Just my luck.

Faen nå er jeg forbanna assa! Jeg skrev nettopp et innlegg som bare «poff», forsvant ut i intet…derfor gidder jeg seriøst ikke skrive hele greia på nytt igjen, da får dette bli en litt annen vri. Klikker assa. Akkurat nå er det bare litt for mye. Orker pokker ikke skrive om søkemotorordene heller denne gangen, sånn at dere er advart liksom. Jeg er pissesur i dag, alt bare baller på seg liksom. Jeg tvang meg opp grytidlig i dag, fordi jeg hadde time med psykologen min kl. 09, men hva skjer? Joda, etter at jeg har kledd på meg og spist frokost, så ringer de pokker meg fra poliklinikken og sier at timen er avlyst!! Sykt barn…greit, barn blir syke, det skjønner jeg, men det passet meg veldig dårlig nå. 1.5 uke siden sist, og nå blir hun i tillegg borte i 2 uker..3.5 uke uten behandling…1 time behandling siden jeg kom hjem siden Modum, fram til nå. Dette er en så jævlig dårlig oppstart at jeg har ikke ord. Jeg trenger sårt behandlingen nå, for det går utrolig dårlig for tiden. Jeg har nye ting jeg burde fått begynt å jobbe med allerede rett etter at jeg kom hjem. Nå blir også den derre «bli kjent» oppstarten bare utsatt enda mer, og det vil ta enda lengre tid før jeg får kommet i gang med noe som helst. Believe me, jeg har vurdert å bare avslutte alt som heter behandling, for jeg føler at jeg ikke kommer noen vei anyway nå…Trenger vel ikke si at det hele føles håpløst?

På tirsdag røk mp3-spilleren min rett til helevet da jeg skulle lade den på pc’n til søstern, så i dag måtte jeg ned til et kjøpesenter et stykke herifra for å kjøpe meg en ny. Den må selvsagt lades opp før bruk. Jeg skal snart ned på trening, før det stenger for kvelden liksom, og jeg er avhengig av å ha musikk i ørene, uansett hvor jeg skal. Heldigvis hadde jeg hvertfall det meste av musikken fra forrige spiller inne på pc’n, så slapp å begynne å styre med det i tillegg. På trening skal jeg uansett, nå har det blitt 3 dager uten, og det klør i hele kroppen. Det har selvsagt blitt en del gåing i Oslo, men det blir ikke helt det samme. Dessuten har jeg spist en del «skummel» mat de dagene jeg var borte, og da kjenner jeg ekstra på at jeg må få trent litt. Tenk det, jeg har spist både smågodt, is, pizza og hamburger. I tillegg ble det noen pils…Jeg spiste ikke så mye av disse tingene, men likevel er det nei-mat, sånn egentlig. Men jeg spiste det likevel, og siden dagene var så bra, så plaget det meg ikke så veldig mye som det ville ha gjort om jeg spiste det her hjemme. Det er vel en liten seier i seg selv, uten at det føles sånn.

Nå skal jeg komme meg i treningsklærne og komme meg avgårde her, nå orker jeg ikke sitte her og trykke mer, og så får det bli en ekstra dose med søkemotor neste fredag, om jeg ikke finner på å skrive et litt senere i dag, får se hva gidder rett og slett, om humøret har steget noen hakk til at jeg føler at jeg gidder bruke energi på det.

Takk for meg.