Run Laila,run!

Jeg aner ikke hva som har kommet over meg,men noe har skjedd,jeg har vel kanskje ikke helt tatt det til meg at dette her har skjedd enda. I løpet av den siste uka så har jeg vært ute på joggetur hele 2 ganger!!! Jeg som ikke liker å jogge! Og jeg liker hvertfall ikke å løpe på asfalt,men det er nettopp på asfalt begg turene har foregått. Ikke at jeg har hatt annet valg,for her er det milevis til marka..Jeg har aldri vært noe fan av jogging,skjønt det har forekommet at jeg har hatt små perioder hvor jeg har vært litt gira på det. Jeg husker spesilet 2 perioder hvor dette har skjedd,den ene gangen var mens jeg bodde i Oslo,i sånn ca. år 2000. Den andre perioden var i 2005. De varte kanskje 1 mnd’s tid eller noe sånt. Men jeg har veldig lyst til å lære meg å like det. For det må jo være en deilig stress avløser. Komme seg ut og løpe fra seg stress og tunge tanker. Jeg innbiller meg hvertfall at det må være det. Det er hvertfall sånn jeg føler det når jeg tar meg lange sykkelturer. Men siden jeg ikke liker jogging ennå,så blir jeg lei etter kort tid når jeg først kommer meg avgårde. Jeg begynner å kjede meg liksom,og vil bare løpe hjemover igjen før jeg omtrent har startet. Dermed blir det korte joggeturer. Jeg jogga i en halv time her en dag,og i går slo jeg jaggu meg til med hele 40 min.! Det får jeg svi for i dag…jeg er stiv som en stokk av stølhet. Jeg føler meg som en olding her jeg vagger rundt,fordi lårmusklene er helt herpa.

Og ikke nok med det,neida,i dag så kreket Anne-Helene og jeg oss ut på tur til Varden her i Molde. Det er bratt opp dit da,på en måte. Og når kondisen er så mislykka som den er for tiden,så høres jeg ut som en blåsebelg allerede før selve turen oppover begynner. Jeg prøver å tenke at det i bunn og grunn bare er positivt,fordi på den måten øker pulsen,og da øker forbrenningen. Beina mine synes turen i dag har vært et mareritt,mens jeg prøver å tenke på at turen var fin,og jeg hadde godt selskap. Dessuten håper jeg at beina fikk litt oppmyking av å gå en tur i dag. Det får jeg svar på i morgen..håper bare jeg kommer meg opp av sengen,for jeg må ut,har nemlig en date med tannlegen min. Nå skal vi begynne med brobygging,så det er vel stor sjanse for at kjeften også vil bli herpa i morgen.  Satser på at det går bra,og at jeg føler meg litt mer stødig på beina i morgen,for blir det like fint vær som det har vært de siste dagene,så er jeg klar for en ny tur. Skjønt jeg kan alltids slenge beina over sykkelsetet og tråkke litt også,men det blir kun om beina ikke har dævva.

Jeg har egentlig en plan om å bli flinkere til å trene litt,for motivasjonen har vært mer eller mindre fraværende, i hvertfall i over bortimot et år nå. Taekwon-Do treninga har jeg ikke møtt opp på omtrentlig det siste året. Det har vært et vanvittig tiltak bare å komme seg opp av stolen,og ut døra. Jeg har slitt med dørstokk-mila,selv om jeg er ganske så flink til å gå turer. Men det er ikke helt i kategorien «trening» for min del.Minstekravet er at pulsen øker. Jeg har det veldig kjekt når jeg først kommer meg avgårde på trening,og det i seg selv burde fått ræva i gir og kommet meg på neste trening også,men som sagt,motivasjonen har vært på ferie,og har såvidt kommet tilbake nå. Nå går det derimot mot sommermodus på Taekwon-Do’en,så jeg har planer om å prøve å komme i gang igjen fra august av,når det er oppstart igjen. Kanskje på tide å komme seg litt lengre opp i gradene igjen. I’m gonna try to kick some ass! Like this..

Målet framover nå blir å klare å vedlikeholde motivasjonen til å holde meg i form på en eller annen måte. Sykle,jogge,gå turer,styrke. Jeg må ha variasjon,hvis ikke dævver jeg av kjedsomhet,og da kommer jeg ingen vei. Anne-Helene og jeg har planer om å komme oss på ofte opp på Varden framover. Være sosial,nyte vår og sommer,få opp kondisen og komme oss i naturen. Det må bare bli bra,hvertfall når kroppen tåler litt mer,og jeg slipper å vagge rundt som en benskjør olding.

Tøy og bøy etter joggetur…

Jeg innbiller meg at jeg en dag skal klare å like å jogge,at jeg skal bli bitt av basillen,for når pappa klarte det,så må det funke på meg også? Han var godt voksen da han begynte å løpe. Startet så fint med 3 dager i uka,med en blanding av jogge/gå. Plutselig en dag ble han maratonmann. Gud veit hvor mange maraton han har skvisa seg gjennom,men det er mange. Han har hatt målsettinger. Og det er noe jeg virkelig burde hatt. Å trent meg mot noe. Det er kanskje drøyt å kjøre på mot Tr.hjem-Oslo på sykkel,eller New York maraton i første omgang. Målet nå i begynnelsen bør nok kanskje ikke strekke seg lengre enn til å prøve å dra likskrotten opp av stolen,komme meg ut og prøve å like å jogge i det hele tatt..God have mercy on me…

Se Roffen,solbriller inne. I’m so crazy.