Jeg har kommet meg gjennom på et vis.

Alt jeg ville var å få være i en normal situasjon, en normal julefeiring. Være i tradisjonene, møte utfordringene som stod for dør, få sjansen til å komme meg gjennom den vanskeligste tiden på året, de vanskeligste dagene når maten står fram hele tiden, når det er annerledes mat, julekaker og godteri. Jeg gruet meg så ufattelig til julen, til utfordringene. Ville jeg klare målsettingene for jula? Fortsette å være oppkastfri? Få trene litt? Senke skuldrene og slappe av, nyte dagene? Jeg planla ikke ned til minste detalj hva jeg skulle spise, og når. Jeg skulle prøve å ta ting litt på sparket, ut ifra hvordan timeplanen ble lagt opp her hjemme. Hva som stod på bordet av utvalg av både brød og pålegg. Desserter, julekaker, sjokolade. Jeg klarte å ta en mengde jeg følte meg ok med på kvelden på lille julaften, da vi hadde grøt og spekemat. På julaften da jeg spiste frokost og julemiddagen hvor jeg valgte pinnekjøtt med tilbehør, og dessert. Jeg drakk en næringsdrikk og litt nøtter til lunsj den dagen, kveldsmaten uteble, for hele kvelden gikk med til å spise julekaker og godis. Det var greit. 1. juledag spiste jeg frokost og lunsj i ett, vi hadde koldtbord og besøk fra kl. 12 og utover. Mengden tilsvarte sånn ca en frokost for meg. Resten av dagen gikk med til å spise møl, en salig blanding av alt julen har å by på. Jeg brur meg ikke så hardt om at jeg ikke hadde regelmessige måltider den dagen, for det er en dag hvor vi kun har koldtbord, og det står framme mye hele dagen. Jeg skeiet ut hele dagen. Det som betyr noe for meg, er at jeg kom meg gjennom den uten oppkast. Den aller aller vanskeligste dagen. Jeg bestod, selv om jeg ikke fulgte hverken kostliste eller regelmessigheter.

I dag har jeg fått i meg frokost, et mellommåltid, og en halv porsjon middag. Dagen har ikke gått så veldig  greit, ting har vært vanskelige for meg, veldig vanskelige. Matlysten har forsvunnet, tristheten har tatt helt over. Jeg ønsker ikke å dele hva det dreier seg om, men det har vært tungt. Jeg har på en måte blitt fratatt muligheter. Jeg hadde sett for meg at julen skulle bli vanskelig, og litt annerledes, men ikke at det skulle bli sånn. Det har vært ekstra vanskelig i år. Men jeg har klart meg på en måte. Trekt meg litt tilbake, trent litt styrke, lest litt bok, løst kryssord, sett tv. Det har vært storm to kvelder på rad her, så det har også vært begrenset hvor mye tid jeg har kunne koblet av på nett. Ikke har jeg kommet meg ut siden julaften heller. Jeg blir litt gærn av det merker jeg. I morgen reiser jeg tilbake til Molde, jeg trenger noen dager alene nå merker jeg. Hente meg litt inn igjen. Jeg klarer å senke skuldrene mer når jeg er hjemme hos meg selv. Men jeg har klart meg, jeg har kommet meg gjennom på et vis. Det er godt å ha noe å gjøre når ting blir vanskelig.

Advertisements

23 thoughts on “Jeg har kommet meg gjennom på et vis.

  1. Vær stolt av deg sjøl for at du har klart å la være å kaste opp disse dagene. For ja, det er en ekstra utfordrende tid med all den maten, og med rutiner som faller litt bort. Håper du kommer deg litt ovenpå igjen når du kommer hjem igjen til egen leilighet, og får julemaset litt mere på avstand. Fortsett å kjemp Laila. 🙂 klemmer fra vibeke

  2. Så bra du har kommet deg gjennom, på et vis. Vær stolt av deg selv for at du har nådd så langt, jeg syntes det er knall!
    Kjipe dager ja, vit at du ikke er den eneste. Men man skal vel klare komme seg gjennom det også. Vi skulle vært 4 år nå i romjula, da var det vel lite bekymringer ute og gikk..
    Kos deg som best du kan!
    Klem fra det blide sørland uten storm 🙂

    • 4 år hadde sikkert vært bra, men jeg husker med skrekk alle de myke gavene jeg fikk da, ikke morsomt når man er 4, haha. Takk ❤

  3. Du er tøff som kjemper deg gjennom dette. Stolt av deg 🙂
    Fremdeles oppkastfri… wow! I`m stunned ❤

    Ps! Så ble det wordpress på meg til slutt oxo 😉
    (Løvetannjenta)

  4. synes du er knallflink, skjønner at det er tøft,men du står i det,er stolt på dine vegne! håper det som er ekstra vanskelig for deg som du ikke vil utdype her blir lettere etter hvert uansett hva det er. Sender deg gode klemmer *klemmepå* ❤

  5. Så supert, jeg synes du står skikkelig på, å det er bra, en skikkelig invistering for fremtiden.. jeg skjønner ikke at du makter å være sammen med folk så lenge… uff, jeg hadde sittet på rommet der å grått, jeg hater å være sammen med folk mere en i 3 timer, så må jeg hvile meg, men det kan jo ha mye med leukemien, hovedsykdommen og medisinene jeg må spise som gjør at jeg blir så «folkesky»…. Eller jeg blir så sliten at jeg blir nummen i kroppen..

    Så jeg er imponert over at du har klart deg så lenge..

    Stå på videre 🙂

    klemmer

    • Ikke så stor plass her, så om jeg skal trekke meg unna må jeg sette meg inn på rommet jeg ligger på. Har gjort det litt da, men det er freezing innpå der, så jatta..Tusen takk 🙂

  6. Utrolig imponerende at du har kommet deg helberget gjennom julen. Det er en tøff tid, og nå har du virkelig vist at du kan – selv om det er vanskelig. Stolt av deg 🙂 Håper du får slappet litt av hjemme, senket skuldrene og roet hodet.
    Klemmer <3<3

  7. Å, søte du! Når jeg leser det du skriver om hvordan det går, tenker jeg alltid at det må være ca 3 ganger vanskeligere enn det høres ut som. Jul er vanskelig, men alle ting er vanskelig. Du har kommet deg igjennom et LIV, og du har kommet deg gjennom en jul. Det er mye bare dét! Kanskje hodet ditt sier fra at du trenger en pause, trenger litt kryssord og ullsokker. Kom deg hjem, og få det senket og rolig!

    .. og tusen takk for kommentar. Du er så fin. Det varmer det du skriver.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s