Hvorfor er vekten så viktig?

«Jeg prøver å forstå hvordan det er å se gjennom brillene. Hva betydde det for deg at du så/ser stor og feit ut med brillene på? Hva gjør det så viktig for deg å se liten ut?» Jeg fikk disse spørsmålene av Eva i gårsdagens innlegg, «Jeg tok aldri av meg brillene»

Vel, som spiseforstyrret, så ser man et forvrengt bilde av egen kropp, en egen oppfatning av hvordan en ser ut, noe som nødvendigvis ikke stemmer med virkeligheten. Vi ser oss selv på en helt annen måte enn mange andre gjør. Mange tenker jo heller ikke over hvordan andre ser ut, og at det hvertfall ikke er av betydning, for selv om jeg vet det så alt for godt, så er det jo ikke vekten vår som setter verdien av oss som menneske. Når man er spisesyk, og kroppen blir et viktig, eller veldig stort element i det hele, så finner man kun feil ved seg selv. Alt det negative blir forsterket, man finner feil man så gjerne vil prøve å endre på. Bli mindre, få bort mest mulig fett fra kroppen, siden det ofte er en stor fiende. For fett gjør at man blir feit. Og mange av oss har den oppfatningen at vi blir enda feitere enn andre, om vi spiser fett. Vi trenger det ikke, vi vil helst ikke ha det.

Det handler jo i utgangspunktet ikke om at det er viktig å være liten, men det er en del av sykdommen, å gå mest mulig ned i vekt, fordi man er misfornøyd med seg selv. For ikke så altfor lenge siden, så fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg hadde hatt time med behandleren min, og reflekterte i etterkant av timen, hva vi hadde pratet om, og om sykdommen generelt. Hvorfor det er så vanskelig å gi slipp, hvorfor jeg holder fast ved den, hvorfor det er så vanskelig å akseptere kroppen sånn den har blitt etter oppholdet på Modum, hvor jeg gikk opp 13 kg. Skam. Mye handler om skam. Jeg skammer meg ikke lengre over at jeg har bulimi, men jeg har skam over andre ting, hemmeligheten jeg ganske nylig har åpnet opp for. Den er stor, skammen, og det slo meg at grunnen til at jeg har så vanskelig for å akseptere meg selv ved  den vekten jeg har nå, er at skammen blir større i takt med vektoppgangen. Går jeg ned i vekt, så forminskes også skammen. Jeg føler i tillegg at det er for mye av meg, og jeg ønsker ikke å være mye. Jeg føler jeg tar stor plass med høyere vekt, jo mindre jeg er, jo mindre plass tar jeg.

Jeg følte meg mere vel med meg selv da jeg veide mindre, jeg klarte å puste, jeg kjente ikke på den kvelningsfornemmelsen jeg nå kjenner på, den som ble verre og verre for hver kilo jeg gikk opp. Jeg kunne til tider være fornøyd, en stakket stund kunne jeg senke skuldrene noen hakk, selv om spiseforstyrrelsen hentet meg fort inn igjen, og fant alle feil. Alt fettet som lå overalt, og jaget etter vektnedgang økte. Og jeg klarte å oppnå mål, jeg hadde en viss kontroll over vekten, jeg klarte hvertfall å oppnå noe. Jeg kunne se meg i speilet og være fornøyd når jeg klarte å gjennomføre noe som sykdommen var fornøyd med.

Det er lenge siden jeg har vært så misfornøyd med kroppen som jeg er nå, som jeg har vært siden oktober, da vektoppgangen begynte. Jeg gråt flere ganger i dusjen da jeg var på Modum, fordi vekten bare gikk opp. Jeg prøvde å unngå å se på selv da jeg dusjet, da jeg kledde av meg om kveldene, da jeg kledde på meg om morgenene, da jeg gikk forbi speilet uti korridoren vår. Blikket gransket likevel kroppen, for å bekrefte at det jeg følte var et faktum, at det var så ille som jeg følte det. Det jeg så, og kjente, stemte overens med det tallet på vekten viste. Jeg ønsket, hver gang jeg så meg i speilet, eller kjente og klemte på kroppen, at det likevel ikke skulle være så ille. Ønsketenkning, noe som aldri gikk i oppfyllelse.

Jeg tenker at andre folk ser på meg på samme måte som jeg selv gjør, at jeg er stor og feit, og det føles enda verre når alle tenker det samme. Nå vet jeg jo at alle ikke tenker sånn, men sykdommen tenker sånn. Jeg blir veldig synlig, og jeg ønsker ikke å være så synlig. Ta så mye plass. Jeg sammenligner meg selv med andre, som er mindre enn meg, vektmessig, og jeg føler meg derfor enda større, dobbelt så stor. Jeg liker ikke det jeg ser i speilet, jeg kjenner veldig på det ubehaget jeg føler, og det oppleves innimellom som at alle ser hva jeg tenker, og derfor føles det som at kroppen vokser enda mer. Jeg trener en del, så jeg vet jo at jeg også har muskler, likevel sliter jeg veldig med å akseptere lårene mine spesielt. Jeg trener likevel i løpetights, noe som framhever formene mine, fordi det er behagelig å trene i, men samtidig så blottlegger jeg meg føler jeg. At det blir så synlig hvordan jeg ser ut. Jeg går veldig sjeldent i trange klær foruten på trening, fordi jeg er så misfornøyd med kroppen min, så ønsker jeg å skjule den mest mulig. Jeg føler alltid andres blikk på meg, uansett om de ikke ser på meg, men det er noe jeg føler, eller innbiller meg.

Men aller mest er det skammen som jeg føler vokser og reduseres i takt med vekten. Kanskje vil skammen reduseres etterhvert nå som jeg får begynne å jobbe med den, jeg vet ikke. Jeg har vanskelig for å tro det akkurat nå, men jeg kan jo ikke vite det. Kanskje vil jeg da også klare å se på meg selv på en annen måte, om den reduseres. Kanskje vil jeg klare å bli mer fornøyd med meg selv når tilværelsen blir bedre, for det er mye som ikke er på plass nå.

