Mat er vanskelig i ferien

Det vanskeligste med å ha ferie hvor du reiser bort er maten for min del. Det avhenger selvsagt hvem jeg er på ferie hos. Er jeg på besøk hos andre med en sf så blir det litt enklere,der kan jeg være meg selv,gjøre det på min måte om jeg må,uavhengig om den andre er «friskere» enn meg eller ikke.

Men når jeg er sammen med «friske» venner eller familien blir det ikke på samme måte. Jeg føler jeg må spise og beholde,selv om jeg sliter veldig med det i de fleste sammenhenger. Det er ikke alltid jeg har muligheten til å stikke bort for å kvitte meg med maten. Bra vil sikkert noen si,men for meg er det ikke bra i det hele tatt,fordi dette ligger å kverner oppi hodet mitt lenge etterpå,og det igjen fører til at humøret mitt blir verre. Jeg vet ikke hva som er verst jeg,sånn sett med friske øyne,men for min del er det den dårlige samvittigheten av å beholde mat og at humøret mitt synker. Da blir jeg innesluttet og stille og ikke minst veldig irritabel. Jeg liker det ikke. Det beste for meg er å la vær å spise,eller kvitte meg med maten. På den måten klarer jeg også å ha det kjekt i sosiale sammenhenger.

Jeg gikk opp i vekt på de 12 dagene jeg var på ferie nå. 1.5 kg. Ikke mye vil noen kanskje si,men i sf verden er dette veldig mye.Alt for mye. Dvs å iverksette trening og minst mulig matinntak eller å beholde mat nå som jeg er kommet hjem igjen,for jeg skal ned de kiloene igjen. Koste hva det koste vil.

Uansett hvor mye jeg koser meg ved å være på ferie og tilbringe tid sammen med venner og familie,så ødelegger maten så altfor mye. Matmessig er jeg glad for at jeg er hjemme igjen,samtidig som jeg skulle ønske jeg hadde lengre ferie. Ferietid er vanskelig for en med en sf så lenge man ikke kan styre maten som man selv vil.
Jeg har nå en jobb jeg må gjøre for å rette opp i skaden som er skjedd.

Advertisements

8 thoughts on “Mat er vanskelig i ferien

  1. Nei skjønner og vet at det er vanskelig, det er dumt at sf og psyke ikke tar ferie,jobber 24/7 de delene der!! det hadde vært noe det om sf og psyke tok seg ferie også når man selv egentlig har ferie 😉

    *sende gode klemmer*

  2. Ja den ser jeg.
    Det å være rundt familie og folk som ikke har forståelse for sf kan nok gjøre det litt vrient med tanke på å fungere som vanlig med spising og å holde på maten.
    Synes du har vært kjempeflink som har holdt ut disse dagene.
    Klem 🙂

  3. Enig! Mat er veldig vanskelig i ferien. Det vanskligste er med familie syns jeg. Da føler jeg at jeg må spise uansett, og jeg har ikke samvittighet til å kvitte meg med maten da heller:/ Det krever så utrolig mye å beholde, men vi klarer jo det utroligste der og da selv om vi får svi for det etterpå.

  4. Jeg skjønner godt hva du mener her, men i mitt tilfelle tar faktisk psyken også litt ferie når jeg har ferie (og er bortreist vel og merke). Mye av min sf henger sammen med rutine og vane. Det har pågått så lenge nå at jeg liksom bare gjør alle rutinene mine (handle, spise, kaste opp) uten å blunke… Etter at jeg valgte å fortelle om hva jeg sliter med til alle rundt for omtrent 1 år siden (etter 10 år), skapte jeg mange begrensninger for meg selv. jeg sluttet blant annet å kaste opp når det var andre i nærheten. For de visste jo hva jeg slet med og var/er ekstra oppmerksomme. Og jeg er ikke komfortabel med å kaste opp når jeg vet at de vet. De første årene kastet jeg opp nesten alt jeg spiste (uten å overspise). På jobb, ute, hos familie/venner. Når jeg tenker på det nå kan jeg ikke fatte å begripe hvordan jeg klarte å gjennomføre det, eller hvorfor ingen la merke til det. Men man blir vel en mester i å skjule:)

  5. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Og det er leit at det skal være sånn.
    Spiseforstyrrelsen er stygg stygg, og har det med å ødelegge for de gode tingene i livet.

    Jeg skulle så ønske du kunne fått hjelp til å blitt bra, selvsagt om det er noe du ønsker da.
    Selv om du mestrer å leve livet til tross for spiseforstyrreslens harde grep, så er det synd de gangene den ødelegger for deg slik som du beskriver her.

    Klem fra meg

  6. Takk for kommentar og takk for link til familiebloggen min også 😀 Forsøker å lese meg opp på blogger her.. Hadde over 400 uleste innlegg :p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s