Hva trenger Laila?

I spørsmålsrunden min fikk jeg spørsmålet «hva trenger Laila?» av Ingeborg.

Ja,hva trenger Laila? Ikke et enkelt spørsmål i grunnen,fordi jeg vet at Ingeborg med dette spørsmålet mener i retning av veien mot friskhet fra spiseforstyrrelsen. Forrige time med behandleren min så snakket vi litt om hva som driver meg videre. Hva er motivasjonen i livet mitt,hva ønsker jeg? Jeg har tenkt en del på dette her de siste ukene,og jeg konkluderer med at jeg vil som de fleste andre vil. Å ha en fast jobb med en fast inntekt. Skaffe meg egen familie. Trygge rammer i hverdagen. Å være sammen med noen som er der for meg på godt og vondt. Som er en støttespiller. En som kan tåle meg som jeg er,samtidig som han setter grenser og er med på å motivere meg i riktig retning for å gi meg selv en helhet. Et normalt liv med tanke på maten og en trgghet på meg selv og livet jeg har. At jeg tør å våge å tåle det livet har å gi. På godt og vondt.

Jeg trenger faste rammer. Jeg trenger stabilitet. Jeg trenger oppfølging. Jeg trenger mer hjelp. Jeg har snakket med behandleren min om akkurat dette med mer hjelp,at 1 time pr.14 dag ikke er med på å løse annet enn noen tanker å reflektere rundt. Jeg bor alene og har fullt og helt ansvar for meg selv,og når jeg ikke klarer maten alene,så går det som det går,selv om jeg har klart å bruke noe av tiden min hver dag på å gjøre ting jeg liker,fordi jeg liker det,og ikke som en flukt fra spiseforstyrrelsen. Og jeg har dager hvor jeg klarer å redusere rundene jeg har med maten. Jeg har også klart å kutte ned på mengden mat jeg spiser på rundene mine,selv om dette ikke skjer hver dag. Jeg har klart å ha dager hvor jeg ikke bruker penger på bulimien. Men jeg er fortsatt helt alene om alt som har med spiseforstyrrelsen å gjøre.

Jeg trenger definitivt flere støttespillere,for de er det ikke mange av. Jeg har en fantastisk søster som jeg kan prate med om alt,og som tilbyr seg å være der for meg. Problemet er bare det at hun bor helt nede på Ski,og det gjør at ting ikke blir fullt så enkelt som vi begge skulle ønske det kunne være. Jeg har en eks som stiller opp med det han kan på ulike områder. Jeg har også mange av dere som følger meg på bloggen som kommer med støttende og flotte tilbakemeldinger,og jeg har noen venner jeg kan prate med det meste om,men det skjer heller ikke så veldig ofte. Det er det jeg har. Jeg har ikke oppfølging fra legen min,han har lite erfaring med spiseforstyrrelser. Han skjønner det ikke. Så den eneste som er der fast er min behandler. 1 time hver 14 dag. Det sier seg selv hvor lite som skje av endringer med det tilbudet jeg har,og han mener at vi skal forsøke mer på det kognitive området før det eventuelt blir snakk om mer hjelp (henvisning videre) Jeg ønsker å kanskje være medisinfri en dag?

Uti fra dette trenger jeg å lære meg å spise normalt igjen,og klare å akseptere maten for det den er ment å være. Næring som kroppen trenger for fungere optimalt. Jeg trenger å lære meg at tallet på vekten,eller tall generelt, ikke er en viktighet i hverdagen. Jeg trenger å lære meg å bli trygg på kroppen,på vekten jeg må stabilisere på et normalvektig nivå. Jeg må lære meg at «god nok» er godt nok.

Jeg trenger å utfordre meg selv mer,men da trenger jeg flere støttespillere som kan hjelpe meg på veien. Jeg trenger flere nære venner som jeg kan bruke tid med og gjøre morsomme ting i hverdagen,noe som gir mening,og som kan gi hverdagen lysglimt,øyeblikk og minner som kan puttes i boksen «gode ting i livet» Jeg vil reise mer.Jeg vil oppleve mer av verden,utforske andre byer og land,og besøke flere av mine venner andre steder.Jeg ønsker å bruke mer tid på familien min,spesielt søsteren min og mannen og mine to små skjønner tantebarn som bor i Ski,og søsteren min som bor i Tr.hjem. Foreldrene mine og lillebroren min som bor i Kr.sund ser jeg hvertfall med jevne mellomrom. Og jeg ønsker å bruke mer tid med venner.