Jeg vet ikke om dette ble forståelig, at du fikk svar på det du lurte på. Jeg vet ikke om andre føler det litt på samme måte. Det er hvertfall sånn jeg kan forklare det nå.

 

 

Utfordring.

«When you come to the end of your rope, tie a knot and hold on»

Jeg ble fanget i en lasso, løkken ble strammere og strammer rundt meg, til jeg var så fastlåst at jeg ikke kunne rikke meg, kunne ikke løsne opp knuten, den satt for hardt fast. I mange år ga jeg opp og ble sittende fast, jeg orka ikke engang prøve på å forsøke å komme meg løs, jeg lot meg selv være fanget, og jeg lot meg selv være en fange i løkken. Jeg lærte meg å leve livet med den løkken rundt meg, jeg følte til slutt at den ble en beskytter av følelser, en mur rundt meg, på den måten slapp jeg å la alle følelser få slippe fri, akkurat som løkken strammet rundt meg, så strammet de også følelsene fra å komme ut av meg. Den var så stram rundt meg at jeg mange ganger måtte holde pusten for ikke å kjenne på følelsen av å kveles, på den måten gjorde jeg det litt lettere for meg selv, det gjorde at smertene ikke ble så uutholdelig. Men med årene ble jeg også så vandt med smertene løkken ga meg, at jeg ble nummen, og det gjorde at smerten ikke kjentes så godt. Men etter mange år så hadde løkken gjort så stor skade på kroppen min at jeg ble følte for å bli kvitt den før den gjorde evig skade. Jeg bestemte meg for å be om hjelp til å løsne den opp, sånn at jeg kunne puste fritt, få nok oksygen til lungene, få kjenne litt på friheten som åpnet mellom løkken og kroppen min. Noen av følelsene fikk også få slippe litt løs på den måten, jeg fikk muligheten til å prate fordi jeg igjen fikk puste.

Følelsen av å få kjenne litt på friheten gjorde at jeg følte meg litt lettere, jeg kunne bevege meg, jeg fikk muligheten til å gjøre litt mer, jeg var ikke fullt så bundet lengre. Men selv med god hjelp, så fikk de ikke løsnet lassoen helt, jeg beveget meg fortsatt med løkken rundt meg. Smertene ble litt mindre, men de var der forsatt, sårene var åpne, og de sved. Det var rart å kjenne at løkken ikke strammet så hardt, det føltes nesten litt skremmende også, fordi jeg hadde hatt den så lenge rundt meg, nå måtte jeg igjen lære å kunne bevege meg uten at den strammet sånn rundt meg. Bevegelsene ble klossete, jeg vaklet, gikk rundt i villrede. Jeg måtte be om enda mer hjelp, og jeg måtte spørre flere om å hjelpe meg. Med mye jobbing over lengre tid så fikk de løsnet repet rundt meg såpass mye at den kun var bundet rundt beina mine. Skrittene ble korte, jeg måtte bevege meg sakte for å unngå å ramle over ende. Jeg måtte jobbe sakte, sånn at jeg lærte opp balansen min igjen. Det var som å gå på line, korte skritt, og holde balansen, koordinasjon og utholdenhet. Tålmodighet. I begynnelsen trengte jeg noen der for å kunne støtte meg om jeg skulle ramle av, de ble som beskyttende vegger rundt meg. Jeg gråt i sinne og frustrasjon fordi det gikk så sakte, fordi jeg måtte lære meg denne kunsten. Tålmodigheten min var på vei til å forsvinne helt, jeg mistet den nesten ganske så mange ganger, men jeg fikk beskjed om å bite tenne sammen og holde ut, for en dag ville jeg komme meg helt over. Jeg bannet, og gråt enda mer, hvordan i helvete kunne de forvente at jeg skulle holde ut og jobbe så hardt for å komme meg over på den fordømte linen når den kun var på noen få cm?? Jeg hadde bare lyst til å hoppe av og hoppe bort derifra, legge meg ned og forbanne hele verden. Men på den måten visste jeg at jeg ville gå på trynet, og det ville kanskje ha gjort smerten ganske stor. Jeg ville jo ikke det heller, og det gjorde frustrasjonen bare enda større.

Løkken har blitt enda løsere, jeg klarer nå å ta litt større skritt, jeg våger meg framover med litt større og sikrere skritt, tålmodigheten har vokst litt igjen. Kanskje er det likevel ok at det vil ta litt tid før jeg kommer meg fri. Jeg vet at det vil ta tid, og at jeg må holde ut, ett skritt om mange, selv om disse skrittene nå er blitt litt større. Men innimellom så krymper tålmodigheten litt igjen, jeg kjenner da at sinnet flammer opp igjen, gjør at jeg tenker over muligheten til å bare legge meg flat og gi en jamt god faen. Men jeg holder meg oppreist, so far so good. Men jeg kan ikke helt la være å tenke over at en dag vil jeg gå skikkelig på trynet, hva da? Vil jeg klare reise meg igjen? Vil jeg orke å reise meg igjen? Jeg ser for meg at jeg vil gi opp og gi etter, på tunge dager forsterkes disse tankene. Jeg visste jo hva jeg hadde, jeg holdt jo ut disse smertene da også, for løkken nummet meg, dempet smerten, og jeg holdt det ut til en viss grad. Jeg klarte meg. På gode dager klarer jeg tenke at om jeg kom meg ut av den løkken, bli fri. Jeg har skaffe meg et nytt tau, et som er sterkere, et som representerer godhet. Jeg har knytet en knute nederst på det, og jeg kaller det håpet. Jeg kjenner at håpløsheten sniker seg innpå meg til tider, så jeg holder meg fast til håpet, og prøve alt jeg kan for å holde på grepet. Ennå kjenner jeg på løkken som strammer grepet rundt beina mine, mens jeg holder meg fast i håpet. Jeg henger der mellom begge tauene, og mens lassoen prøver å dra seg til meg, så holder jeg så hardt jeg kan i håpet, en drakamp mellom to store krefter, jeg håper bare jeg klarer å holde meg fast og ikke mister grepet. For jeg vet hvor hardt lassoen kan stramme grepet rundt meg igjen, og jeg må atter en gang prøve å komme meg løs, jeg vil ramle, og må opp på linen igjen, noen skritt lengre bak enn der jeg ramlet av, for så å gå enda flere skritt igjen før jeg kommer meg over. Jeg er i utgangspunktet ingen linedanser, men øvelse gjør mester, nå lurer jeg bare på om vil mestre kunsten fullt ut og komme meg helt over. Men først, ett skritt om gangen.

