Triggermat

Jeg husker første gangen jeg tråkket over dørstokken på Modum, jeg var spent og nervøs. Jeg ante ikke hva jeg hadde i vente, hva de få dagene på vurderingsoppholdet ville bringe meg. Jeg regnet jo med at det kom til å bli mye informasjon og mange inntrykk på få dager, men akkurat det var jeg jo selvsagt forberedt på, og det var jo derfor jeg kom dit, for å se hva jeg ville gå til om jeg fikk tilbud om innleggelse der. Det eneste jeg faktisk grudde meg for, til tross for at det kun var snakk om 3 dager, eller, det var ikke snakk om tre fulle dager en gang, for vi kom etter lunsj på den mandagen, og kunne dra etter lunsj onsdagen. Da jeg kom dit fikk jeg programmet for de tre dagene, og det skremte vannet av meg at jeg skulle ha veiing på dag to, etter 4 måltider etter ankomst. Det første måltidet vi skulle ha var middag. Vi var spente på hva som stod på menyen, mat er jo vår store skrekk. Vi var 5 ukjente som hadde prata litt sammen i noen få timer før vi fant bordet vårt i den store spisesalen her. Vi gikk nervøse fram for å ordne oss mat. Det gikk et støkk i oss alle sammen når det var to store frityrstekte fiskestykker, salat og pommes frites som måtte oss. Vi fikk et knallhardt førstemøte med middagen her, og vi var ganske så forskrekket over at vi faktisk måtte spise pommes frites på et allerede skremmende vurderingsopphold. Junk food er ikke akkurat det jeg så for meg på et sted som dette, hvertfall ikke som et førstemøte. Pommes frites er nei-mat for de fleste av oss, og dermed ble det også veldig vanskelig å spise det. For min del er det mat som trigger, mat jeg kun spiser om jeg skal kaste opp etterpå. Sånn mat er skummel å spise for å beholde.

Så langt på oppholde nå, så har det vært rimelig grei mat med tanke på hva som går under trygg- og utrygg mat. Triggermat eller ei. For to lørdager siden fikk vi taco som et alternativ til kveldsmaten. Det var vel, såvidt jeg kan huske, det første «skumle» jeg spiste. Taco er jo forsåvidt sunt, det er jo mye salat, men så var det også rømme, kjøttdeig og lefser. Om vi valgte taco framfor kornblanding som var det andre alternativet, så måtte man ta litt av alle disse ingrediensene. Det som var bra, er at det er begrenset mengde å forsyne seg med. Det reddet jo selvsagt situasjonen. Her blir man «avslørt» om man prøver å overspise. Vi har en kostliste å forholde oss til. Taco er for meg mat som jeg spiser om jeg skal kaste opp. Jeg satt der med ambivalente følelser når jeg spiste (jeg valgte jo selvsagt taco framfor kornblanding som jeg kan spise to ganger hver dag ellers), fordi jeg hadde lyst på mer, samtidig som jeg var glad for at vi ikke kunne ta mer. Lett, men likevel vanskelig. Jeg kom meg gjennom det, og jeg bestod prøven. I dag kom en ny sånn situasjon, fordi det stod lasagne på menyen. De fra kjøkkenet var sent ute med å skrive opp på tavlen på vårt kjøkken hva det ble til middag i dag, så de fleste av oss visste det faktisk ikke før vi kom inn til måltidet og så hva som var blitt skrevet opp. Jeg tenkte «Hurra» og «Pokker!» Hurra fordi lasagne er godt, pokker fordi det er triggermat, nei mat. Masse karbohydrater, pasta og kjøttdeig. Og ikke minst veldig mye ost. Fram til nå, så har vi enkelte dager en demotallerken å se etter når vi skal fylle opp fatene våre selv. Dette fordi ikke alle har like lett for å fylle opp nok mat på fatet sitt selv fordi de ikke vet hva som er «normal» porsjon. Andre dager får vi ferdig servert. Det stykket vi skulle fylle opp med lasagne var ikke akkurat lite heller, så jeg kjente skrekken sette inn. Vi hadde også 2 små loffskiver (typ pariserloff) og salat ved siden av. Salat kan vi alltid ta så mye vi vil av.