Jeg trenger flere verktøy på veien,redskaper jeg kan bruke for å løse de ulike utfordringene og oppgavene som kommer på min vei og gir meg motstand. Jeg trenger boksehansker (de jeg har er for små,og sparringshanskene jeg har gir ikke helt den samme nytten til formålet),jeg trenger kniver,øks,pistoler,sverd,spyd,mot,hardhet og mykhet,standhaftighet,styrke,ord,tankekraft og ikke minst en hakke for å finne diamanten.

Jeg trenger å finne ut hvem jeg er,bak spiseforsytrrelsen.

 

Akershus festning sommeren 2009

Advertisements

40 thoughts on “Hva trenger Laila?

  1. Ærlig innlegg, Laila. Håper virkelig at dette er ønsker du kan få oppfylt. Krysser fingrene for deg!

  2. Jeg sitter også med noen av de samme følelsene som du har Laila, ang dette med å kunne ha flere støttespillere.
    Oftere samtaler og flere verktøy.

    Samtidig så har du og jeg blitt veldig bevist på hva vi trenger/ønsker for å bli bedre.

    Håper du vil få noen av dine verktøy snart slik at du vil komme deg mer over på + siden og at du da også vil kunne bli der selv om du får utfordringer.

    Varm klæm fra mæ ❤

  3. Utrolig ærlig og bra innlegg. Godt å lese at du er så flink som du er. Håper virkelig du får den hjelpen du føler du trenger. Med din selvinnsikt og selvironi er jeg sikker på at du vinner til slutt 🙂

  4. «En bulemikers hverdag», står det. Lailas kamp, leser jeg. Dette var det beste jeg har sett deg skrive. DEG, ikke spiseforstyrrelsen. Husk at den er ikke en sykdom, heller ikke Problemet. Den er Løsningen. Finn problemet. Løs det. Bak der et sted, ligger diamanten. det tror jeg på. Derfor hakker jeg fortsatt. For lett, det er det siste det er. Du bør gå til fastlegen din og anmode en henvisning til intensiv behandlling. Jeg tror du er klar. Du har nettopp skrevet en perfekt søknad til livet.

    • Det er problemet jeg har vanskelig for å finne…men så er det jo også noen som sier at problemet ikke er så viktig,men at det gjelder å finne en løsning..så jaaah…og for min del var det jo en diett som gikk over styr,så problemet er kanskje hvorfor det har vedvart? Jeg vet ikke…
      Vi snakket om henvisning i dag,så regner med vi tar opp tråden på det neste time…HJÆLP!

      Takk søteste Ingeborgen ❤

  5. Somlet og ble aldri med på spm. runden. Du valgte å svare på det viktigste spørsmålet. Et fint innlegg. Har du noen tanker om hvordan du skal få flere støttespillere? ‘du er kjapp og morsom. Håper du sosialiserer mye. Du har så mange fine kvaliteter.

  6. Jeg håper du kan få en henvisning på innleggelse. Som Ingeborg skriver så er du klar. Det er kanskje nettopp det som kan være den store hjelpen din akkurat nå – kanskje inngangsporten din til å få alt det du har listet opp over her! 🙂
    Anbefaler RKSF Stjørdal ihvertfall, om dere finner ut at du skal søke.
    Kjenner igjen alle tankene dine over her. Du er heldig som har familie og søsken som støtter deg! Jeg mangler den biten.
    Stor klem til deg 🙂
    -D

    • Snakket om Modum i dag,men har jo andre alternativer som er nærmere,så vi får se etterhvert…
      Familien vet om min sf,men det er bare søsteren min som tør ta opp temaet,så ja..

      klem tilbake 🙂

  7. For et ganske så bra svar! 🙂 Skulle selvfølgelig ønske at du trengte andre ting som «bare» nyte batterier i fjernkontrollen eller noe, og ikke noe sykdomsrelatert – og at du egentlig bare var frisk! 🙂 Men likevel et ærlig innlegg, og jeg håper at noen der ute, som er eksperter og som vil ditt beste, gir deg det du trenger! 🙂