Om noen timer får jeg besøk av familie, vi skal ut og spise middag, det blir en utfordring, et stort skritt som jeg håper jeg klarer å mestre. Jeg føler at kan klare ett stort skritt, selv om det er en risiko å ta, men om jeg ikke våger, så vet jeg heller ikke om klarer det. Tålmodigheten er litt mer til stede nå, så da tar jeg sjansen på å prøve meg. Jeg trenger å sette meg selv på prøve, ta utfordringer som kommer, for snart er innleggelsen min ferdig, og da må jeg uansett ut i verden og møte utfordringene som ligger der og venter på meg. Jeg går jo tross alt litt stødigere nå, jeg tror det vil gå bra jeg, jeg har jo håpet der. Positive tanker, og jeg har nå mange fine ting å se fram til, det hjelper meg også. Snart familiebesøk, julekonsert, Hadelandtur, fakkeltog, og i morgen er det kanefart.

Svar på spørsmål,part 3

Destgirl lurer på:

Ser du er flink til å ta foto, har du gått på fotokurs ? – Thank you. Nei,jeg har ikke tatt fotokurs,bare pludret og lekt med de ulike muligheten jeg har på kameraene min. Morsomt å finne ut av ting selv.

 

Liker du å gjøre andre kreative ting også, som tegning, maling, håndarbeid ? - Tegne kan jeg ikke i det hele tatt,dessverre. Jeg drev å malte litt en periode,men jeg er suger når det kommer til fantasien,så jah..Strikker litt da,men det er en stund siden sist,fordi jeg sliter med senebetennelse i armene…dessuten kan jeg bare strikke rett,høhø. Men lærer sikkert mer når jeg kommer til Modum,der blir det vel strikkeklubb,haha.

Med din sykdom vet du hvem du er som person, eller leter du etter å finne deg og hvem du er ? – Det er vel ikke akkurat sånn at jeg «leter etter meg selv»,for til tross for sykdommen så er jeg som jeg er. Utadvent,snakkesalig,beholder humoren min,gjør ting jeg liker osv. Det er mer det at jeg sliter med å like meg selv som jeg er,og da spesielt når det kommer til kropp og utseende…

Åssen stil liker du å bo i, omgivelse ? – Jeg trives som regel der jeg bor,men helst i byer der det er muligheter til diverse ting. Kunne f.eks ikke tenkt meg å bodd på landet på en gård. Der går grensa liksom.

Har du alltid vært flink til å skrive og morsom? – Jeg har hvertfall alltid likt å skrive,om jeg er flink til å skrive er opp til andre å bedømme,det samme gjelder om jeg er morsom…Jeg skriver bare på min måte.

Hva er din mest pinlige episode? – Jeg kommer ikke på noe i farta…Jeg har jo tryna en del ganger,men jeg klarer å le av meg selv,så det er ikke akkurat så pinlig egentlig…hmm…Kan jo nevne en sånn gå på snøra episode da. Det var på et julebord for noen år siden. God og full,live musikk,en sang jeg liker veldig godt,så jeg føyk ut op dansegulvet. Rett foran scenen hadde noen søla alkohol,så det var en liten dam der. Ingen som hadde planer om å tøke det bort tydeligvis.Så jeg gikk å advarte folk da,når jeg så at de nærmet seg. Altså,jeg nevnte det for dem mens jeg stod der og dansa selv.Og gjett hvem som klarer å skli oppi der da. Jepps,just me. Tryna og ladet rett på haka. Flere folk strømmet bort til meg,men før de rakk å komme bort omtrent,så var jeg på beina,lo og dansa videre. Jeg har høy smerteterskel i fylla tydeligvis.

En annen gang så måtte jeg gå av bussen på vei hjem fra byen sånn ca. 5 min. etter at jeg gikk på. Bussen var stappa full,og heldigvis stod jeg rett ved bussjåføren. Jeg ble nemlig stup dårlig av den dårlige lufta og all alkohol,og måtte ut før jeg spydde. Sjåføren stoppet selvsagt,sikkert takknemlig for å unngå spy i bussen. Tre trinn ned ble tydeligvis litt bratt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut,så jeg flakset framover og landet på hau inn i et sånn jerngreier ved en vegg. Men det brydde jeg meg ikke om,fordi jeg var for opptatt med å holde pusten i sjakk for å unngå å spy. Typen min ble bekymra fordi han så blod og trodde jeg hadde slått ut noen tenner,men han fikk ikke se på,fikk ikke en gang røre meg,for da hadde jeg kasta opp. Først etter en times tid ca,da vi var kommet hjem til meg (hvor også venninna og samboeren min venta. Hun hadde også vært på bussen,men satt litt lengre bak,og så hele greia.) fikk de sett på det. Et fint kutt rett under øyebrynet.  Jeg nekta å dra på legevakta. De hadde sikkert ikke tatt meg inn i den tilstanden heller…men måtte dra dagen etter,fordi flere mente jeg burde dra. Jeg måtte sy 3 sting. Laila + mye alkohol= katastrofe til tider.

Yuki spør om:

Drikker du te, og hvilken tesort liker du i så fall best? -Jeg drikker te,men ikke så veldig ofte..(drikker jo mest varm sjokolade,høhø),men er veldig glad i earl grey,den vanlige liksom. Dessuten fant jeg en himla god en på rema en gang,med minst smak!

Favorittsjanger innen litteratur? – Jeg er ganske altspisende,du kan jo bare ta en kikk på siden «bok anbefalinger» som du finner under headeren min.

Hvilken farge har du på gardinene i stua? – Black baby.

Roffen igjen:

Hva er den beste karakteren du har fått, og i hvilket fag ? – Prestasjonspsykologi 3,karakter A.

