Hvorfor er vekten så viktig?

«Jeg prøver å forstå hvordan det er å se gjennom brillene. Hva betydde det for deg at du så/ser stor og feit ut med brillene på? Hva gjør det så viktig for deg å se liten ut?» Jeg fikk disse spørsmålene av Eva i gårsdagens innlegg, «Jeg tok aldri av meg brillene«

Vel, som spiseforstyrret, så ser man et forvrengt bilde av egen kropp, en egen oppfatning av hvordan en ser ut, noe som nødvendigvis ikke stemmer med virkeligheten. Vi ser oss selv på en helt annen måte enn mange andre gjør. Mange tenker jo heller ikke over hvordan andre ser ut, og at det hvertfall ikke er av betydning, for selv om jeg vet det så alt for godt, så er det jo ikke vekten vår som setter verdien av oss som menneske. Når man er spisesyk, og kroppen blir et viktig, eller veldig stort element i det hele, så finner man kun feil ved seg selv. Alt det negative blir forsterket, man finner feil man så gjerne vil prøve å endre på. Bli mindre, få bort mest mulig fett fra kroppen, siden det ofte er en stor fiende. For fett gjør at man blir feit. Og mange av oss har den oppfatningen at vi blir enda feitere enn andre, om vi spiser fett. Vi trenger det ikke, vi vil helst ikke ha det.

Det handler jo i utgangspunktet ikke om at det er viktig å være liten, men det er en del av sykdommen, å gå mest mulig ned i vekt, fordi man er misfornøyd med seg selv. For ikke så altfor lenge siden, så fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg hadde hatt time med behandleren min, og reflekterte i etterkant av timen, hva vi hadde pratet om, og om sykdommen generelt. Hvorfor det er så vanskelig å gi slipp, hvorfor jeg holder fast ved den, hvorfor det er så vanskelig å akseptere kroppen sånn den har blitt etter oppholdet på Modum, hvor jeg gikk opp 13 kg. Skam. Mye handler om skam. Jeg skammer meg ikke lengre over at jeg har bulimi, men jeg har skam over andre ting, hemmeligheten jeg ganske nylig har åpnet opp for. Den er stor, skammen, og det slo meg at grunnen til at jeg har så vanskelig for å akseptere meg selv ved  den vekten jeg har nå, er at skammen blir større i takt med vektoppgangen. Går jeg ned i vekt, så forminskes også skammen. Jeg føler i tillegg at det er for mye av meg, og jeg ønsker ikke å være mye. Jeg føler jeg tar stor plass med høyere vekt, jo mindre jeg er, jo mindre plass tar jeg.

Jeg følte meg mere vel med meg selv da jeg veide mindre, jeg klarte å puste, jeg kjente ikke på den kvelningsfornemmelsen jeg nå kjenner på, den som ble verre og verre for hver kilo jeg gikk opp. Jeg kunne til tider være fornøyd, en stakket stund kunne jeg senke skuldrene noen hakk, selv om spiseforstyrrelsen hentet meg fort inn igjen, og fant alle feil. Alt fettet som lå overalt, og jaget etter vektnedgang økte. Og jeg klarte å oppnå mål, jeg hadde en viss kontroll over vekten, jeg klarte hvertfall å oppnå noe. Jeg kunne se meg i speilet og være fornøyd når jeg klarte å gjennomføre noe som sykdommen var fornøyd med.

Det er lenge siden jeg har vært så misfornøyd med kroppen som jeg er nå, som jeg har vært siden oktober, da vektoppgangen begynte. Jeg gråt flere ganger i dusjen da jeg var på Modum, fordi vekten bare gikk opp. Jeg prøvde å unngå å se på selv da jeg dusjet, da jeg kledde av meg om kveldene, da jeg kledde på meg om morgenene, da jeg gikk forbi speilet uti korridoren vår. Blikket gransket likevel kroppen, for å bekrefte at det jeg følte var et faktum, at det var så ille som jeg følte det. Det jeg så, og kjente, stemte overens med det tallet på vekten viste. Jeg ønsket, hver gang jeg så meg i speilet, eller kjente og klemte på kroppen, at det likevel ikke skulle være så ille. Ønsketenkning, noe som aldri gikk i oppfyllelse.

Jeg tenker at andre folk ser på meg på samme måte som jeg selv gjør, at jeg er stor og feit, og det føles enda verre når alle tenker det samme. Nå vet jeg jo at alle ikke tenker sånn, men sykdommen tenker sånn. Jeg blir veldig synlig, og jeg ønsker ikke å være så synlig. Ta så mye plass. Jeg sammenligner meg selv med andre, som er mindre enn meg, vektmessig, og jeg føler meg derfor enda større, dobbelt så stor. Jeg liker ikke det jeg ser i speilet, jeg kjenner veldig på det ubehaget jeg føler, og det oppleves innimellom som at alle ser hva jeg tenker, og derfor føles det som at kroppen vokser enda mer. Jeg trener en del, så jeg vet jo at jeg også har muskler, likevel sliter jeg veldig med å akseptere lårene mine spesielt. Jeg trener likevel i løpetights, noe som framhever formene mine, fordi det er behagelig å trene i, men samtidig så blottlegger jeg meg føler jeg. At det blir så synlig hvordan jeg ser ut. Jeg går veldig sjeldent i trange klær foruten på trening, fordi jeg er så misfornøyd med kroppen min, så ønsker jeg å skjule den mest mulig. Jeg føler alltid andres blikk på meg, uansett om de ikke ser på meg, men det er noe jeg føler, eller innbiller meg.

Men aller mest er det skammen som jeg føler vokser og reduseres i takt med vekten. Kanskje vil skammen reduseres etterhvert nå som jeg får begynne å jobbe med den, jeg vet ikke. Jeg har vanskelig for å tro det akkurat nå, men jeg kan jo ikke vite det. Kanskje vil jeg da også klare å se på meg selv på en annen måte, om den reduseres. Kanskje vil jeg klare å bli mer fornøyd med meg selv når tilværelsen blir bedre, for det er mye som ikke er på plass nå.

Jeg vet ikke om dette ble forståelig, at du fikk svar på det du lurte på. Jeg vet ikke om andre føler det litt på samme måte. Det er hvertfall sånn jeg kan forklare det nå.

 

 

Utfordring.

«When you come to the end of your rope, tie a knot and hold on»

Jeg ble fanget i en lasso, løkken ble strammere og strammer rundt meg, til jeg var så fastlåst at jeg ikke kunne rikke meg, kunne ikke løsne opp knuten, den satt for hardt fast. I mange år ga jeg opp og ble sittende fast, jeg orka ikke engang prøve på å forsøke å komme meg løs, jeg lot meg selv være fanget, og jeg lot meg selv være en fange i løkken. Jeg lærte meg å leve livet med den løkken rundt meg, jeg følte til slutt at den ble en beskytter av følelser, en mur rundt meg, på den måten slapp jeg å la alle følelser få slippe fri, akkurat som løkken strammet rundt meg, så strammet de også følelsene fra å komme ut av meg. Den var så stram rundt meg at jeg mange ganger måtte holde pusten for ikke å kjenne på følelsen av å kveles, på den måten gjorde jeg det litt lettere for meg selv, det gjorde at smertene ikke ble så uutholdelig. Men med årene ble jeg også så vandt med smertene løkken ga meg, at jeg ble nummen, og det gjorde at smerten ikke kjentes så godt. Men etter mange år så hadde løkken gjort så stor skade på kroppen min at jeg ble følte for å bli kvitt den før den gjorde evig skade. Jeg bestemte meg for å be om hjelp til å løsne den opp, sånn at jeg kunne puste fritt, få nok oksygen til lungene, få kjenne litt på friheten som åpnet mellom løkken og kroppen min. Noen av følelsene fikk også få slippe litt løs på den måten, jeg fikk muligheten til å prate fordi jeg igjen fikk puste.

Følelsen av å få kjenne litt på friheten gjorde at jeg følte meg litt lettere, jeg kunne bevege meg, jeg fikk muligheten til å gjøre litt mer, jeg var ikke fullt så bundet lengre. Men selv med god hjelp, så fikk de ikke løsnet lassoen helt, jeg beveget meg fortsatt med løkken rundt meg. Smertene ble litt mindre, men de var der forsatt, sårene var åpne, og de sved. Det var rart å kjenne at løkken ikke strammet så hardt, det føltes nesten litt skremmende også, fordi jeg hadde hatt den så lenge rundt meg, nå måtte jeg igjen lære å kunne bevege meg uten at den strammet sånn rundt meg. Bevegelsene ble klossete, jeg vaklet, gikk rundt i villrede. Jeg måtte be om enda mer hjelp, og jeg måtte spørre flere om å hjelpe meg. Med mye jobbing over lengre tid så fikk de løsnet repet rundt meg såpass mye at den kun var bundet rundt beina mine. Skrittene ble korte, jeg måtte bevege meg sakte for å unngå å ramle over ende. Jeg måtte jobbe sakte, sånn at jeg lærte opp balansen min igjen. Det var som å gå på line, korte skritt, og holde balansen, koordinasjon og utholdenhet. Tålmodighet. I begynnelsen trengte jeg noen der for å kunne støtte meg om jeg skulle ramle av, de ble som beskyttende vegger rundt meg. Jeg gråt i sinne og frustrasjon fordi det gikk så sakte, fordi jeg måtte lære meg denne kunsten. Tålmodigheten min var på vei til å forsvinne helt, jeg mistet den nesten ganske så mange ganger, men jeg fikk beskjed om å bite tenne sammen og holde ut, for en dag ville jeg komme meg helt over. Jeg bannet, og gråt enda mer, hvordan i helvete kunne de forvente at jeg skulle holde ut og jobbe så hardt for å komme meg over på den fordømte linen når den kun var på noen få cm?? Jeg hadde bare lyst til å hoppe av og hoppe bort derifra, legge meg ned og forbanne hele verden. Men på den måten visste jeg at jeg ville gå på trynet, og det ville kanskje ha gjort smerten ganske stor. Jeg ville jo ikke det heller, og det gjorde frustrasjonen bare enda større.

Løkken har blitt enda løsere, jeg klarer nå å ta litt større skritt, jeg våger meg framover med litt større og sikrere skritt, tålmodigheten har vokst litt igjen. Kanskje er det likevel ok at det vil ta litt tid før jeg kommer meg fri. Jeg vet at det vil ta tid, og at jeg må holde ut, ett skritt om mange, selv om disse skrittene nå er blitt litt større. Men innimellom så krymper tålmodigheten litt igjen, jeg kjenner da at sinnet flammer opp igjen, gjør at jeg tenker over muligheten til å bare legge meg flat og gi en jamt god faen. Men jeg holder meg oppreist, so far so good. Men jeg kan ikke helt la være å tenke over at en dag vil jeg gå skikkelig på trynet, hva da? Vil jeg klare reise meg igjen? Vil jeg orke å reise meg igjen? Jeg ser for meg at jeg vil gi opp og gi etter, på tunge dager forsterkes disse tankene. Jeg visste jo hva jeg hadde, jeg holdt jo ut disse smertene da også, for løkken nummet meg, dempet smerten, og jeg holdt det ut til en viss grad. Jeg klarte meg. På gode dager klarer jeg tenke at om jeg kom meg ut av den løkken, bli fri. Jeg har skaffe meg et nytt tau, et som er sterkere, et som representerer godhet. Jeg har knytet en knute nederst på det, og jeg kaller det håpet. Jeg kjenner at håpløsheten sniker seg innpå meg til tider, så jeg holder meg fast til håpet, og prøve alt jeg kan for å holde på grepet. Ennå kjenner jeg på løkken som strammer grepet rundt beina mine, mens jeg holder meg fast i håpet. Jeg henger der mellom begge tauene, og mens lassoen prøver å dra seg til meg, så holder jeg så hardt jeg kan i håpet, en drakamp mellom to store krefter, jeg håper bare jeg klarer å holde meg fast og ikke mister grepet. For jeg vet hvor hardt lassoen kan stramme grepet rundt meg igjen, og jeg må atter en gang prøve å komme meg løs, jeg vil ramle, og må opp på linen igjen, noen skritt lengre bak enn der jeg ramlet av, for så å gå enda flere skritt igjen før jeg kommer meg over. Jeg er i utgangspunktet ingen linedanser, men øvelse gjør mester, nå lurer jeg bare på om vil mestre kunsten fullt ut og komme meg helt over. Men først, ett skritt om gangen.

Om noen timer får jeg besøk av familie, vi skal ut og spise middag, det blir en utfordring, et stort skritt som jeg håper jeg klarer å mestre. Jeg føler at kan klare ett stort skritt, selv om det er en risiko å ta, men om jeg ikke våger, så vet jeg heller ikke om klarer det. Tålmodigheten er litt mer til stede nå, så da tar jeg sjansen på å prøve meg. Jeg trenger å sette meg selv på prøve, ta utfordringer som kommer, for snart er innleggelsen min ferdig, og da må jeg uansett ut i verden og møte utfordringene som ligger der og venter på meg. Jeg går jo tross alt litt stødigere nå, jeg tror det vil gå bra jeg, jeg har jo håpet der. Positive tanker, og jeg har nå mange fine ting å se fram til, det hjelper meg også. Snart familiebesøk, julekonsert, Hadelandtur, fakkeltog, og i morgen er det kanefart.

Svar på spørsmål,part 3

Destgirl lurer på:

Ser du er flink til å ta foto, har du gått på fotokurs ? – Thank you. Nei,jeg har ikke tatt fotokurs,bare pludret og lekt med de ulike muligheten jeg har på kameraene min. Morsomt å finne ut av ting selv.

 

Liker du å gjøre andre kreative ting også, som tegning, maling, håndarbeid ? - Tegne kan jeg ikke i det hele tatt,dessverre. Jeg drev å malte litt en periode,men jeg er suger når det kommer til fantasien,så jah..Strikker litt da,men det er en stund siden sist,fordi jeg sliter med senebetennelse i armene…dessuten kan jeg bare strikke rett,høhø. Men lærer sikkert mer når jeg kommer til Modum,der blir det vel strikkeklubb,haha.