Maten var god, og det gikk greit å spise den, samtidig som tankene om at dette er fy mat satt og gnagde oppi samvittigheten gjennom hele måltidet. Bare det å vite at jeg hadde lasagne i magen ga meg lyst til å løpe og kaste opp. Ikke fordi jeg følte for å kaste opp pga altfor mye mat i magen, men fordi det var lasagne, nei mat, fy mat. Pasat, kjøttdeig og store mengder ost som ligger og godgjør seg i magesekken er en uggen følelse. Det er mat jeg så absolutt ikke finner det ok å beholde. Men jeg har jo som mål å være oppkastfri så lenge som jeg kan hvertfall  (har ikke planer om å kaste opp altså, men det gjelder å ha tunga rett i munnen og ta kun en dag om gangen), så jeg kastet selvsagt ikke opp. Rett etter middager og kveldsmat så bruker vi å ha ettermøte, hvor vi prater om hvordan vi hadde det rett før, under – og etter måltidet,+ handling (oppkast, avf.tabletter, tvangstrening osv). Der får vi pratet litt om alt dette. ( Vi fører registreringsskjema, så alle forteller, og det blir skrevet ned en rapport som blir levert til de som er på vakt, sånn i tilfelle noen trenger ekstra ettersyn sånn i etterkant av måltidene) Vi går ned til grupperommet rett etter disse måltidene, så sjansen for å løpe og kaste opp er jo egentlig ganske så liten, men man har selvsagt muligheten. Men so far so good. Istedenfor tok jeg med meg kameraet og gikk ut på en liten tur etter møtet. Jeg har fått satt opp en treningsplan, og det å gå en tur er en del av den planen. (Å gå en tur er ikke akkurat trening i mitt hode, men her er det ikke bare snakk om trening da, men «fysisk aktivitet») Det var godt å sette musikk i ørene og legge i vei i skogen her. Fikk knipset litt bilder, og fikk alenetid. Jeg føler meg alltid litt bedre når jeg får rørt på meg etter måltider som er ekstra vanskelige. Det treninger nødvendigvis ikke være en beinhardt treningsøkt, men bare det å gå en liten tur hjelper på. Få litt frisk luft mellom ørene. Få tankene over på noe annet. Dagen i dag har gått i ett, fra måltid, til undervisning, til måltid, til gruppe. Man blir litt sliten når det blir så tett med program uten særlig pause i mellom.

Nå er det snart kveldsmat her, og nå som senkveldsen er tatt ifra meg, så blir dette det siste måltidet for i dag. Da blir det kornblaning med svisker (hærregud, jeg har fått helt dilla på svisker! Av alle ting! Helt sykt, men det er veldig godt oppi kornblanding. De første dagene av en innleggelse hvor man må spise fire faste måltider med full kostliste, og kroppen ikke er vandt med dette, så blir man veldig oppblåst og får hard mage, dvs at man kan gå noen dager uten å få gjort nr. to. Ikke bimmelim, men bommelom. Da fikk jeg fortalt at svisker var tingen, siden har jeg spist det hver dag. Holy crap. Skikkelig godt. Og i tillegg har jeg 2 spiseskjeer med hakket nøtter over (mandler og cashewnøtter) og jordbærcultura. Det er blitt en favoritt. Og får jeg et gult eple i tillegg så er måltidet fullkomment for min del.

Jeg traff på ei fra gruppa mi i korridoren når jeg kom inn fra turen min i stad, og hun fortalte meg at mamman hennes savnet et innlegg fra meg i dag, hun leser visst bloggen min etter anbefaling fra min medpasient, så da kan jeg jo ikke akkurat la være å skrive heller. Hva gjør jeg ikke for mine lesere liksom?  Må jeg jo samtidig legge igjen en hilsen til mamman hennes og si takk for fine ord ang. bloggen min, og takk for at du leser. Og ikke minst: du har en fantastisk datter!

Nå må jeg få kadavret opp av sofaen, gå å slippe løs blæra (Ja, dere trenger faktisk å vite dette) og skrive ned litt tanker sånn rett før måltidet nå, og så labbe mot kjøkkenet etterhvert. Foten har det mye bedre i dag forresten, den hilser og sier tusen takk for all omtanke.

Må bare slenge med et bilde jeg tok av linedance gjengen i går.

God underholdning. Foten var glad den var skadet.

Reklamer

34 thoughts on “Triggermat

  1. Uuuh, husker den første lasagnen etter at jeg begynte å spise igjen! SKUMMELT. Så creds til deg som klarte å holde det nede 😀 Og lasagne er jo supergodt, så når jeg og Karine var på Ozora kjøpte vi oss begge lasagne, helt frivillig! Ting blir lettere og lettere, så bare keep up the good work ❤

  2. Nå har je gikke lest dette innlegget, har ikke evne til å konsentrere meg om å lese så mye akkurat nå 🙂 Tar det i morgen 😉

    Men jeg ville bare spørre deg, hvordan går det med søvnen nå? Hva gjør du for at det skal bedre seg? Tenker på søvnhygienen og evt. medisiner? Hvilke tiltak har du prøvd og hva har du funet ut at funker for deg?

  3. Oioi, her satte du ord på mye jeg ikke visste at jeg tenkte. Håper dagen din har vært så bra som den kunne bli!
    Forresten: Kornblanding med nøtter, svisker og Cultura hørtes NAM ut! (Og gule epler er best!) 🙂

    • Ikke alltid like enkelt å sette ord på følelser gitt…Jaaa, kornblanding med disse ingrediensene er helt konge 😀 Blitt helt kehta jeg, så det er mat jeg garantert kommer til å spise når jeg kommer hjem også. Gule epler er bestest!

  4. Spiser alle det samme? Altså, har man ikke individuelle matplaner? Må innrømme at jeg blir skremt av å lese om all maten, føler mer og mer at Modum og opplegget er totalt urealistisk for meg, klarer jo ikke et eneste sånt måltid jeg, og der må man begynne rett på og alle spiser det samme(?)

    Når det er sagt så synes jeg du er helt fantastisk som står i det og som har klart å holde deg oppkastfri!

