Jeg skjønner det ikke…

Jeg var usikker fra første gang jeg fikk spørsmålet. Skal jeg gidde, eller skal jeg bare droppe det? Hva er poenget? Skal jeg kaste bort energi jeg egentlig ikke orker kaste bort? Vil det bli bra? Vil det være verdt det, eller vil jeg kaset bort tid? Tid jeg egentlig ikke har, eller tid jeg egentlig ikke vil kaste bort? Det kunne jo bli bra, kunne det ikke? Jeg mener, det er jo lenge siden sist, det kan jo ikke bli annet enn bra, eller…? Jo, det må jo bli bra. Det kan jo annet enn å bli bra. Jeg blir med, fordi det må jo bli bra. Jeg har jo ikke annet å gjøre likevel. Tenkte jeg. Men jeg hadde et annet valg. Jeg fikk et annet valg etterhvert. Jeg kunne ha valgt det. Nå ser jeg, nå ser jeg at det annet valget hadde vært å foretrukket.  Så hvorfor valgte jeg det første valget? Jeg burde jo ha skjønt at det ikke var å foretrekke. Sånn egentlig. Men jeg så det ikke, fordi jeg ønsket ikke å se det. Jeg håpet det skulle bli bra, at det skulle bli bedre enn bra. At jeg skulle le, ha det bra, legge vekk alt av bekymringer, at jeg skulle glemme hverdagen, og bare kose meg. Hvorfor gadd jeg tro på den løgnen igjen? Hvorfor gadd jeg lulle meg selv inn i hele den fordømte historien enda en gang? Hvorfor kasta jeg bort dyrebar energi jeg ikke ønsker å kaste bort, på mennesker det viser seg at jeg ikke burde kaste vekk energi på?

Jeg trodde det skulle bli bra, dette kunne bli bra. Om jeg bare engasjerte meg. Jeg engasjerte meg. Jeg prøvde le, jeg prøvde smile. Men det virka ikke. Det var ikke gøy, det var ikke helt meg, enda jeg prøvde. Jeg var høflig, jeg himla ikke med øyne og tenkte «oh my gadd, er det mulig?. » Jeg smilte, jeg kikka på de andre, dette er sikkert bra tenkte jeg, dette er sikkert himla gøy. Om jeg bare hadde skjønt hvem pokker de prata om, om jeg hadde ant hva pokker greia var. Men det gjorde jeg ikke, og ikke aner jeg hvem eller hva de prata om heller. Jeg pressa fram et usikkert smil, dette er sikkert bra, dette er sikkert morsomt, haha. Høflig. «Kjeder meg? Jeg?? Kan jeg aldri tenke meg» Hahaha. This shit is funny. Jeg ser på de andre rundt meg. Jeg vet hvem det er snakk om, de skjønner hva det dreier seg om. Jeg har ikke peiling. Aner ikke, no clue what so ever. Men jeg gidder ikke være festbrems. Jeg skal ikke ødelegge noe. Det er ikke min fest, mine gjester. Men jeg burde ha ant noe.

Regnet plasket ned, alle kjente alle, bare jeg satt der og ikke kjente noen. Eller, jeg kjente en til, men denne ene tilhørte en annen. Jeg var ikke interessert i å bli enda bedre kjent med den jeg kjente, bare å føle meg litt mer..inkludert? Egentlig var jeg ikke interessert i å bli mer inkludert heller, jeg bare følte det hele ble helt feil? for meg. At jeg var for ung til å være der? At de ikke helt var på mitt nivå? At de, ikke hevet seg over meg, men forlengst var forbi der jeg er?  «Det er hyggelig at du er her. Vil du bli med? Please bli med! Kan jeg få en klem? Står du her i mens jeg…… Jeg skal bare…..Kommer du her etter….» Hvorfor gidder jeg? Hvorfor gidder du?, dere? Jeg? Hva er greia? Så hvorfor gadd jeg ikke, selv om til slutt gadd? Hvorfor gadd du, når jeg ikke gadd likevel? Hvorfor gadd jeg i det hele tatt? Spiller du skuespill? Dere? Jeg og kan skuespill. Fra nå av skal jeg spille skuespill, tro meg. Jeg orker ikke mer. Jeg gidder ikke tro på skuespill. At jeg i det hele tatt gadd. Jeg fatter det ikke. Sjukt, og jeg er bare irritert på meg selv.

Av og til så lurer jeg på hva det er som gjør at jeg velger å tro på andre mennesker, selv om de ikke gir meg spesiell grunn til å tro på dem. Hvorfor tror jeg at det skal bli så bra, at det skal bli så gøy, at det skal være så troverdig, eller whatever de nå vil ha meg til å tro eller mene. Hvorfor er jeg så dumsnill, så lett å overtale, så lett å lure? Hvorfor gidder jeg kaste bort så…unødvendig energi? Jeg kunne jo heller ha hatt dyrebare timer. Viktige timer, timer som betydde noe. At jeg gidder. At jeg gadd. Jeg var bare irritert på meg selv. At jeg kunne velge så feil, når jeg kunne ha valgt annerledes. Men jeg vet nå. Jeg velger annereledes neste gang. Nå vet jeg hvor waste of time det var. Nå vet jeg at jeg neste gang skal velge det som egentlig er verdt å velge, framfor løgn og skuespill. At jeg gadd!

What a fucking joke.

Gidder ikke

Det er bare typisk min flaks at når jeg endelig får noe å sove på, noe som slår knock out på meg, så sover jeg heeeelt til klokka…hold deg fast, 08.30. Skal si jeg var uthvilt i morges, oohooy. Jeg trodde nesten ikke mine egne salige øyne. 5-6 timer er ikke tilstrekkelig for meg. Så da spilte jeg litt på tlf da, og tenkte som så at jeg får nok sove igjen. Jædda. Var bare å å gi etter, og rulle seg ut av sengehalmen når klokka var litt over 10. Og jaggu begynte jeg ikke å pakke til Modum.