Med din sykdom vet du hvem du er som person, eller leter du etter å finne deg og hvem du er ? – Det er vel ikke akkurat sånn at jeg «leter etter meg selv»,for til tross for sykdommen så er jeg som jeg er. Utadvent,snakkesalig,beholder humoren min,gjør ting jeg liker osv. Det er mer det at jeg sliter med å like meg selv som jeg er,og da spesielt når det kommer til kropp og utseende…

Åssen stil liker du å bo i, omgivelse ? – Jeg trives som regel der jeg bor,men helst i byer der det er muligheter til diverse ting. Kunne f.eks ikke tenkt meg å bodd på landet på en gård. Der går grensa liksom.

Har du alltid vært flink til å skrive og morsom? – Jeg har hvertfall alltid likt å skrive,om jeg er flink til å skrive er opp til andre å bedømme,det samme gjelder om jeg er morsom…Jeg skriver bare på min måte.

Hva er din mest pinlige episode? – Jeg kommer ikke på noe i farta…Jeg har jo tryna en del ganger,men jeg klarer å le av meg selv,så det er ikke akkurat så pinlig egentlig…hmm…Kan jo nevne en sånn gå på snøra episode da. Det var på et julebord for noen år siden. God og full,live musikk,en sang jeg liker veldig godt,så jeg føyk ut op dansegulvet. Rett foran scenen hadde noen søla alkohol,så det var en liten dam der. Ingen som hadde planer om å tøke det bort tydeligvis.Så jeg gikk å advarte folk da,når jeg så at de nærmet seg. Altså,jeg nevnte det for dem mens jeg stod der og dansa selv.Og gjett hvem som klarer å skli oppi der da. Jepps,just me. Tryna og ladet rett på haka. Flere folk strømmet bort til meg,men før de rakk å komme bort omtrent,så var jeg på beina,lo og dansa videre. Jeg har høy smerteterskel i fylla tydeligvis.

En annen gang så måtte jeg gå av bussen på vei hjem fra byen sånn ca. 5 min. etter at jeg gikk på. Bussen var stappa full,og heldigvis stod jeg rett ved bussjåføren. Jeg ble nemlig stup dårlig av den dårlige lufta og all alkohol,og måtte ut før jeg spydde. Sjåføren stoppet selvsagt,sikkert takknemlig for å unngå spy i bussen. Tre trinn ned ble tydeligvis litt bratt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut,så jeg flakset framover og landet på hau inn i et sånn jerngreier ved en vegg. Men det brydde jeg meg ikke om,fordi jeg var for opptatt med å holde pusten i sjakk for å unngå å spy. Typen min ble bekymra fordi han så blod og trodde jeg hadde slått ut noen tenner,men han fikk ikke se på,fikk ikke en gang røre meg,for da hadde jeg kasta opp. Først etter en times tid ca,da vi var kommet hjem til meg (hvor også venninna og samboeren min venta. Hun hadde også vært på bussen,men satt litt lengre bak,og så hele greia.) fikk de sett på det. Et fint kutt rett under øyebrynet.  Jeg nekta å dra på legevakta. De hadde sikkert ikke tatt meg inn i den tilstanden heller…men måtte dra dagen etter,fordi flere mente jeg burde dra. Jeg måtte sy 3 sting. Laila + mye alkohol= katastrofe til tider.

Yuki spør om:

Drikker du te, og hvilken tesort liker du i så fall best? -Jeg drikker te,men ikke så veldig ofte..(drikker jo mest varm sjokolade,høhø),men er veldig glad i earl grey,den vanlige liksom. Dessuten fant jeg en himla god en på rema en gang,med minst smak!

Favorittsjanger innen litteratur? – Jeg er ganske altspisende,du kan jo bare ta en kikk på siden «bok anbefalinger» som du finner under headeren min.

Hvilken farge har du på gardinene i stua? – Black baby.

Roffen igjen:

Hva er den beste karakteren du har fått, og i hvilket fag ? – Prestasjonspsykologi 3,karakter A.

Thisismethen lurer på:

-Hva gjør du for å ta vare på Laila? – Gir henne varm sjokolade,pepsi max,snus,lese bøker og å ta på seg tjukke varme sokker.

- Hvordan kan andre ta vare på Laila? – Eller hvordan vil du bli “ivaretatt”… ? – gi meg var sjokolade etter min oppskrift,pepsi max,snus,troika,et pledd og en bok. Kanskje litt smågodt også,når du først er i gang.

- Hva gjør du når du virkelig skal kose deg? - drikker varm sjokolade,pepsi max,tar en snus,pakker meg inn i pleddet med en god bok.

- Hva kjennetegner god musikk for deg? – en fin stemmer,at den gir meg a good feeling,at det høres riktig ut,sånn i forhold til mine ører.

- Har du sett filmen “Man on the moon” ? – hvis ikke… SE DEN! – Tror ikke det? Ikke sikker gitt..

- Hva gjør deg til den kjemperen du er? Og hvorfor kjemper du? – jeg er ikke en kjemper. Vold er ut.

- Kan du beskrive Laila med 6 og et halvt ord? – psyk,utadvendt,reflektert,pratsom,åpen,ironisk og spisefo…

Mopetti again:

1. Er det det noe du ikke ønsker å få spørsmål om? – Næh,men likevel er det ikke alt jeg vil svare med sannhet på,you know,prinsessen ingen kunne målbinde.

2. Om du kunne forandre en ting i verden..hva skulle det ha vært? – Tror jeg svarte på det i runde 1 eller 2,husker pokker ikke hva jeg svarte på en gang jeg..Kan jo finne på noe nytt nå da,at dyr kunne snakke. Eventuelt at vi kunne byttet med dyrene…

3. Er det en verdensrekord du kunne tenkt deg å prøvd å tatt?-Ja,i å stå på et bein og synge julesanger.

Kaktus ga meg en utfordring:

Gi meg en liste med 5 trivielle, materialistiske ting du aldri hadde klart deg uten (typ; ullsokker, truseinnlegg – whatever) og en tilsvarende liste over ting du så absolutt _kunne_ klart det uten (fx.: fotsopp, blankis og denslags).

5 ting jeg aldri kunne klart meg uten:

  1. Mascara
  2. Dasspapir
  3. pc/tlf/mp3 (kunne ikke bruke opp alle 5 punktene bare ved å sette inn disse tre på en plass hver)
  4. Bøker
  5. Sko

5 ting jeg fint klarer meg uten:

  1. Skateboard
  2. Krølltang
  3. Lange bukser
  4. sko i str 39
  5. Alt med Hello Kitty på

 

Svar på spørsmål,part two

Sophia spør:

totally random…
Hvilke tv-serier følger du med på? – Nei. Jeg glemmer ofte at jeg skal følge med,og når jeg plutselig kommer på det noen uker etterpå så sitter jeg der bare..??

Hvordan ser en vanlig dag ut i laipailivet? – Står opp ganske fortumlet og klør meg i hodet og lurer på hvor pokker jeg befinner meg. Så står jeg opp og slenger meg i godstolen og leser bok,og drikker varmm sjokolade. Så slår jeg på pc’n og sitter der i mange timer og lurer på hvorfor jeg gidder bruke tiden på det. Så legger jeg bare og prøver å sove igjen,men det går ikke.  Det er stort sett sånn fridagene mine går. Jeg har nemlig ikke et liv,men tar i mot et med takk.

Hvem ville du vært flue på veggen hos? – hos behandleren min,sånn bak ryggen på han når han noterer det han skriver i timene jeg har med han.

Hvilket dyr ville du vært? – En lama,for da kan jeg spytte på frekke folk.

Hvorfor har du valgt rød farge i håret, fremfor naturlige eller hvilken som helst annen farge? Kunne du tenke deg en annen farge, i tilfelle hvilken? – Fordi jeg digger rødt,og har hatt det i mange år,det kjennetegner liksom meg nå. Har vurdert å bli blond igjen sånn til tider,men nja…liker jo denne røde da…

Hvordan ser treningshverdagen din ut, utenom evt. skippertak? – Oppvarming,spark,slag,mønster,sparring,selvforsvar,styrke og uttøying. Taekwon-do m.a.o.

Hvilken by ser du for deg at du bor i om 5 år? 25 år? – Gawd knows,men lyst til både Oslo og Stavanger. Kanskje Tr.hjem til og med.

Kan du tenke deg å få barn, en eller annen gang? – Jepps

Er du en hemmelig beundrer av noen? – Nja…kind of,men ja…njo…tja..Teller Trond Espen Seim? He better,for da er det et klart og rungende JA.

Pusle lurer på:

Hvordan farge har du på sofaen din? – Black (og ekte skinn)

Hvor kunne du tenkt deg å dra på ferie om du kunne velge uavhengig av økonomi? –Praha,Roma,New York,London,Paris,Kina,Japan,Thailand,Los Angeles,flere plasser både i Hellas og Spania. Australia,Island,Kroatia…ja,hvertfall.

Hvilket fag likte du best på skolen? – Prestasjonspsykologi (høyskolen)

Hvordan ser det rareste bildet av deg ut? – Det finnes mange av dem,for å si det sånn,men kan jo plukke ut et da…

Christine sine spm:

Hvilken dialekt snakker du? – Kr.sunds dialekt,siden jeg er derifra.

Hva føler du når du klarer deg en dag uten oppkast? – Yay,I fucking made it.

Føler du deg klar for å bli frisk? – Nei,faktisk ikke,men satser på at jeg kan bli mmotivert til deg underveis i innleggelsen…Man blir liksom aldri helt klar,så da gjelder det å hoppe i det når man er i et aldri så lite motivert øyeblikk…

Er det noen bloggere du kunne tenkt deg/ har planer om å møte? – Ja,jeg har lyst å møte alle jeg har fått et litt tett forhold til gjennom de årene jeg har blogget. Helst alle sammen. Ingen spesielle planer nei,for nå fyker jeg jo avgårde i noen måneder,men hadde vært kjekt å fått til noe til neste år.

Konkylien ask:

Hvordan kommer du på å ta alle de “gærne” bildene av deg selv i bloggen? – Vel,det er faktisk ikke noe mer mystisk enn at jeg ikke finnes fotogen,så da blir det bare sånn..

Har du noen hobbyer? – Fotgrafering,lese bøker,strikke når jeg gidder,blogge of course (om det kan kalles en hobby,høhø)

Hva i alle dager gjør du om natta når du ikke får sove? – Vrir og makker,leser,spiller spill på mobilen…Men det blir mest å ligge og vri og makke og prøve å sovne..Det kan fort ta 4,5 og 6 timer. Og så blir jeg gærn.

Heidi lurer på:

Har du et/flere favoritt sitat/motto – lyst til å dele? – «Shit happens», «Hvis du faller syv ganger,så reis deg åtte»,»No one said it would be easy,they said it would be worth it»,»A journey of a thousand miles begin with a single step»

Kunne du tenke deg å få barn noen gang? – Jepps,verden trenger flere som meg.

Caroline lurer på:

Hva/hvem i ditt liv betyr mest for deg? – Søskenene mine hvertfall. Det er vel på sin plass å nevne foreldre også kanskje?

Ønsker du deg et kjæledyr og evt hvilket? – Kunne tenkt meg en maursluker som kunne ha slukt opp alle maurene som lusker seg inn hit på sommerstid.

Hvor i livet var du som 13 åring? – Jeg var i Kr.sund og klatret i trær. Og så drev jeg med elite turn.

Hva er yndlings antrekket ditt? (bilde) – Det har jeg egentlig svart på før en gang,i en annen spørsmålsrunde,men det har jo kommet nye lesere i bloggen,så da får jeg vel nesten legge ut bildet på nytt igjen:

Hvor og når ble du kjennt med dine nærmeste/beste venner? – Marianne,Kristina og Hege ble jeg kjent med da jeg jobbet i Oslo,Edith ble jeg kjent med da jeg jobbet i Ålesund,og Anniken ble jeg kjent med via ex’n min.

Hva er favoritt hårfargen “din”? (bilde) – rødt of course.

Hva ønsker du deg mest her i livet per i dag? – Null problemer med søvn,å være oppkastfri,ha et lager med pepsi max,ingen bekymringer….

Hvordan fikk du ideen om og begynne og blogge? – Det begynte med at noen snakket om noen bloggere og om blogging,så da tenkte jeg at jeg måtte sjekke det ut,og så prøvde jeg meg på det jeg også…

Er dette din første blogg? – Altså,jeg begynte på blogspot,men kopierte over hele bloggen hit.  Jeg har fortsatt blogspotbloggen,men kun noen få random innlegg der som henviser folk hit inn når jeg ikke får kommentert andre blogger enn med googlekontoen. Den bloggen finner du her.
Hva har bloggingen din gitt deg? (positivt/negativt)

Løvetannjenta spør om:

-Hva ønsker du deg mest i hele verden? – Et problemfritt liv…kind of…

-Har du en hjertesak? – Vel,hjerte mitt driver å slår litt sån urytmisk til tider..

-Tror du på tilfeldigheter? – Tja,jo,alt er vel ikke akkurat «skjebnen»…

-hva slags musikk/band/artist liker du? – Jeg liker ganske masse ulikt,kan nevne Nick Cave,Metallica,Madrugada,El Cuero,The dog’s damour,Kari Bremnes,JJ Heller,Melissa Horn,Beth Heart,Minor Majority,Leonard Cohen,Amy MacDonald,Dum dum boys,Big Bang,CC Cowboys,Iron Maiden…ja,det er noen av dem..

