar en pasient i hver sin ende? Det har jeg ikke bilde av.

ikke få panikk! det er bare angst skjorte – Mange som får angst av skjorter.

» bare klorer meg tak, tar å klamrer meg fast, tar den tynne slitte tråden min å holder den hardt. – Høres ut som en solid tynn tråd du har der..

finner det litt forstyrrende at foretrekker å torturere kakemenn framfor å spise dem – Du bør bures inn bak stengte dører…

hvorfor tvinge oss men til å rydde når vi kun bruker sofaen – kanskje fordi dere bare sitter i sofaen??

symptomer på spiseforstyrrelser ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| – Oi, det var mange streker.

gnagsår i underlivet etter håndball – Daaaaa tror jeg du har misforstått hva du skal bruke ballen til…

hvordan går det med …..? med hva da.? – Og du bør legge ned flaska høres det ut som.

drømmene mine får du ikke – Takk for det, har mer enn nok med mine egne i grunnen.

barbering av beina for å unngå beinhinnebetennelse – Vel, jeg har barbert beina mange ganger, men får like fullt beinhinnebetennelse altså..

Gå i stormen.

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan jeg klarer å holde ut når overspisingstrangen kommer, eller oppkasttrangen for den del. Vel, jeg må jo bare begynne med å si at jeg ikke klarer det alltid, men jeg har dager der det går bra og holder ut. Klart, jeg kjenner jo på det suget som dukker opp, for det kommer som regel hver eneste kveld, men noen kvelder er litt enklere og holde ut enn andre. Dagsform og humør spiller også en stor rolle så klart. Enkelte dager kan jeg være så liten og lei at tanken på å overspise og kaste opp bare gjør meg enda mer sliten, eller at det bare vrenger seg i meg. Andre ganger kan det ha helt motsatt effekt, at det er nettopp da det kan gå galt.

Jeg ønsker jo å klare meg oppkastfri så klart, så jeg gjør det jeg kan for å komme meg gjennom. Og det gjelder og ikke bli liggende i gjørma og kave om det går galt. Jeg må opp og fram igjen, jeg må opp og fortsette å gå veien. For selv om jeg har det tungt og vanskelig innimellom, så er jeg ikke der lengre, at jeg ønsker å gi opp alt. Og selv om den tanken kan dukke opp, så forsvinner den igjen. Jeg prøver og bruke tiden min på noe som gjør at jeg kan få fokuset over på noe annet, om det er å lese en bok, blogge, trene, gå tur eller hva som helst. Jeg er en sucker for kjærlighet på pinne, noe som fungerer å trykke i trynet for min del, når jeg kjenner at jeg «Får lyst på noe» (overspise og kaste opp). Jeg driter i kaloriene de inneholder, har jeg lyst på noe søtt, så kan jeg godt stappe i meg både 4 og 5 kjærlighet på pinne. En sjokolade funker også, da blir det gjerne en kinder maxi f.eks., eller mørk kokesjokolade. Ellers har jeg også alltid epler i kjøleskapet.En skål med cottage cheez med yoghurt i fungerer også veldig bra når suget dukker opp, det er virkelig blitt en stor hit for meg. Cottage cheez med JA vanilje yoghurt er min favoritt, insane godt.

Å finne metoder for å holde ut, og komme seg gjennom, blir litt som å gå i stormen. Har du et mål du skal nå, så går du, selv om det blåser kraftig. Kanskje blåses du ut av balanse og må ta noen skritt tilbake, eller til siden, men du fortsetter likevel å gå. Skal du på jobb, og du må gå, så snur du ikke etter 300 meter fordi det blåser. Du vet du må på jobb, så du har ikke annet valg enn å bare fortsette. Kanskje må du gå litt før du egentlig pleier, sånn for å beregne litt ekstra tid, men du blir ikke hjemme. Du trekker ikke dyna over hodet, og ringer sjefen for å si at du ikke kommer bare fordi det blåser (kraftig) ute. Her forrige uke så regnet det noe helt sykt her, og jeg hadde selvsagt tannlegetime. Jeg hadde lyst til å ringe og avlyse, men det ville jo bare for det første ha utsatt problemet, for jeg måtte jo gjennom det uansett, og for det andre så er jeg faktisk vanntett, selv om ikke klærne er det. Jeg nevnte dette for tannlegen min, og han lo og fortalte meg at det var faktisk en mann som hadde ringt og avlyst timen hos han, nettopp på grunn av at det regnet ute. Og han bodde nærmere enn det jeg gjør. Det tar meg 20 minutter å gå ned kanskje. Det frister kanskje og ringe og avlyse når det stormer, men hvor god er ikke den følelsen når du kommer deg fram, velberget? «Yes! I freaking did it!»