Thisismethen lurer på:

-Hva gjør du for å ta vare på Laila? – Gir henne varm sjokolade,pepsi max,snus,lese bøker og å ta på seg tjukke varme sokker.

Hvordan kan andre ta vare på Laila? – Eller hvordan vil du bli “ivaretatt”… ? – gi meg var sjokolade etter min oppskrift,pepsi max,snus,troika,et pledd og en bok. Kanskje litt smågodt også,når du først er i gang.

Hva gjør du når du virkelig skal kose deg? - drikker varm sjokolade,pepsi max,tar en snus,pakker meg inn i pleddet med en god bok.

- Hva kjennetegner god musikk for deg? – en fin stemmer,at den gir meg a good feeling,at det høres riktig ut,sånn i forhold til mine ører.

Har du sett filmen “Man on the moon” ? – hvis ikke… SE DEN! – Tror ikke det? Ikke sikker gitt..

Hva gjør deg til den kjemperen du er? Og hvorfor kjemper du? – jeg er ikke en kjemper. Vold er ut.

Kan du beskrive Laila med 6 og et halvt ord? – psyk,utadvendt,reflektert,pratsom,åpen,ironisk og spisefo…

Mopetti again:

1. Er det det noe du ikke ønsker å få spørsmål om? – Næh,men likevel er det ikke alt jeg vil svare med sannhet på,you know,prinsessen ingen kunne målbinde.

2. Om du kunne forandre en ting i verden..hva skulle det ha vært? – Tror jeg svarte på det i runde 1 eller 2,husker pokker ikke hva jeg svarte på en gang jeg..Kan jo finne på noe nytt nå da,at dyr kunne snakke. Eventuelt at vi kunne byttet med dyrene…

3. Er det en verdensrekord du kunne tenkt deg å prøvd å tatt?-Ja,i å stå på et bein og synge julesanger.

Kaktus ga meg en utfordring:

Gi meg en liste med 5 trivielle, materialistiske ting du aldri hadde klart deg uten (typ; ullsokker, truseinnlegg – whatever) og en tilsvarende liste over ting du så absolutt _kunne_ klart det uten (fx.: fotsopp, blankis og denslags).

5 ting jeg aldri kunne klart meg uten:

  1. Mascara
  2. Dasspapir
  3. pc/tlf/mp3 (kunne ikke bruke opp alle 5 punktene bare ved å sette inn disse tre på en plass hver)
  4. Bøker
  5. Sko

5 ting jeg fint klarer meg uten:

  1. Skateboard
  2. Krølltang
  3. Lange bukser
  4. sko i str 39
  5. Alt med Hello Kitty på

 

Svar på spørsmål,part two

Sophia spør:

totally random…
Hvilke tv-serier følger du med på? – Nei. Jeg glemmer ofte at jeg skal følge med,og når jeg plutselig kommer på det noen uker etterpå så sitter jeg der bare..??

Hvordan ser en vanlig dag ut i laipailivet? – Står opp ganske fortumlet og klør meg i hodet og lurer på hvor pokker jeg befinner meg. Så står jeg opp og slenger meg i godstolen og leser bok,og drikker varmm sjokolade. Så slår jeg på pc’n og sitter der i mange timer og lurer på hvorfor jeg gidder bruke tiden på det. Så legger jeg bare og prøver å sove igjen,men det går ikke.  Det er stort sett sånn fridagene mine går. Jeg har nemlig ikke et liv,men tar i mot et med takk.

Hvem ville du vært flue på veggen hos? – hos behandleren min,sånn bak ryggen på han når han noterer det han skriver i timene jeg har med han.

Hvilket dyr ville du vært? – En lama,for da kan jeg spytte på frekke folk.

Hvorfor har du valgt rød farge i håret, fremfor naturlige eller hvilken som helst annen farge? Kunne du tenke deg en annen farge, i tilfelle hvilken? – Fordi jeg digger rødt,og har hatt det i mange år,det kjennetegner liksom meg nå. Har vurdert å bli blond igjen sånn til tider,men nja…liker jo denne røde da…

Hvordan ser treningshverdagen din ut, utenom evt. skippertak? – Oppvarming,spark,slag,mønster,sparring,selvforsvar,styrke og uttøying. Taekwon-do m.a.o.

Hvilken by ser du for deg at du bor i om 5 år? 25 år? – Gawd knows,men lyst til både Oslo og Stavanger. Kanskje Tr.hjem til og med.

Kan du tenke deg å få barn, en eller annen gang? – Jepps

Er du en hemmelig beundrer av noen? – Nja…kind of,men ja…njo…tja..Teller Trond Espen Seim? He better,for da er det et klart og rungende JA.

Pusle lurer på:

Hvordan farge har du på sofaen din? – Black (og ekte skinn)

Hvor kunne du tenkt deg å dra på ferie om du kunne velge uavhengig av økonomi? –Praha,Roma,New York,London,Paris,Kina,Japan,Thailand,Los Angeles,flere plasser både i Hellas og Spania. Australia,Island,Kroatia…ja,hvertfall.

Hvilket fag likte du best på skolen? – Prestasjonspsykologi (høyskolen)

Hvordan ser det rareste bildet av deg ut? – Det finnes mange av dem,for å si det sånn,men kan jo plukke ut et da…

Christine sine spm:

Hvilken dialekt snakker du? – Kr.sunds dialekt,siden jeg er derifra.

Hva føler du når du klarer deg en dag uten oppkast? – Yay,I fucking made it.

Føler du deg klar for å bli frisk? – Nei,faktisk ikke,men satser på at jeg kan bli mmotivert til deg underveis i innleggelsen…Man blir liksom aldri helt klar,så da gjelder det å hoppe i det når man er i et aldri så lite motivert øyeblikk…

Er det noen bloggere du kunne tenkt deg/ har planer om å møte? – Ja,jeg har lyst å møte alle jeg har fått et litt tett forhold til gjennom de årene jeg har blogget. Helst alle sammen. Ingen spesielle planer nei,for nå fyker jeg jo avgårde i noen måneder,men hadde vært kjekt å fått til noe til neste år.

