Laila trenger IKKE…

Atter en gang vil jeg skrive et eget innlegg utifra Ingeborg’s spørsmål fra spørsmålsrunden.

«Hva trenger Laila IKKE?»

«Nb! SF går ikke an å svare. Den hadde ikke hatt et så sterkt grep dersom du ikke trengte den, dersom den ikke var en løsning på noe, så den trenger du fortsatt.» -Takk for akkurat den Nb’n der,bare en spiseforstyrret selv kan skjønne akkurat dette.

Sist gange jeg kjørte spørsmålsrunde,så spurte Ingeborg «Hva trenger Laila?«,så det var vel på sin plass å spørre om hva jeg ikke trenger denne gangen. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva en trenger eller,hvilke behov man har og ikke. Det er kanskje ikke ting vi er så flink å tenke over i det daglige. Hvertfall ikke når det kommer til det viktige i livet,som nærhet,kjærlighet,trygghet,selvtillit,egenkjærlighet osv. Jeg har blitt flinkere til å reflektere over disse tingene,for jeg leter jo etter hva jeg egentlig erstatter bulimien med. I «Hva trenger Laila?» innlegget så har jeg klart å få med meg en del viktige ting som jeg har kommet fram til ved nærmere ettertanke,ting som vil være med på å hjelpe meg i hverdagen for å komme litt mer på rett kjør igjen. Dette innlegget her vil jo da dermed bli det motsatte av forrige innleggs svar.

Jeg trenger ikke den ustabile livssituasjonen som jeg lever i nå,uten at jeg vil dele så altfor mye mer om akkurat det. Jeg må ikke ha et A4 liv,jeg kan være fleksibel,og ikke ha faste rutiner,men det er nok dessverre noe jeg må belage meg på i en friskhetsfase,fram til jeg blir frisk. Men jeg vil ha ting på plass,for jeg blir stresset av at ting er «uryddig»: ustabil økonomi,ustabilt forhold,ustabilt spisemønster osv. Skal ikke ta med spiseforsyrrelsen her,men den ble med som eksempel på hva som er ustabilt. Om (eller når) jeg kommer i et forhold igjen,så er det viktig for meg å kunne kjenne på trygghet,for da kan jeg falle litt mer til ro.Det jeg ikke trenger er kaos,og styr og uromomenter i et forhold. Da blir jeg rastløs,stressa og vil ut derifra,selv om jeg gjerne blir værende i håp om at ting skal bedre seg,og det igjen gjør det bare verre for min egen del. Stressmoment delux.

Jeg trenger ikke flere svarte dager,men jeg vet at jeg ikke kan unngå dem innimellom,men jeg trenger dem seriøst ikke. Jeg trenger ikke de tankene som fortelle meg hvor feit og jævlig de mener jeg er. Jeg trenger ikke den indre kritiske stemmen. Jeg trenger ikke det synet jeg har nå,det som forvrenger meg i speilet. Jeg trenger ikke tvangshandlingen «å hoppe på vekta». Jeg trenger ikke at tallet skal ta så mye plass,og bestemme dagsformen.(Men det er der,enn så lenge…) Jeg trenger i grunnen rett og slett å pælme vekta (men akkurat det er ikke aktuelt nå kjenner jeg…) Jeg trenger ikke enda dårligere økonomi som følger av bulimien. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye penger jeg har spydd vekk opp gjennom årene.

Jeg trenger ikke handle alt jeg har lyst på,jeg trenger ikke bruke unødvendige penger,jeg trenger ikke følge tvangstankene. Jeg trenger ikke finne meg i hva som helst,jeg kan si nei,jeg kan si klart ifra. Jeg trenger ikke folk som gir meg dritt,som river meg ned,som suger energien ut av meg. Jeg trenger ikke medlidenhet,for det er ikke synd på meg. Jeg trenger ikke gå alene,for jeg vet at jeg har følge. Jeg trenger ikke at min familie eller mine venner skal lide og ha det vondt. Jeg trenger ikke lengre bruke selvskading for å få vekk den indre uroen,og det er jeg veldig glad for. Jeg trenger ikke stresse,fordi jeg vet at jeg vil komme i mål til slutt. Jeg trenger ikke avlyse jobb eller viktige avtaler fordi bulimien krever sitt,det er mer enn nok tid når jeg faktisk har fritid. Jeg trenger ikke annet enn mascara for å føle meg ok nok til å komme meg ut døra,believe it or not.Jeg trenger ikke miste nyttige verktøy som jeg har fått på veien i behandlingen så langt,for de jeg har trenger jeg videre.Jeg trenger ikke mye mat før jeg er mett,hvertfall er det det jeg innbiller meg..

Jeg trenger ikke pepsi max (jodetgjørjegjo!) Jeg trenger ikke troika (jodetgjørjegjo!) Jeg trenger ikke briller,jeg trenger ikke se to ganger på en kjekkas for å bekrefte at han er en kjekkas. Jeg trenger ikke lang tid ute i sola før jeg blir solbrent (for noen år siden var jeg med 2 venninner på Kos i Hellas. En dag i sola der fikk jeg 2.grads forbrenning…og det enda jeg lå med en solhatt halvveis over trynet,under en parasoll,og jeg hadde brukt sunblock…slå den) Jeg trenger ikke stille opp for andre til enhver tid,om jeg føler at det blir for mye for meg. Jeg trenger ikke sette meg selv bakerst i køen,selv om jeg mener at alle trenger de fremste plassene mer enn meg. Jeg trenger ikke dårlig søvn,for det hjelper virkelig ikke på humøret. Jeg  trenger ikke ting som gjør jeg syk,så om du kan,så la vær å hoste og nyse på meg. Jeg trenger virkelig ikke 20 par bukser,selv om jeg tror at jeg gjør det. Jeg trenger ikke en såkalt perfekt kropp,det er ikke noe som heter «perfekt kropp». Og jeg trenger hvertfall ikke et NEI når søknaden min til Modum skal avgjøres…

Jeg trenger ikke tenke mer over hva jeg ikke trenger,for jeg trenger ikke skriver mer,jeg har jo skrevet en god del allerede.Så jeg tror jeg sier stopp her,jeg trenger jo ikke skrive et så veldig langt innlegg for å få ned det jeg ikke trenger.

 

Svar på andre spørsmål vil komme etterhvert 🙂