Å slite psykisk kan oppleves litt på samme måte. Jeg opplever det på samme måte, som å gå i stormen. Mot stormen. Det har stormet som verst, jeg har har tatt skritt tilbake og til siden, men likevel har jeg jo hele tiden også gått framover. Selv om jeg har vært langt nede, så ble jeg ikke liggende der. Jeg fikk en utdannelse, jeg har jobbet, jeg har hatt forhold, jeg kom meg ut av selvskading og andre selvdestruktive metoder, jeg går i behandling, jeg ble innlagt, jeg har snakket, jeg har spist, jeg har holdt ut. Jeg har i løpet av det siste halve året tatt en del initiativ til ting som kan forbedre framtiden min, søkt om ny jobb, er i gang med å opprette et lokallag for iks. Jeg trener, jeg reiser litt, jeg går på kafe med venner.

Jeg har alltid tenkt, og tenker fortsatt, at ting vil kanskje stabilisere seg litt mer, når jeg også får mer stabilitet i hverdagen. Så når nyåret kommer, og jeg skal inn i nye jobb, så vet jeg, ut i fra det vi har snakket om, at jeg vil få både utfordrende og spennende arbeidsoppgaver. Samtidig får vi snart i gang lokallaget for real. Vi skal ha møte nå i oktober, for å sette opp en videre plan. Da blir det også en del planlegging og temaoppsetting i forhold til det. Samtidig har jeg fortsatt behandlingen, og tannlegebehandlingen skal avsluttes etterhvert, jeg skal fortsette med treningen, og jeg har spiseforstyrrelsen som en fulltidsjobb.  Det vil med andre ord bli en del jobbing framover, på flere områder. Jeg skal fortsette å gå i storm, og gjøre de krumspringene som må til for at jeg skal komme meg fra A til B. Det skal bli veldig godt og få noen nye arbeidsoppgaver å drive med, noe som vil kreve en del av meg, som vil ta litt tid, for på den måten vil jeg forhåpentligvis klare å holde spiseforstyrrelsen enda mer på avstand.

Om 3 dager reiser jeg til Oslo, først og fremst fordi jeg skal på fagdagen som IKS skal ha neste torsdag. Forhåpentligvis vil jeg gå ut derifra med masse nyttig informasjon som jeg kan ta med meg videre til vi skal starte opp her. Jeg skal treffe masse fine mennesker, venner jeg har fått via blogging blant annet. Jeg gleder meg enormt! Jeg skal også til søsteren min og hennes familie, og pappa skal også nedover samtidig, han og søstern skal komme seg gjennom Oslo maraton. (Ikke helt sikker på hvilken løype de skal løpe, men det er ikke hel. Pappa har i alle år vært maratonmann, men har vel ikke løpt en helmaraton på noen år nå.). Jeg gleder meg til å treffe dem alle, og til å kunne kose med tantebarna mine.

