Kontroll

Jeg har for lengst innsett at i mitt forhold med maten så er det bulimien som er den som dominerer,den som styrer hverdagen med jernhånd. Den som tar ordet i viktige saker,og som til slutt får det siste ordet i avgjørelser. Jeg har i mange år vært en slave av maktspillet til bulimien,jeg var blind for at jeg hadde valg,jeg så ikke de små fine avstikkerne fra den store grå veien,de fredfylte stiene som skilte seg fra den harde asfalten. Jeg trodde blindt på bulimien.Den talte på ingen måte for døve ører,for jeg var på alle måter lutter øre. Jeg slukte alt rått. Og jeg trodde på hvert eneste ord den fortalte meg.Ord den skrek og hylte i raseri,ord den hveste i skarp sarkasme,myke hviskende ord om løfter om gull og grønne skoger,en drømmeverden ingen kan motstå. En verden hvor sola skinner fra skyfri himmel,en verden der millioner av stjerne lyser opp himmelhvelvingen på stille netter,en verden der bølgene slår mykt inn mot strandkanten.En verden der du kjenner lykken slå i hjertet og du kjenner gleden sitrer i hele kroppen,gjennom hver blodåre,i hver eneste celle. Hvor du føler deg så lett og fri at du ikke klarer annet enn å smile fra du står opp til du legger hodet fornøyd på puta når kvelden melder sin ankomst. En verden fri for problemer. Jeg avfant meg alle ordene bulimien sa til meg. Da den fortalte meg at jeg ikke hadde valg,hvor feit jeg var,hvor feil alt  jeg gjorde var. Den knuste det lille jeg hadde av selvsikkerhet,selvtilliten forsvant som dug for sola. Selvbildet var for lengst tatt av dage. Bulimien hadde kontrollen,og jeg slavet under den.

Jeg sier likevel at selv om bulimien har kontrollen,så kontrollerer jeg vekten. Men det er jo bulimien som gjør at jeg holder den kontrollen,ergo er det ikke meg likevel da. Men det er en del av bulimien jeg liker å tro er min,fordi vekten er det såreste punktet,det som hele tiden står på spill,det eneste av hele sykdommen jeg ønsker å fortsette å holde kontroll over. Det er hvertfall sånn jeg tenker akkurat nå,men det er vel gjerne fordi det fortsatt er bulimien som harhar kontrollen,og får meg til å tro på det. Kanskje vil jeg tenke annerledes den dagen jeg kan sette strek og kalle meg frisk? Om den dagen kommer. Jeg mener ikke å være negativt innstilt,jeg er bare realistisk,og tør ikke håpe på for mye nå.

De årene jeg har gått i behandling nå har sakte men sikkert lært meg at må løfte blikket når jeg er ute og går. Se etter de små avstikkerne fra den grå harde asfalte.Finne myke fine stier,og grusveier jeg heller kan gå,stille og rolige omgivelser som gir meg fred og ro til å tenke og reflektere,og samtidig nyte naturen rundt meg,ikke bare gå den grå triste veien med blikket hardt i asfalten. Kanskje får jeg ikke løst alle problemer ved å velge de små fine stiene,men jeg får tid til å tenke litt annerledes. Finne noen svar på «hva?»,»hvorfor?», eller «hvorfor ikke?» . På sånne stier og gangveier har man tid tilgjengelig,tid til å tenke,tid til å vurdere,tid til å avgjøre. Kanskje tar man ikke de riktige avgjørelsene,men man har fått tid til å tenke og reflektere,noe man ikke hadde fått på samme måte om man gikk asfaltveien med støy fra bilene som suser forbi.

De aller fleste av oss ønsker å ha kontroll over vårt eget liv. Å selv bestemme hva vi vil bruke livet til,hva vi skal mene,hva vi skal like,hva vi skal gjøre,hvem vil ønsker å omgåes,hva vi vil ha til middag,hva vi skal ha på oss.Vi ønsker å ta egne valg. Ingen liker å bli dominert i et forhold,med mindre det er av fri vilje. Vi liker ikke at andre skal bestemme over oss,og behandle oss som dritt,rakke ned på oss,og kjøre over våre ønsker og behov. Ta hensyn til våre meninger,synspunkter,ønsker og lyster. Det er respektløst. Det er et forhold som ikke er i likevekt. Et forhold de fleste ville ha følt seg ukomfortabel og misfornøyd med å ha vært i. Jeg hadde hvertfall ikke orka et sånt forhold,jeg vil ikke miste meg selv til fordel en partner som ta hele styringen. Jeg ville ha gått,så hvorfor går jeg ikke ifra bulimien? Fordi det ikke alltid er like lett å gå ut av et destruktivt forhold.

Når jeg sammenligner mitt forhold med bulimien med et forhold hvor en part er en psykopat,eller en som misbruker sin partner,fysisk og/eller psykisk,så kan jeg skjønne at det for mange er vanskelig å gå ut av forholdet,fordi den som misbruker har så stor makt,den som har kontrollen. Man blir fratatt sin egen kontroll i et sånt forhold. Man blir svakeliggjort. Manipulert,overtalt,tvunget,slått,misbrukt på de fleste områder. Det man selv sitter igjen med er angst,null selvbilde,skyldfølelser,følelse av mislykkethet,verdiløs og man sitter med en enorm frykt,kanskje for sitt eget liv i mange tilfeller,fordi trusler også er en stor del av hverdagen. Blir man værende i et sånt forhold over lengre tid uten å klare å bryte det,eller komme ut av det på en måte,så tror man på alt som blir sagt av den andre.Man tror på løgnene,man tror på beskyldningene,og i frykt for straffen som gjerne kommer om man ikke gjør som man får beskjed om,så lystrer man. Men du har ingen kontroll. Den eier partneren din. Det blir på en måte det samme for meg og bulimien,den misbruker meg,fysisk og psykisk. Den er brutal,voldsom,heftig,slu,ufin,nådeløs,hevngjerrig,djevelsk og mektig. Jeg er underkuet i dette forholdet,og har vært det i veldig mange år nå.

Jeg har de siste årene klart å avverge giftige stikk som har kommet,jeg har slått tilbake,jeg har tatt til motmæle,og jeg har våget å begynne å tro på meg selv. It takes two to tango. Jeg nekter å se på at bulimien danser,og har kontrollen alene. I et uaktsomt øyeblikk,om det så tar årevis,så skal jeg fange tilbake kontrollen min slippe den fri fra fangenskapen. Fri som en sommerfugl.

Advertisements

11 thoughts on “Kontroll

  1. Håper sammen med deg, Laila, og skal kjempe like hardt som du beskriver selv. For livet er faen meg for langt til å lides igjennom!

  2. SV: Enjoy? Herreminjubeldag den var fæl! Akkurat ferdig med første nå. Brr. Syke skribentene! Livredd jeg nå. Tør ikke dra tilbake til sykehuset, blir hos Marthe og kattene;) God natt!

    Og JA, du skal bli fri ❤

  3. Det var en veldig god sammenligning! Og nok en god grunn til å ikke ville involvere bulimi i livet sitt, for ingen vil ha et sånt forhold!

    Lykke til med å bli fri…
    klem

  4. SV: Man skal dusje dagen etter, og vaske/dusje+smøre tattooen fire g/d i begynnesen, så to, så en, så vanlig dusjing. Rådene endres litt nå og da, da jeg tok den forrige, var det om å gjøre å vente et par dager før den ble våt.

    Bud ftw ❤ Klem ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s