Konkylien ask:

Hvordan kommer du på å ta alle de “gærne” bildene av deg selv i bloggen? – Vel,det er faktisk ikke noe mer mystisk enn at jeg ikke finnes fotogen,så da blir det bare sånn..

Har du noen hobbyer? – Fotgrafering,lese bøker,strikke når jeg gidder,blogge of course (om det kan kalles en hobby,høhø)

Hva i alle dager gjør du om natta når du ikke får sove? – Vrir og makker,leser,spiller spill på mobilen…Men det blir mest å ligge og vri og makke og prøve å sovne..Det kan fort ta 4,5 og 6 timer. Og så blir jeg gærn.

Heidi lurer på:

Har du et/flere favoritt sitat/motto – lyst til å dele? – «Shit happens», «Hvis du faller syv ganger,så reis deg åtte»,»No one said it would be easy,they said it would be worth it»,»A journey of a thousand miles begin with a single step»

Kunne du tenke deg å få barn noen gang? – Jepps,verden trenger flere som meg.

Caroline lurer på:

Hva/hvem i ditt liv betyr mest for deg? – Søskenene mine hvertfall. Det er vel på sin plass å nevne foreldre også kanskje?

Ønsker du deg et kjæledyr og evt hvilket? – Kunne tenkt meg en maursluker som kunne ha slukt opp alle maurene som lusker seg inn hit på sommerstid.

Hvor i livet var du som 13 åring? – Jeg var i Kr.sund og klatret i trær. Og så drev jeg med elite turn.

Hva er yndlings antrekket ditt? (bilde) – Det har jeg egentlig svart på før en gang,i en annen spørsmålsrunde,men det har jo kommet nye lesere i bloggen,så da får jeg vel nesten legge ut bildet på nytt igjen:

Hvor og når ble du kjennt med dine nærmeste/beste venner? – Marianne,Kristina og Hege ble jeg kjent med da jeg jobbet i Oslo,Edith ble jeg kjent med da jeg jobbet i Ålesund,og Anniken ble jeg kjent med via ex’n min.

Hva er favoritt hårfargen “din”? (bilde) – rødt of course.

Hva ønsker du deg mest her i livet per i dag? – Null problemer med søvn,å være oppkastfri,ha et lager med pepsi max,ingen bekymringer….

Hvordan fikk du ideen om og begynne og blogge? – Det begynte med at noen snakket om noen bloggere og om blogging,så da tenkte jeg at jeg måtte sjekke det ut,og så prøvde jeg meg på det jeg også…

Er dette din første blogg? – Altså,jeg begynte på blogspot,men kopierte over hele bloggen hit.  Jeg har fortsatt blogspotbloggen,men kun noen få random innlegg der som henviser folk hit inn når jeg ikke får kommentert andre blogger enn med googlekontoen. Den bloggen finner du her.
Hva har bloggingen din gitt deg? (positivt/negativt)

Løvetannjenta spør om:

-Hva ønsker du deg mest i hele verden? – Et problemfritt liv…kind of…

-Har du en hjertesak? – Vel,hjerte mitt driver å slår litt sån urytmisk til tider..

-Tror du på tilfeldigheter? – Tja,jo,alt er vel ikke akkurat «skjebnen»…

-hva slags musikk/band/artist liker du? – Jeg liker ganske masse ulikt,kan nevne Nick Cave,Metallica,Madrugada,El Cuero,The dog’s damour,Kari Bremnes,JJ Heller,Melissa Horn,Beth Heart,Minor Majority,Leonard Cohen,Amy MacDonald,Dum dum boys,Big Bang,CC Cowboys,Iron Maiden…ja,det er noen av dem..

Anne-Helene spør om:

Hey søta,noen spørsmål fra meg også:

materalistisk spørsmål: hva ønsker du deg til jul? - Bøker,duker,smågodt,luer,vin,hotpants,tjukke sokker…ja,nei,jeg kommer ikke på så mye egentlig jeg. Mamma har også spurt,men har ikke kommet på en dritt…

hvordan tror du jula blir i år? – vanskelig…

kunne du tenkt deg å ha et kjæledyr? hvilket? – svart på det over her,lama,fordi da kan jeg spytte på frekke folk. På sommerstid kunne jeg også trengt en maursluker.

vår, sommer, høst eller vinter? – Høst

hvis du fikk reise hvor pokker du ville i verden, hvor ville du reist da? – også svart på over her -se på svar til pusle.

vil du bli med meg på Fole Godt til uka? (jeg spanderer kaffe) – Of course. Vi må ta med Hanne også.

hvilken nettleser bruker du? – Firefox

hvilket redigeringsprogramm bruker du til bildene dine? – Photoscape stort sett,men photobucket innimellom også.

are you happy now? – nope…

Snø spør:

Hvor mange forskjellige hårfarger har du hatt? – Jeg har hatt svart,rødt,blond med rødt i,blond med lilla i,og en sjøgrønn/blå ugly farve,og svart med lillaskj. Og så har jeg hatt mahogny..Og brunt…Jaah…

Hva er din favorittmat i heeele verden? – Omg,jeg liker ganske mye jeg assa…jeg kan ikke bare nevne en rett da…Bacalao,Biff stroganoff ala mamma,taco,gyros i pita,mammas kjøttkaker,spagetti med mammas saus…Jah…høhø

Hva fikk deg til å begynne å blogge? – Se svar til Caroline over her.

Spørsmål kan fortsatt stilles her. Frist til i kveld,for i morgen kommer siste innlegg med svar.

Svar på spørsmål,part one.

Mopetti lurer på følgende rare spm:

Hvilken nasjon vant flest gull-medaljer under OL i Beijing? -Tror du pokker meg ikke Kina vant flest gull medaljer da? 51 stykk,nesten like mange som jeg har i konkurransen om beste varme sjokolade oppskrift. Lett spørsmål.

Hvor var verdens første observatorium? Hvertfall ikke her hos meg,her er det nemlig ikke så forferdelig mye å observere. Jeg observerer i grunnen ikke en pøkk her jeg sitter.

Hva er “øya med de 887 ansikter”? -En litt avsidesliggende halvøy oppi gokk med et asylmotak.