På grunn av at jeg skal til Oslo, så har jeg ikke kunne brukt noen penger i det siste heller, noe som på en side er positivt, om jeg ser på det matmessig (og økonomisk så klart).For jeg har nemlig ikke hatt penger til å kunne gå amok i butikken for å ha overspisinger med oppkast. Det igjen vil si at jeg nå faktisk er inne på min åttende dag oppkastfri. Og det er som sagt 3 dager til jeg skal til Oslo. Der skal jeg være i 6 dager. 8 + 3 + 6= 17 dager. Det er så langt jeg i første omgang vil ta utgangspunkt i. Når jeg har kommet meg så langt, så kan det jo være at det blir enklere framover også, men jeg må selvsagt bare ta det dag for dag. Og vet dere hva? De siste 4 dagene har jeg laget meg middag igjen også. Det er lenge siden sist, for jeg har som regel spist andre ting enn varm mat. I går laget jeg meg laks med grønnsaker og ris! Ris dere! Det er lenge siden det. Blir jaggu meg det samme til middag i dag også, har litt laks i frysern som det kanskje er på tide å få i seg, spiser ikke så mye fisk at det gjør noe. I går spiste jeg faktisk både laks, og makrell i tomat. Kroppen var vel glad. Ikke at det var så forferdelig godt og være mett, men jeg var skikkelig sulten før jeg spiste, typ rumling i magen og tung i hodet, så det var i grunnen bare godt å spise da. Dessuten ble middagen litt sen, så på den måten kjente jeg heller ikke på noe sug på kvelden. Og så kom husverten ned med en flaske hvitvin, så det ble kveldskosen min i går. Og, for å imponere dere enda mer, så har jeg vært på trening kun 2 dager denne uka. Været har jo vært så tragisk at det knapt har vært mulig å bevege seg utendørs. Det så ikke så ille ut sånn utpå dagen i går, så jeg skiftet og pakket sekken, klar for å stikke ned på trening. Da jeg kom ut fra badet, og kikket ut igjen, så høljet det ned. Da ble det te og ringenes herre x 2 istedenfor. Kanskje får jeg muligheten til å stikke ned i dag. Time will show.

Så, dere, det nytter å gå selv om det stormer. Du beveger deg hele tiden framover på ett eller annet vis, selv om det ikke føles sånn, for livet går jo sin gang. Du går kanskje på skole, du jobber kanskje, har et forhold? Er ute med venner? Trener? Blogger? Leser? Strikker? Har en hund du må ta deg av? Ett eller annet? Alle har noe å holde fast ved, hvertfall de aller fleste. Bruk de virkemidlene du har. Men jeg vil nødig anbefale paraply i stormen, med mindre du driter i om den blåses i fillebiter da. Men det er fullt mulig å bevege seg i en storm, for uansett så vil stormen blåse deg den ene eller den andre veien, du er stadig i bevegelse, med mindre du velger å legge deg ned så klart. Det er kjedelig det, å bli liggende der i stormen, da hadde hvertfall jeg dævva av kjedsomhet.

Såvidt i gang med IKS lokallag i Molde.

Helt siden begynnelsen av året, så har jeg puslet litt i forhold til å få i gang et lokallag for IKS, interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser, her i Molde. Jeg tok kontakt med hovedkontoret i Oslo, og fikk klarsignal der. Deretter kom jeg i kontakt med en jente her i byen som var interessert, og deretter et par til. Jeg har lest brosjyrer og informasjoner som trengs, og har sendt mailer i øst og vest for å få satt opp en avtale så vi som har kapasitet til å stille opp kunne ha en brainstorming. Vi fikk utvekslet erfaringer og ulik komepetanse, hva den enkelte kunne bidra med, og hvordan den enkelte kunne tenkt seg å jobbe i gruppen. Jeg ble utnevt til å være «sjef», stå i søkelyset, høhø. Vi har, heldigvis, allerede lokal i boks, noe som jeg egentlig hadde sett for meg som den verste oppgaven å få gjennomført. Telefoner her, samtaler og kontrakter der. Hun ene har lokale disponibelt på arbeidsplassen sin, noe som er genialt. Og det kan vi bruke gratis. Perfect. Vi har såvidt snakket litt om ulike temaer vi kan ta for oss på de åpne kveldene, og hvor ofte vi skal arrangere dem. Så nå blir det endelig fart på sakene her, og det føles veldig veldig bra! Vi må selvsagt profilere oss, sånn at folk får vite om tilbudet, så det får vi ta etter neste møte vi skal ha. Uansett, om det er noen fra Molde og nær omegne som leser her, eller kjenner noen her, så kan det tas kontakt på molde@iks.no.  Det er også mulig å kontakte meg på min mailadresse, som du finner i menyen på venstre side her.

