Sittesår?

Her har jeg sånn halvveis lovet et nytt innlegg med søkemotor, og igjen, etter mange måneder med opphold på den fronten, så bladde jeg meg gjennom hele den lista over statistikk. Og hva skuer mitt øye? Nitriste og kjedelige søkeord som stort sett er sykdomsbasert. Og det gidder jeg seriøst ikke ta med, når stort sett alt annet handler om nettopp det her i bloggen. Jeg fikk riktignok skrapet sammen noen få her (søkeord altså), men en skulle jo tro det var noe mer spennende etter så lang tid. Eller, de søker etter feil ting tydeligvis. Sykdom er ikke morsomt, jeg synes folk bør fleske til med noe skikkelig freaka greier når de først er i gang med å la fingrene hamre over tastaturet. Det er ikke akkurat sånn at jeg sitter gira opp under taket lengre for å skrive disse innleggene, så da burde folket i det minste gjøre en innsats. Ikke er det sånn at jeg har lite tid å bruke på å skrive et innlegg heller, så det er nesten så vurderer å slenge med noen egne søkeord. Men etter nøye overveielse så gidder jeg ikke.

Noen lurer kanskje på hva disse søkemotorinnleggene dreier seg om, de som ikke har lest noen tidligere mener jeg. Altså, det er for det første bare innlegg om tull og svada. I oversikten over statistikk her i bloggen, så er søkemotor en del av greia. Det vil si at jeg får opp ord/setninger som folk har søkt på (via google f.eks) som på en eller smerkelig måte har ført dem inn på min blogg. Jeg skjønner at mye angående sykdom fører dem inn hit altså, og har jeg skrevet noe om visse  andre ting, så er det også forståelig. Men andre ting igjen…? Så greia her er altså at jeg da tar for meg disse søkene, og prøver å svare litt på dem på en måte..Nok snakka. Her kommer det bittelille knippet jeg sopet sammen.

 

*hårsveis til lite hode. – Jeg vet ikke helt om jeg skal tolke det som at noen synes jeg har lite hode? Greit nok at jeg ikke er helt fornøyd med hvordan kroppen er formet, men har i grunnen aldri lagt merke til om hodet er i misforhold til kroppen. Det ville kanskje være noe jeg hadde ville bemerket meg? Hva hårsveis angår, så er håret mitt flat og hinsides trist, så skal jeg ha noen frisyre på det, bør det være kort og bustete..ellers kommer midtskillen tvert. Gosha meg.

*røde flekker på låret. – Snakker vi nå om ditt, eller mitt lår? Nå sitter jeg riktignok med en steikvarm pc på fanget, så det er ikke utenkelig  at det dukker opp noen røde flekker der etterhvert, med tanke på at min hud er meget sensitiv for det meste… Om det er ditt lår så har jeg ikke snøring. Har du dasket deg selv?

*spyr når jeg tenker. –  Da er det nesten så jeg håper du er tankeløs..

*Sittesår ved influensa. –  Da er det kanskje greit å lette litt på stumpen og bevege seg litt, man er tross alt (som oftest) ikke dausyk om man har influensa, om man da ikke er mann..de har en tendens til å bli veldig sjuke da. (No offence).

*spiste frossen pizza og ble nummen på tunga. –  Anbefaler litt dasking for å få liv i den igjen. Pleier visst å funke har jeg hørt. Og bare av ren nysgjerrighet, var du jævlig sulten?

*kirkeklokker søndag. –  Dette har beklaget meg (bannet og steiket over) tidligere. Kirken nedi bakken her har ikke vett på å tenke over at de setter hjertet i halsen på en halv bydel når de setter i gang med jamringen der nede. Og ikke er det bare 3 ding-dong’er heller, neida, de slår på stortromma og lar det dure og gå i bortimot 1 time, men noen pauser innimellom. Oppstart? Klokken 10 på en søndag formiddag. Ugudelig spør du meg. Jeg har vurdert sterkt og gå til innkjøp av enorme mengder av vatt, sånn at jeg kan snike meg ned på lørdagsnatta for å polstre innsiden av dette klokkehuset. Makan.