    Oi, nå fikk jeg jammen kommentar av deg på min blogg, du! 😀 Hihi

    Ja, Modum har jeg jo hørt mye bra om. Men det høres også litt for seriøst ut. Jeg føler ikke at jeg har så mye krav på såå viktig hjelp. Jeg tenker litt på ROS på Haukeland her i Bergen eller noe:)

    Og, jeg har veldig lyst å reise til Irland, og skulle egentlig nå i vinter/vår, men hadde ikke råd hverken meg eller hun jeg skulle reise med, siden jeg skal til London snaart 😀
    Men Tjekkia i sommer hadde jo ikke vært dumt! 😀 Eller Montenegro! 😀

    • Det var det Ingeborg mente med spm sitt,derfor jeg svarte det jeg skrev her 😉
      Men sikkert noen sånne vanlige ting jeg trenger også,ny lyspære i ei stålampe jeg har + ei i kjøleskapet f.eks,haha.
      Ja,modum er veldig seriøst,var innom hjemmesiden deres i stad…IIIIIK sier jeg bare.

      Dere finner nok helt sikkert et godt reisemål vil jeg tro 🙂

  8. Laila Laila, vet ikke riktig hva jeg skal si, for at du skal bli frisk og rask og happy – som du egentlig er og kan være uten bulimien.

    Vel kan si at jeg kjenner meg godt igjen, trenger en skikkelig atombombe for å fjerne dritten føles det ut som. (Kanskje vi kan få de Russland og USA skal kvitte seg med i forbindelse med den nye START avtalen..)

    Håpe du får mye mer og goood hjelp, du trenger det og fortjener det så vanvittig.

    Du er utrolig kul og full av kreativitet og sjel- må ikke tæres mer bort!

    takk for ærlige og viktige ord og blogg

    ❤ Vamp

    • Kanskje vi kan settes oss oppå atombombene i det de går av,så kan vi få være med på eksplosjonen,tror kanskje det vil være godt å få ut dritten på den måten….

  9. Veldig bra og veldig ærlig skrevet vennen! Jeg håper du klarer å formidle hva du trenger til din behandler slik at dere sammen kan finne ut og reflektere over hvilke måter som finnes for at du skal få det du trenger 🙂 få tilbake laila som har blitt gjemt vekk bak spiseforstyrrelsen.

    • Jeg reflekterer,jeg forteller han hva jeg reflekterer over,han forteller meg det fornuftige. Det fornuftige er det jeg reflekterer over,og vet så himla godt,så samtalene går litt i sirkel da kan du si…det han sier VET JEG JO…lordies..

  10. Husk å belønne deg selv for den jobben du gjør på veien mot og bli frisk! Klart det er viktig med støttespillere, men den viktigste spillern er deg selv… Du har utviklet og forandret deg mye i måten du skriver og tenkter på synest jeg:) fått litt mer selvinsikt kanskje!?
    Jeg heier på deg fra sidelinjen, men håper å få komme på banen snart:)
    Hugs& kiss.
    Ps: har du merka noe forandringer etter det du fikk av meg?

    • Jeg vet så altfor godt at det er jeg som må gjøre jobben.Men skal jeg komme meg forbi alle hindringene så trenger jeg å bruke de hjelpemidlene jeg kan…
      selvinnsikten har vært der lenge den…det skumleste elementet er der fortsatt,å gjøre det som fornuften tilsier…

      Nei,funka ikke nei…men 4 er kanskje litt lite? Aner ikke,still the same…gawd.

  11. Det at du vet hva du trenger er jo veldig bra. Så var det bare å skaffe deg de tingene da. *knipser med fingrene så du får alt du trenger servert på sølvfat*

    🙂

  12. Modum er bra, det tror jeg på. Jeg kan ikke reise nå pga barna, ellers hadde jeg gjort det på flekken!!

    Bytte fastlege? Kan det være en løsning? Jeg vet ikke hvordan det er å ikke ha fastlegen som støttespiller, bare hvordan det er å henne som det, og det er godt!!!