    • Vi har samme grunnmeny, men vi får satt opp litt ulik mengde. Det blir satt opp utfra BMI. Det at jeg sliter sånn er at kroppen min er vandt med at den aldri har fått beholdt mat. Det går litt bedre på noen av måltidene, og skal man bli frisk så må man bare hoppe i det. Dessuten er maten her god og variert. Go for it 🙂

  5. Haha, du er altså litt fantastisk ^^

    Så utrolig flott av deg at du klarte å beholde middagen!!! Virkelig altså. Jeg vet veldig godt at akkurat slike middager føles helt forferdelig å ha i magen. Å spise- joda, namnam og alt det der. Men «konsekvensene»(nå snakker jeg om psykisk altså) kan være rimelig tøffe. Bra gjort!

    Og jeg deler den erfaringen med at det hjelper å gå tur. Det kan føles helt horribelt å bare skulle sitte å kjenne på mettheten, og det kan jo veldig lett trigge en til å ta gale avgjørelser. Når man går går mettheten fortere over, og man er helt nødt til å konsentrere seg om noe annet. Hvis ikke kan man jo tryne etc.

    NAM svisker ❤ Rosiner er også fantastiske altså 😀

    Kjempekos sokkebilde ^^ Klem!

    • Ja, noe mat er tøffere å beholde enn andre, men her må jeg jo beholde alt. (det er hvertfall ønsket) Alt jeg kan gjøre er å holde ut og holde ut. Å gå hjelper, gjøre noe annet enn å sitte å kjenne på følelsene hele tiden, for da kan fort gå galt. Men må jo selvsagt kjenne på det som kommer også.

      • Jeg har tatt mange skritt nå, så jeg er på vei, selv om mange av hindringene har vært/ og er, sykt vanskelige…

  6. Du er flink 🙂 Klare så mange oppkastfrie dager. Skjønner at de på Modum vet hva de gjør. Jeg tror det blir bra. Forresten så skriver du veldig bra også 🙂
    *klem* ❤

  7. Flinka!!! Og så bra at gruppa fungerer så godt – samhold og støtte fra medpasienter er gull verdt! Er du innlagt med de samme som du var på vurderingsopphold med?

  8. Linedance er fantastisk!! haha!!! Det er jo så morsomt å være med på, og så teit å se på 🙂 Lol….

    Da jeg gikk på folkehøgskole hadde vi dansekvelder en gang i mnd, polynese og linedance var på programmet. Latterkick for min del. Heldivis var det ikke sånn at alle hadde kamera på mobilen på den tiden (ja, jeg er jo litt oldis).

    ♥♥

  9. Ehhh… Skjønner ikke helt dette, setter de opp 2 typer mat for å teste dere?
    Se om dere tar for mye eller for lite på fatet, hva er det for noe? Sier de ikke hva som er til middag, slik at dette skal komme som et sjokk?

    Er det slik? Det hørtes så rart og (testende hver dag) har jeg bestått testen i dag liksom… ehhh… det var merkelig…

    klemmer fra meg ❤ ❤ ❤

    • Nei, det betyr vi har alternativer, vi kan velge. Til frokost og kveldsmat f.eks så kan vi velge enten 2 skiver brød og et knekkebrød, med pålegg, eller kornblanding. Noen dager er det to middager å velge mellom,og noen dager kan man velge dessert som de serverer i den store spisesalen (vi spiser på et eget lite kjøkken), eller en yoghurt. At de ikke alltid skriver opp på tavlen hva vi får er nok bare at de glemmer å skrive det opp, men det er noe vi vanligvis får vite, altså at de skriver det opp på tavlen vår.

  10. Hmmmm synte de valgene var så merkelige, men det virker som du synes det ikke er så vanskelig, men det du nevner der, er det en vanlig rasjon med mat i løpet av en dag, da mener jeg en vanlig manns mat, ikke en sf-mengde mat?

    ok! Du vet min erfaring med sf avdelig, det gikk ikke bra, så har jeg prøvd å spørre på siden her hvordan (her: les den andre bloggesiden) om hvordan jeg skal forholde meg til 2 visse personer, men det virker ikke engang som at folk med spiseforstyrrelser vet og kan gi råd, er det rart vi andre river oss i håret og ikke skjønner bæra?
    Det er ikke enkelt nei, men det var jo bra at dette matstyret, å da mener jeg matstyret for meg med er jeg dritt lei av mat mas… spis ditt , prøv datt, så blir jeg lenket mellom do og sofaen for jeg skal prøve så mye, så nå har jeg gitt opp for en lang stund siden, ga beskjed om det…

    Så for meg hadde det vært et mareritt om jeg måtte stå å velge mellom matsorter jeg ikke tør prøve meg på engang, som frityrstekte fiskekaker, kem i h…. lager frityrstekte fiskekaker? Jeg kommer ikke over det engang.

    klemmer ❤

    • Kostplanen ligger på rundt 2300 kalorier, noe som er sånn ca hva en jente bør spise hver dag..eller som er anbefalt da. Å spise nye ting plager meg ikke, kjekt med variasjon, så det er sf som blir mest skremt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s