Jeg lurer på om jeg egentlig har med meg nok klær. Men når får jeg seriøst ikke stappa ei truse til i kofferten. Men det skulle ikke fundrer meg det fnugg at jeg ikke får brukt alle klærne en gang, det er liksom sånn det alltid blir. Jeg pakker som regel alltid så mye at det virker som jeg skal ta en Amerikareise. Men det er vel bedre å ha med for mye enn for lite. Dessuten har de vaskemaskin der, rene luxusen. Jeg har pakka med meg masse store klær, blir ikke til at jeg kler meg i klær som får meg til å se ut som ei dårlig stappa middagspølse. Jeg klarte pokker meg å pakke alt jeg hadde skrevet på lista mi, uten å glane på den. Snakk om hukommelse! Når spørs det bare om jeg klarer å huske meg selv. Jeg kan godt bli glemt av for å si det sånn. Dette blir jo tortur…

Men pakkingen tok jo ikke akkurat mange minuttene, så hva pokker foretar folk seg når de står opp så fordømt tidlig?? Ser tv? Rydder og vasker (boooring), drikker? Glaner i veggen? Det gadd jeg ikke, så jeg fant ut at jeg heller skulle skrive litt brev da. Har holdt på med et brev til ei venninne som bor in that UK i omtrent en måned nå, så her går det unna. Så da skrev jeg noen linjer da. Og så kikka jeg på klokka og oppdaget at det bare hadde tatt meg 5 min. Kom ikke på mer å skrive heller, så da gadd jeg ikke sitte deg og late som at jeg kanskje hadde mer å skrive heller. Så da mekka jeg litt varm sjokolade, og lest litt da. Bok nr. 75 i år.

Og da ble jeg trøtt liksom. Bokstavene svømte, jeg kødder ikke. Så jeg klappa igjen boka og bretta ut godstolen og tenkte jeg kunne ta en powernap. Nope, funka ikke det heller. Da ble jeg sur. Og så leste jeg litt til. Men så fikk jeg melding da, fra ex’n, og vi skulle gå på kafe, så da gjorde vi det. Og der traff jeg er par tullinger. Eller kompiser. Så prata jeg litt med dem, og så gikk jeg bare. Gadd ikke mer, og så gikk jeg. Ex’n og jeg drakk kaffe og prata om alvorlige ting, og så glaner jeg ut av vinduet, og så bare…ftw, behandleren min jo. Han hadde fine rosa sko. Han ramle nesten ned av fortauskanten, da lo jeg litt. Og så sjanglet han videre da, og etter en stund så kom han tilbake. Så ble han borte. Håper ikke han gikk seg bort. Litt senere gikk vi hjem igjen også, vi gikk oss ikke bort.

I dag har jeg spist. 2 nutribarer. Helt sjukt. Stappmett. Også skeiet jeg ut med en gul kjærlighet på pinne, eller klubbe som jeg sier. Vet ikke om jeg gidder å spy i dag, så det kan hende jeg ikke gjør det. Jeg gjorde det ikke i går, jeg fikk nesten stallsjokk da jeg oppdaget at jeg ikke gadd. Tenkte jeg skulle farve håret istedenfor, nå skal jeg jo på kokoheimen i noen måneder, så jeg trenger jo ikke se mer psykisk ut enn nødvendig mener jeg, så kan jo forfriske topplokket. Utvendig altså. Innvendig er det jo falleferdig. Men det er litt tiltak å reise seg fra stolen kjenner jeg, har jo tross alt vært ute og gått rævskrotten av meg. Men er jo utsvetta og herpa, sånn stinkador, så må jo uansett i dusjen, så kan vel reise meg snart. Mulig jeg stikker opp og treffer de to tullingene jeg traff på kafe, for å drekka litt i kveld. Han jeg eventuelt drar opp til mener at det er en god grunn å komme opp, siden jeg toger avgårde på tirsdag, og enda en god grunn det at jeg ikke kan drikke alkohol at all i løpet av de 3 månedene jeg er der. Not even når jeg har perm. Tar de stikkprøver sånn by the way? Kan jo hende at rebellen i meg får lyst å bølle litt. Ta en sup cider f.eks, og gå helt bananas.

Hærregud, her sitter jeg faktisk å glaner på nrk, et program om fiskeoppdrett, så nå er det masse støgge steinbitjævler som glaner på meg. Ligger der og gaper. Sikler. Hun ene er visst klar for gyting. Og dette sender de på tv, midt i barnevennlig tid. Æææsj, fy faen, nå presse de pokker meg ut gørra av røya, dette er ren og skjær porno spør du meg. Jeg tror kanskje jeg skal lette skinka og gjøre noe vettugt. To drink or not.

Ok, nå snakka de akkurat om at fiskene er klare for barneskolen og ungdomskolen. Eller noe sånt. Jeg tror definitivt at jeg skal drikke. Syke folk, de burde vært innlagt. Ja, helt klart innlagt, for nå driver de å tar med noen kyr som har latt seg lure, ut på ein jævla påle, og så bare sender de dem på ei lita øy! Jædda, der skal de loke liksom. Er det rart jeg drikker…

4 dager til Modumhelvete, og jeg gruer meg ennå. Skal helt klart ta noen pils i kveld, gidder ikke la vær.

En hektisk natt…

Fy faen assa,for en hektisk natt dette har vært. Sånn fram til nå mener jeg. Her har jeg sittet planta med bavianrævva oppi stolen i hele kveld (ble jo så fordømt oppslukt av «Poirot»,han løser jo pokker meg hver sak,men man vet jo aldri hvordan han finner ut av ting. Jeg sitter der som et spørsmålstegn,og er drit utålmodig,for jeg synes han gir oss svaret så inni hampen treigt!) Men sånn ut av det blå (ikke at det er så veldig blått her jeg sitter,men dere skjønner tegninga?) så kom jeg på alt jeg egentlig skulle gjøre,og da var det bare å få ræva i gir,og sette i gang!

Jeg måtte ta en støyt Bacardy.

Men så kom jeg til å tenke på at om jeg skulle drikke det rent,så ville jeg blitt som en av alkisene som sitter og henger på fortauskantene med loslitte klær og gebisset på knærne,så i mangel av Cola (hvem drikker cola liksom?) så tok jeg å blandet det (Bacardyen altså) med Pepsi max. Kan jo ikke kjenne forskjellen en gang jo. Genialt triks. Det er notert bak øret til nest drink,som er ganske snart. (Hvorfor notere man egentlig bak øret?Det er jo ikke store plassen der mener jeg,fikk nesten ikke plass til å skrive der jeg..) Allerede etter den første drinken (som snart er drukket opp),så ble jeg plutselig litt sånn:

 

Begynner jo å lure da,om noen har putta noe oppi drinken min. Har mistanke om at det er de derre helvetes hybelkaninene som slapp unna støvsugeren forrige uke. Det var noen svære jævler. Ufine i kjeften var de og. «Watch your back» sa de. Hørt sånn faenskap? Burde ha banka de flat med fluesmekkeren jeg ikke har. Jeg kan såvidt minnes at jeg hadde en rar samtale..noe med «tørst et eller annet…» med planten av alle ting…Lurer på om den mente at den var tørst kanskje…

 

Det demrer såvidt for meg nå at jeg kanskje tilbydde den en drink Bacardy…For da hadde jeg noen å drikke sammen med.