Når ble geirfuglene utryddet? – Geir er ikke dø,en av dem er fadderen min.  Han har fugler utenfor på plenen.

Lise sin seng ligger 6 m unna lysbryteren. Når hun trykker på lysbryteren er hun i sengen sin før det blir mørkt i rommet. Hvordan er det mulig? Lise er en juksemaker,hun har en lang biljarkø som hun bruker. Den stjal hun en gang,skjønt gudene vet hvordan hun fikk smuglet den ut,det er ennå et mysterium. (Hun har ikke biljard hjemme hos seg selv. Brutter’n brukte samme metode en gang da han fikk en tv av meg,og jeg hadde glemt å ta med fjernkontrollen.

Hva er de tre viktigste tingene du må gjøre nå før Modum? Har du noen ting du vil gjøre..sånn siste sprell før du reiser? Jeg må ta blodprøve,av og til spreller jeg oppi stolen der. Jeg har lyst å drikke meg drita,for fra den dagen jeg legges inn,så kan jeg ikke drikke før jeg skrivers ut igjen,perm inkludert. (Spørs om jeg ikke blir litt rebelsk på det området) Kanskje jeg skal sprelle litt med tærne ogs.

Hvor er Laila om 2 år ? Godt mulig at jeg har flytta fra Molde,med mindre jeg fortsatt er på flørtern..det kan jo hende at jeg har grodd fast oppi godstolen med bøker konstant i hendene. You never know med meg liksom,jeg er ganske sprelsk av meg.

Hva er din favoritt film og hva gjør den til din favoritt film? Jeg har i grunnen ikke bare en dag,men om jeg skal nevne kun en,så vil jeg si «Scarface»,og det er fordi Al Pachino har hovedrollern. Han er stappsexy i den filmen. En av mine favoritt skuespillere.

hvor mange pepsi max flasker har du hjemme? – Akkurat som at jeg bruker ha pepsi max i hus,jeg har jo vann i springet. Nesten det samme.

hvor mange meter er det til nærmeste butikkminst en mil,tar ca.7 min. å gå ned.

om du kunne fått velge,, hvilken hobby kunne du tenkt deg å begynnt med? – Man kan vel begynne med det man vil,skjønt innimellom dukker det vel opp noen hindringer. Jeg burde kanskje ha blitt en spion,og da mener jeg ikke å ha det som jobb,men å gå rundt å spioner på folk sånn i butikker og sånt f.eks.

Hvilken kjendis inspirerer deg? – Trond Kirkvaags skikkelig «skremmeren»

Hvilken kjent person kunne du tenke deg å møtt – «skremmeren» og Trond Espen Seim.

Roffen lurer på:

Hvordan får du opp søkeordene som fører folk til bloggen din? (Og så bare litt senere: Glem første spm. Smarte meg fant det ut ) Men for de som ikke vet det,så kan jeg jo legge til at det finner jeg på statistikk siden min Nøkkelord fra søkemotorer,Total views referred by search engines.

Sonykameraet dit, er det digitalt eller speil? – Speilrefleks. Digital kameraet mitt er canon.

ser du på Hotel Cæsar? – Har du noen gang sett at jeg har nevnt at jeg liker Cæsar? Fy faen for en hjernedød serie…

hvorfor spurte jeg om det egentlig? – Ja,det lurer jeg på også. Kanskje du kan ha en spm.runde,sånn at jeg kan spørre om det..

har du noen gang registrert deg på en date side? – Hærregud,jeg har registrert meg på alle sider du kan tenke deg,det er derfor jeg er singel,jeg skremmer vettet av hankjønn der ute. Jeg liker å skremme,er det ikke det som er poenget med sånne sider?

Favoritt øl? – Tuborg og Mythos (En gang i tiden var det Dahls..høhø)

Etter et par dager kommer Roffen med noen få spm til:

HAHA! Jeg rakk enda et par spm. Me like :D

Du som er min WordPress fadder (jepp you are) (I know I am.)

Hvorfor har jeg mange flere lesere på wp bloggen enn på den gamle, etter allerede 1 aktive dag? – fordi WP er bedre så klart. Og så kan du jo tenke deg .COM vs .NO…f.eks…

Hvordan får du til å ha en så lang rekke med ting & bilder ned langs bloggen din. Til meg har det stoppet, og alt jeg legger til kommer “under” bloggen, sånn helt nederst når man har scrollet seg ferdig lissom? – Nybegynner sier jeg bare…Nå har du flaks som er venn med meg på msn sånn at jeg kan mate det inn med t-skje for deg. Men jeg kan jo gi deg utfordrngen ved å prøve litt alene først da ;) Gå inn på dashbordet ditt,gå ned til innstillinger i venstremenye,klikk på «widgets» og så kan du sette opp en meny der inne som vil bli visende på forsiden av bloggen din. Får du problemer,så kom på msn når det passer. Skjønt det kan være greit å sjekke at jeg er der først.

Er du ensom? – Ikke om du kommer på msn.

Poona asks:

Hva drømte du å bli da du var fjorten? – Å bli ferdig med ungdomskolen..Skole var ikke kult på den tiden,dessuten var skolen stygg. Jeg synes derimot det hørtes mye kulere ut å gå på videregående,så jeg drømte om,eller så fram til,å bli rødruss. Jeg drømt ikke om å bli blåruss. Rød er best,ingen protest.

Går du noen ganger halvnaken i leiligheten? – Nei,jeg dusjer til og med med klær på jeg. Å være naken er en skam,mennesker er ikke skapt for å være naken. Adam og Eva var blottere.

- Hvor mange planter har du i hus? -Da jeg var samboer sist hadde jeg,eller vi,over 100 på en gang,nå har jeg kun stakkarslige 9. Gidder ikke drasse med meg hjem flere. Jeg har kun grønnplanter sånn by the way,skjønt den ene er en orkide’,men den har ikke blomstret på et år eller noe. Frekt,så vurderer å pælme den på haue og ræva ut.

Hva får du aldri gjort? (finn.no-style) – Handlet på Finn.no,lese ut to bøker på en dag,bygget et eget hus for hånd,klaska Al Pachino på stumpen,endret på visse ting jeg har gjort..