Nå har jeg også bestilt meg billett til fagdagen som IKS skal ha i Oslo den 20.september, der temaet for dagen er «Under overflaten». Samme tema som jeg vant fotokonkurransen med. (Speilrefleksen jeg vant er nå på vei, hurra!). En av foredragsholderne er Finn Skårderud, og jeg gleder meg som en helt til å høre på. Det er et tettpakket program den dagen, så jeg vil forhåpentligvis ta med meg nyttig informasjon tilbake til vårt lokallag. Så nå blir det en 6 dagers tur til Oslo. Det blir bra med et avbrekk fra hverdagen her.

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg har vært i et møte med Idrettskretsen her i byen, angående jobbing fra nyåret av. Så nå har vi sånn ca. en plan for hvordan de har tenkt seg det. Der vil jeg både få gjennomgang hvordan idrettsorganisasjonene jobber, og samtidig bruke min erfaring om spiseforstyrrelser. Holde foredrag, ha stands, knytte kontakter and so on. Jeg fikk et navn og et tlf.nr. oppgitt, av et helseforetak som er interessert i å komme i kontakt med lokallaget vårt, og det er jo veldig positivt at de viser interesse, og at vi kan spre kunnskap og informasjon som de kan ta med seg videre. Helse og spiseforstyrrelser går jo tross alt hånd i hånd. Jo flere helseforetak og organisasjoner vi kan knytte kontakt med, jo bedre. Det er nesten så jeg kan takke for at jeg har spiseforstyrrelsen nå, sånn at jeg/vi kan være med på å spre informasjon, for det er jo et veldig aktuelt tema, spesielt innenfor idretten. Godt å kunne få råd og tips i forhold til hvem vi kan ta kontakt med, for å knytte nettverk. Håper at dette kan være bra for byen her.

Ellers? Jo, tannlege i morgen, hurra liksom. Men må jo gjøre ferdig alt. Ny time med behandler på mandag, så det er en del møter og avtaler nå, men det trengs. Må prøve og få puttet inn noen treningsøkter også tenker jeg. I går kjøpte jeg meg kenesio-tape, sånn fancy alternativ til smertelindring og muskelstøtte. Jeg har jo uskelsmerter i begge armene (myalgi som det så fint heter), så jeg har teipet begge armer, og tok samtidig en omgang på knærne. Kikket gjennom en del you-tube videoer for å se hvordan det skulle teipes. Tjohei,ser ut som en zombie. Ikke at det funker så veldig godt i armene, jeg har jo tross alt hatt disse smertene i 3 år, og da er det vel kronisk, men verdt et forsøk. Smertene skal liksom lindres umiddelbart.. Men kjekt å ha da, for det kan jo dukke opp andre smerter innimellom også. Tviler derimot på at det funker å tepie hodet, sånn at tanker lindres. Jeg kan hvertfall føle meg litt spååårty da, for denne teipen er det mange toppidrettsutøvere som bruker også. Dere så kanskje på OL? Der var det flere som var teipet med fin blå teip. Den finnes i ulike farver på nett, det er en billigere variant, kinesiologiteip. På apoteket der jeg var, hadde de en dyrer variant, som visstnok er litt mer «seriøs», for de som virkelig er sporty liksom, kinesio-teip. De hadde bare svart og beige, så da valgt jeg beige, den er liksom litt nøytral, og ikke vekker ikke så mye oppsikt, høhø.

 

Tar jeg meg vann over hodet?

Av og til så lurer jeg litt på hvordan jeg holdt ut det kjøret jeg drev meg selv gjennom før, med full utdannelse, og en nestenfulltidsjobb vedsiden av, og i tillegg trene flere ganger i uken, og var samboer. Det var ikke mye ledig tid, det var noe hele tiden. Jeg bare kjørte og kjørte, uten helt å ha øynene på veien til enhver tid, for plutselig så kjørte jeg utenfor. «Kan ikke ta pause, ikke nå, det passer ikke, jeg kan ikke, andre trenger meg, kan ikke si nei, jeg må stille opp, jeg må lese, jeg må trene, jeg må jobbe. Må, må, må. Jeg kjente ikke så godt til ordet «Nei» da, og jeg har ikke blitt så godt kjent med det ennå heller, selv om jeg skulle ønske at jeg kjente det litt bedre. For innimellom så trenger jeg og kunne bruke det. Jeg har vanskelig for å bruke ordet «Nei», sånn direkte, det blir gjerne mye rundt grøten. «Passer ikke, kan ikke, skulle gjerne, men..», ofte kan det rett og slett bare bety «Nei», andre ganger passer det selvfølgelig ikke. Sånn er det, men jeg vet at jeg kanskje skulle brukt ordet «Nei» innimellom, bare for å ha brutt den barrieren. For av og til må et «Nei» til. Jeg må øve meg.