Så kom jeg plutselig litt til meg selv igjen,og skjønte ikke bæra av hva som hadde skjedd…

 

Og så så jeg jeg at «Domo» satt i hylla og holdt pusten og var så rar. Det viste seg at han holdt pusten sånn at han ikke skulle buse ut i latterkrampe. Da fikk jeg mistanke om at det kanskje ikke var de svære hybelkaninen som hadde kødda med drinken likevel,men han,den jævelen. Han gjør sånne ting innimellom nemlig. Det er takken for at han får husly her liksom. Da ble jeg sur.Så ble han sur,så krangla vi.

 

Og så slengte jeg han tilbake i hylla,så nå kan han sitte der og furte. I dont fucking care. Dust. Så jeg jeg var over den helvetes støyen i bakgrunnen. En syk film om noe kriging og greier. Hvorfor i helsike sender de noe sånt på tv’n?? Man kan jo havne på kokko heimen av mindre. Så da synes jeg at jeg måtte bryte inn og si han ene duden der et par alvorsord. Be dem om å roe reka litt,sånn at det var mulig å gi øregangene litt fred.

 

Han var litt skeptisk som dere kanskje ser,og så sa han at han skulle diskutere det med de andre. Etter en stund,så kommer han pokker meg ut med hele kamikazeteamet på slep og sier:

 

Og jeg bare «……» og så vurderte på om jeg bare skulle spørre om jeg kunne joine dem. Men så gadd jeg ikke. Og så bare…

 

Jeg klarte faen meg å tråkke meg selv halvt ihjæl. Det må ha vært noe muffins i den drinken,for ikke i helvete om jeg sjangler og gjør noe sånt etter en drink til vanlig. No chance in hell. Så da ble jeg jo litt bekymra da,og lurte på om jeg hadde alle tærne i behold..

 

Alle var der,noen litt mer herpa enn andre,men ingen er kritisk skadd. Jeg kan puste ut,ingen legevakt i kveld. Nå skal jeg lage meg en drink til,og fortsette nattens gjøremål. Jeg har et par ting jeg må gruble litt på,og finne ut av.

-Når noen sier: «han meiet ned alle sammen over en lav sko». Hva pokker menes med det? Kan man meie ned noen over en høy sko?

-Hvor holder de svære hybelkaninene til?

-Hvorfor skal alle i filmen dø uansett?

-Skal jeg drikke mer? Er jeg alkis om jeg drikker 3 drinker?

-Jeg må ta en ny tellerunde av tær etterhvert

-Og så må jeg gruble mer,fordi jeg lurer på:

*Hvorfor kan ikke jeg ta,når blærekattar?

*Hvorfor kan ikke Y være X,når IRA?

*Hvorfor må jeg snakke sant,når vinden har løyet?

*Hvorfor kan ikke jeg le,når navlelo?

Bare for å nevne noe jeg har å gjøre. Jo,og så må jeg finne fram noen fyrstikker sånn at jeg kan holde øyelokkene oppe. Faen,kom på at jeg ikke har fystikker. Vurder å prøve synåler istedenfor. Det har jeg. Og så må jeg pisse. Så nå må jeg sette i gang. Men først en ny opptelling av tær. Faen,jeg blir helt svett jeg.

 

Alle fortsatt i god behold. Domo er sur. I dont care.

 

Edit: kjærleik på stav,eller klubbe som vi sier på nordmøre,og bacardy er faktisk ikke den verste varianten jeg har smakt.

 

Sitter du fortsatt der og glor?

 

 

Det er ikke mer å se,nå kan du gå.

Edit # 2: Kom inn et søkeord:

gruer meg til borring – skjønner jeg godt.

Siste rest av ferien

Bryllupsdagen var magisk fra ende til annen. Tårene satte løst fra da søstern og pappa kom inn kirkedøra. Hun var en nydelig brud,med en fantastisk flott kjole. Hun smilte fra øre til øre,og det var en rørt og stolt brudgom som ventet på henne ved alteret.

Utenfor kirken ventet det sprudlende da vi kom ut,før bussen tok oss med til hans restaurant «Odonata» på fornebu. Der ventet det enda mer sprudlende og masse frisk og god frukt. Der ble vi sittende ute og vente på brudeparet som var borte i noen timer til fotografering. Det var knall sol fra skyfri himmel.

De kom tilbake i like stor stil som da de dro fra kirken. Inne i lokalet ventet en storflott buffet med masse god mat,mye av det var fra havets delikatesser. Hummer,kreps,konge krabbe,kamskjell,reker,schampi. Det var sushi (jeg prøvde også denne gang,men det ble ikke noe bedre) kylling,karbonader,Tommy’s (brudgommen) hjemmelagede kjøttboller,masse dressinger,hjemmelagede salater; feta,potetsalater,brød,grillede grønnsaker og you name it. Jeg kan oppsummere det hele med: oh my freaking god!! Sinnsykt god mat!!

Alkoholen ble skjenket fortere enn man rakk å drikke.Masse god vin og pils for min del,og selvsagt en baileys til kaffen og kakene. Bryllupskaken var utrolig flott!
Det ble taler,klinging i glassene og tramp for å få brudeparet enten under bordet eller oppå stolene for å kysse. Kompisene til Tommy benyttet sjansen til å kysse Janne på kinnet et par ganger da Tommy tok seg en tur ut. Og etterhvert kom «brudevalsen» deres. Altså,de danset ikke en standard vals,men en roligdans til «hell is living without you» med Alice Cooper. Fint fint fint. Alle knipset bilder,dette var deres dag til å være i rampelyset hele dagen.

Resten av kvelden var det dans og enda mer alkohol før bussen kom å henta alle sammen kl.02.00
Det var en kjempeflott og ikke minst rørende dag. Janne var en kjempe flott brud.