*kjære jesus kristus. hvorfor har du ført meg oppi dette? – Ja, det er det jeg spør om hver søndag formiddag også. Greit å ha noen å skylde på mener jeg.

*Du skal herde din far og din mor. –.Hvor kan jeg herde dem? På en stålfabrikk?

*tørr nekrose trenger ikke være vondt. – Jeg har i grunnen ingen planer om å prøve, holder meg til det jeg vet med sikkerhet ikke er vondt jeg.

*godt nytt år eller godt nyttår?. – Det er kanskje litt vel tidlig (eventuelt veldig sent?) med noen av delene ennå? Til opplysning er det november nå.

*katt som kysser krokodille. – Har ikke en så altfor stor omgangskrets innenfor dyreriket, men har ikke hørt om noen historier på det området. Men her i sommer så jeg et dyreprogram på animal planets, der det var en beintøff katt i en dyrepark (den forholdt seg som regel rundt området der folka jobbet) som vandret ved vannkanten der krokodillene (eller alligatorene) holdt til. Plutselig kom en av beistene labbende opp på land og gurglet disse lydene mot katten. Men den ga beistet kvitøyet, freste og angrep den. Og jaggu ble ikke krokofanten skeptisk og trakk seg tilbake i vannet igjen. Kødder ikke med katta!

 

Jaaah, det var det gitt. Spennende ja? Må si jeg har opplevd mer spennende ting enn dette. Det finnes ikke akkurat andre spennende ting å fortelle heller, nå er det jo ikke sånn at det er en evighet siden jeg sist oppdaterte, og det får da være måte på hvor mye spenning som skal skje på noen få dager. Det er helg, kanskje skjer det noe spennende da? Ikke at jeg helt har trua, det er møkkavær her (spennende?), så det blir vel stort sett å holde seg innendørs vil jeg tro. Nå sitter jeg her og lurer på om det er for tidlig å begynne og høre på julemusikk…

Mareritt sa du?

I går hadde jeg nesten ikke lyst til å slå på pc’n, av den grunn at jeg ikke nesten ikke orket dette valentines mølet som florerte rundt, spesielt på facebook. Hærregud, kan jeg ikke få oppmerksomhet andre dager i løpet av året, så kan det bare være for min del. Ikke at jeg får roser eller sjokolade andre dager heller for den del, det må jeg pokker meg kjøpe selv. Det er ikke like gøy. Kanskje blir den dagen litt kjekkere når en høy kjekk mann vekker meg med en kopp varm sjokolade, gir meg en haug med sjokolade og en feit haug med roser. Men det hadde selvsagt vært kjekkere om det hadde vært på en any given søndag eller noe, de dagene er jo gørre kjedelig at det er til å dævve av. Jeg måtte pokker meg lage varm sjokolade selv i går jeg. To stykk, men det er nok best på den måten, for jeg lager den jo på mitt vis, ikke bare en sånn støgg rett i koppen greie. *Grøøs og gru*.  Kan det regnes som selvmedfølelse? Å gjøre noe hyggelig for meg selv? Noe jeg fikk fortalt på Modum at jeg burde lære meg å gjøre. Hvis det telles, så er jeg sykt flink, siden jeg gir meg selv dette daglig. Må jo nesten regnes som framskritt, siden jeg nå klarer å unne meg to kopper daglig, fram en som det var tidligere. Jaggu. Men, jeg fikk en melding om at noen hadde sendt meg sjokolade i går da, og siden det er sendt på denne teite dagen, så telles det kanskje likevel? Jeg fikk jo litt oppmerksomhet da, selv om ingen av oss er fan av den dagen. Men det var jo hyggelig da, blir enda mer spennende å få den i postkassa så klart, og det vil jo skje på nettopp en any  given day. Ikke en søndag da riktignok.

