Siste rest av ferien

Bryllupsdagen var magisk fra ende til annen. Tårene satte løst fra da søstern og pappa kom inn kirkedøra. Hun var en nydelig brud,med en fantastisk flott kjole. Hun smilte fra øre til øre,og det var en rørt og stolt brudgom som ventet på henne ved alteret.

Utenfor kirken ventet det sprudlende da vi kom ut,før bussen tok oss med til hans restaurant «Odonata» på fornebu. Der ventet det enda mer sprudlende og masse frisk og god frukt. Der ble vi sittende ute og vente på brudeparet som var borte i noen timer til fotografering. Det var knall sol fra skyfri himmel.

De kom tilbake i like stor stil som da de dro fra kirken. Inne i lokalet ventet en storflott buffet med masse god mat,mye av det var fra havets delikatesser. Hummer,kreps,konge krabbe,kamskjell,reker,schampi. Det var sushi (jeg prøvde også denne gang,men det ble ikke noe bedre) kylling,karbonader,Tommy’s (brudgommen) hjemmelagede kjøttboller,masse dressinger,hjemmelagede salater; feta,potetsalater,brød,grillede grønnsaker og you name it. Jeg kan oppsummere det hele med: oh my freaking god!! Sinnsykt god mat!!

Alkoholen ble skjenket fortere enn man rakk å drikke.Masse god vin og pils for min del,og selvsagt en baileys til kaffen og kakene. Bryllupskaken var utrolig flott!
Det ble taler,klinging i glassene og tramp for å få brudeparet enten under bordet eller oppå stolene for å kysse. Kompisene til Tommy benyttet sjansen til å kysse Janne på kinnet et par ganger da Tommy tok seg en tur ut. Og etterhvert kom «brudevalsen» deres. Altså,de danset ikke en standard vals,men en roligdans til «hell is living without you» med Alice Cooper. Fint fint fint. Alle knipset bilder,dette var deres dag til å være i rampelyset hele dagen.

Resten av kvelden var det dans og enda mer alkohol før bussen kom å henta alle sammen kl.02.00
Det var en kjempeflott og ikke minst rørende dag. Janne var en kjempe flott brud.

Nå er de på bryllupsreise,og nyter hvetebrøds dagene,bare de to,uten barn.

Selv reiste jeg hjem i dag. Startet dagen med å treffe Nicoline før vi to dro inn til Oslo for å treffe Malene og Elisabeth. Vi ble sittende på kafé og skravle et par timer før jeg hoppa ombord på toget. Det humpet og gikk noen timer før vi måtte bytte tog på Dombås. Og der starta irritasjons momentene. Jeg fikk heldigvis vindusplass,men hva hjalp det når det sitter et par ved siden av med et lite tvillingpar som konkurrerte med hverandre om å gråte mest mulig?? Og når den en satte i gang,så hang den andre seg på..ikke hjalp det at jeg skrudde opp lyden på mp3’n heller..Så kom vi oss da endelig til Åndalsnes….for det første så klarte jeg i fullt stress for å komme meg omborde på bussen med å kleppe tak i en vanlig pepsi,ikke pepsi max…dette merka jeg selvsagt ikke før jeg kom ombord i bussen. Jeg trodde jeg skulle gå i oppløsning. Fy pokker for en smak. Smaker hai jo! Yukk!
Da jeg kom inn på bussen så satt den en familie der med hele 3 barn.Små alle sammen så klart. Og sønnen der ropa og kavet og styra bare verre.Irriterte søstra si og mora kjefte på han 2-3 ganger uten særlig resultat. @£€{[[[€@£€ SÅ var det noen som skulle av ikke lenge etter at vi starta å kjøre.En raring av noe slag. Samtidig kom bussjåføren og sa ifra til en annen tulling at han var pent nødt til å gå ut å sette fra seg halvliteren han satt å drakk på,noe han gjorde. Etter en stund stoppa vi igjen,og drikketullingen ble bedt om å gå av bussen,han gjorde et eller annet jeg ikke fikk med meg,men hvertfall noe bussjåføren ikke likte.Han ble bedt om å gå av bussen,men neida,det skulle han ikke nei,for han skulle til Molde ja. Det ble litt styr,sjåføren sa han ville ringe til politiet,men åkke som så ville ikke duden gå av bussen,for han skulle jo til Molde. Han ble hvertfall sittende lengre bak i bussen som en annen liten drittunge (han var vel rundt 20 eller noe,og da er jo de fleste unge gutter som noen drittunger) Så kjørte vi videre mens jeg prøvde å fange blikket hans for å vise han hvor drøy jeg synes han var,men han glante bare alle andre veier. Jeg tenkte at dæven måtte han brenne om vi kom oss til Molde litt senere enn vi skulle så jeg ikke rakk butikken før det stengte.

På andre siden av fergetilegget venta jaggu meg purken gitt.Og dermed ble han pent nødt til å komme seg av bussen,selv om han skulle til Molde. Men han fikk hvertfall ikke kommet seg til Molde akkurat da. «In yar face punk!» Vi kom tidsnok til at jeg rakk butikken! Og godt var det,ellers hadde jeg huntet han ned og da hadde jeg ikke ville vært han.

Jeg fikk handlet og traska meg hele den lange veien hjem (bare oppoverbakker hele veien) med en helvetes tung trillekoffert og en bærepose. I veska som dinglet med lå pepsien og skvulpet,men det spilte ingen rolle tenkte jeg,smaken var så jævlig anyway,at den kunne likevel ikke bli verre om den så ble kullsyreløs. Og det var den ikke…

Nå er maten spist og returnert,nå skal jeg endelig krype oppi min egen seng etter å ha ligget på en pokkers feltseng de siste dagene,mens bruttern har ligget på sofaen og snorket verre enn verst. Nå skal det bli godt å være hjemme hos seg selv når ferien min likevel er over for denne gang.