Nå er de på bryllupsreise,og nyter hvetebrøds dagene,bare de to,uten barn.

Selv reiste jeg hjem i dag. Startet dagen med å treffe Nicoline før vi to dro inn til Oslo for å treffe Malene og Elisabeth. Vi ble sittende på kafé og skravle et par timer før jeg hoppa ombord på toget. Det humpet og gikk noen timer før vi måtte bytte tog på Dombås. Og der starta irritasjons momentene. Jeg fikk heldigvis vindusplass,men hva hjalp det når det sitter et par ved siden av med et lite tvillingpar som konkurrerte med hverandre om å gråte mest mulig?? Og når den en satte i gang,så hang den andre seg på..ikke hjalp det at jeg skrudde opp lyden på mp3’n heller..Så kom vi oss da endelig til Åndalsnes….for det første så klarte jeg i fullt stress for å komme meg omborde på bussen med å kleppe tak i en vanlig pepsi,ikke pepsi max…dette merka jeg selvsagt ikke før jeg kom ombord i bussen. Jeg trodde jeg skulle gå i oppløsning. Fy pokker for en smak. Smaker hai jo! Yukk!
Da jeg kom inn på bussen så satt den en familie der med hele 3 barn.Små alle sammen så klart. Og sønnen der ropa og kavet og styra bare verre.Irriterte søstra si og mora kjefte på han 2-3 ganger uten særlig resultat. @£€{[[[€@£€ SÅ var det noen som skulle av ikke lenge etter at vi starta å kjøre.En raring av noe slag. Samtidig kom bussjåføren og sa ifra til en annen tulling at han var pent nødt til å gå ut å sette fra seg halvliteren han satt å drakk på,noe han gjorde. Etter en stund stoppa vi igjen,og drikketullingen ble bedt om å gå av bussen,han gjorde et eller annet jeg ikke fikk med meg,men hvertfall noe bussjåføren ikke likte.Han ble bedt om å gå av bussen,men neida,det skulle han ikke nei,for han skulle til Molde ja. Det ble litt styr,sjåføren sa han ville ringe til politiet,men åkke som så ville ikke duden gå av bussen,for han skulle jo til Molde. Han ble hvertfall sittende lengre bak i bussen som en annen liten drittunge (han var vel rundt 20 eller noe,og da er jo de fleste unge gutter som noen drittunger) Så kjørte vi videre mens jeg prøvde å fange blikket hans for å vise han hvor drøy jeg synes han var,men han glante bare alle andre veier. Jeg tenkte at dæven måtte han brenne om vi kom oss til Molde litt senere enn vi skulle så jeg ikke rakk butikken før det stengte.

På andre siden av fergetilegget venta jaggu meg purken gitt.Og dermed ble han pent nødt til å komme seg av bussen,selv om han skulle til Molde. Men han fikk hvertfall ikke kommet seg til Molde akkurat da. «In yar face punk!» Vi kom tidsnok til at jeg rakk butikken! Og godt var det,ellers hadde jeg huntet han ned og da hadde jeg ikke ville vært han.

Jeg fikk handlet og traska meg hele den lange veien hjem (bare oppoverbakker hele veien) med en helvetes tung trillekoffert og en bærepose. I veska som dinglet med lå pepsien og skvulpet,men det spilte ingen rolle tenkte jeg,smaken var så jævlig anyway,at den kunne likevel ikke bli verre om den så ble kullsyreløs. Og det var den ikke…

Nå er maten spist og returnert,nå skal jeg endelig krype oppi min egen seng etter å ha ligget på en pokkers feltseng de siste dagene,mens bruttern har ligget på sofaen og snorket verre enn verst. Nå skal det bli godt å være hjemme hos seg selv når ferien min likevel er over for denne gang.

 

Alle kan falle i fellen

Det er ganske rart å tenke på at så mange faller i fellen på maten når ting blir vanskelig.Man mister matlysten,man overspiser,man spiser og kaster opp. Man trenger ikke slite med maten til vanlig,likevel er det så mange som kommer til dette problemet når vanskelige situasjoner oppstår.

Jeg pratet i går med en godt voksen mann som fortalte meg at i etterkant av et brudd han var gjennom endte opp med å håndtere sorgen med å spise og kaste opp. Perioden varte ikke lenge,men det var hans måte å «holde ut» sorgen på. Han hadde i mange år levd med en jente som slet med bulimi,så han visste hvordan maten kunne brukes på denne måten,samtidig som han syntes det var vanskelig å leve med en som hadde bulimi. Det som da slår meg er hvordan han også da brukte nettopp denne metoden for å overleve bruddet.

Jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen fordi jeg er den parten som sliter med spiseforstyrrelser selv,men jeg kan ikke se for meg at min partner ville brukt nettopp den bulimiske handlingen for å håndtere et brudd med meg på. Jeg tror kanskje det hadde vært veldig rart for meg,når han vet at dette er mitt problem. Jeg hadde hvertfall ville blitt veldig overrasket,og ikke helt kunne forstått handlingen ved å holde ut sorgen.
Jeg skjønner det om jeg hadde slitt med alkohol,fordi dette er en mer vanlig måte å holde ut på,og fordi de aller fleste bruker alkohol på en eller annen måte. Jeg har selv hatt nære relasjoner med folk rundt meg som har slitt med alkohol,men for min del mistet jeg mer eller mindre lysten på alkohol i etterkant,fordi jeg hadde hatt det så nært på meg,og det bød meg rett og slett imot å selv bruke alkohol da. Det gav meg negative assosiasjoner,og ønsket rett og slett ikke å bruke alkohol i etterkant,fordi nettopp det var det jeg ville komme meg unna da jeg stod oppi det. Det gjorde noe med meg,jeg orket rett og slett ikke ha noe med alkohol å gjøre i en god stund i etterkant. Jeg brukte det kun i små og modererte mengder.Jeg orka ikke bruke det måter som gjorde at jeg følte meg som da jeg var i de nære relasjonene med de som slet det.

Tror du at du hadde ville brukt samme måte som du har/hadde levd med ved et eventuelt brudd?

Russetiden settes snart i gang

Om 2 uker setter russe-epidemien inn. Hele Norge skal plages dag og natt i hele 17 dager. (og i noen byer er de så uheldige at russen starter på feiring før 1. mai!!) Det burde vært bygd avsperrede områder hvor russen kunne oppholdt seg på,så folk ellers i landet kunne følt seg trygge. Gamle mennesker tør jo knapt bevege skrotten utenfor døra,i frykt for å bli skutt på med vannpistoler. Faren for hjerteattak er da en risiko,så med mindre de driver med risikosport,så bør de holde seg på trygg grunn.

