Fanget i anoreksien

KAN VÆRE TRIGGENDE!!!

Jeg ønsker å dele en gripende historie med dere i dag. En historie som har fått en del fokus i USA. En historie om Jeremy gillitzer,en ung mann med anoreksi. Manorexia.

Jeremy ble født 23.august 1971. Han vokste opp med sin mor og stefar. Som barn var han litt «smårund»,noe stefaren benyttet seg av å bruke imot han så ofte som han kunne. «Du er feit,du trenger å gå ned i vekt» I puberteten slet han med å innse,og å akseptere at han var homoseksuell,noe som skremte han noe voldsomt,med tanke på hvordan stefaren kom til å reagere på dette,og på hvordan besteforeldrene ville ta det. Da han var 12 år fant han sin måte å håndtere dette på: sult. Samme år fikk han diagnosen Anoreksia Nervosa.

Da han var 14 stjal han avføringspiller fra apoteket,og tok en hel boks på engang,og led seg gjennom smertehelvetet det medfører å ta så mange piller på en gang.Men likevel synes han det var verdt det,fordi han gikk ned så mye i vekt,selv om dette kun dreide seg om vannvekt.

Da han ble lagt inn ved voksenpsykiatrien i Univeristy of Minnesota hospital lærte han å kaste opp av en dame der som hadde vært bulimiker i mange år.Hun ga han tips og triks,hva som var «lurt» å spise for at maten skulle komme opp igjen lettest mulig. Det han selv husket best ved denne innleggelsen var at han ble bundet fast til en stol i mange timer etter et måltid,sånn at han ikke fikk muligheten til å kaste opp,og at om han ikke gikk opp i vekt eller «skjerpet seg»,så ble han slengt inn på en liten «celle» hvor han kun hadde en liten matte å ligge på. Han lærte seg ulike triks for å lure personalet ved avdelingen han var på. Etter en viss stund gikk forsikringen hans ut,og ble forflyttet til en ny avd. Et år etter han ble innlagt der ble han skrevet ut,til tross for at han ikke var frisk. Han flyttet inn hos besteforeldrene sine,men ble lei av å måtte arrangere sine bp’er (binge and purge,fråtse/spy) i forhold til deres måltider,så flyttet han for seg selv.

Da han var 21 kom han ut av skapet. Ting ble lettere for han,symptomene forsvant,og han hadde noen fine år uten sf. Han følte seg fri,hadde det bra. Tok opp treningen,og ble undertøysmodell.

I 2004 gikk det galt igjen. Forholdet med hans første kjæreste tok slutt,moren hans ble syk,og etter to bilulykker tippet det over for han,og han gikk tilbake til gamle rutiner igjen.I 2007 satt han hardt fast i klørne på sf. Han opprettet en blogg,hvor han skrev: «I woke up twice this night and binged and purged. Later this morning i will be going to circuit trening kl.08.30,og rett på spinning etterpå om jeg føler for det»

16.januar følte han seg dårlig etter en spinningtime,kortpustet og fingrene hans ble blå,selv om han ikke frøs.Han vurderte å legge seg inn,men drakk litt juice og følte seg bedre.Samme kveld hadde han bp.
I mars veide han 49.5 kg. 1 mnd. senere var han 46.3 kg. 2 uker etter veide han 45 kg,og var langt ifra fornøyd.

i 2007 skriver han i bloggen sin:
-Jeg mister håret på hodet,kroppen dekkes av et tynt lag med hår for å beskytte seg mot kulde.
-Tennen svikter
-Jeg har liggesår

1.juni 2010,en mnd. før sin 39 års dag dør Jeremy. Anoreksien fikk han til slutt,fullt og helt. Han veide 30 kg da han døde.

Hvem skulle vel tro at dette er en og samme mann?

Anoreksi rammer stort sett jenter,men det betyr ikke at vi skal glemme at det også er gutter der ute som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser. Dette er et tema det burde vært satt enda mer fokuse på etter min mening. Det rammer ikke bare jenter…

Sliter du med en spiseforstyrrelse,så vær så snill ta kontakt med noen. Snakk med en rådgiver,legen din,en som står deg nær,en eller annen. Jeg lover deg,du vil ikke gå igjennom det helvetet det er å være spiseforstyrret.

Til alle: har du mistanke om at noen som står deg nær,eller som du kjenner sliter med en spiseforstyrrelse,ta det opp med vedkommende på en skikkelig måte. Vis at du bryr deg,la vedkommende vite at h*n kan komme til deg,om,eller vil prate med deg. Ikke tving noen til å prate,det kan bare gjøre ting enda verre. Oppsøk gjerne pårørende tlf for å høre hva du kan gjøre. Kontakt gjerne IKS (interessegruppen for kvinner med sf)

For å lese mer om Jeremy og hans liv,kan du trykke deg inn her.