Out for å little ride.

Ok, rævskrotten er ikke helt enig i at dette er en liten tur. Selv om den har fått fett på seg, så er den like sensitiv overfor disse ukomfortable setene i bussen. Jeg vrir og makker, bytter på å løfte skinkene litt, sånn for å få liv i dem igjen, så hjelper det nada. De er like halvdævve uansett. Spørs om det vil være særlig liv i dem når jeg ankommer Oslo i kveld. Kvinnfolket i setet ved siden av meg har knapt rørt på seg, lurer på hvilken polstring hun bruker.

Jeg burde kanskje ha tipset bussjåføren om at når han forteller eventyret om bussen, så kan han også nevne faren for skinkelammelse. Det skader vel ikke at han bruker noen ekstra minutter på det når historien likevel er eviglang. Mens andré sjåfører opplyser om bussens ankomst, kaffe og te maskinen,  at det er dass bakerst og at det er påbudt med sikkerhetsbelte, så måtte han her forklare absolutt alt ned til minste detalj. Ankomsttidspunkt for alle stoppesteder, at det er kaldluftsdingser i taket over oss, og hvordan de virker. At den røde knappen er en stoppeknapp. At vi må registrere nødutgangene (jeg har registrert to dører), hvordan man skal bruke kaffe og te maskinen, hvordan den virker og at vannet er varmt, ekstremt varmt. Nødhammerene var viktig å registrere, og hvordan man skal bruke dem om det skjer en ulykke, om et tre sperrer dørene f.eks.

Den beste informasjonen var vel kanskje hvordan dass’n funker. At spyleknappen befinner seg på veggen over dass’n. At det tar 3 sekunder før det spyles ned, fordi det er vakuum. Går ikke alt ned på første forsøk, gjenta prosedyren til alt forsvinner. Avfallet samles i en tank under bussen. (håper ikke den åpnes og tømmer dritten på veien) Kverna nedi dass’n er ikke så kraftig, så han ba om at gjenstander ikke kastes i do, men i søppelbøtta under vasken, der var det god plass. Søppelbøttene ved hvert sete kan også benyttes. Oh, ja, det er også lys i taket over oss, de kan vi visst slå på eller av etter ønske, det blir jo mørkere ute etterhvert. ( seriøst?) Det mangler som sagt bare å opplyse om steinharde seter, med fare for skinkelammelse. Burde kanskje opplyse tlf nr til ambulansen i samme slengen.

Jeg leste forresten akkurat ferdig ei bok, nå vurderer jeg å starte på en ny. Mange timer igjen med tortur for den allerede halvdævve ræva. Når jeg får lest den ferdig, så har jeg fått lest 87 bøker i år. Blir ikke 100 før året er omme, men jeg får vel si meg fornøyd. Skal ikke stoppe å lese av den grunn. Pokker, nå ble det himla varmt her, men nå vet jeg jo hvordan jeg får på kaldluft. Damn, hun bak meg har tatt av seg skoene og planta foten oppi vinduskarmen, gjennom glipen mellom ruta og sete mitt. Nå har jeg tær nesten oppå skuldra mi her. Hyggelig.

Over og ut.

Advertisements

8 thoughts on “Out for å little ride.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s