Anne-Helene spør om:

Hey søta,noen spørsmål fra meg også:

materalistisk spørsmål: hva ønsker du deg til jul? - Bøker,duker,smågodt,luer,vin,hotpants,tjukke sokker…ja,nei,jeg kommer ikke på så mye egentlig jeg. Mamma har også spurt,men har ikke kommet på en dritt…

hvordan tror du jula blir i år? – vanskelig…

kunne du tenkt deg å ha et kjæledyr? hvilket? – svart på det over her,lama,fordi da kan jeg spytte på frekke folk. På sommerstid kunne jeg også trengt en maursluker.

vår, sommer, høst eller vinter? – Høst

hvis du fikk reise hvor pokker du ville i verden, hvor ville du reist da? – også svart på over her -se på svar til pusle.

vil du bli med meg på Fole Godt til uka? (jeg spanderer kaffe) – Of course. Vi må ta med Hanne også.

hvilken nettleser bruker du? – Firefox

hvilket redigeringsprogramm bruker du til bildene dine? – Photoscape stort sett,men photobucket innimellom også.

are you happy now? – nope…

Snø spør:

Hvor mange forskjellige hårfarger har du hatt? – Jeg har hatt svart,rødt,blond med rødt i,blond med lilla i,og en sjøgrønn/blå ugly farve,og svart med lillaskj. Og så har jeg hatt mahogny..Og brunt…Jaah…

Hva er din favorittmat i heeele verden? – Omg,jeg liker ganske mye jeg assa…jeg kan ikke bare nevne en rett da…Bacalao,Biff stroganoff ala mamma,taco,gyros i pita,mammas kjøttkaker,spagetti med mammas saus…Jah…høhø

Hva fikk deg til å begynne å blogge? – Se svar til Caroline over her.

Spørsmål kan fortsatt stilles her. Frist til i kveld,for i morgen kommer siste innlegg med svar.

Svar på spørsmål,part one.

Mopetti lurer på følgende rare spm:

Hvilken nasjon vant flest gull-medaljer under OL i Beijing? -Tror du pokker meg ikke Kina vant flest gull medaljer da? 51 stykk,nesten like mange som jeg har i konkurransen om beste varme sjokolade oppskrift. Lett spørsmål.

Hvor var verdens første observatorium? Hvertfall ikke her hos meg,her er det nemlig ikke så forferdelig mye å observere. Jeg observerer i grunnen ikke en pøkk her jeg sitter.

Hva er “øya med de 887 ansikter”? -En litt avsidesliggende halvøy oppi gokk med et asylmotak.

Når ble geirfuglene utryddet? – Geir er ikke dø,en av dem er fadderen min.  Han har fugler utenfor på plenen.

Lise sin seng ligger 6 m unna lysbryteren. Når hun trykker på lysbryteren er hun i sengen sin før det blir mørkt i rommet. Hvordan er det mulig? Lise er en juksemaker,hun har en lang biljarkø som hun bruker. Den stjal hun en gang,skjønt gudene vet hvordan hun fikk smuglet den ut,det er ennå et mysterium. (Hun har ikke biljard hjemme hos seg selv. Brutter’n brukte samme metode en gang da han fikk en tv av meg,og jeg hadde glemt å ta med fjernkontrollen.

Hva er de tre viktigste tingene du må gjøre nå før Modum? Har du noen ting du vil gjøre..sånn siste sprell før du reiser? Jeg må ta blodprøve,av og til spreller jeg oppi stolen der. Jeg har lyst å drikke meg drita,for fra den dagen jeg legges inn,så kan jeg ikke drikke før jeg skrivers ut igjen,perm inkludert. (Spørs om jeg ikke blir litt rebelsk på det området) Kanskje jeg skal sprelle litt med tærne ogs.

Hvor er Laila om 2 år ? Godt mulig at jeg har flytta fra Molde,med mindre jeg fortsatt er på flørtern..det kan jo hende at jeg har grodd fast oppi godstolen med bøker konstant i hendene. You never know med meg liksom,jeg er ganske sprelsk av meg.

Hva er din favoritt film og hva gjør den til din favoritt film? Jeg har i grunnen ikke bare en dag,men om jeg skal nevne kun en,så vil jeg si «Scarface»,og det er fordi Al Pachino har hovedrollern. Han er stappsexy i den filmen. En av mine favoritt skuespillere.

hvor mange pepsi max flasker har du hjemme? – Akkurat som at jeg bruker ha pepsi max i hus,jeg har jo vann i springet. Nesten det samme.

hvor mange meter er det til nærmeste butikkminst en mil,tar ca.7 min. å gå ned.

om du kunne fått velge,, hvilken hobby kunne du tenkt deg å begynnt med? – Man kan vel begynne med det man vil,skjønt innimellom dukker det vel opp noen hindringer. Jeg burde kanskje ha blitt en spion,og da mener jeg ikke å ha det som jobb,men å gå rundt å spioner på folk sånn i butikker og sånt f.eks.

Hvilken kjendis inspirerer deg? – Trond Kirkvaags skikkelig «skremmeren»

Hvilken kjent person kunne du tenke deg å møtt – «skremmeren» og Trond Espen Seim.

Roffen lurer på:

- Hvordan får du opp søkeordene som fører folk til bloggen din? (Og så bare litt senere: Glem første spm. Smarte meg fant det ut ) Men for de som ikke vet det,så kan jeg jo legge til at det finner jeg på statistikk siden min Nøkkelord fra søkemotorer,Total views referred by search engines.

- Sonykameraet dit, er det digitalt eller speil? – Speilrefleks. Digital kameraet mitt er canon.

- ser du på Hotel Cæsar? – Har du noen gang sett at jeg har nevnt at jeg liker Cæsar? Fy faen for en hjernedød serie…

- hvorfor spurte jeg om det egentlig? – Ja,det lurer jeg på også. Kanskje du kan ha en spm.runde,sånn at jeg kan spørre om det..

- har du noen gang registrert deg på en date side? – Hærregud,jeg har registrert meg på alle sider du kan tenke deg,det er derfor jeg er singel,jeg skremmer vettet av hankjønn der ute. Jeg liker å skremme,er det ikke det som er poenget med sånne sider?

- Favoritt øl? – Tuborg og Mythos (En gang i tiden var det Dahls..høhø)

Etter et par dager kommer Roffen med noen få spm til:

HAHA! Jeg rakk enda et par spm. Me like :D

Du som er min WordPress fadder (jepp you are) (I know I am.)

- Hvorfor har jeg mange flere lesere på wp bloggen enn på den gamle, etter allerede 1 aktive dag? – fordi WP er bedre så klart. Og så kan du jo tenke deg .COM vs .NO…f.eks…

- Hvordan får du til å ha en så lang rekke med ting & bilder ned langs bloggen din. Til meg har det stoppet, og alt jeg legger til kommer “under” bloggen, sånn helt nederst når man har scrollet seg ferdig lissom? – Nybegynner sier jeg bare…Nå har du flaks som er venn med meg på msn sånn at jeg kan mate det inn med t-skje for deg. Men jeg kan jo gi deg utfordrngen ved å prøve litt alene først da ;) Gå inn på dashbordet ditt,gå ned til innstillinger i venstremenye,klikk på «widgets» og så kan du sette opp en meny der inne som vil bli visende på forsiden av bloggen din. Får du problemer,så kom på msn når det passer. Skjønt det kan være greit å sjekke at jeg er der først.

- Er du ensom? – Ikke om du kommer på msn.

Poona asks:

- Hva drømte du å bli da du var fjorten? – Å bli ferdig med ungdomskolen..Skole var ikke kult på den tiden,dessuten var skolen stygg. Jeg synes derimot det hørtes mye kulere ut å gå på videregående,så jeg drømte om,eller så fram til,å bli rødruss. Jeg drømt ikke om å bli blåruss. Rød er best,ingen protest.

- Går du noen ganger halvnaken i leiligheten? – Nei,jeg dusjer til og med med klær på jeg. Å være naken er en skam,mennesker er ikke skapt for å være naken. Adam og Eva var blottere.

- Hvor mange planter har du i hus? -Da jeg var samboer sist hadde jeg,eller vi,over 100 på en gang,nå har jeg kun stakkarslige 9. Gidder ikke drasse med meg hjem flere. Jeg har kun grønnplanter sånn by the way,skjønt den ene er en orkide’,men den har ikke blomstret på et år eller noe. Frekt,så vurderer å pælme den på haue og ræva ut.

- Hva får du aldri gjort? (finn.no-style) – Handlet på Finn.no,lese ut to bøker på en dag,bygget et eget hus for hånd,klaska Al Pachino på stumpen,endret på visse ting jeg har gjort..

- Hvilket spørsmål har du ikke fått, som du kunne tenke deg å svare på? – Hva er den beste karakteren jeg har fått på skolen,og i hvilket fag.

Karianne lurer på følgende:

Hvordan ser du for deg 2012? – At jeg i begynnelsen av året kan komme til å havne rett ned i et dalsøkk fordi jeg vil trille ut fra Modum,og derfor vil bli deprimert og sur og grinete. Og så at det kanskje vil bedre seg etterhvert og at resten av året vil bli fint.

Hva er drømmejobben din? – Å jobbe på et treningssenter,gjerne både i adm,og være instruktør. Noe jeg liker å holde på med.

Kommer du til å gi alt på Modum? – Det får tiden vise,jeg kan jo falle på trynet allerede tidlig i fasen. Og så kommer det selvsagt an på hvor heftig sf fighter i mot.

Favorittsangen din? – Det varierer ganske ofte,og jeg liker flere,så det er vanskelig å velge,men kan nevne to: «Hate will get us nowhere» av El Cuero,og «Kungsholmens havn» av Melissa Horn.

Favorittserie? – Nå følger jeg ikke akkurat med på serier jeg da,men kan jo nevne «Frustrerte Fruer»
Beste boka? – Holy Lord,der kan jeg hvertfall ikke bare nevne en,for i år har jeg lest sykt mange fine bøker. Se på siden «bok anbefalinger» Vil hvertfall anbefale bøkene til Cecilia Samartin og Khaled Hosseini.

Angrer du på den første dietten som utløste alt slik det er idag? – Angrer ikke på selve dietten,men at jeg stakk fingrene i halsen fordi jeg var så fordømt utålmodig med tanken på vektnedgangen…

Hvordan drømte du om at livet skulle bli før du ble syk? - Jeg hadde i grunnen ikke noen spesielle framtidsdrømmer,jeg er mer av typen som tar ting som det kommer og tar valg ut i fra det når de står foran meg. Kind of impulsive..

LilleVinkel sine spm: (LilleVinkel har lukket blogg kun for spesielt utvalgte,som meg)

* Har du nattdrakt , og bruker du den ? – Klart jeg har det! Og når det er bikkjekaldt ute så bruker jeg den,samt 2 dyner.

* Favoritt is ? og event strø….. – Soft-is hvor halve isen er med jordbærstrø og den andre delen med lakrisstrø

*favoritt klesplagg – Store vide gode varme høstklær. Typ en svær lang grå genser jeg har,og noen tunikaer.

* har du et klesplagg du virkelig ikke liker å bruke, men som du ikke kan kaste…. å event årsak ? – Jeg har flere. Jeg kjøpte f.eks en topp her i påska i fjor som jeg ikke har brukt en gang. Det var salg på en butikk som skulle åpne nye lokaler en annen plass og hadde dermed salg på absolutt alt,og da var det bl.a «ta 5 for 100 kr»,så den toppen ble med fordi det ikke var noe annet jeg fant…

* bruker du solkrem i syden ? – Hell yes. Når jeg var der nå i sommer så begynte jeg med solfaktor 20,og ble veldig solbrent. Deretter økte jeg til faktor 30,og ble like solbrent..typ blemmer liksom..

* hvor mange sugerør får du plass til i munnen på en gang ? Jeg har ikke nok sugerør her til å prøve det ut..

Hvor mange blogger leser du egentlig ? sånn daglig hih – En hel skokk,kan fort bli en del utenom de faste jeg følger også..ikke så langt unna 150 ca…Ikke alltid jeg leser absolutt alle innleggene da,kommer litt an på tema og sånt.

*kan vi få se bilde av deg med sugerørene i munnen – Selvsagt,skulle bare mangle.

Sukkerspinneriet frågade:

Kan du strikke? – Om jeg kan! Jeg har strikket en veske jeg tenk. Tovet den gjorde jeg og. Dessuten har jeg strikket (egentlig mer som fingerheklet) mange luer.

Hva er ditt fineste barndomsminne? - tiden sammen med vennene mine oppi boretslaget der jeg bodde. Boksen går,fotball,soving i telt,småkjærester. Da spesielt på sommerstid.

Hva er det fineste noen har sagt til deg? – Jeg elsker deg. Du er hysterisk morsom. Og jeg bare…??

Har du noen hemmeligheter ingen vet? -Jepps. Har ikke alle det?

Hvilken forfatter synes du skriver best? Jeg har falt veldig for Cecilia Samartin og Paulo Coelho.

Om du kunne forandret en ting i verden, hva ville det vært? – Fred og politikk og sånt.

Del to av spørsmålene kommer på mandag! Så det er fortsatt muligheter for  spørre! Spørsmålsrunden finner du her.

Spørsmålsrunde gitt.

Tenkt at jeg kanskje kunne kjøre på med en liten spørsmålsrunde jeg da,dere fortjener jo å få egne innlegg med link til deres blogger,og spørsmål dere lurer på mener jeg. Sååå jatta jatta,noe dere lurer på? Vil vite? Anything at all? Shoot for the moon. Eller etter meg om du vil…Trenger altså ikke bare være relatert til spiseforstyrrelser så klart,men ja,whatever liksom. Ikke vet jeg hva dere lurer på. Om dere i det hele tatt lurer på noe. Eller kanskje det er noe dere ønsker? Nå har dere sjansen.

So wtf do you wanna know?

Kjør på.

 

Lar det tusle og gå noen dager før jeg svarer sånn by the way.