Jeg kjenner at jeg er litt sliten for tiden. Nei, ikke «litt» sliten, men sliten. Og likevel sier jeg ja, fordi jeg ikke klarer si nei, selv om jeg kanskje trenger g si nei. Men det går bra, det går jo alltid bra, for jeg klarer meg jo. Ikke sant? Jo. Og så tenker jeg at det kanskje er bra at jeg sier ja, og ikke nei, for da gjør jeg noe for og avlede og få tankene over på noe annet. Ja, nei, jeg vet ikke.

Det ser ut til at det kan bli litt mange baller i luften framover, og jeg tar meg i og tenke på hvor mye er for mye. Selv om det er ting jeg vil, og brenner for. Når det er ting jeg brenner for, da får jeg vel kanskje ekstra energi, og da må det jo bare bli bra? Jeg må velge og se sånn på det. Det blir bra, det kan bli bra, om jeg klarer og sjonglere alle ballene. Nå vet jeg ikke hvor mange baller det blir, ikke sikkert at det blir så mange heller, det får tiden vise, mendet ligger an til at det kan bli mange, men det kan jo hende at det bare blir noen få. Jeg håper bare at jeg ikke har tatt meg vann over hode. Jeg har jo også behandling i tillegg, en sykdom jeg må pleie.

Jeg snakker kanskje litt i gåter nå, men jeg kommer tilbake til alt når jeg vet mer, enn så lenge kan det være litt «hemmelig». Det skjer hvertfall noe framover, og det kan bli bra. Det må bli bra.

I går var jeg hos psykologen min igjen, og vi er nå godt i gang (om jeg kan si det etter to timer) med traumet. Selv om jeg vet at jeg må jobbe med det, og at det er det jeg vil, så er det en del der som likevel ikke vil. Jeg blir så tappet av å prate om det. Det gir meg altfor mange bilder og tanker. Dagen ble ikke bra, men jeg vet jo årsaken, det er da noe. Det har vært litt mye den siste uken, med hundepass, legetime, tannlege, psykolog osv. Men jeg står da fortsatt oppreist. Fikk endelig snakket med damen jeg har prøvd og få tak i en stund nå, så da har vi en avtale til uken. Finally.

Noen timer igjen på jobb, og så er det helg. I kveld skal jeg nyte en kaffe og baileys, eller to, eller tre. Snille eks’n kom hjem fra syden i går, og vi gjorde en byttehandel, han fikk bikkja og utstyret, jeg fikk 1 liter Baileys, godis, og en søt lilla ♥ t-skjorte. Snille mannen.

Jeg ble nesten gladelig overrasket over søkeordene denne uken, lurte på folk tok seg sammen da jeg sa at jeg syntes det har vært så kjedelig de siste ukene. Så det er noen flere denne gangen:

 

nakken norsk jenter – tror de fleste norske jenter har nakke ja, du vil nok merke om noen ikke har det, tror kanskje det vil se ganske merkelig ut uten mener jeg..

edderkopp hals – mener du sånne langhals edderkopper? Edderkoppenes utgave av sjiraffer. De finnes. Ganskel ekkel. Du ser bare et hode gå forbi stuebordet liksom, da er den ute og spionerer, for å se om det er trygt og gå forbi.

det som er mest irriterende er når folk snakker om noe man ikke har peiling på – hva pokker prater du om nå?? Gawd!

en mongolid bæsj – er det en sånn litt utenom det vanlige?

brudd i tærne– går det bra? Tog du an?