    Lykke til, grip det du har krav på! Ikke gi deg, jeg senser en viss motivasjon her for å bli frsik..:-)

    • aner ikke om noen av legene der jeg går har mer erfaring. Jeg har jo aldri blitt henvist til noen som vet mer av min lege heller..

      😉

  13. Laila trenger.. endringer!
    Innmari bra skrevet innlegg. Skulle ønske jeg kunne delt min behandler med deg, for hun er en veldig god dame som gir ‘pasientene’ sine akkurat så mye støtte og oppfølgning som trengs. Tenk, hun kjører faktisk over en time for å komme til meg én gang i uken, men om jeg hadde ønsket/hatt behov for det, hadde hun kommet to- og kanskje til og med tre ganger i uken. Det er godt gjort!

    Kanskje du bør fortelle om dette innlegget til din behandler? Hva DU trenger?

    Klem! ♥

    • Du er heldig som har en så god behandler Frida 🙂
      Jeg fortalte om dette innlegget,men tror ikke han kommer innom og leser det,hvertfall forventer jeg det ikke da.

  14. Det var et godt svar, jeg kjenner at jeg selv kan bruke noen av de formuleringene. Faste rammer og trygghet er et must!

    Sv: Jeg også er/var/er redd for full kostliste. Men motivasjonen i begynnelsen og at jeg hadde så god tid mellom vurderingsoppholdet og innleggelsen gjorde at det faktisk ikke var så skummelt å begynne på. Det var heller en lettelse. Dessverre ble selvskadingen min så voldsom da jeg ikke lenger hadde bulimien til å beskytte meg med at jeg måtte heller jobbe med å finne en balanse mellom de minst farlige beskyttelsesstrategiene for å kunne stabilisere meg. Det betyr at jeg ikke klarer kostlisten nå, men jobber allikevel for å klare det en dag.

    Alle syns det er skummelt og vanskelig, men erfaringen min er at det er mulig. Og de er uuuuutrolig flinke på alle måter her. Du blir sett, hørt, ivaretatt og hjulpet. Da tåler man litt bedre at måltidene er skumle.

    Jeg tror så absoluttt du kan greie det, Laila. Utifra hva jeg leser i bloggen din, så har du viljen, styrken og gutsen. Heia heia! ❤

  15. Sterkt innlegg, Laila. Du er tøff. Men det er jo tydelig at du trenger og fortjener MYE mer oppfølging enn du får. En gang hver 14. dag er jo ingenting. Da rekker du jo så vidt å samle tankene og komme til roten av noe som helst. Jeg skrev en periode lange tekster jeg tok med meg i behandling og fikk den stakkars psykiateren til å lese, men det var mer fordi jeg ikke klarte å åpne munnen min.
    Jeg har egentlig ingen andre råd enn at du må pushe på for å komme til oftere, at du må fortsette å blogge, at du kanskje kan printe ut dette og ta med til behandleren? Good luck! You deserve the VERY best!

    • Jeg vet,1 time pr.14 dag er nada…har tenkt tanken på å skrive,eller be han lese enkelte innlegg i bloggen,men jeg et inntrykk som sier at jeg ikke har krev på mer tid av han enn den ene timen..hvis du skjønner?

  16. Du trenger deg en mann, være elsket og elske, et trygt hjem og et par unger. der har du det a4 livet alle drømmer om! Slå til nå mens du faktisk har mulighet til å få unger…. Eller finn på noe annet meningsfylt. Hva med å reise, jobbe i fattige land? Ta en utdanning du har sjangs å få deg jobb med? Joine et sirkus som klovn kanskje?

    • Jeg er ikke så keen på et A4 liv egentlig,men det er vel noe sånt de fleste ender opp med…Muligheten til å få unger har jeg i mange år ennå 😉
      Utdannelse har jeg,bachelorgrad i sports ledelse 😉 Reise skal jeg få til mer av,definitivt.
      Sirkus er kjedelig…

  17. Jeg synes det er så absurd at du ikke blir tilbudt mer hjelp enn du får nå… Helse-Norge i et nøtteskall!! Man får ikke hjelp før man er døden nær, omtrent…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s