Når jeg nå ser tilbake på min russetid (som var i steinalderen,som dere kan se,ut ifra russedressen min) så er det helt på trynet at det ikke finnes en annen form for feiring etter 12 års skolegang. Her snakker vi om en jobb som koster blod,svette og tårer,og så skal det feires med en 2 ukers fyllekule?! Joho! For man kan ikke kle seg ut og feste ellers i livet. Neida,la oss drite oss ut i 17 dager,så det bliiir så gøy!

Men for guds skyld,jeg synes jo selvsagt det var helt konge å være russ jeg også,for å rave rundt er jo tross alt noe av det kuleste man kan gjøre når man er 18.

Og det morsomste av alt er jo å ta alle russemerkene. Jeg tok 2 merker natt til 1.mai,og så gikk det slag i slag. Dusken er full. Jeg ble intervjuet på lokal tv’n 17.mai,fordi jeg hadde så mange merker i lua,og han skulle vite hva alle merkene var for…(jeg måtte be han diskre om at vi måtte snu oss litt vekk,fordi typen min stod like ved,og han hadde ikke godt av å vite alle merkene jeg hadde tatt. Jeg glemte helt av å se på det på kvelden på 17.mai,og ergo så ikke han det heller.)

Når man er russ,så er man konger og dronningen på skolen,alt er lov,og alle skal bøye seg i støvet. På ryggen på min dress står det:»vis respekt for russen» ved siden av den geniale tegninga som sier alt.

Men et av de sikreste vårtegnene er dritafulle russ som ligger henslengte i grøftekanter og rundt ethvert hjørne,helt i koma,sammen med en utslitt og veldig herpa kondom.

Man blir veldig fort veldig kokko lokko når man går inn i russe-tilstanden,den kommer over natta og varer fram til 17.mai,det er helt sykt assa. Vips liksom,så er du der.

Og med så mye alkohol i kroppen at enhver celle er drita full sammen med deg,så synger man gjerne av full hals,og ingen har så fin sangstemme som deg! Og helst skal hele byen høre deg,gjerne på nattes tid. Det blir så fin klang da.

Russenavnet mitt var «Van Dram» Noen påpekte at jeg kunne bli litt småvoldelig i fylla..sparke folk på leggen og sånt…
I Kr.sund så har vi en fugledam,men fint turområde rundt,hele dette området blir kalt for «vanndamman» (vanndammene for de som ikke har snøring på dialekter) Family’n var på besøk hos oldemor en dag i mai dette året,og da hun leste russenavnet mitt,så presterte hun å spørre:»står det vanndamman?» Yesda oldemor,russenavnet mitt er vanndamman…Jaja,dama var unnskyldt,man leser vel ikke helt perfekt når man er over 90. Men jeg lurer jo på,nå i etterkant da,om hun mente jeg så ut som en påfugl eller noe…

Natt til 1.mai,når jeg var veldig på en surr,så dro en kompis av meg og jeg på fjelltur,fordi ved å gå den veien,så kom vi kjappere fram til varden,som var et samlingspunkt for russen midnatt.Da skulle russetiden blåses inn. På vei opp dit mista jeg en halv liter sprit….
Men tross alt,jeg overlevde russetiden,selv om jeg sluknet kl.18 på kvelden av ren og skjær utmattelse. Minner fra russetiden: fyll,fyll,russemerker,fyll,masete småtroll som omtrent klatret opp beina på deg for å få russekort,fyll,russemerker. Fine minner,en flott bemerkelse som man har resten av livet for å ha prestert å fullføre 12 års skolegang.

Minerusseknuter:

*Tannbørste: koste en kvm asfalt (med tannkosten så klart)
*Hubba-Bubba papir: tygge en pk hubba-bubba i en skoletime
*Telekort: sitte i en tlf.kiosk og drikke en kasse øl sammen med 2 andre,uten å pisse
*En penn: delta i en skoletime på ungd.skole
*Serviet: en 250 gr burger,tygges i 4 biter
*En uteplass billett: stripping på uteplass
*Kritt: kysse lærer
*rundkjøringsskilt: frokost i rundkjøring
*En patron: husker ikke…
*Vimpel: husker ikke…
*Fiskekrok: fiske i kumlokk
*Bussbillett: guide på bybussen
*En dukkearm: 10 armhevinger i aulaen på skolen
*Hund: glefse etter folk på kjøpesenter
*Hundebein:bjeffe på hundematen i en matvarebutikk
*Kondom:gestikulere at du skal ha en kondom,ikke lov å prate
*2 knuter: 2 våkennetter
*En hvit champagnekork: natt med russepresidenten (ikke seksuelt nei,kun en våken-natt…
Kompisen min var russepresident nemlig)
*Kaffe filter: lunsj med lærer
*Seigmann: kysse politimann
*Vimpel: Løpe naken gjennom byen
*Russekort: dele ut russekort ved trafikkryss,i undertøy
*Sursild: vannpistol angrep på 2-klassing
*Bomullsdott: en dag på skolen i pysjamas
*Et flagg til:husker ikke…kan være kyss med russepresidenten,fordi det gjorde jeg også..

Lest gjennom russeknutene for 2010,og jeg må si at de jeg tok (1996) er omtrent utgått på dato.

seigmannen,og sursilden er tatt vekk,da de begge hadde avgått ved døden pga forråtnelse.

Og God have mercy on me,søstern er russ i år…(hun er blå,fienden over alle fiender)

red red wine

Da var det fredags kveld igjen,og jeg sitter her med et glass rød vin og bare chiller. Gullrekka er i gang på tv’n,uten at jeg kaster så mange blikk på skjermen,men det er liksom ikke fredag uten heller.

I dag fikk jeg faktisk endelig fylt opp andelskortet mitt og fikk levert det ned på NAV. Jeg er t.o.m. litt i overkant av summen man må oppnå,så da får jeg det tilbake over helga,samt frikort 🙂 Digg å slippe å betale for psyk.timene,legetimer og resepter. Me like. Jeg regner også med å få tilbakemedling fra legen over helga,ang. blodprøven jeg tok. Alt er ikke tipp topp,det nekter jeg å tro på,men om alt er fryd og gammen,så skal jeg heller ikke klage.