tar det lang tid å utredes for bipolar – For meg tok det kanskje ett kvarter første gang, da fikk jeg diagnosen, selv om jeg ikke kjente meg igjen i den, så fikk jeg en skikkelig utredning, over 3 måneder liksom, jeg hadde den ikke likevel, men den står der ennå.

får lett beinhinnebetennelse men elsker å løpe – kan dessverre ikke løpe fra den..

frekke støvletter – gi dem en omgang med skobørsten, da tenker jeg det blir stille.

bivirkning av sult- sulten?

vet ikke hva jeg skulle skal – Nei, det skjønner jeg godt.

sover edderkopperom natten – Nja, litt usikker. Jeg har laget en liten seng til mine, av fyrstikkesker, med små biter av tøy til dyner, det ser ut som de har ligget i sengene, men jeg mistenker at de er ute på sprell om natten. Får sette opp kameraet en kveld tenker jeg.

smerter i navle – DET ER DERFOR DU IKKE SKAL RØRE NAVLEN! Hold fingrene av fatet hvertfall. Grøss og gru.

papegøye rumpe stump – pappa hadde en papegøye en gang, men han husker ikke hva den heter. Den lå visst på ryggen og sprella med beina. Ville sikkert bli klødd på magen. Den hadde helt sikkert en stump også.

varm øyerusk søvn – jeg traff en liten tass her tidligere i sommer. Han gned seg i øynene, og jeg lurte på om han var trøtt, men det var han ikke, han hadde bare natt i øynene sa han. Og dette var på på høylys dag.

jeg sliter med små djevler– ta den ene og deng den med den andre. Funker.

symptomer på knekt finger – den er neppe i vater. Ligger vel litt mer i loddrett vinkel. Det var jeg i fylla en gang, loddrett vinkel altså. Trener min sa at jeg hvertfall ikke var i vater, da vi hadde en sommeravslutning. Jeg hadde bristet noen ribbeina, og jeg skjønte ikke hvordan det hadde gått til, så jeg måtte spørre han om han husket noe…det gjorde han ikke. Så jeg lurer fortsatt på hvordan det skjedde, det er vel 3 år siden nå, så det forblir vel et evig mysterium.

jeg har et vennerpar – Holy crap. Lucky bastard.

vann på kneet – Det er jeg ikke så begeistret for, så når jeg dusjer så prøver jeg å unngå å ha det ene kneet litt sånn utenfor strålene.

kvalm i tomhullet – I hodet?

 

Orker dessverre ikke lese gjennom for å rette opp skrivefeil, finner du noen, så kan du få dem.

Når alt bli et ork.

Du veit den følelsen når du er så fordømt sliten at du bare har lyst til å grine? Fordi du er så sliten? Når alt virker som en oppgave av en annen verden? Når selv den minste lille ting kan få deg til å ville slå hodet hardt i veggen, for så å segne om? En sånn dag har jeg i dag. Eller har hatt, den er jo snart over. Dagen har forsåvidt vært ok den, ikke så altfor stressende på jobb, men klart, utover dagen så vil man jo kjenne at man faktisk har vært på jobb i noen timer. Når energien begynner å ta slutt, når hodet blir tungt, når øynene går i kryss. Og det har vært himla varmt i dag. Ikke sånn at hele dagen harbestått av sol fra skyfri himmel, neida, mer sånn trykkende, nesten klamt. Og regn, og sol.  Sommerregn. Og vindstille. Ikke et aldri så lite puff engang, knotten sværmet rundt, og bare ventet på at et hode skulle stikke ut av døra. Da er de over deg som kjøtt etende monstre, med en vid åpen kjæft hvor sikkelet sprutet veggimellom. Og du kommer inn igjen, og ser ut som du har fått et akutt tilfelle av røde hunder. Sånn er det her.