Hvilket spørsmål har du ikke fått, som du kunne tenke deg å svare på? – Hva er den beste karakteren jeg har fått på skolen,og i hvilket fag.

Karianne lurer på følgende:

Hvordan ser du for deg 2012? – At jeg i begynnelsen av året kan komme til å havne rett ned i et dalsøkk fordi jeg vil trille ut fra Modum,og derfor vil bli deprimert og sur og grinete. Og så at det kanskje vil bedre seg etterhvert og at resten av året vil bli fint.

Hva er drømmejobben din? – Å jobbe på et treningssenter,gjerne både i adm,og være instruktør. Noe jeg liker å holde på med.

Kommer du til å gi alt på Modum? – Det får tiden vise,jeg kan jo falle på trynet allerede tidlig i fasen. Og så kommer det selvsagt an på hvor heftig sf fighter i mot.

Favorittsangen din? – Det varierer ganske ofte,og jeg liker flere,så det er vanskelig å velge,men kan nevne to: «Hate will get us nowhere» av El Cuero,og «Kungsholmens havn» av Melissa Horn.

Favorittserie? – Nå følger jeg ikke akkurat med på serier jeg da,men kan jo nevne «Frustrerte Fruer»
Beste boka? – Holy Lord,der kan jeg hvertfall ikke bare nevne en,for i år har jeg lest sykt mange fine bøker. Se på siden «bok anbefalinger» Vil hvertfall anbefale bøkene til Cecilia Samartin og Khaled Hosseini.

Angrer du på den første dietten som utløste alt slik det er idag? – Angrer ikke på selve dietten,men at jeg stakk fingrene i halsen fordi jeg var så fordømt utålmodig med tanken på vektnedgangen…

Hvordan drømte du om at livet skulle bli før du ble syk? - Jeg hadde i grunnen ikke noen spesielle framtidsdrømmer,jeg er mer av typen som tar ting som det kommer og tar valg ut i fra det når de står foran meg. Kind of impulsive..

LilleVinkel sine spm: (LilleVinkel har lukket blogg kun for spesielt utvalgte,som meg)

* Har du nattdrakt , og bruker du den ? – Klart jeg har det! Og når det er bikkjekaldt ute så bruker jeg den,samt 2 dyner.

* Favoritt is ? og event strø….. – Soft-is hvor halve isen er med jordbærstrø og den andre delen med lakrisstrø

*favoritt klesplagg – Store vide gode varme høstklær. Typ en svær lang grå genser jeg har,og noen tunikaer.

* har du et klesplagg du virkelig ikke liker å bruke, men som du ikke kan kaste…. å event årsak ? – Jeg har flere. Jeg kjøpte f.eks en topp her i påska i fjor som jeg ikke har brukt en gang. Det var salg på en butikk som skulle åpne nye lokaler en annen plass og hadde dermed salg på absolutt alt,og da var det bl.a «ta 5 for 100 kr»,så den toppen ble med fordi det ikke var noe annet jeg fant…

* bruker du solkrem i syden ? – Hell yes. Når jeg var der nå i sommer så begynte jeg med solfaktor 20,og ble veldig solbrent. Deretter økte jeg til faktor 30,og ble like solbrent..typ blemmer liksom..

* hvor mange sugerør får du plass til i munnen på en gang ? Jeg har ikke nok sugerør her til å prøve det ut..

Hvor mange blogger leser du egentlig ? sånn daglig hih – En hel skokk,kan fort bli en del utenom de faste jeg følger også..ikke så langt unna 150 ca…Ikke alltid jeg leser absolutt alle innleggene da,kommer litt an på tema og sånt.

*kan vi få se bilde av deg med sugerørene i munnen – Selvsagt,skulle bare mangle.

Sukkerspinneriet frågade:

Kan du strikke? – Om jeg kan! Jeg har strikket en veske jeg tenk. Tovet den gjorde jeg og. Dessuten har jeg strikket (egentlig mer som fingerheklet) mange luer.

Hva er ditt fineste barndomsminne? - tiden sammen med vennene mine oppi boretslaget der jeg bodde. Boksen går,fotball,soving i telt,småkjærester. Da spesielt på sommerstid.

Hva er det fineste noen har sagt til deg? – Jeg elsker deg. Du er hysterisk morsom. Og jeg bare…??

Har du noen hemmeligheter ingen vet? -Jepps. Har ikke alle det?

Hvilken forfatter synes du skriver best? Jeg har falt veldig for Cecilia Samartin og Paulo Coelho.

Om du kunne forandret en ting i verden, hva ville det vært? – Fred og politikk og sånt.

Del to av spørsmålene kommer på mandag! Så det er fortsatt muligheter for  spørre! Spørsmålsrunden finner du her.

Spørsmålsrunde gitt.

Tenkt at jeg kanskje kunne kjøre på med en liten spørsmålsrunde jeg da,dere fortjener jo å få egne innlegg med link til deres blogger,og spørsmål dere lurer på mener jeg. Sååå jatta jatta,noe dere lurer på? Vil vite? Anything at all? Shoot for the moon. Eller etter meg om du vil…Trenger altså ikke bare være relatert til spiseforstyrrelser så klart,men ja,whatever liksom. Ikke vet jeg hva dere lurer på. Om dere i det hele tatt lurer på noe. Eller kanskje det er noe dere ønsker? Nå har dere sjansen.

So wtf do you wanna know?

Kjør på.

 

Lar det tusle og gå noen dager før jeg svarer sånn by the way.

