Det positive ved å være psykisk syk


Jeg fikk i utfordring av min kjære Andrea om å skrive om de positive tingene ved å være psykisk syk. Mange vil sikkert si at det ikke finnes noe positivt ved det,men det er faktisk.

Sånn jeg ser,og sikkert mange andre med meg,er at man erfarer å oppleve det å bli sterkere mennesker av å måtte kjempe litt ekstra enn de som ikke sliter med psykiske lidelser. «Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere» Vi blir rustet til å gå gjennom ild og vann,og kommet velberget gjennom det,fordi vi lærer oss teknikker og å bygge oss verktøy for å komme videre og overkomme de vanskelig hinderene som møter oss på veien gjennom livet. Vi kommer ut sterkere,og lærer at livet ikke alltid er en dans på roser. Vi lærer at livet ikke er enkelt. Vi lærer it the hard way. Og vi får erfaringer som ikke alle mennesker får.

Jeg har en venn som kun er 15 år og har slitt psykisk i mange år,og det imponerer meg hvor stor innsikt denne jenta har. Alt hun har måtte gått gjennom. Ting som en 15 åring ikke burde ha noe viten om i det hele tatt. Jeg har ikke truffet andre på hennes alder som har så mye selvinnsikt. Det er forferdelig trist at hun sliter sånn som hun gjør,men ingen kan ta ifra henne den styrken hun har bygd seg opp på det korte livet hun har levd så langt.

Som psykisk syk får man erfaringer som ingen andre har. Vi får god innsikt i våre egen sykdom,vi blir sterke selv om vi er syke. Ingen som er psykisk syke kan kalles svake,fordi det koster å slite psykisk. Vi kjemper kamper som de som ikke sliter psykisk kan fatte. Dette gjør oss til sterke mennesker. Vi får erfaringer,vi får kunnskap,vi får selvinnsikt.

Ikke minst er jeg glad for alle de vennskapene jeg har fått ved å bli kjent med likesinnede. De er alle sterke,nydelig mennesker jeg ikke ville ha vært foruten.

16 tanker på “Det positive ved å være psykisk syk

  1. Jeg er helt enig; som alt annet her i livet har det å slite psykisk også sine positive sider!

    Jeg opplever selv en stor takknemlighet over å ha fått mange store utfordringer her i livet. Det å ha jobbet meg igjennom masse angst og depresjon, og ha gått på mange smeller, har gjort meg til et langt sterkere, klokere og mer ydmykt menneske!

    Veldig fint innlegg, Laila! 🙂

  2. Jeg er glad at du blogget om det temaet…det lærte meg en god del. Jeg har ikke sett noen positive ting før med å være syk, men nå kan jeg tenke over det du har blogget om…folk jeg har møtt osv.
    Thank you dear 🙂
    Klems

  3. Veldig enig med deg!!

    Det har til tider vært (og er) veldig tøft, men jeg ville likevel ikke vært foruten..

    Da hadde jeg jo ikke blitt kjent med deg 😉

    <3

  4. Dette er jeg så enig i. Har opplevd mye opp gjennom livet mitt, og det har gjort meg sterkere, mer moden og mer reflektert enn mange andre, så jeg synes ikke man skal ønske at ting hadde vært anderledes selv om fortiden har vært tøff. Motgang gjør deg sterkere og utfordringene former deg like mye, ja kanskje mer, enn gledene.

  5. Det jeg tenker er positivt med å ha hatt det vanskelig i oppveksten, er at man er knapt 20 og lærer seg å si NEI. Folk i 30-40 årene blir gjerne utbrente og alt som er, før de lærer det samme. Men jeg kommer ikke til å bli utbrent som 30-40åring for jeg gidder ikke å finne meg i tullball, unngår dårlige folk, gidder ikke å late som jeg liker noen, gidder ikke å ha en møkkdårlig jobb jeg mistrives sterkt i osv… jeg vet hva jeg må gjøre og jeg gjør det NÅ.

  6. Hei! Bra blogg! Jeg hadde en far som slet med psykiske lidelser, og han var det mest fantastiske mennesket jeg noensinne har kjent.Han lærte meg så mye om livet. SÅå enda en positiv ting er jo at dere faktisk kan tilføre andre mennesker mye bra visdom fra egne erfaringer. Stor klem fra meg

    • Takk 🙂
      Ja,man får jo en del erfaringer på det vanskelige området.Dessverre vil mange si,og jeg vil si meg halv enig. Samtidig som at jeg skulle ønske jeg aldri hadde utviklet en sf,så vil jeg heller ikke vært uten de erfaringene som psykisk syk har gitt meg.

  7. For en herlig tittel! Kjæresten min sa faktisk at det at jeg er så «forstyrret» nettopp var grunnen til at han elsket meg så høyt. Han mente det var så mye å være glad i. DET varmet det ❤ ❤ Dette innlegget inspirerte veldig! Om jeg får lov, kan det hende jeg tar utfordringen en dag jeg føler meg klar til det og skriver om det selv?! 🙂 Sender av gårde en god klem og, jeg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s