 

Her en dag var jeg forresten på et møte der jeg fikk bekreftet noe i forhold til det ene valget jeg må tenke på. Derfor har jeg noen argumenter i forhold til det. Ikke at det gjør det noe enklere av den grunn altså, men det gjør hvertfall at jeg må tenke i de banene jeg i grunnen hadde tenkt det i første omgang. Dessuten er jeg i ventemodus i forhold til noe annet, som vil gjøre at jeg må tenke enda mer på det ene valget jeg tenker på. Geeesh. Joda, neida. Puslespill sa du? Oh yeah.

 

Gud for et spennende og sammenhengende innlegg du. zzzzz. Nå vurderer jeg bare å slette hele dritten her…men så er det jo fredag da..noen forventer kanskje søkemotor? Ikke at det er noe spennende heller, for det er jaggu meg ikke mye å plukke opp for tiden…gawd.

 

jeg føler at noen klyper meg i magen hva er det – noen som klyper?

drømmer om mann med ekkelt smil – Høres ikke ut som et mareritt akkurat, med mindre du er lettskremt så klart. Mine er litt verre enn som så..

tenker syke tanker – Menn med ekkelt smil? Gosh så sykt.

kan unge mennesker plages med iskalde føtter – Kan jeg ikke tenke meg.

hvit skinnvest – Det er hvertfall noe du aldri kommer til å se meg i. Hvit liksom..

hvordan ser en tannlegestol ut – Det er mareritt det!

jeg lovet deg aldri en rosehaven – Som at jeg ikke har lagt merke til det liksom. Den dukket hvertfall ikke opp i går..Ikke det at jeg har plass til noe have her heller..

 

See? Det var alt som dukket opp blant alt sykdoms søk liksom…mareritt.

Jeg må visst instrueres..

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har formulert innlegg i hodet mitt de siste ukene, uten at det har kommet noe særlig fornuftig ned på skjermen. Jeg har skrevet, så har det stoppet helt opp etter et lite avsnitt, så har jeg lest det om igjen, og bare…geeesh, nei, forkast. Jeg har riktig nok lagret ett av innleggene, det vil si, det ble et helt avsnitt før det stanset helt opp. Kanskje puster jeg støvet av det senere en gang, men akkurat nå orker jeg ikke tanken på å fullføre det en gang. Kanskje gjør det seg bedre i ettertid enn akkurat her og nå. Akkurat nå er ting litt svevende, og jeg trenger å kjøpe meg litt tid, eller, å bruke litt tid er vel mer riktig å si. Uten at jeg skal gå mer inn på akkurat det. (Allerede nå kjenner jeg at det stopper litt opp oppi hodet mitt, hva pokker skal jeg skrive liksom?). Det er mye jeg kunne ha skrevet om, men det er uviktig her. Eller, jeg kan jo nevne at jeg i siste time med behandleren min la inn et sterkt ønske om at bipolar diagnosen (som ikke stemmer på meg, som aldri har gjort det) fjernes i journalen min. Det burde jo ikke være det største problemet, og jeg har ikke behov for å ha den stående der så lenge den ikke stemmer på meg. Jeg har ikke behov for å samle på diagnoser heller.

Jeg har forresten sendt avgårde en mail til fysioterapi. Fant et senter her i Molde, måtte søke det opp på nett, så da får vi se hva som skjer videre da. Der har ikke akkurat voldsom til telefon tid, hele 45 minutter til rådighet. Men om de sender meg et svar på mail i det minste, så får jeg bare sette meg til rette og gjøre klar telefonene når klokken slår 12. Det står på nettsiden deres at det er gruppeøkter, (og forhåpentligvis individual..), og at ventetiden er opp til 3 måneder. Vel, det er i grunnen helt greit for meg, det er jo 6 måneder siden jeg trodde at henvisningen ble sendt av lege, så da kan jeg jo vente noen måneder til liksom. Måtte dra fram henvisningen, og måtte le litt av det legen har skrevet der:

«2-3 år smerter i begge armene, kjennes best ved hvile. Trener aktivt i treningssenter 5 ganger pr. uke. (Dette var altså i august, nå er jeg der 3 ganger).Status: ømhet sv. til begge epikondler ( say what?) Epikondylitt? (Say what?). Selv har hun lurt på om hun kan ha en nevropati, men det er normale funn ved nevrologisk undersøkelse. Forsøksvis fysioterapi med instruksjon i hvordan trene fornuftig». Den siste setningen der altså, haha.  Skjønner virkelig ikke hva han mener, høhø. Jaja, heldigvis tåler jeg sånne ting, og jeg trenger nok instruksjon i hvordan trene fornuftig, selv om jeg alt har kunnskap om det. Det senteret jeg nå har sendt mail til, så er flere av de som jobber der også psykomotoriske fysioterapeuter. Behandleren min på Modum spurte om jeg hadde prøvd den type behandling tidligere, og om det kanskje kunne være et alternativ. Så her kan det bli to fluer i en smekk. Vi får se om jeg får en tilbakemelding. Så lenge jeg har hatt betennelsene i både armer og knær så lenge, så blir jeg ikke kvitt det, men kanskje det kan bli en smule bedre? Og ut i fra det som står om psykomotorisk, så ser det ut til at det også kan være nyttig…

«Behandlingen bygger på en helhetlig tankegang, der mennesket er i fokus, – fysisk, psykisk og sosialt. Det er samarbeid mellom pasient og terapeut der det parallelt med å løse spenninger eller stimulere muskulatur, arbeides med bevisstgjøring av egen kropp og egne reaksjonsmønstre. Målet er ofte symptomlette, bedre kroppslig fungering og mestring av egen livssituasjon».

Jeg er veldig bevisst min egen kropp kan jeg vel si, selv om jeg til tider prøver å late som den ikke er der, eller at den har behov som må tilfredsstilles. Jeg burde jo egentlig, sånn sett, ha startet opp med psykomotorisk like etter utskrivelsen fra Modum i fjor ser jeg. En del av dette var jo relevant da. Ikke at det er mindre relevant nå altså, men jeg tror jeg hadde kunne balansert litt mer om jeg hadde sånn type behandling da. Kanskje. Vi får se hvor dette ender da, fysioterapi er hvertfall nytt for meg. Eller jeg hadde vel noen timer med en for mange herrens år siden, da fikk jeg sånn gravidundersøkelse på leggene. Ultralyd på grunn av benhinnebetennnelse. Jada, det finnes knapt et eneste friskt punkt på denne skrotten. Ja, nei..nok et spennende innlegg om ingenting ser jeg..tror jeg bare avslutter med søkemotor jeg, før du sovner over tastaturet.

støt smerter i skulder – Vel, hvis noen dumper hardt i meg, så kan det vel kanskje kategoriseres som støt smerter..men da bør de dumpe hardt altså.

lednings-forstyrrelser i hjertet – Jeg har nerver og årer tror jeg, telles det?

men tankene får du aldri – Neivel nei…synes de ramler over meg rett som det er jeg, men mulig jeg tar feil..

flettet kjønns hår – Det er ikke akkurat en fetisj jeg har, for å si det sånn.

hvor lenge varer blåveis i ansiktet – Til de går bort?

skjære opp magen kryssord – Tror det ville ha tatt litt tid. Håper ikke de bruker den metoden ved keisersnitt?

mann med loff på beinet – Frø loff? Pariserloff?

tørr hud og sprekker under hælen – Og når var du og snoket på mine hæler om jeg tør spørre?

hvem er kjæresten til bjarte tjøstheim – For det første så aner jeg ikke hvem fyren er, for det andre så er det ikke meg, og for det tredje så har det vært sykt mange søk på akkurat dette spørsmålet…hva skjer? Denne mannen må virkelig være noe stort har jeg skjønt. Det er ikke meg. Jeg lover. Jeg skal skrive det om jeg får en kjæreste, you have my word.

elsker deg jente min – Er det du Bjarte? Hyggelig.