Mål å jobbe med

Siste dagen på vurderingsoppholdet så hadde vi et lite gruppemøte rett etter at alle hadde fått dommen sin (om vi fikk tilbud om plass eller ei for en innleggelse). Møtet gikk ut på å sette opp en slagplan for hva vi kan jobbe med fram mot innleggelsen. Små mål å strekke seg etter,øve seg på. Vi hadde noen like,og noen ulike mål vi kom opp med,samt at hun fulgte oss opp de dagen kom opp med noen eksempler på mål som tidligere innlagte hadde som mål. Som jeg også nevnte i innlegget jeg skrev i går,så vil de helst at vi skal begynne å jobbe litt med målene allerede nå,sånn for å forberede oss selv litt på det som skal komme,sånn at vi ikke får en så brå og voldsom overgang til å gjøre alt på en gang. Det er jo alltid lurt å være forberedt på en eksamen om man ønsker gode resultater. Jeg har alltid vært av typen som småleser gjennom skoletiden,for så å nipugge den siste måneden i forkant av en eksamen. Det virker bra for meg,for jeg er god på å pugge. Men i utgangspunktet er jo ikke dette en særlig smart måte å øve på. Det man lærer skal også ha tid til å synke inn og fordøyes,og helst bli værende der. Nileser man kunkort tid i forveien,sånn bare for å huske alt til eksamen,så forsvinner gjerne mye av det etterpå,for da trenger man jo ikke å gå å huske så hardt på det. Jeg husker mye,men har også glemt mye,så om jeg trenger å vite det igjen,så må jeg lese meg opp enda en gang. Derfor er det lurt å bruke god tid,og gjøre det skikkelig. Alt er ikke like enkelt,og man trenger derfor også den tiden man har tilgjengelig før eksamen.

Vi kom opp med følgende liste for mål:

  • Gå et steg videre i forhold til kostlisten: utfordre,regelmessige måltider  —> følg klokka,f.eks 1 måltid om gangen.
  • Øve på å «stå i det»,kjenne på følelsene og tankene som kommer,prøv å kun la det bli med tankene,uten at atferd skal følge etter.
  • Registrering rundt måltidene: situasjon,tanker,følelser,handling.
  • Bli kjent med trigger situasjoner
  • Ta tilbake hobbyer
  • Trening: «livsgivende» ting foran trening,glede/nytte foran tvang. Kjenne på kroppen. Forhold til kcal inntak
  • Motivere til innleggelse (øk den,minsk ambivalensen)
  • Redusere oppkast
  • Det sosiale; ta kontakt selv
  • La det «svake ja» gå foran det «sterke nei»

Jeg har allerede jobbet en del med flere av disse tingene her en god stund nå. Behandleren min og jeg har tatt tak i de fleste av disse punktene,+ at jeg selv har endret på en del ting uten at det har vært tatt opp. Jeg klarer hvertfall med en halvt øye å se at jeg har gjort framgang på en del av punktene her hvertfall. Noe av det er enklere å gjennomføre enn andre. Det er spesielt tre av punktene her som er vanskeligst for meg. Å gå et steg videre i forhold til kostlista,redusere oppkast og motivere til innleggelsen. Målet mitt i første omgang når det kommer til kostlista er å ta for meg frokosten. Det er det måltidet jeg synes er enklest å komme seg gjennom. Få i gang kroppen etter en natts søvn,gjøre den klar for dagen. Jeg har vanskelig for å spise brød,så jeg har nå gått til innkjøp av kornblanding (4 korn,axa),cultura jordbær og rosiner. Nøtter som det står i menyen har jeg da ikke,men kan ta ekstra rosiner. Syltetøy har jeg også. Jeg tror det skal gå bra. Det skal gå bra. Det går bra! Det som jeg derimot har mine tvil om,er å gå et steg videre derifra igjen. I hvertfall ikke i forhold til kostlisten og mengden som står der. Jeg kan klare en yoghurt,en nutri eller en frukt f.eks,men ikke brød,ikke middag. Kanskje jeg etterhvert klarer et måltid til med frokostblanding? Jeg lar det være neste mål. En ting om gangen. Når det kommer til oppkast,så har jeg enkelte dager hvor jeg har reduserte omganger med maten,så det går jo sånn halvveis da,men jeg ønsker å redusere det enda mer. Å klare å ha oppkastfrie dager innimellom. Det er jo helt tragisk å tenke på at jeg kun har hatt 3 oppkastfrie dager det siste året. Altså,jeg er fornøyd med at jeg tross alt har klart de 3 dagene,men jeg skulle gjerne klart flere. Men det er jo et mål jeg skal jobbe med,så forhåpentligvis får jeg flere oppkastfrie dager.

Så er det dette med motivasjonen til innleggelsen da. Den er veldig vanskelig,for her er det ambivalensen som styrer skuta. En dag så er motivasjonen på topp,yes,dette her skal bli så bra,dette her må til,jeg skal bli frisk! Neste dag så motivasjonen fraværende,fy faen,jeg makter det rett og slett ikke,gidder ikke,orker ikke,jeg klarer meg jo uansett,så hva skal jeg med en innleggelse? Jeg vil,og vil ikke. Jeg er skeptisk,jeg har lyst å slå fra meg hele Modum,jeg ser fram til det,jeg ser hvertfall ikke fram til det. Jeg trenger det,jeg trenger det ikke. Andre trenger plassen mer enn meg,jeg trenger den plassen like mye som noen annen. Jeg har lyst,men jeg har ikke lyst likevel. Klart det! Glem det! Se meg! Glem meg. Hold rundt meg,la meg vær alene! Skjønner dere tegninga? Ambivalensen drar meg hit og dit,og den kan variere fra dag til dag,til flere ganger om dagen. Selv om jeg motiverer meg selv til topp en dag,så kan det ha rast betydelig sammen senere. Så det er en vanskelig oppgave å bygge opp og holde på motivasjonen over lang tid. Jeg sier ikke at det er umulig,men vanskelig. I heftet vi fikk med oss fra Modum står det en del øvelser,tankeøvelser,og tips og råd vi kan bruke. Det hjelper å få nye tips og råd,og ikke minst påminnelse på det man alt kan,men glemmer å bruke. Øvelse gjør mester,og jeg skal hvertfall bli flinkere til en del av de målene som står over her,og kommer jeg på flere til jeg ønsker å jobbe med framover,så vil jeg prøve meg fram på det også. Alt som peker på framgang er god framgang og verdt å prøve og øve på. For jo mere innsikt og lærdom man besitter foran en eksamen,jo enklere blir det å komme seg gjennom.

I dag er motivasjonen helt nede på bunnen,men det gjelder å se framover.