Mål å jobbe med

Siste dagen på vurderingsoppholdet så hadde vi et lite gruppemøte rett etter at alle hadde fått dommen sin (om vi fikk tilbud om plass eller ei for en innleggelse). Møtet gikk ut på å sette opp en slagplan for hva vi kan jobbe med fram mot innleggelsen. Små mål å strekke seg etter,øve seg på. Vi hadde noen like,og noen ulike mål vi kom opp med,samt at hun fulgte oss opp de dagen kom opp med noen eksempler på mål som tidligere innlagte hadde som mål. Som jeg også nevnte i innlegget jeg skrev i går,så vil de helst at vi skal begynne å jobbe litt med målene allerede nå,sånn for å forberede oss selv litt på det som skal komme,sånn at vi ikke får en så brå og voldsom overgang til å gjøre alt på en gang. Det er jo alltid lurt å være forberedt på en eksamen om man ønsker gode resultater. Jeg har alltid vært av typen som småleser gjennom skoletiden,for så å nipugge den siste måneden i forkant av en eksamen. Det virker bra for meg,for jeg er god på å pugge. Men i utgangspunktet er jo ikke dette en særlig smart måte å øve på. Det man lærer skal også ha tid til å synke inn og fordøyes,og helst bli værende der. Nileser man kunkort tid i forveien,sånn bare for å huske alt til eksamen,så forsvinner gjerne mye av det etterpå,for da trenger man jo ikke å gå å huske så hardt på det. Jeg husker mye,men har også glemt mye,så om jeg trenger å vite det igjen,så må jeg lese meg opp enda en gang. Derfor er det lurt å bruke god tid,og gjøre det skikkelig. Alt er ikke like enkelt,og man trenger derfor også den tiden man har tilgjengelig før eksamen.

Vi kom opp med følgende liste for mål:

  • Gå et steg videre i forhold til kostlisten: utfordre,regelmessige måltider  —> følg klokka,f.eks 1 måltid om gangen.
  • Øve på å «stå i det»,kjenne på følelsene og tankene som kommer,prøv å kun la det bli med tankene,uten at atferd skal følge etter.
  • Registrering rundt måltidene: situasjon,tanker,følelser,handling.
  • Bli kjent med trigger situasjoner
  • Ta tilbake hobbyer
  • Trening: «livsgivende» ting foran trening,glede/nytte foran tvang. Kjenne på kroppen. Forhold til kcal inntak
  • Motivere til innleggelse (øk den,minsk ambivalensen)
  • Redusere oppkast
  • Det sosiale; ta kontakt selv
  • La det «svake ja» gå foran det «sterke nei»

Jeg har allerede jobbet en del med flere av disse tingene her en god stund nå. Behandleren min og jeg har tatt tak i de fleste av disse punktene,+ at jeg selv har endret på en del ting uten at det har vært tatt opp. Jeg klarer hvertfall med en halvt øye å se at jeg har gjort framgang på en del av punktene her hvertfall. Noe av det er enklere å gjennomføre enn andre. Det er spesielt tre av punktene her som er vanskeligst for meg. Å gå et steg videre i forhold til kostlista,redusere oppkast og motivere til innleggelsen. Målet mitt i første omgang når det kommer til kostlista er å ta for meg frokosten. Det er det måltidet jeg synes er enklest å komme seg gjennom. Få i gang kroppen etter en natts søvn,gjøre den klar for dagen. Jeg har vanskelig for å spise brød,så jeg har nå gått til innkjøp av kornblanding (4 korn,axa),cultura jordbær og rosiner. Nøtter som det står i menyen har jeg da ikke,men kan ta ekstra rosiner. Syltetøy har jeg også. Jeg tror det skal gå bra. Det skal gå bra. Det går bra! Det som jeg derimot har mine tvil om,er å gå et steg videre derifra igjen. I hvertfall ikke i forhold til kostlisten og mengden som står der. Jeg kan klare en yoghurt,en nutri eller en frukt f.eks,men ikke brød,ikke middag. Kanskje jeg etterhvert klarer et måltid til med frokostblanding? Jeg lar det være neste mål. En ting om gangen. Når det kommer til oppkast,så har jeg enkelte dager hvor jeg har reduserte omganger med maten,så det går jo sånn halvveis da,men jeg ønsker å redusere det enda mer. Å klare å ha oppkastfrie dager innimellom. Det er jo helt tragisk å tenke på at jeg kun har hatt 3 oppkastfrie dager det siste året. Altså,jeg er fornøyd med at jeg tross alt har klart de 3 dagene,men jeg skulle gjerne klart flere. Men det er jo et mål jeg skal jobbe med,så forhåpentligvis får jeg flere oppkastfrie dager.

Så er det dette med motivasjonen til innleggelsen da. Den er veldig vanskelig,for her er det ambivalensen som styrer skuta. En dag så er motivasjonen på topp,yes,dette her skal bli så bra,dette her må til,jeg skal bli frisk! Neste dag så motivasjonen fraværende,fy faen,jeg makter det rett og slett ikke,gidder ikke,orker ikke,jeg klarer meg jo uansett,så hva skal jeg med en innleggelse? Jeg vil,og vil ikke. Jeg er skeptisk,jeg har lyst å slå fra meg hele Modum,jeg ser fram til det,jeg ser hvertfall ikke fram til det. Jeg trenger det,jeg trenger det ikke. Andre trenger plassen mer enn meg,jeg trenger den plassen like mye som noen annen. Jeg har lyst,men jeg har ikke lyst likevel. Klart det! Glem det! Se meg! Glem meg. Hold rundt meg,la meg vær alene! Skjønner dere tegninga? Ambivalensen drar meg hit og dit,og den kan variere fra dag til dag,til flere ganger om dagen. Selv om jeg motiverer meg selv til topp en dag,så kan det ha rast betydelig sammen senere. Så det er en vanskelig oppgave å bygge opp og holde på motivasjonen over lang tid. Jeg sier ikke at det er umulig,men vanskelig. I heftet vi fikk med oss fra Modum står det en del øvelser,tankeøvelser,og tips og råd vi kan bruke. Det hjelper å få nye tips og råd,og ikke minst påminnelse på det man alt kan,men glemmer å bruke. Øvelse gjør mester,og jeg skal hvertfall bli flinkere til en del av de målene som står over her,og kommer jeg på flere til jeg ønsker å jobbe med framover,så vil jeg prøve meg fram på det også. Alt som peker på framgang er god framgang og verdt å prøve og øve på. For jo mere innsikt og lærdom man besitter foran en eksamen,jo enklere blir det å komme seg gjennom.

I dag er motivasjonen helt nede på bunnen,men det gjelder å se framover.

 

Svar på spm. ang. spiseforstyrrelsen og bipolar

Da sitter jeg her helt på kanten av stolen,med smågodtposen liggende vidåpen på bodet,potetgullposen på vidtgap oppi stolen ved siden av meg,og ovnen er satt på,i påventa av at grandiosaen skal gjøre sitt inntog.Jeg burde så mye heller ha fått på meg jakke og sko,plantet musikken i ørene og kommet meg på dør.Ut og nyte våren,få litt frisk luft til tanke og sinn. Istedenfor sitter jeg her,innenfor husets fire vegger og lar bulimien få atter en seier. Det skal dog sies at dette er dagens første runde,og klokken er blitt 20.00 Jeg har ingen planer om å ha flere runder enn denne ene her. Om jeg ikke klarer dagen helt uten bulimien,så skal jeg hvertfall redusere på det jeg kan. Jeg har et håp om å klare å la bulimien styre minst mulig denne uka,og å bruke minst mulig unødvendig penger. Jeg vil heller spare dem til påska,sånn at jeg kan kose meg på tur. Det er snakk om en liten harrytur til Sverige,men vi får se hva det blir til. Jeg håper at jeg skal klare meg med minst mulig pengebruk,og minst mulig tid til bulimien fram til jeg reiser avgårde tirsdag neste uke. Anyway,jeg tenkte jeg skulle begynne å svare på spørsmålene jeg fikk ved spørsmålsrunden (forsatt lov å spørre om du lurer på noe),og jeg har valgt å dele dem opp litt. Første kategori her vil bli spørsmålene om Bipolar og spiseforstyrrelsen. Jeg starter med

Bipolar:

- Kan du fortelle litt om hvordan bipolar-diagnosen påvirker livet ditt?
– Hvordan er svigningene dine? Hvilke følelser er gjeldende? Hvor ofte svinger du?

-Jeg ser du har to diagnoser, bipolar og sf… Jeg lurer på; hvilken av dem påvirker livet ditt mest?

Først av alt: jeg har ikke fått stilt noen diagnose. Det er satt spørsmål ved det,utifra tanker,følelser og noen spørsmål utifra et skjema. I følge disse svarene,og det overlegen ved psyk.pol. observerte i en time,så var hans konklusjon at jeg kommer inn under det Bipolar spekteret. Jeg har aldri blitt utredet,og jeg er faktisk ikke sikker på om Bipolar er satt som diagnose i min epikrise. Dette her var for et år siden. Jeg har i de siste månedene tenkt og fundert over om dette egentlig er en diagnose som stemmer på meg. Ikke det at jeg absolutt ikke vil ha diagnosen,men jeg vet at depresjon er en bivirkning ved spiseforstyrrelser,og at det like gjerne kan være det som herjer i meg. Men som ved Bipolar,så svinger humøret mitt ofte,og lett.

Når jeg er på jobb,så setter jeg på meg «happy,se glad ut» masken,og jeg gir det jeg har. Jeg får ofte høre setninger som: «Hærregud,vi bare sitter her vi,fordi du gjør jo alt før vi rekker å sukke for oss»,eller «har du fått gjort det allerede? Du er så effektiv» osv…Ja,jeg vil holde meg effektiv,jeg vil få tiden til å gå,jeg vil helst gjøre noe hele tiden. Jeg blir fort rastløs,så jeg vil bruke hjernebarken,og helst det som er innenfor. Jeg finner meg selv ofte hyper når jeg er på jobb,at jeg tar meg helt ut. Smiler og er glad,gjør noe hele tiden,ja..tar den helt ut. Dette raser som regel fort sammen i det jeg går ut døra fra jobb. Da ramler alt ned over hodet på meg. Tomheten,nedstemtheten,uroen. Dette er noen av de følelsene som kommer oftes,og som er de verste,spesielt fordi det så ofte kommer nowhere fra.Det bare kommer som kastet på meg,eller over meg. Det hender selvsagt at jeg kan ha gode dager,at god feelingen varer til jeg kommer hjem,og timene utover ettermiddagen og kvelden,så så kan det plutselig kommer out of the blue over meg der jeg sitter og aner fred og ingen fare. På skikkelig tunge dager drar disse følelsene med seg en tankestrøm av håpløshet,maktesløshet,et ønske om å sette livet på pause,og tanker om at det enkleste hadde vært å bare gitt opp alt. Men jeg er kommet på et stadie hvor jeg ikke lengre bruker hverken selvskading eller piller på noen måter,for å dempe den smerten som tankene og følelsene gir.Jeg bruker nå kun maten. (Det er jo ille nok i seg selv,men en måte er bedre enn 3/4) Det svinger gjerne hver dag.

En annen grunn til at jeg er usikker på om diagnosen passer på meg,er at depresjonen har blitt noe mildere etter at jeg sluttet på antidepressiva. Da jeg gikk på dem (fontex og efexor) så var det kriminelt ille (ironisk nok…) Overdoser,rus/alkohol,selvmordstanker,selvskading. Da jeg fikk høre at andre også opplevde de samme bivirkningene at disse medisinene,så tok jeg avgjørelsen på at jeg ville slutte på dem,for heller det enn å ha det som jeg hadde det. Jeg orka rett og slett ikke ha det sånn. Jeg ble bedre etter at jeg kutta dem ut og fikk begynt på lamictal (stemningsstabiliserende). Det jeg derimot ikke kan si for sikkert,er om ting vil forverre seg om jeg også slutter på lamictal…Jeg har ingen konkrete planer om å slutte med det første,men jeg tenker jo tanken. Jeg ønsker jo å bli medisinfri en dag. Men enn så lenge så velger jeg å gå på dem,hvertfall til ting har stabilisert seg litt mer for meg på alle måter.

 


Det siste spørsmålet over her er: hvilken diagnose som påvirker livet mitt mest,og da kommer vi inn på den satte diagnosen,bulimien.

 

Spiseforstyrrelsen:

-Hvor lenge har du slitt med SF? Hender det at du spiser mye?

Jeg har nå hatt spiseforstyrrelser i 16 år (holy crap…),thats a loooong time. Og ja,det hender ofte at jeg spiser mye,i den forstand at jeg overspiser,med hensikt,for så å kaste opp. Etterhvert som en bulimi utvikler seg,så går det gjerne over fra å kun kaste opp det man spiser,til å planlegge runder med maten,hvor man spiser for å kaste opp. Jeg spiser aldri mye mat for så å beholde det…

- hvordan forholder venner og familie seg rundt deg? er de støttende, informerte osv?

De aller fleste rundt meg vet om min bulimi. Fordi jeg ønsker det. Fordi jeg ikke ønsker at hverken jeg,eller noen av dem skal føle det rart om temaet kommer opp. Jeg vil at det skal være et åpent tema,for jeg vil ikke holde det skjult. Jeg merker jo det at det ikke er mange av dem som tør ta opp spørsmål om det eller snakke om det. Jeg skjønner og forstår at det kan være vanskelig,at de ikke vet hva de skal spørre om,hvor mye de kan spørre,hva de kan spørre om,og at de er redd for hvordan jeg skal reagere. Jeg tåler ganske så mye når det kommer til sf min,og jeg svarer så godt jeg kan om noen spør om noe de lurer på. Jeg er ikke redd for å svare,og jeg skyver ikke vekk noen om de vil prate om det (Jeg vet at bl.a pappa sliter på dette punktet,noe jeg synes er veldig trist). Innad i familien så er det den ene lillesøstra mi og mannen hennes som viser mest interesse,som tør å spørre og å involvere seg. Jeg har gitt familien viktig info som de har kunne sett på,og søster’n har selv ringt IKS og spurt seg for der bl.a. Ellers får de info via bloggen (foreldrene mine er ikke nettfolk,så de leser ikke bloggen da,selv om de vet at jeg blogger). Så lenge mange rundt meg ikke tør involvere seg,så begrenser støtten seg også så klart,men for de som tør å involvere seg,de gir meg den støtten de kan.
– hvis du ser ett år tilbake i tid, vil du si du har gjort framgang eller blitt verre ift spiseforstyrrelsen?