Etter NAV,så var det å raide butikken. Det havnet selvsagt masse mer oppi handlekurva enn det som var planlagt da,skjønner ikke det der assa. *Bulimia,here i come* liksom. Jeg hanka t.o.m. inn 2 pk biff,som jeg ikke kan huske sist jeg spiste. Det er kjekt med disse helge tilbudene til kiwi,der alt koster 15,. pr.pk.

Jeg har jaggu meg hanka inn noe stoff i dag også,så nå skal jeg prøve å mekke meg noen kjoler. Så vi får nå se hva resultatet blir til slutt. Kan jo godt hende at det hele ender med å bli noen vaskefiller.

Den sattans senebetennelsen plager meg som en jævla klegg i dag,så da er det på sin plass å tømme innpå noen glass til med rødvin synes jeg,alkohol er tross alt medisin.

Tenkte jeg skulle laste opp noen bilder fra i går,men blogspot har vist bestemt seg for å spille kostbar i kveld,så da blir det noe av det. *gawd damn it*

Men sånn for å runde av her da,så kan jeg svare på noen spm som Caroline spurte meg om.

spm. om min sf…

Men hvordan begynnte den?
Begynnte det rett på oppkast eller begynnte det som fasting osv?
hvordan tar familien din det?
har du noen gang vært innlagt pga den? Hvordan hjelp har du fått?
Har du tenkt på og bytte lege? (da den du har ikke følger opp)!
er du åpen om sf’en din i arbeid osv? spiser du noen ganger uten og kaste opp? Wow, ble litt mange spørsmål, sorry *rødm

En del av spm. din har jeg svart på for to innlegg siden. Ang. behandling,og jeg har også tidligere skrevet om hvordan det hele startet. Det ligger et innlegg som heter hvorfor,hvordan,hva (eller noe sånt) under etiketten bulimi. Jeg har vel egentlig skrevt om alt du spør om,i ulike innleg i bloggen.

Jeg har aldri vært innlagt,for det først fordi vekten min aldri har vært faretruende på noen måter. Men det trenger den egentlig ikke være heller,med tanke på at man skader kroppen veldig masse selv om man er normalvektig. Og siden det gikk mange år før jeg egentlig snakka med en lege om min sf,så har det aldri vært tatt tak i heller.

Familien min vet om min sf ja. Og sjefen min,avd.lederen min + tre andre på jobb vet om min sf. Det er kun fordi det aldri har vært snakka om det,eller at noen har nevnt noe at de andre ikke vet noe. På jobb er det delt inn i baser. Base 1 og base 2. Det er to avd. i hver base. Jeg jobber i base 2. Så det er den andre avd på base to jeg da har mest kontakt med,så ser ikke så mye til de fra base 1,med mindre det er pause og når vi er ute.

Jeg spiser også selvsagt noen ganger uten å kaste opp,men da er det ikke snakk om store inntak (fordi jeg takler ikke å være mett,og fordi samvittigheten min angriper meg om jeg beholder noe)
Men jeg har noe mat som er tillatt,og som jeg kan beholde uten at jeg føler meg helt forjævlig. Det kan være en yogurt,frukt (men kan også ha bp på fruktsalat som jeg lager ; frukt med vaniljesaus.) 2 knekkebrød,1-2 brødskiver,litt salat (men spiser jeg for mye og blir mett så kaster jeg opp det også) Så det er ikke mye jeg kan spise og beholde da..

Jupp,da var det gjort,så nå tror jeg bare at jeg avslutter her,det er jo ikke direkte spennende å lese all svadaen jeg skriver her. Alt er som det skal,jeg spiser og spyr,jeg sløver,glaner med et øye på tv’n,snuser,drikker pepsi max,og tar et glass rødvin nå i kveld…sååee ja. Same old,same old.

skål,over og ut.

Kaputt!!

Man blir ganske så kaputt etter en lang dag.
En gang i morges i 08-tiden så fikk jeg en mld fra legekontoret at jeg hadde fått time kl.09.10 (de sender ut mld når de åpner kl.08.00 Men den hørte jeg da selvsagt ikke,ennå jeg hadde satt på vibrering,en plinge ling mld’s varsel og styren stod på volum 5. Men hjalp det? Nai.
Jeg brå våkna 08.25 og leste mld og kikka på klokka. «Gawd damn it,det er jo pokker meg bare 3 kvarter til. Faen!!!!!!» Kaste på seg litt maskara,klæsker litt vann i høret,på med ytterklærne og strøk på dør. Fra meg tar det ca.25 min. å gå ned dit. Og det var selvsagt blitt mildt ute,så hele Molde var en stor sørpehaug. Men ja,kom fram tidsnok,og kom inn sånn ca. 15 min. etter skjemaet. Men det var jo rimelig greit det,når man til vanlig må vente i bortimot en time. Fortelle hva det gjelder og blir satt opp i lab. kø.Inn for å ta sprøyte. Haaater sprøyter. og jadda,hvem hadde en fin og blå blodåre tytende ut av arma? Jepp,thats me. Hun var dritglad for å se noen som hadde en så klar blodåre…jeg delt ikke akkurat hennes entusiasme for å si det sånn. Hun hogger sprøyta i meg,og tappe meg for en liter blod,ut med sprøyta og smække på med sånn teip som sitter som limt fast til huden. Det var vondt å ta den av igjen nemlig!! Skjønner hun ikke det? Det hadde holdt med en teip bit over,men neida,her skal den virkelig sitte på ja. Gjøkhau!!!

Så innom clas olhson,kjøpe trådeløs mus,for den som er på selve maskina tok kvelden i går. Og vet dere hva? Det er sånn drit liten mus,som sitter i den usb dingsen,og det er en sånn ledning som man kan strekke ut,og den spretter tilbake igjen,sånn som med hundebånd. Snedig tenkte jeg,den ser kul ut. Nai,den spretter jo tilbake mens jeg prøver å navigere meg fram…Hatt den i maskina i typ 10 min.,og allerede nå irriterer den meg. Kjøpte også et batteri til skritt telleren min. Men var e
det rett type batteri? Nai.