Luften går alltid ut av meg etter at arbeidsdagen er over, da siger jeg sammen til en klump. Sliten, trøtt og lei. Sånn sliten at jeg bare har lyst å skrape meg selv sammen, og slenge meg borti en krok hvor jeg kan grine mine sutretårer. Og så er det jo trening da..skal, skal ikke, skal, skal ikke. Bør, burde, må. Jeg var der ikke i går, og jeg var der ikke på tirsdag. Jeg glante ut av vinduet 2-3 ganger, bare for å se om det virkelig skulle begynne å regne igjen eller hva. Det ble liksom været som ble avgjørende for om jeg skulle dra eller ei. Det så ut som det skulle begynne å regne, men det gjorde det ikke. Så da dro jeg. Sliten i kroppen, vondt i ryggen, tom i hodet, tappet. Må, må, må.

På sånne dager, så føler jeg at treningen min også blir sånn halvveis. Jeg blir irritert fordi det er begrenset hva jeg kan gjøre. Knærne er ikke helt bra, betennelse i bicepsene, og tydeligvis en muskelstrekk like under ene skulderbladet. Noen øvelser gjør vondt, og blir da bare halvveis, og da blir jeg sur. Jeg har pratet med en personlig trener der nede, og hun anbefalte meg å trene bicepsene, lavere vekter, flere repetisjoner. En betennelse er avfallsstoffer som ikke har blitt tømt, derfor må jeg trene, for å få blodsirkulasjonen i gang, sånn at betennelsen kan avta. Det har faktisk blitt bedre, selv om det ikke er bra. Men jeg liker ikke at treningen min blir amputert. Og når jeg først er irritert, så blir også kroppssynet forverret, da ser jeg hvertfall bare feil. All over. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til, eller tenkt tanken, på å pælme manualene i speilet foran meg. Fordi jeg ikke orker se meg selv, lårene mine, magen…På en dag som denne, så går nesten verden under når jeg er så sliten, og i tillegg må forholde meg til skikkelsen i speilet. Sånne dager er bare slitsomme.

Jeg fikk trent litt, jeg tok meg ikke helt ut, selv om hodet sa en ting, så ga jeg meg faktisk etter kun 1 time. Da maktet jeg ikke mer, og jeg skulle i tillegg gå hjem, og det tar en halv time, oppover. Satser på å hente inn litt energi igjen i løpet av helgen. Jeg skal hvertfall sove lenge i morgen. Trenger det kjenner jeg. I dag fikk jeg en litt spennende mail. Mailen i seg selv var vel ikke så spennende kanskje, men det som stod. Nå er en avtale i boks, så blir det spennende å se hvordan det blir. Men først helg. Og dere vet vel hva det betyr…har skrapet sammen noe denne uka også..gud som dere gleder dere.

 

trusa mi – jeg aner ikke hvor den er, om det var det du lurte på. Ikke vil jeg vite det heller.

langfota kongle – seriøst, det kom inn en her i går, jeg trodde jeg skulle dævva av slag. Men jeg var snar, så jeg rakk det første slaget. Knock out.

plastikk planter

smerter navle lave jernlager – JEG BLIR KVALM BARE JEG TENKER PÅ NAVLEN. Det er nesten smerte å tenke tanken på å skulle røre den, grøss og gru. Jeg blir dårlig. Jeg rører aldri navlen altså, derfor har jeg sperra igjen min navle med en piercing.

jeg ønsker eller jeg skulle ønske – å få røre navlen? Er du gærn? Ingen ønsker det vettu, get a life.

dødelig terapi bok –Navleloen’s hemmelige liv? Hørtes uansett alvorlig ut.

flat top jakke med brunt skinn foran – Du kommer ikke til å se meg i noe sånt. For å si det sånn.

anti – slenge – døra – i – veggen – Ja, er man lynforbanna, så er det faktisk ikke noen ting som er bedre enn å gå stille i dørene. In yar face liksom.

hva skal man spise til kveldsmat – Navlelo? Kødda.

hva skal man tenke på for å spise – Ikke navle.

forbudte søkeord? Navle burde vært forbudt. Dessuten søkes det på så mye sjukt at halvparten burde vært forbudt. Men ikke så forbudt som navle.

 

I dag har jeg kjøpt meg moreller. Og så orker jeg ikke korrigere skrivefeil. Jeg har nemlig tatt helg.

Overdose.