Jeg har vel på en måte svart på hvertfall deler av dette her inn under bipolar,med tanke på antidepressiva. Spiseforstyrrelsen er i bunn og grunn på samme stadiet,mens mange tankemønster har endret seg en god del. Tankene er den aller største endringen jeg har hatt behandlingsmessig vil jeg si.
– har du noen uvaner eller “ritualer” rundt sf?

Sett bortifra at det å planlegge,lage maten,sette seg ned og spise,for så å spy er ritualer i seg selv,så har jeg i grunnen ikke noen faste uvaner/ritualer. Jeg spiser og spyr,jeg varierer maten,jeg varierer mengden. Jeg drikker mye,det varierer i mengden av maten jeg spiser før jeg spyr. Jeg trener når jeg gidder og orker,det er heller ikke noen faste uvaner/ritualer i bildet på det punktet. Men når jeg først trener,så er det gjerne på tvangsmessige grunnlag. For å forbrenne kalorier. Jeg (mis)bruker til tider avføringspiller. Heller ikke noe fast.
– og sist men ikke minst; du er så vanvittig sterk! hvordan holder du rett og slett ut? hva er motivasjonen til å face en ny dag?

Takk. Jeg suger på ta imot kompliment…Jeg ser ikke på meg selv som sterk. Og jeg tenker heller ikke at det må være spesielle grunner som gjør at jeg vil stå opp og face en ny dag. Jeg har fått et liv,og jeg lever det. Jeg ønsker ikke å legge meg ned å gi opp selv om det er tøffe dager (jeg håper ikke at dette er et midlertidig svar,at det en dag plutselig vil komme til det stadiet at jeg ønsker å gi opp igjen…). Jeg har ikke større vanskeligheter enn at det vil ordne seg på et eller annet vis. Jeg prøver å ikke la framtidens problemer overmanne meg helt og ødelegge for meg. Jeg prøver å ta en dag av gangen,for av erfaring så har jeg lært at mye av det jeg bekymrer meg for,ikke ble så ille som jeg fortutså at de kanskje kunne komme til å bli.

-hvilket program vil du inn på på Modum?

Utifra det jeg leste på Modums hjemmeside på nett,og så over de ulike programmene,så er det gruppebehandling som blir alternativet for meg vil jeg tro.

-hvilke følelser syns du er vanskeligst å håndtere?hvorfor?

Som jeg skrev under Bipolar,så er det nedstemtheten,tomheten og uroen vanskelige følelser. Samtidig så kommer disse sf tankene i tillegg. Følelsene som gjør at jeg har såkalte «feite dager»,dager hvor jeg føler meg smellfeit,selv om det ikke er noen endringer fra dagene før…At alt føles feil,dager hvor ingenting stemmer. Jeg liker ikke uroen/rastløsheten,fordi det kjennes ut som tusen maur som kribler rundt i meg. Og jeg liker ikke maur. Jeg liker ikke å kjenne på nedstemtheten og tomheten,eller sf tankene,fordi de gjør dagene mine tyngre,fordi jeg ikke klarer å se det positive,og fordi de får meg til å føle meg uvel.

- Hvilke mestringsstrategier har du, foruten SF, i depressive perioder?

Jeg har i grunnen ikke noen planlagte mestringsstrategier. Jeg prøver egentlig bare å få gjort noe,hva som helst,av de tingene jeg liker å gjøre,for å få gjort noe fornuftig,framfor å la depresjonen dra meg helt ned,og under gjørma. Jeg leser boøker,strikker,går turer,tar bilder,skriver…Eller det ender med at jeg bruker sf’n. Men den er ikke en mesttringsstrategi,men en holde-ut-strategi. Nå er våren her,og det betyr lysere tider,med fare for mer sol og varmere temperatur. Det hjelper hvertfall mye på motivasjonen. Jeg for min del føler meg hvertfall lettere til sinns da,og jeg prøver å komme meg ut så mye jeg kan. Og jeg håper at jeg vil være like flink på det denne våren og sommeren,som jeg var i fjor. For det er virkelig tragisk å mure seg inne og hengi seg til maten hver eneste dag,selv om det er det jeg veldig ofte ender opp med.



 

Laila trenger IKKE…

Atter en gang vil jeg skrive et eget innlegg utifra Ingeborg’s spørsmål fra spørsmålsrunden.

«Hva trenger Laila IKKE?»

«Nb! SF går ikke an å svare. Den hadde ikke hatt et så sterkt grep dersom du ikke trengte den, dersom den ikke var en løsning på noe, så den trenger du fortsatt.» -Takk for akkurat den Nb’n der,bare en spiseforstyrret selv kan skjønne akkurat dette.

Sist gange jeg kjørte spørsmålsrunde,så spurte Ingeborg «Hva trenger Laila?«,så det var vel på sin plass å spørre om hva jeg ikke trenger denne gangen. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva en trenger eller,hvilke behov man har og ikke. Det er kanskje ikke ting vi er så flink å tenke over i det daglige. Hvertfall ikke når det kommer til det viktige i livet,som nærhet,kjærlighet,trygghet,selvtillit,egenkjærlighet osv. Jeg har blitt flinkere til å reflektere over disse tingene,for jeg leter jo etter hva jeg egentlig erstatter bulimien med. I «Hva trenger Laila?» innlegget så har jeg klart å få med meg en del viktige ting som jeg har kommet fram til ved nærmere ettertanke,ting som vil være med på å hjelpe meg i hverdagen for å komme litt mer på rett kjør igjen. Dette innlegget her vil jo da dermed bli det motsatte av forrige innleggs svar.

Jeg trenger ikke den ustabile livssituasjonen som jeg lever i nå,uten at jeg vil dele så altfor mye mer om akkurat det. Jeg må ikke ha et A4 liv,jeg kan være fleksibel,og ikke ha faste rutiner,men det er nok dessverre noe jeg må belage meg på i en friskhetsfase,fram til jeg blir frisk. Men jeg vil ha ting på plass,for jeg blir stresset av at ting er «uryddig»: ustabil økonomi,ustabilt forhold,ustabilt spisemønster osv. Skal ikke ta med spiseforsyrrelsen her,men den ble med som eksempel på hva som er ustabilt. Om (eller når) jeg kommer i et forhold igjen,så er det viktig for meg å kunne kjenne på trygghet,for da kan jeg falle litt mer til ro.Det jeg ikke trenger er kaos,og styr og uromomenter i et forhold. Da blir jeg rastløs,stressa og vil ut derifra,selv om jeg gjerne blir værende i håp om at ting skal bedre seg,og det igjen gjør det bare verre for min egen del. Stressmoment delux.

Jeg trenger ikke flere svarte dager,men jeg vet at jeg ikke kan unngå dem innimellom,men jeg trenger dem seriøst ikke. Jeg trenger ikke de tankene som fortelle meg hvor feit og jævlig de mener jeg er. Jeg trenger ikke den indre kritiske stemmen. Jeg trenger ikke det synet jeg har nå,det som forvrenger meg i speilet. Jeg trenger ikke tvangshandlingen «å hoppe på vekta». Jeg trenger ikke at tallet skal ta så mye plass,og bestemme dagsformen.(Men det er der,enn så lenge…) Jeg trenger i grunnen rett og slett å pælme vekta (men akkurat det er ikke aktuelt nå kjenner jeg…) Jeg trenger ikke enda dårligere økonomi som følger av bulimien. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye penger jeg har spydd vekk opp gjennom årene.

Jeg trenger ikke handle alt jeg har lyst på,jeg trenger ikke bruke unødvendige penger,jeg trenger ikke følge tvangstankene. Jeg trenger ikke finne meg i hva som helst,jeg kan si nei,jeg kan si klart ifra. Jeg trenger ikke folk som gir meg dritt,som river meg ned,som suger energien ut av meg. Jeg trenger ikke medlidenhet,for det er ikke synd på meg. Jeg trenger ikke gå alene,for jeg vet at jeg har følge. Jeg trenger ikke at min familie eller mine venner skal lide og ha det vondt. Jeg trenger ikke lengre bruke selvskading for å få vekk den indre uroen,og det er jeg veldig glad for. Jeg trenger ikke stresse,fordi jeg vet at jeg vil komme i mål til slutt. Jeg trenger ikke avlyse jobb eller viktige avtaler fordi bulimien krever sitt,det er mer enn nok tid når jeg faktisk har fritid. Jeg trenger ikke annet enn mascara for å føle meg ok nok til å komme meg ut døra,believe it or not.Jeg trenger ikke miste nyttige verktøy som jeg har fått på veien i behandlingen så langt,for de jeg har trenger jeg videre.Jeg trenger ikke mye mat før jeg er mett,hvertfall er det det jeg innbiller meg..

Jeg trenger ikke pepsi max (jodetgjørjegjo!) Jeg trenger ikke troika (jodetgjørjegjo!) Jeg trenger ikke briller,jeg trenger ikke se to ganger på en kjekkas for å bekrefte at han er en kjekkas. Jeg trenger ikke lang tid ute i sola før jeg blir solbrent (for noen år siden var jeg med 2 venninner på Kos i Hellas. En dag i sola der fikk jeg 2.grads forbrenning…og det enda jeg lå med en solhatt halvveis over trynet,under en parasoll,og jeg hadde brukt sunblock…slå den) Jeg trenger ikke stille opp for andre til enhver tid,om jeg føler at det blir for mye for meg. Jeg trenger ikke sette meg selv bakerst i køen,selv om jeg mener at alle trenger de fremste plassene mer enn meg. Jeg trenger ikke dårlig søvn,for det hjelper virkelig ikke på humøret. Jeg  trenger ikke ting som gjør jeg syk,så om du kan,så la vær å hoste og nyse på meg. Jeg trenger virkelig ikke 20 par bukser,selv om jeg tror at jeg gjør det. Jeg trenger ikke en såkalt perfekt kropp,det er ikke noe som heter «perfekt kropp». Og jeg trenger hvertfall ikke et NEI når søknaden min til Modum skal avgjøres…

Jeg trenger ikke tenke mer over hva jeg ikke trenger,for jeg trenger ikke skriver mer,jeg har jo skrevet en god del allerede.Så jeg tror jeg sier stopp her,jeg trenger jo ikke skrive et så veldig langt innlegg for å få ned det jeg ikke trenger.

 

Svar på andre spørsmål vil komme etterhvert :)


What say ya? Spørsmål?

Kjøre på med litt spørsmål igjen da? Lurer du på noe kanskje? Høh? Gjør du? Hm? Ikke vær redd for å spør bare…

Og dessuten…husker du bananen?

well….this is how it went…

Den gikk i søpla….

Jeg gir spørsmålsrunden noen dager,så da får dere bare kjøre på….eller noe…Og hvis jeg gidder så kanskje jeg svarer på noen av spm på video? Mee fææær sjå….

Limited edition….

Når det som spiser meg opp gjør hva det kan for å ikke gi meg pusterom,så skal jeg likevel holde stand ved å holde fast på det som har gitt meg noe i løpet av dagen. Nemlig. So up yours mia!!

 

PLASS

Jeg

må ha plass

rom

rundt meg

tid

lagt ut

foran meg

som

en åpen

vei

kan jeg

føle

tenke

kjenne etter

sette

ord

på det

opplevde.

«Ta steinen ut av skoen,i stedet for å lære å hinke«

 Joda,så det var i det minste fint å gå hjem fra jobb i dag. Solskinn skal jeg ikke klage på. Thats for sure. Og da jeg kom hjem så ble det tid til lesing,selv om det i dag ikke ble uten en bp. Men lesing ble det,og jeg er herved ferdig å lese «The secret diary of Laura Palmer»

Jeg driver (atter en gang…) å leser dette heftet om spiseforstyrrelser,men skal nå også begynne på «unyttig som  en rose» av Arnhild Lauveng. Fikk låne boken av en kollega,så er spent på hvordan den boken er. Og så har jeg endelig fått lånt «Ida’s dans» som alle prater om. Nå blir det vel grining tenker jeg…selv om jeg er flink på å holde igjen tårer…men men,det får bare komme…haha. Gleder meg hvertfall til å ta fatt på de tre bøkene til Paulo Coelho.

Oooh,jeg fant en ny yoghurt i dag,og jeg må prøve det meste som er nytt,og da var dette intet unntak. God var den også.

Så frokosten i morgen er veldig klar. Legg merke til «limited edition»….løp og kjøp crackheads.

Gawd,jeg fikk en utfordring av «teatermasken» i dag i bloggen hennes.Jeg hater sånne utfordringer,de kjeder ræva av meg…men sånn for å være hyggelig så kan jeg vel alltids gjøre det…det kan jo være at det er forferdelig interessant for dere å lese…tjuuhuu….

Det er 7 spørsmål som skal svares på, så skal awarden sendes videre til 7 andre bloggere….(dere skal få slippe stakkars…)

1: Ta opp nærmeste bok, slå opp på side 18 og let frem linje 4. Hva står det?

«Det overrasket meg.De ble ikke sinte.De prøvde ikke å få meg til å «ta meg sammen» ved å ta hardt i meg,tvert imot gjorde de seg umak for ikke å skade meg,eller gjøre meg vondt. (faen for en lang setning…) Jeg husker at legen viste sykepleieren hvordan hun kunne holde armen min for å «stanse bevegelsen i utgangspunktet»   (Unyttig som en rose»)

2: Hva var det siste du så på tv?

God have mercey on me….EEhhh,gjelder reklame?? Takk.

3: Bortsett fra datamaskinen – hva hører du akkurat nå?

Stemmen til mannen i L’oreal reklamen…

4: Når var du sist ute, og hva gjorde du da?

Jeg var på butikken for å poste et jævla brev til lånekassa og så handlet jeg dasspapir…bl.a…I say no more…Interessant ja?

5: Hva har du på deg nå?

En grønn parykk,cowboyhatt og et par cowboyboots med spenner på…djeee…

6: Hva var den siste filmen du så?

Den derre norske filmen med han hotte slemme tyskernazijævelen…

7: Kunne du overveie å flytte til utlandet?

Hvis jeg samtidig slipper sånne utfordringer så gjør jeg hva som helst…

Jeg utfordrer herved ingen med mindre noen der ute fant denne utfordringen uhyre hysterisk nyttig og informativ for andre å lese…

Nei,da synes jeg heller det er morsommere å ta et quiz på facebook,det gir hvertfall informasjon som kan være nyttig…

Resultat: Hva er din mentale alder?