Innom expert da,der har de litt større batteri. Jeg kjøpte et som var helt lik det som skal være oppi. Hun bak disken kunne ikke love meg at det var den rette typen likevel da. Hun søkte opp nr på det lille batteriet for å se om det var det samme som de solgte. Alt hun fikk opp på skjermen var action film..Men jeg sa at jeg tar sjanse likevel,så jeg kjøpte det. Satte meg ned for å sette det inn. Men det var etter de 5 min. jeg brukte for å få ut batteriene og få det jævla lille delen for å komme inn der batteriet skal være. Det ble til slutt,og jeg fikk satt det inn der det skulle være. Men funka den? Nai,
Men ja,dro så på roseby. Apoteket here i come. Jeg måtte ta ut voltaren for den fordømte senebetennelsen,og så skulle jeg ta ut vallergan,som jeg bruker for å sove. Tok fram frikort dingsen,og så tenkte jeg «nei pokker,man skriver jo ikke opp det på det skjemat,det er jo kun blå resept…»men hun bak disekn tok det skjemagreiene,og førte det opp. «snedig» tenkte jeg», blir det ført opp likevel? Jaja,bare bra for meg det,da fylle som skjemaet opp,og jeg når snart grensa på 1800 something.

Så kom Anne-Helen,og vi dro opp dit. Skravle masse,og drikker noen pils.
Elise kommer,mer skravling,og tar bilder. Kl. var nå rundt 20.30 ca. Et par timer etterpå kom jeg plutselig til å tenke på hvorfor det bl eskrivd opp som blå resept..Jeg var nedi veska og gravde fram noe,og jeg så oppi apotekposen. «faaaeeennn,er det mulig??» Jeg hadde tatt ut lamictal istedenfor vallergan. Jeg trengte jo ikke det,for jeg har jo fortsatt hjemme. Vallergan var jeg tom for…nais work liksom. I think i have an issju (issue om dere ikke skjønte den)

Nå er jeg helt kaputt og skal finne senga mi.

En koslig helg

En helg med nydelige Lene og Ida på besøk er over. Det er utrolig hvor ensomt det føles når man sitter igjen alene og tankene får strømme fritt til igjen. Det har vært så godt å ha dem her hos meg, og vi har kosa oss så masse. Vi får ikke sett hverandre så masse,hvertfall ikke Lene og jeg, siden hun bor på en annen kant av landet..Jeg skulle virkelig ønske vi bodde nærmere hverandre..*savner deg Lene*
Ida bor heldigvis nærmere, så henne får jeg sett oftere, og godt er det, for den jenta betyr også masse for meg, og da er det godt å kunne få klemme henne og prate med henne en gang i blant. *savner deg også ida lille*

Sven ble med opp til meg på en kopp kaffe etter at han var så snill å kjøre Lene og Ida,så vi satt å prata litt og så litt tv. Da han dro satte jeg igang med en runde med mat..Det har skeiet ut litt på det i helga sånn generelt for min del. Det ble et par runder i går, og det samme ble det i dag. Hadde dessverre en del jeg kunne trykke ned i halsen,og da er det gjort..Jeg kan ikke ha noe i hus for da ender det sånn. Ennå har jeg masse potetgull her + noe kjeks…så det blir en runde eller to i morgen også er jeg redd. Det er bare sånn det må bli.

I morgen skal jeg begynne å jobbe i en barnehage, som vikar. Jeg skal snakke med daglig leder først i morgen, for så å hoppe rett inn i jobben. Jeg gleder meg litt til det da, jeg synes det er morsomt med barn, de får en opp i humør, og minner oss om hvor mye godt man egentlig har i livet. Jeg har jobbet i barnehage før også, for mange år siden, så det skal bli fønny.

Så nå er det på tide for meg å krype ned under dyna og få meg litt søvn sånn at jeg er opplagt til morgendagen. Det høljeregner ute,så jeg håper virkelig at det stopper før jeg skal opp og ut i morgentidlig.

En god natt til alle mine kjære der ute.

i de sene nattetimer..