Kroppen er tappet, beina er gele, huden prikker, det suser i hodet og øyene truer med å klappe igjen. Jeg vet ikke om jeg har feberfantasi, eller om kroppen rett og slett bare er kokvarm. Det verker under beina, jeg er sliten, ganske tom for energi. Overdose på frisk luft. Jeg har travet opp og ned i marka omtrent siden jeg stod opp i dag. Jeg har funnet meg en ny vei til jobb, skog omtrent hele veien. Oppover så klart, stigningen endret seg ikke akkurat, bare fordi jeg fant en ny vei. Jeg har sett maur, biller, mark, og en til min store fryd en øyenstikker. Den var borte omtrent før jeg rakk å sukke ferdig. Jeg traff ikke på elg da, selv om jeg var på utkikk.

Jeg har vært innpakket i to lag klær, for her vet man aldri om man står opp til vår, sommer eller høst, selv om det er sommer. Sola tok seg selvsagt bryet med å komme fram i dag, helt sikkert fordi jeg hadde pakket på meg sånn. I går, da jeg kun hadde ett lag, da regnet og blåste det kaldt. Jeg har svettet ut flere plagg, jeg er helt stram i trynet etter flere timer i sola, og jeg har til og med klart å hanke inn hele to myggstikk. Eller, det var vel i grunnen knott som gikk til hardt angrep. Jævla tøffe i trynet de der assa.

Guess what? Jeg har spist en kanelsnurr i dag. God var den og. Helt fersk. Hjemmelaget. Fikk nesten ikke dårlig samvittighet. Ok da, litt, men ikke mer enn at jeg klarte nyte den likevel. Da jeg kom hjem så fant jeg en sånn der litt skummel konvolutt som ventet på meg. Hater sånne konvolutter, hvertfall når jeg ikke venter noe som skal anonymt. Jeg kjenner liksom den derre gufne klumpen i magen, og den første tanken er : Hva nå da? A fuckings kredittkort….Og jeg bare…lol. Første tanke? SAKS. Den kortet rekker ikke å bli gammelt, for å si det sånn.

Det skjer i grunnen svært lite spennende ting på denne kanten her. Det er liksom jobb og trening det går i. Og nå håper jeg det blir fint vær i helgen, sånn at vi får kommet oss avgårde på den turen til Geiranger og trollstigen. Jeg er meget klar for å shoote litt mer bilder. For å si det sånn. Trenger litt avkobling, la tankene få hvile på noe hyggelig og fint. La de tunge og vanskelige tankene og følelsene få flyte vekk med skyene for mange timer. Kjenne litt på lykke, litt hverdagsmagi. Selv om det er på helg. Helgemagi.

Nå har jeg også fått sletta mange bilder fra bloggen min, renska opp i litt grums og gammelt støv. Må jo ha litt plass til nyere bilder som kan dukke opp innimellom. Nå poster jeg bildene for det meste på instagram, og derifra deles dem på facebook, twitter og tumblr.

Jeg fikk spørsmål her om dagen om jeg ikke kunne legge ut noen bilder jeg er fornøyd med, og hvorfor jeg er fornøyd med dem. For noen uker siden la jeg over alle bildene jeg hadde på pc’n over til cd’er. Det var….en del, for å si det sånn. Så nå har jeg kun bilder fra mai/ juni liggende. Jeg har jo alt postet en god del av dem tidligere, i form av collage. Det vil sikkert bli flere av dem framover, sånn innimellom. Det er jo begrenset med kapasitet i bloggen, hvor mye bilder jeg kan laste opp, derfor blir ikke bloggen bombadert. Derfor opprettet jeg for noen dager siden bildebloggen på tumblr. Da kommer jo bildene automatisk opp når jeg poster på instagram. (Laipai er brukernavnet mitt på instagram btw) Jeg har jo en egen wordpressfotoblogg også, men damn så dårlig jeg er på å legge ut bilder der. Får se om jeg sletter den eller ei, siden jeg nå har en ny på tumblr. Får se hva jeg gjør.

Kan jo slenge med et bilde her sån på tampen da, siden det bll etterspurt. Jeg er veldig glad i å ta marco bilder, og nå på sommeren blir det jo en del blomsterbilder. Mye fint å se. Så da knipser jeg jo i vei da. Og siden rosa og lilla er så fint…