20

FY FAEN! Snakk om kompliment! Nei dette var motivasjonsfaktoren som gjør at nå skal jeg pokker meg bli frisk,kanskje jeg ender ned på 15 da?? Hallelujaaaah.

Resultat: Hvilken smak er du?

resultatbilde

Mango

«Du er en sprudlende og eventyrlysten fullblods verdensborger som vet hvordan man skal nyte livet i fulle drag. Ingen utfordring er for stor for deg, enten det gjelder å hoppe i fallskjerm eller prøvesmake eksotiske retter. Når du slapper av koser du deg med Activia Mango, men skulle gjerne ønske deg et mye større utvalg av syrnet melk i Norge.»

Jaudå,jeg som er så siiiinnsykt glad i melk ønsker selvsagt syrnet melk i hopetall,bring it on liksom…

I shall answere you!

Jeg er i en sånn dere I dont give a fucking shit humør. Jeg spiser. I skrivende stund er det potetgull (paprika) som går ned på høykant. Det etter at jeg har spist litt vanlig saltet potetgull,en yoghurt og sjokolade. Jeg hadde en bp her i stad,og veldig ofte,etter å ha kastet opp til magesyren kommer,så kommer den nice ettervirkningen med svimmelhet,skjelvinge,svettetokter…blodsukkerfall. Da gjelder det å få det opp så fort som mulig.Jeg fant fram sjokolade,men det tar litt tid før det stabiliserer seg,så da spiser jeg litt til,og litt til,og litt til blir til mye til. Og så er jeg i gang igjen.En fuckings evighetssirkel som det kan være vanskelig å hoppe av i høy fart. Etter denne runden som er godt i gang allerede så blir det ikke flere,da er det på tide å finne senga og få seg litt søvn igjen.

Jeg fant forresten «the secret diary of Laura Palmer» på biblioteket i går. Twin Peaks you know. Da måtte jeg bare låne den. Det er omtrent et helt liv siden jeg leste den sist. Hadde glemt at jeg hadde lest den også nesten…Nå lånte jeg den på engelsk da. Elsker twin peaks,hoho. BOB is tha man. Nei,jeg kjenner at jeg ikke er helt i bloggemodus i dag hvertfall,så jeg skal bare unna disse spm og få det ut og vekk.

 

Roffen lurer på…

- Du har nevnt at du har en bachelor, i hva?

Jeg har bachelor i sport management.

- Hva jobber du med?, ser for meg at det er få kjedelige øyeblikk rundt deg.

Jeg vil ikke legge ut informasjon om jobben min,det er tross alt en liten by,og ja..noe verner man om,taushetsplikt og den regla der. La oss si det sånn: jeg jobber med mennesker. Masse mennesker.

Annika lurer på…

Hva er den beste boken du har lest?

Tja..vanskelig å velge bare en bok..men kan ramse opp flere..høhø. «Men tankene mine får du aldri»,Hege Arstad sine bøker ;»gal..? jeg..nei,bare litt spiseforstyrret» og «fra asken til ilden»,Paulo Coelho sine bøker…for å nevne noen. Leser mye bøker nå,og det er mange å velge mellom. Har ikke en bok som jeg liker bedre enn andre.

Marthe lurer på…

Liker du å reise? :-)

Ja,jeg liker å reise,skulle bare ønske jeg hadde muligheten oftere. Vil anbefale Nord-Irland :)

Hvor har du kommet på veien til målet? :-)

Oioioi,her aner jeg nesten ikke hva jeg skal svare jeg. Jeg er hvertfall blitt mer reflektert,fått mer selvinnsikt,våger å stå litt mer i det..maten er jeg egentlig ikke kommet så veldig langt med i grunnen,men en hvertfall inne i en periode nå hvor bp mengden er redusert…

Meg/psykoser lurer på…

-Har du lest “Ord uten Lyd” av Camilla Gibb? Anbefales :)

Nope,den har jeg ikke lest..

- Hva er yndlingsfargen din?

Jeg har to,lilla og rød,klarer ikke bestemme meg for en…

- Hvor mange elger er det i samlingen din?

Jeg har bare 8 + en nøkkelring,en t-skjorte og et postkort…

- Har du andre ting du samler på?

Engler…gode minner..

Hakkespett lurer på….

Sent ute. Jeg lurer virkelig på hvilken type snus du bruker. Løs eller i tepose. Merke og alt det der.

General ekstra sterk porsjon. Har de ikke den så blir det skruff ekstra sterk porsjon..

Hannah lurer også på…

Hva jeg jobber med..

Svarte på det over her..det fikk du sikkert med deg..

 

 

Jeg lurer på…..

Hvorfor i helvete skaffer du deg ikke et liv?

Ja det kan du spørre om…

Utfordret

Jeg har blitt utfordret av Teatermasken.

Utfordringen er som følger:
*Jeg skal linke til bloggen hennes
*Jeg skal skrive 6 positive ting om meg selv
*Jeg skal legge ved et bilde av meg selv som jeg liker
*Utfordret 6 andre til å ta samme utfordring

So,here we go.

6 ting jeg liker med meg selv:

1.At jeg er selvironisk
2.At jeg sier min mening
3.At jeg er sta og jeg er faktisk stolt over å ha en stenbukks egenskap)
4.At jeg tør være meg selv
5.At jeg gidder ta hensyn til sånne utfordringer

Bilde jeg liker av meg selv


Hvorfor velge bare ett når jeg kan velge to…?

Og den drygeste jobben her…jeg skal plage 6 andre til å ta samme utfordring…
(sorry at jeg gjør dette mot dere,men oppgaven krever det visst…)

1.Caroline (så klart,for du har jo aaaaaldriii fått akkurat samme utfordring før)
2.Eline (du har vel kanskje aaaldriii tatt denne her før du heller sikkert…)
3.Nexi (du har kanskje ikke tatt den før…)
4.Ellen (ikke du heller kanskje..?)
5.Monica (har du tatt den?)
6.Tine (eller du?)

Slenger jaggu meg med en 7.ende også jeg…fordi jeg synes det er så gøy å plage folk…
7.Thea (hoy hoy og ray ray,dette er gøy kan du tro…)

Reglene er sikkert som dere leste øverst her da,det har dere kanskje skjønt??
Enjoy…det er driiit gøy kan dere tro.


Svar på spm + bilder

I dag tenkte jeg at jeg skulle lage et mix-innlegg,bilder og svar på spørsmålene jeg fikk under spm.runden.

WARNING: LAAANGT INNLEGG!! Lag deg en varm go te,og len deg godt tilbake i godstolen….

Thea spør:

Veien videre, hvordan ser den ut??
Enten er det en grusvei,eller så er det asfalt,who knows..kanskje er det mange fartsdumper der,men det er ikke godt å vite.Man vet aldri hva som lurer bak neste sving,så jeg tar en dag av gangen,uten å bekymre meg så mye om hva som kan,eller vil skje.

Om 2år, 10år??
Jeg aner ikke,og jeg er glad jeg ikke vet…men forhåpentligvis har jeg vel funnet en mann og stiftet familie? innen 10 år. Og i løpet av de 10 årene,så er jeg kanskje fri fra sf,eller eventuelt nesten fri. Tiden vil vise.

Ikke at du kan vite det, men hva tenker du?
Har vel svart på det jeg tenker på de to spm over her.

Love you sweetpie.

 

Carolinehar alltid syyykt mange spm,så deler dem opp mellom bildene her.

Here we go:

Hva er yndlingsplagget ditt? (legg ut bilde!!)
plagget??? plaggene mener du vel…alt jeg har? Du har mange bilder her på bloggen du kan glo på,men det nyeste yndlingsplagget er en jeans jeg kjøpte på barneavd. på H&M.Den skal være på det siste outfit innlegget.

Hva er det beste i livet ditt?
Trenger du virkelig spørre meg? familie og venner så klart. ;)

Hvilke blogger leser du?
I høyreside menyen i bloggen kan du se alle bloggene jeg leser

Hvis du kunne velge mellom å aldri røre en pc igjen, eller å stinke konstant – hva ville du ha valgt da?
Aldri rørt en pc,man har jo internett på mobilen nå vettu ;)

Hva er din favorittblogg?
Jeg har ikke en favoritt. Jeg følger mange,jeg leser dem,fordi jeg liker dem.

Hva politisk parti holder du med?
Det partiet som klarer å få gjennom den beste ordningen for psykisk helse vinner mitt hjerte.

Hva er favorittsangen din?
Jeg har flere,og det kommer stadig nye,så kan ikke nevne kun en. Men kan jo nevne noen. Morning pure av placebo,mange av Metallica,all the beauty av JJ Heller,careless whisper av seether..veldig mange av Madrugada og ja..eeendeløøst.

hva synes du om topplisten på blogg.no?
Care? careless..

i dette øyblikk, hvilken sang har du på hjernen?
careless whisper..

Hva får deg til å gråte?
Om jeg skulle brekke foten hadde det nok sikkert kommet en del tårer vil jeg tro,ellers er jeg en kald jævel.

Hva/hvem får deg til å le?
Torsdagkveld fra Nydalen,Dagfinn Lyngbø,kongen over alle konger. Venninnene mine Annicen og Edith.

Ensfarget eller flerfarget sokker?
Ja takk begge deler.

Ligger du på siden, magen eller ryggen om natten?
Magen,med den ene foten trukket litt opp,og ut mot siden..sånn som de alltid tegner rundt et dødt menneskene…det virker som at det er den eneste stillingen alle dør i…merkelig det der...

Hva ville du hatt med deg på en øde øy?
Vennen mine
Har du noengang hat skikkelig rosadilla?
Har det til dels nå

Hva er det dummeste du har sagt?
Du kan sikkert lese mye av det her i bloggen min…så sett deg ned å les…

Hva er den værste maten du vet om?
Blodpølse! Da trenger jeg ikke stikke fingeren i halsen engang,for da vil den komme i retur av seg selv…

hva er du mest redd for?
Å drukne
Caroline fortsetter:

Hva slags hårfarger har du hatt? (legg ut bilde!!)
Det kan du se her.

hvordan kom du på å begynne og blogge?
Noen venninner av meg satt å prata så mye om den og den bloggeren,så jeg sjekke det ut engang,og etterhvert oppretta jeg min egen.

Liker du lilla freia-påskeegg?
Gjett om jeg gjør!!!!!

Hva hadde du gjort om du hadde våknet opp til fem edderkopper på puten?
Skutt dem!

hvilke »type» mennesker liker du, og hvilke kan ikke du fordra ?
Jeg liker folk som er livete,ler mye,har humor og tar seg selv uhøytidelig.
Jeg liker ikke folk som tror de er bedre enn andre.

Hva står det på den siste meldinga du fikk?
vincent vag gogh begikk selmord Send tc9 for ja/tc0 for nej TC STOP til 2333….jessda…

Hvis du kunne velge én superheltkraft, hvilken ville du valgt og hvorfor?
Lese tanker,så håper noen superhelter har den kraften.

Spiser du det som moren din serverer til middag eller lager du din egen mat?
Sånn situasjonen min er,så kan jeg selv velge. Men når jeg er hjemme så spør hun meg som regel om det er noe spesielt jeg vil at vi skal ha.

Vet alle vennene dine at du blogger?
Jepp

Hender det du feiger ut og lar være å legge ut noe du egentlig har lyst til å skrive?
Det er ikke snakk om å feige ut,men jeg vil ikke dele alt med hele verden,dette for min egen sikkerhet. Privatliv kalles det.

Hvordan tror du menneskekjøtt smaker? Hvem ville du spist om du fikk sjansen?
Smaker vel som kylling som alt man spiser men ikke helt klarer å sette et eget smaksnavn på fordi de aldri har smakt noe lignende…da kunne jeg jo glatt ha spist hvem som helst.

Hvor mye av personligheten din kommer fram på bloggen?
Personligheten kommer vel fram som den er,det er bare visse ting som har med meg og mitt som ikke vedkommer andre jeg ikke deler.

Hvem var du for 5 år siden?
Et menneske? Laila? En 20 åring?

liker du pannekaker?
Jaaaaaaa! Med sukker på!

Hvilken musikksjanger er din favoritt?
Alternativ,pop/rock,rock +++ (jeg liker mye variert)

Hvilken filmsjanger er din favoritt?
SKREKK :D

hva er yndlings frokostblandingen din?
Havregryn

Har du noen gang gjort en rampestrek som er verdt å nevne?
you would like to know,wouldn’t you? ;)

Og fortsetter…..

Hvilket ord bruker du mest?
«Seriøøst??!» «omg»

Hva er du minst fornøyd med og hva er du mest fornøyd med ved deg selv?
Mest: øynene,og selvironien
Minst:mage/hoft/lår,og selvbildet

Er du følsom?
Jepp,spesielt under føttene ;)

Er du fornøyd med deg selv som person?
Alle kan bli bedre ;)

Liker du sild?
Spekesild er godt,og saltsild og sursild.

Kunne du tenkt deg å spise gardiner?
Tja,om jeg har på sitronpepper så blir det kanskje ikke så verst…

Hva synes du om selvskading?
Jeg synes det er trist at så mange sliter med det,og at det er så lite innsikt om det blant folk.

Hva får deg til å le hysterisk?
Dagfinn Lyngbø

Ler du av deg selv?
Oh yes.

Hva setter du mest pris på ved livet?
Familien,venner,små gleder,musikk,sosialt samvær,å få være del av andre menneskers liv..