Jeg burde ha vært langt inni drømmeland allerede,men her sitter jeg altså å skriver atter et innlegg i bloggen min. Jeg kom hjem fra en særdeles svett bytur for et par timer siden. Byturen var i grunnen helt ok,skjønt *Keiseren* som vi var på var stappa full med folk, og helt sikkert 20 personer mer enn det burde ha vært der. Det var eller mindre akkurat sånn jeg forestiller meg at det må være å stå som sild i tønne. Her snakker vi null oksygen,null frisk luft selv om døra står på vidt gap. Med det samme du tar et skritt innenfor døra så drar du inn en klam stank som består av svette,parfyme,øl,sprit, og diverse andre lukter du egentlig ikke vil dukke ned i for å utforske. Det er vel ikke for uten grunn at et av byens utesteder som ikke tar cover på en lørdagskveld er fullstappa…og det enda de har en sjarmerende trubadur som spiller og løser opp stemningen og setter folk i fyr og flamme med de så altfor utbrukte og typiske trubadurlåter alle spiller,men som folk aldri blir lei av i fylla. Alle sangene er oppbrukt og utpult for mange år siden,men tydeligvis er det et krav at alle trubadurer skal kunne alle de *typiske* låter som alle fulle folk aldri blir lei av å høre i fylla og synger med av i full hals som om vi aldri fikk noek av dem,men hører vi dem utenom fylla så slår vi av dem fortere enn fy eller skipper fort videre til neste melodi eller rett og slett slår av hele møkka.
Vi fant oss utrolig nok en ledig plass å stå, skjønt da snakker vi kanskje om en liten ledig halv meter..greit nok for meg, utsikt mot trubaduren, og vi fikk beveget oss pittelitt om vi ville riste løs på skrotten. Etter en liten stund kom min venninnes *venn* og mer eller mindre overtok hennes oppmerksomhet, så jeg følte på en måte at jeg var ute alene en god stund der,men greit nok, det var jo så fullstappa inn der at det var jo knapt mulighet til å prate uansett, så det ble jo å synge med på allsangen på det trubaduren spilte og glane på folk og skåle med masse fremmede folk. Rett foran der jeg stod er det en sittegruppe, hvor faddere og fadderbarn fra høyskolen satt, kom jeg jo i snakk med en skjønn og svett ung gutt som var hyggelig. Vi skålte,prata litt og tok noen få bilder som etterhvert skal legges til her (jeg fortalte han at jeg skulle legge bildene til i bloggen min, og det var helt greit)
Her i Ålesund stenger uteplassene kl.03.00, ergo en time senere enn i molde og kr.sund. Men som alltid så tar jo kvelden slutt, og gjerne fortere enn man ønsker enkelte netter…da var det å kave seg ut, få frisk luft,noe lungene aldri har vært så glad for før, og vralte seg bort til *potetbakeren* som selger kun bakt potet med god stæsj oppi + en stykk brus, få i seg maten, med masse prating innimellom hver bit,noe som tilsier at jeg bruker dobbelt så lang tid som vanlig om jeg er i godt humør og veldig pratsyk som i kveld (jeg er som regel den som er ferdig å spise først hver eneste gang,men i natt tror jeg han *kompisen* til venninna mi masa på meg 4-5 ganger på at jeg skulle bli ferdig med å spise så vi kom oss avgårde)
Så var det å praye en pirat-taxi (noe jeg ikke) liker i utg.pkt., men som venninna mi gir en lang marsj i når hun har drukket,fordi hun sparer penger på det)
Vel hjem igjen, vi hører litt musikk og de hopper i loppekassa, og jeg må takke meg til sofaen (som knirker verre enn et gammelt og oppbrukt menneske på 90 år) bare jeg såvidt beveger meg en millimeter. Selvsagt er jeg ikke klar for å legge meg så tidlig på kvelden (hallo, vi snakker om at kl. er rundt 03.30 bare..på en lørdagsnatt!!! Wtf liksom..*man skal ikke sove bort sumarnatten* er det noe som heter..og den regelen holder jeg meg til)
Siden jeg ikke var klar for ole lukkøye ennå, så fant jeg likesågodt fram oppvaskbørsten og kasta meg over oppvasken som var verre en en haug med søppel på søppeldynga, vaska som en helt, kosta opp støv som hadde hopet seg opp fra 2.verdeskrig,og rydda og ordna litt her. Jeg takler ikke så mye rot,for selv er jeg egentlig et ganske så ordent-menneske som liker å ha det rydding rundt meg for å trives. Vel, nå er jeg så fornøyd som jeg kan bli angående orden her da. Jeg må nesten si jeg har gjort en aldri så liten innsats her, og kan si meg fornøyd med resultatet. Så her sitter jeg kl.05.56 på morgenkvisten og hører på nydelige placebo,tar meg en siste drink (bacardy razz med cola zero),har bikkja til edith liggende så tett oppi meg som hun kan (bella er forresten navnet på den herlig prinsesse-bikkja som er så snill,komisk og god som dagen er lang. Smart er hun også,noe som aldri slutter å overraske meg. Hun gir *high five*, kysser deg om du ber om et suss,og elsker å leke og være type hyper)
Jeg har kasta i meg 2 vallergan i håp om at det kan gi meg mange timer med søvn så fyllesjuka ikke slår ut på noen måte. Men i utg.pkt. skjønner jeg jo at det er ganske så håpløst å håpe på, da bella om noen få timer sikkert vil ut å slippe løs blæra, og de to innpå soverommet står opp og liksom er klar for en *flott* søndag..ok, jeg overdriver sikkert nå da..ingen står opp tidlig frivillig på en søndag for liksom å nyte dagen når man har vært på fylla dagen før. Egentlig kan det vel ikke kategoriseres som fylla heller, for vi drakk jo ikke nok noen av oss til å komme i nærheten av engang å kunne skryte på oss at vi var full. Men man skal ikke klage på det når man først sitter hjemme og i grunnene er klar for en omgang med ole lukkøyets sovestøv.
Nå står tydeligvis sola opp (eller i hvertfall det som gir dagen lys,foruten sola…) Nattemørket som var er over, og en ny dags lys er et faktum. Det er vel nå jeg skal ta hintet om å gå å ta nattens(eller tidlig morgen) siste tisserunde,peise nedpå siste rest av drinken og smelle hodet nedpå puta og la søvnen innta meg.
Det er i grunnen ikke det jeg helt er klar for ennå,for jeg kunne godt bare ha sittet oppe og hørt på placebo til evig tid og bare nyte det. Men jeg må nok bare se meg slått av at natten nå virkelig er over, at jeg burde få meg noen timers søvn, og at søndagen står for tur.

Tankene var på vei inn og ville dra meg ned i søla for et par timer siden,men siden jeg gjort litt her og samtidig nyte musikken i bakgrunnen, så fikk jeg jaget dem langt pokker-i-vold.

Hos Annicen

I går tilbringte jeg kvelden sammen med min kjære Annicen. Planen var egentlig å komme seg ut på byen, men så langt kom vi aldri…like greit egentlig, formen hadde kanskje ikke vært fullt så bra i dag om vi hadde dratt ut. Vi hadde det jo hyggelig der vi var da, satt bare å prata shit, hørte musikk, drakk og kosa oss. heldige Tommy var der sammen med oss også, og jeg tror nok han overlevde kvelden sammen med oss 🙂

 

Annicen hadde jaggu meg et elgteppe som jeg ikke har sett før, ble jo sittende med den resten av kvelden jeg da, sånn halvveis som et pledd + elgkompishodet i fanget. HAPPY.

Hadde en koslig kveld, uten stress med å dra ut på byen å kaste bort penger, og bli full og dryg…så det var en deilig lørdagskveld.

hey hey

Traff ida min i går, veldig koslig å treffe henne igjen Senere kom annicen til molde, så da fikk vi en partykveld ute i kr.sund. Traff ei jeg kjente fra mange år tilbake, så vi ble sittende med henne og typen resten av kvelden, veldig koslig faktisk. Ble full og god og hadde det kjekt. Annicen ble ikke imponert over det dårlige nattmat utvalget her i kr.sund, for hvilket utvalg har man på hydro liksom?? nada..endte opp med å kjøpe en grandis som vi fyrte opp da vi kom hjem..
Dagen i dag har vært sløv kan man si..junkfood til forkost ( jippi liksom) og spagetti til middag( kasta opp), rodd i gummibåt med niesen min Ronja, og ellers bare lest *de gales hus* Liker boken veldig godt så langt. Handler om det å være psykisk syk og å være innlagt.
Ellers har jeg hatt en mini-bp nå i kveld…helt ok…
trøtt, slapp og sliten. Kroppen er utmatta, den verker. Hjertet er urolig. Hodet er sliten. Et evig tankekaos som kaster meg inn i en berg og dalbane tur som aldri stanser.