Hvis du virkelig skulle vært god i en idrett, hvilken skulle det vært?
Turn,det var en idrett jeg drev med som barn,og jeg har mange ganger angret på at jeg sluttet da jeg var 14…

hvordan vil du beskrive deg selv?
Vel,la meg si det på denne måten: du ser og hører meg på fest,og du vil ikke krangle med meg. Eller er jeg snill og grei.

hvordan ser leiligheten din ut?
Liten og lys (stor nok for meg da,55 kvm) Men du vet jo det da,du har jo sovet over her,husker du ikke det? I verdens best seng vettu ;)

hvordan har blogglivet påvirket ditt eget liv?
Jeg har truffet mange nye herlige mennesker. Jeg har klart å få fram litt budskap og innsikt,noe som er den viktigste grunnen for at jeg blogger. Jeg har fått satt ned tanker svart på hvitt,jeg har fått masse flotte tilbakemeldinger,jeg har fått utfordringer…

Røyker du på fest?
Nei. Jeg sluttet å røyke på dagen for 10 mnd siden,og har ikke røyket noe etter det, røyker heller ikke på fest (men jeg snuser)

Har du vært så full at du har besvimt?
Nei. Aldri besvimt i hele mitt syndige liv.

Hvem var den siste som gjorde deg forbanna?
Vil ikke nevne navn….

Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett?
Med tanke på assosiasjoner med folk jeg kjenner/vet om,så ville jeg ikke hett Gunther,Otto,Ari eller Carl Ivar…

Føler du at du er voksen?
Halvt voksen og halvt barn :D

Hvis du hadde en ape, hva ville du kalt den?
Ari Behn

Er du en romantiker?
Må nok innrømme det ja

Hva er det søteste noen har gjort for deg?
Jeg har en del mennesker som har gjort mye for meg..kan ikke peke på en spesiell ting.

 

Og jaggu fortsetter ikke Caroline enda mer…

Hva er ditt flaueste minne?
Det skjedde da jeg var 16….

favorittsitat?
Jeg har så mange…har ingen spesiell favoritt…men foruten dum spiro spero,så kan jeg jo f.eks nevne;»Ikke bruk nye tårer på gårsdagens sorger» eller:»Faller du syv ganger,reis deg åtte»

hvordan hårfarge bruker du?
Det varierer…spørs hva de har,eller hvilken farge jeg vil ha

hvilken realityserie ville du vært med i?
Festernes mester (fra showman)

Hva liker du best å gjøre på en deppa alene dag?
Sløve foran pc’n

Hvor høy er du?
1.58…

Blir du fort glad i folk?
Ja

Hva er din største frykt?
Drukning

styggeste du vet?
Gravide som røyker

drømmejobben?
Som ansatt på et treningssenter,det adm. + personlig trener + instruktør

Hvilken yougurt liker du best?
Nyt,med blåbær og bringebær

Hvilken julebrus liker du best?
Hamar sin

Hva pleier du å drikke på når du er ute?
Som regel pils,men hender det blir drinker innimellom

Hvor mange par sko og jakker har du?
Over 20 par sko (har ikke tellinga,men altfor lite hvertfall) og jakker…lets see..mista tellinga,mm..men rundt omkring 9…kanskje…orker ikke gå å telle liksom,man slår jo av litt til kjentfolk også…

Favorittkjole? #legge ut bilde#!
Her heller har jeg ingen spesiell favoritt. Jeg bruker ikke kjoler så ofte,det er som regel ved spesielle anledninger. Det også ligget det bilder av fra før av på bloggen…

Favorittbutikk?
H&M og ICA MAXI

når lo du skikkelig høyt sist?
Jeg ler alltid høyt

hvem snakket du sist med i telefonen?
Annicen

hva og når trente du sist?
Jeg går daglig,i den hensikt at det skal være en erstatning for trening…ellers jogga jeg her forrige uke,haha.

Hvordan har du det med deg selv og livet,sånn helt ærlig,fra hjerteroten?
Jeg klarer meg,og som alle andre,så må jeg holde ut med meg selv,sånn som dere må holde ut med dere selv.

Er du mest sosial og sammen med andre eller alene?
Mest alene,men prøver å ræva mi ut av hus når det skjer noe

Hva synes du at du selv fortjener medalje for?
For at jeg gidder svare på alle disse spm

Hva er din teori på hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør?
Fordi vi er en gjeng med apekatter som har en hjernecelle hver og derfor ikke har IQ nok til å gjøre noe annet

når svarer du på disse spørsmålene?

Hva hadde du kommet til å brukt tiden du bruker til å blogge på om du IKKE hadde blogget?
Lest blogger

Hva slags lesere håper du at du har?
For meg kan det være akkurat det samme

Hvilke lesere håper IKKE at du har?
De får nå lese de som gidder,i dont care

Hvor vil du bo i fremtiden og hva vil du bli?
Kunne godt ha tenkt meg å bodd i Nord-Irland eller Skottland. Jeg svarte lengre opp her hva jeg ville jobbe med..Dessuten vil jeg gjerne bli 10 cm høyere

Hva syns du om Twilight?
Har kun sett 1 av filmene,og den var helt ok (aner ikke hvilken det var)

Nexi har ikke noe spørsmål,men en veldig hyggelig kommentar som jeg vil slenge med her.

Hei
Jeg har ikke noe spesielle spørsmål til deg. Jeg ville bare si at jeg syns du er utrolig flink til å skrive om seriøse ting, men med en humor-twist når det passer seg. Og jeg er utrolig imponert over at du får til livet ditt sånn som du gjør,og at du evner å se det positive i ting. Jeg har masse å lære av å lese din blogg!
Også skriver du alltid søte kommentarer, takk !

Takk skal du ha Nexi!

Sandra lurer på hva dum spiro spero betyr.
«While I live I breathe»
Mens jeg lever puster jeg.


Mopetti lurer på..

Først så lurer jeg jo og på hva Dum spiro spero betyr eller står for.
Det fikk du nettopp svar på over her.

Så lurer jeg veldig på hvordan du har det i dag.
Dagen har gått opp og ned…

Så lurer jeg på hvor du befinner deg om 10 år..hehe
Who knows,Stavanger? Oslo? Irland? Skottland? Molde? Kr.sund? An endless guess….

Teatermasken lurer på følgende:

~Hvor i verden/norge har du bodd?
Oslo,Ålesund og Molde (og jeg er ifra Kr.sund,for de som ikke har fått det med seg)

~Har du vært på en spesiell (sommer)ferie som du husker ekstra godt?
Ja
~Yndlings låta akkurat nuh?
«Wall of stone» av The navigatores

~Liker du te? Hvilken?
Liker te ja. Har funnet en veldig god en,med mint smak,gotta love it.

~Tornerose, Askepott eller Snøhvit?
Askepott

~Beste barndoms minne?
Har ikke bare ett…men telt turer med venner,gå barbeint i gresset,fotball,boksen går,ingen bekymringer.

~Siden du er fra Kristiansund, liker du bacalao? [ikke at det er en selvfølge bare fordi man er fra der:P
I LOVE IT (noe av det beste jeg vet)(mamma sin oppskrift)

~Beste boka du har lest?
Jeg liker å lese,så har ikke en favoritt,men en jeg alltid vil ha en forkjærlighet til er narnia,løven,heksa og klesskapet.

~ Siste boka du leste?
Jeg leser Isfolket nå,bok nr 22,demonen og jomfruen.

~ Vann med eller uten kullsyre, med eller uten smak?
Både med og uten kullsyre.Men med smak! Og ikke vanlig Farris…*grøss*

~ Madonna eller Michael Jackson?
Once up on a time var det Michael Jackson,nå…50-50

~ Ullpledd eller fleecepledd?
Helst ull,fordi fleece er så jævla statisk

~ Hva syns du om Kristian Rønning aka Sirius, og låta som han vant med i norske talenter?
Hm? Who?

~ Syns du det er vanskeligere å tro på det anonyme bloggere skriver om, i forhold til det åpne bloggere skriver om?
Har egentlig ikke tenkt så mye over det,for de som har åpne blogger kan jo også lyve på seg/skryte på seg/trekke i fra osv i sine blogger…Det er ikke en selvfølge av de som er anonyme ikke skriver om et reelt liv…

~ Skal du på festival i sommer? Evnt. hvor?
Blir nok ikke noe i år nei,ikke som jeg vet om nå hvertfall

~ Tror du på værmeldinger eller stikker du en pinne i maurtuva? /Tar det som det kommer?
Jeg må sjekke ut vinduet når jeg våkner,det er nok det beste.

~ Leser du noen magasiner/blader?
Det er veldig sjeldent jeg kjøper noe sånt

~ Lyse eller mørke gutter?
mørke

~ Skal du følge med på fotball VM?
Absolutt ikke

~ Hvordan er utelivet i Molde?
zzzzzzzzzzzzzzzz….Tar seg litt opp under jazzfestivalen da

~ For lenge siden, så la du ut mange FINE scrapbooking ting som du hadde laget, holder du fortsatt på med sånne ting?
Lenge siden jeg har scrappet,det blir som regel i forhold til bursdager,jul o.l.
Kjære Kristine: Jeg regnet med at du hadde lukket den. Kjekt å «se» deg igjen vennen,tenker på deg innimellom alt annet surr som hjernen min bedriver med til enhver tid.Du er ikke glemt. Masse klemmer til deg søte.

Jorunn lurer på:

Du virker på meg som en tvers igjennom sunn og oppegående person – utenom dine spesielle problemer.
Kan det tenkes at problemene med å komme ut av spiseforstyrrelsene egentlig har å gjøre med at maten brukes som et hjelpemiddel til å få kontroll over de følelsene som skriver seg fra bipolaritet?

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal svare her jeg Jorunn,fordi jeg utviklet min sf da jeg var 18 år,og det tok 11 år derifra før jeg i det hele tatt kom inn under noen form for behandling. Det var først i høst at bipolar ble nevnt..Så hva som kom først,og hva som kontrollerer hva er ikke godt å si.

Det ble et kort svar,men jeg kjenner jeg ikke orker skrive mer om akkurat dette nå,fordi hjernecellene er oppbrukt etter å sittet å svart på alle disse spm i et par timer eller noe..

Og der gikk den kvelden….

Her er forresten 2 armbånd jeg laget av ulike perler og dingser fra diverse andre armbånd som har tatt kvelden…så da fikk jeg min egen vri.

Elgar,superelg og elgmund hilser så mye.

AND NOW: GET OUT OFF HERE!

Spørsmål?



E
r litt tom for ord..

Så hvorfor ikke bare kjøre i gang med en spørsmålsrunde,så kan jeg skrive et innlegg med svar til dere. Så er det noe dere lurer på,eller ønske jeg skal skrive om,eller whatever,so be my guest.

svar fra spm.runde


Ellen sand : Hvor har du kjøpt den buksen? (fra et innlegg fra lørdagen)

Vel,jeg kjøpte den på en butikk som var på kjøpesenter her i molde,husker ikke hvilken butikk.Den var på halv av halv pris og bare måtte kjøpe den,selv om den var laaaang i beina.Men fikk den lagt opp,så nå passer den mine bein,haha.

Alvepiken: Når kommer du til Harstad?

Hmsk…nå bor jo både du og Karianne der,så da er det god nok grunn til å ta seg en tur hvertfall,så vi får se hva tiden viser ;)

Mathilde:

1.Hva er din største frykt i forhold til det å bli frisk?

For det første å gå opp i vekt,fordi dette er den største frykten blant oss med sf. Og så hvordan jeg vil takle og håndtere følelser og tanker rundt bulimien min.
2.Hva motiverer deg til å bli frisk?

Jeg vil jo gjerne ha et tilnærmet normalt forhold til mat.Å kunne fungere i hverdagen og det sosiale som som regel innebærer mat.Dessuten er det jo dette med å kunne etablere en familie en gang,og dessuten klare å fungere normalt med tanke på en jobb.Og så har jeg hørt at det er mer sunt å være fri fra en sf ;)

3.Hva er det beste noen kan gjøre for deg når du har det tøft?

Nei,hva kan folk gjøre? Oppmuntring,en klem,vise forståelse,eller bare være der.Å være sosial hjelper jo selvsagt en god del,at man får andre ting å tenke på for en stund.

4.Hva vil du fortelle andre som er på vei inn i en sf,der den ennå ikke har tatt overhånd?

Jeg bruker bloggen min til å gi et budskap om hvordan det er å leve med en sf,og jeg forteller hvirdan jeg opplever,erfarer og lever med den.Om det kan hjelpe noen,eller forhindre noen fra å la sin sf gå så langt,er bloggen og historien min verdt det. Dessverre er det sånn for mange som har satt i gang en diett,eller bruker sf atferd,at de ønsker å fortsette,fordi de vil ned i vekt,uten tanke på konsekvensene det kan gi.Mange tror at de kan kan stoppe når som helt,bare de kommer ned i ønsket vekt,eller de vil ikke at noen skal få vite noe,fordi e vil ikke at noen skal ødelegge det opplegget de har planlagt. Men som jeg har skrevet om tidligere,så vil jeg advare mot det som kan skje om dette går for langt.

5.Hva synes du om dette pro-ana/mia hysteriet?..den tilbedelsen av sykdommen?

Jeg synes det er synd at nye mennesker finner sånne nettsider.Dessverre er det altfor mange som oppdager nettopp dette når media tar opp temaet,og de blir nysgjerrige,eller at de som i det hele tatt ønsker å gå ned i vekt fordi de er misfornøyd med kroppen sin,søker opp tips og triks på nett.Sånne siden trigger utrolig masse,jeg har vært der selv.Så jeg har ikke så mye jeg skulle ha sagt,annet enn at jeg ikke anbefaler det.Sf er en sykdom,ikke en livsstil.

Mia’s angel:

1.Når du kaster opp,er det fordi du er redd for å legge på deg,eller er det fordi det er lettere å kontrollerer følelsene dine?

I første omgang er det fordi jeg ikke klarer la vær.Dette er så innprentet i meg,at jeg må kvitte meg med maten,for å unngå den svarte samvitigheten som følger når jeg beholder mat.Den samvittigheten gir seg ikke før jeg har kasta opp,ellers fører den meg ned i depresjon. Og ja,jeg er redd for å gå opp i vekt,det er den største frykten for mange som har en sf.Ved å kaste opp føler jeg en viss kontroll over vekten.

2.Ser du på sf som en sykdom eller livsstil?

Jeg svarte på dette lengre opp her.Jeg ser ikke på det som en livsstil! De som tror at dette er en livsstil,vil nok fort finne ut at det er en sykdom den dagen de tilfeldigvis skulle begynne å spise normalt,og de ikke klarer å takle det.Dessuten vil ikke de som har en «anorektisk livsstil» klare å leve sånn lenge før det går helt galt,fordi kroppen vil svikte.Bulimikere klarer å beholde en en del mat,men heller ikke de kan leve sånn uten at det ødelegger kroppen,og går det galt,og begge disse typene må til lege pga komplikasjoner,så vil de ganske sikkert få satt en diagnose,og ergo anses som syk.

Karianne:

1.Hva har du dilla på når det kommer til cravings? (cravings:hva har du sug på)

Det kommer helt an på egentlig.Det kan være alt og ingenting.Situasjonsbasert på en måte.Men noe som som regel alltid inngår i en overspisingsepisode for meg er potetgull,sjokolade og smågodt.Ellers går det mye i brød,pålegg,pizza ++…og sitronpepper for tiden (takk for den karianne)

2.Hvordan er økonomien med tanke på bulimien?

Jeg er ikke av de som setter meg i gjeld pga av mine raptuser,og ikke stjeler mat.Jeg bruker penger jeg har,men går ikke i minus på kortet mitt (kan ikke heller).

3.Har du noengang vært innlagt for sf? Nei.

4.Kan du forestille deg livet uten bulimien?

Nei,egentlig ikke.Når man har hatt sf så lenge som jeg har,så er dette så innprentet i meg,at jeg aner ikke hva «normalt» forhold til mat er lengre.
5.Tror du at du noensinne vil bli frisk?

Det er mulig at jeg kan bli frisk,selv om jeg ikke kan se det for meg nå,men da vil det bli et tilnærmet normalt forhold til mat,ikke normalt.Jeg vil aldri ha et normalt syn på mat igjen.

6.Favorittfarge? Same as you,lilla.

7.Beste ferieminne?

Hmm….mallorcatur med ex’n,og turen til Kos med Marianne og Kristina.

8.Anbefalinger på spotify?

Vel,siden jeg spurte deg det samme her om dagen så vet jeg ikke helt…du har vel mye av det samme som meg tror jeg….men kan jo likevel ramse opp noen,just in case: placebo,the killers,kings of leon,madrugada,metallica,amy macdonald,nightwish,lacuna coil,pj harvey,nick cave,minor majority,st.thomas,garbage,gåte,tom petty,jeff buckley….for å nevne noen.

9.Skal jeg skaffe deg auotgrafen til Ketil Stokkan? (intern)

Så klart du må skaffe meg autografen hans,er du gærn?!! Hvemvil ikke ha den liksom??!

Lørdag.no og ny spørsmålsrund.

Jeg har bestemt meg for at i dag skal pokker meg ikke depresjonen få noe overtak på meg,jeg står kler meg et killer blikk om den sniker seg innpå meg,så den kan bare våge seg!! (Jeg håper den leste det forrige innlegget mitt,og bli skremt) Så langt føler jeg meg ok.

Sitter her og glor med et øye på V-cup i Lahti på tv’n (langrenn for de som ikke er helt oppdatert på sportsfronten) Frokosten er inntatt,den besto av en kopp varm sjokolade,og da mener jeg ikke en sånn lett variant som er veldig typisk av spiseforstyrrede,men en ekte variant,bestående av tjukkolade og melk. Det er den beste som finnes syns jeg.Jeg kan rett og slett ikke fordra sånne options,eller andre typer man skal blande med vann.*Grøss* Nei takke meg til mamma’s oppskrift. Dere kan jo prøve den ut selv,så jeg slenger ut oppskriften her : ha litt kaffe i kasserollen,typ en halv kopp eller noe (pulverkaffe duger like godt som traktet kaffe),la det koke opp,ha oppi en plate med mørk dronningsjokolade (den med hvit og grønn forpakning),ha oppi en liter melk. eventuelt bruk halvparten om du ikke skal drikke alt selv. Alle typer melk kan brukes så klart. Selv bruker jeg ikke H-melk,siden jeg har hatt laktoseintolerans og den blir litt vel mye for meg og kan utløse..ja,dere skjønner tegninga.*løpe på do hundrede ganger med magekrampe*

Nå skal jeg bare chille i noen timer før jeg piller ræva nedover til byen for å besøke Ellen (og Camilla om hun er hjemme. De deler leilighet nemlig) Blir sikkert noen pils,og ellers bare kose oss.Forhåpentligvis blir det en del latter.Ellen savner nemlig mine latterkuler,fordi hun synes latteren min er mongohysterisk.

Lukas Bauer leder forresten V-cupen akkurat nå,men de andre puster han i nakken.Det brant visst akkurat der de befinner seg i løypa på denne tiden i fjor…Er trærne så tørre på vinters tid at det går at det brenner?? Hærregud,jeg trenger en hårklipp!!

Slenger inn noen bilder til jeg,bare sånn for å vise at jeg faktisk er i godt humør og gidder vise dere fler bilder fra onsdagen.Jeg vil jo liksom underholde dere fram til neste innlegg herifra,som sikkert blir en liten oppdatering fra kvelden.

Tror jaggu meg jeg kjører på med en ny runde med spørsmål også jeg,er det noe du lurer på,hva det enn er,så kjør på.

Ha en fin lørdag folken :)

Da har jeg blitt syk…

I går ble jeg tante til en nydelig liten gutt,Aron. Jeg er nå en stolt tante for andre gang. De bor på østlandet, så jeg får dessverre ikke mulighet til å se dem så ofte som jeg skulle ønske.
Tenkte bare jeg skulle starte innlegget med en god nyhet, og positivisme :)

Jeg har følt meg uvel siden torsdag. Starta med kvamle og svimmelhet, uopplagt..i går kveld begynte nesen å tette seg..*great* tenkte jeg…Tett i nesen,tett i hodet,slapp, halvveis mista smakssansen…Gud bedre assa! For å si det sånn da, jeg er ikke fan av å være sjuk! Og i morgen tidlig skal jeg på jobb..så jeg får bare ta dagen i morgen som den kommer,skal jo bare være inne uansett…Men skulle helst holdt senga,holdt meg varm under dyna og bare sovet bort alle basilusker og pokkerskap som har tatt sin bolig inni meg uten min tillatelse.

Orker ikke oppdatere så mye, men jeg vil avslutte innleget her med atter et svar til Jorunn.
Her er svaret hun skrev i forrige innlegg jeg skrev:
Blogger

Det jeg finner mest interessant i det du skriver,er at du kaster ikke opp for å unngå å legge på deg,men fordi du drives av et indre sug. Det nytter derfor ikke å skaffe seg metthetsfølelse ved å spise noe uten næringsstoffer, og så beholde det fordi dette ikke har noen betydnig for vekta.Siden alt starte med at du ønsket å slanke deg,har derfor drivkraften bak oppkast forandret innhold. Spørsmålet blir da hva som skaper det indre suget. Jeg tar kanskje helt feil,men det virker på meg som om det er et ønske om reselse hvor mat utgjør det konkrete symbolet. Renselsen er ønsket om å bli bli ny og ren, legge alt det vonde bak seg og starte helt på nytt.Dette forstår jeg når det gjelder dem som har vonde,traumatiserende opplevelser bak seg,men på meg virker du som et i utgangspunktet harmonisk menneske med en god bakgrunn hvor alle problemene startet med slankingen. Dette er bare noen tanker jeg gjør meg. Jeg forventer egentlig ikke at du skal klare å gi noe svar.

Den største og verste frykten til de fleste med en sf er å legge på seg. For mange er begynnelse på en sf at de vil gå ned noen kg, og det utvikler seg derifra. For meg startet det med en diett,en prosess hvor målet var å gå ned i vekt. Etterhvert som bulimien har utviklet seg,så har den gått over til å bli en rutine/uvane/avhengighet for å spise og kaste opp. Så,selv om det har utviklet seg til å bli det sistnevnte,så er det også for å unngå å legge på meg. Selv om bulimien har kontrollen over meg, så har jeg samtidig kontrollen på å unngå å legge på meg ved å bruke bulimien. Drivkraften har altså ikke endret seg,men forverret seg.

Det handler ikke om å bli ren og ny,det handler om i kvitte seg med det jeg inntar. Fordi det ritualet jeg gjennomgår handler om å innta og kvitte seg med det. Det er det dette suget som ligger i meg. Man blir avhengig av mat på samme måte som man blir med alkohol/stoff, kicket gir en slags rus, det er det beste jeg kan sammenligne det med.

Så det er det beste svaret jeg kan gi deg.

Hærregud, nå dundrer hodet,og jeg er helt slapp,så jeg avslutter bare her. Må bare legge meg ned på sofaen og få litt hvile.

Svar på spørsmål fra Jorunn :)

Jorunn spør meg videre :

Men hva er målet for denne vandringen bort fra seg selv? Hvor ligger «fata morgana»? Hvilke tanker er dere opphengt i? Hvor ligger drømmene? Eller føler dere at dere beveger dere i et tåkeland hvor målet å holde seg oppe på føttene er stort nok i seg selv?

Det jeg har problemer med å forstå, er imidlertid at ikke du innser at du har alt som skal til for å satse på det ekte i deg selv som person.Du har jo evne til ekte og nært vennskap,og kan gjennom det skaffe deg kjennskap og tiltro til deg selv som person.Jeg forstår ikke at du ikke oppdager at dine egne føtter er sterke nok, og at vandringsstaven (spiseforstyrrelsen) kan kastes over alle hauger.

Jorunn, først av alt vil jeg takke deg for at du spør spørsmål, og er interessert i å vite de bakenfor årsakene bak en spiseforstyrrelse, og ikke minst at du tørr spørre i det hele tatt, og at du reflektere over det jeg skriver, og fordyper spørsmålene dine som du gjør. Det er ikke mange som går inn i det på den måten du gjør, og heller ikke tørr spørre det de virkelig lurer på.

Jeg skal igjen prøve som best jeg kan å svare deg :)
( og jeg kan igjen bare svare for meg selv)

Det er ikke sånn at alle er et forutbestemt mål med denne såkalte «vandringen». De fleste som utvikler en sf velger det jo ikke selv, men det blir en måte å «overleve» på, eller en måte å «kontrollere» livet på, når andre ting blir for vanskelige ( overgrep, vold i familien osv sov) De blir på en måte en flykt fra det vonde. I utgangspunktet vet ikke de fleste hvordan, eller at det utvikler seg så stort som det gjerne gjør. Hadde vi alle vist hvordan våre problemer spiste på seg og økte i styrke, så hadde jo ingen ønsket seg dit frivillig. Men jo lengre tid det går, jo mer forverrer et problem seg, og til slutt er det blitt så stort at det er vanskelig å finne en utvei, eller å se en løsning på det hele.

For min del, så startet det hele med en diett som tippet fullstendig over. Jeg heller viste ikke hvilke konsekvenser dette skulle gi meg, eller at det skulle gå så langt og bli så stort. Hadde jeg vist den gang, det jeg vet nå, så hadde det aldri skjedd, men sånn går det jo ikke an å tenke. Man kan dessverre ikke forandre på fortiden.
Så ingen av oss er på vandring mot et fata morgana, annet enn at mange ønsker at livet tar slutt, fordi det er forferdelig vanskelig å leve som man gjør, eller at man som spiseforstyrret selvsagt ønsker å nå en så lav vekt som mulig, det er jo det største higet man har når man sliter med en sånn type psykisk lidelse. Det er den største tanken vi som har en sf har, å gå ned mest mulig i vekt, og bli fornøyd. Men det skjer jo aldri, for man blir ikke lykkeligere om man går ned i vekt, for man vil stadig ned selv om man når sine mål. Det blir aldri bra nok. Dette er sikkert vanskelig for utenforstående å fatte, men det er utrolig hvor stor makt tankene har når man har levd med dette i så mange år. Dette er også «drømmen»..å komme seg dit hen at man blir fornøyd, at dagene bli bedre, fordi man har kommet til et punkt hvor man blir fornøyd. Dessverre blir jo det meste, fysisk sett ødelagt på vei, så vel som det psykiske. Alt påvirkes når man kutter ned på maten, trener mye, kaster opp, tar avføringsmiddler,vanndrivende osv osv.
Men det hele går over til å bli tvangstanker/handlinger som det er vanskelig å komme ut av. Det sitter så hardt fast i systemet vårt, at man kun ser den veien å fortsette. Tanker har en voldsom makt.

Mange av oss føler at vi vandrer i et tåkelandskap, som vi ikke finner veien ut av. Man tråkker stadig rundt i ring, en evig sirkel. Og dermed blir den første og største oppgaven å holde seg på føttene, for i det hele tatt å kunne fortsette å leve. Man kan vel sammenligne det med å havne i kvikksand, man må prøve alt man kan for å holde seg opp, sånn at man ikke synker under og forsvinner.

Jeg ser at jeg har det som trengs til å satse på det ekte i meg, men som nevnt over her, så er det forferdelig vanskelig å komme seg videre, nettopp fordi atferden sitter så hardt i. Jeg er en veldig åpen person, som snakker om mine problemer, samt at jeg har mange venner som også har en sf, og jeg er jo bekymra for dem, akkurat som de er bekymra for meg. Jeg gir råd og støtte til dem, akkurat som jeg får det av dem, men den aller største og vanskeligste å jobbe med er seg selv,selv om man vet hva som må til.

Jeg vil referere fra boken til Finn Skårderud( psykolog og spesialist innen sf) :

mot og motivasjon:

«Mange er ambivalente (motstridende følelser; vil/vil ikke, tør/tør ikke..osv) til å bli friske. Selv om de lider, føler mange at de «får» noe. De er redde for å slippe på dette. Grunnmuren i behandlingsarbeidet er å fremme motivasjon. God hjelp forutsetter holdning og handling. Handling er konkrete råd og teknikker. Holdning er å anstrenge seg for å forstå. Hjelp handler om å skape trygghet for endring. Og det handler om å fremme mot hos dem som har spiseforstyrrelser. Mot til et bedre liv. Så enkelt. Så komplisert.»
(skårderud, sterk/svak, 2000)