out of the blue – Ja herre gud. La meg fortelle deg om out of the blue. I forrige uke var jeg på vei hjem fra trening en kveld. Det er jo vinter, så det var jo blitt mørkt ute i åtte tiden på kvelden. Så der gikk jeg da, i ro og mak (selv om musikken dundret i ørene på meg), helt i min egen verden (det kjørte riktignok forbi mange biler). Og plutselig, sånn out of the blue (eller bak meg), så kom det en mann syklende forbi meg. Og jeg skvatt. Det var nesten så jeg ropte etter han for å si at det var da måte på frekkheter, komme snikende (på sykkel) uten å lage noen form for lyd (det var snø). Men jeg gjorde det  ikke. Hjertet roet seg ned etterhvert uansett.

Ja, det var det. Siste avsnittet her er til en nederlender som fortalte meg at han har funnet en så oversettelses greie, og skulle nå altså lese bloggen min. Så da får jeg jo nesten bare avslutte med en liten show-off da. Det er jo en liten test på om han faktisk leser da…

Hey Tim. Ik hoop dat je bij je hebt een deel van wat hier werd geschreven, hoewel misschien niet helemaal begrijpen, haha. Dacht dat ik zo vriendelijk en schrijf een beetje groeten aan u in het einde. Mooi, is het niet? Later met je praten. (En dan heb ik een beetje opscheppen, denk ik, haha).

Ikke alt kan deles.

Long time no see. Nei vent, det er jo ikke så lenge siden egentlig, men det kan føles sånn i bloggverdenen når jeg tidligere tross alt skrev oftere. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive egentlig, det ligger mer i det at jeg verken kan, eller vil dele det som surrer i hodet på meg om dagen. Som jeg har nevnt før, så kan jeg dele mye, men da stort sett det som går på sykdom, sånn jeg føler er ok å kunne dele, men det er også andre områder, både på sykdom og generelt, som jeg ikke ønsker å dele. Det hadde selvsagt ville ha forklart en god del om jeg skrev alt, kanskje gjort at mer ble forståelig for dere som leser, men det som betyr noe, er at det er viktig for meg, og jeg får en forståelse (hvertfall til dels) for hvordan alt henger sammen, og hvorfor det er slik og sånn. I går formulerte jeg et sårt innlegg oppi hodet mitt, men jeg valgte likevel å ikke skrive det, fordi jeg ville ha gått overfor min egen grense av det som er for privat, og fordi jeg ikke ønsker tilbakemeldinger fra folk som ikke skjønner en døyt, men tror de gjør det. Likevel vet jeg at mange kan skjønne og relatere seg til det. Det er ikke viktig for meg å dele alt med hvem som helst, jeg deler noe med noen, men aller mest til min behandler her, og jeg har også delt en god del med mine nærmeste (behandler, primær og noen andre ansatte) på Modum. Men heller ikke alle der vet alt, det vil si, ikke alle av dem har hele historien, den delte jeg stort sett med mine to kontakter.

Samtidig så ønsker jeg ikke at bloggen skal bli noe syt og klage sted, der alt er bare sorgen. Jeg kan si så mye som at det ikke går så bra om dagen, av ulike grunner, og på ulike områder, det får holde. Det surrer som sagt mye oppi topplokket, og til tider føler jeg at jeg står bom fast. Men ting vil nok ordne seg, litt etter litt, jeg kan jo ikke slippe taket på håpet eller troen. Det er disse små stegene da. Det er viktig å gå dem, for å unngå å bryte sammen og tryne kraftig. Jeg føler i grunnen ikke for å gjøre det, tviler på at jeg vil føle meg ok med å være moset og full av sår og skader (av å tryne altså). Bare for å få sagt det også, så er jeg fullstendig klar over at livet ikke alltid bare går oppover, om noen skulle lure på om jeg hadde glemt nettopp det.

Med litt motivasjon til å skrive, og ikke noe ønske om å dele alt, så har det det vært dager med opphold fra skrivingen her, og fredagsinnleggene med søkemotor har dermed også uteblitt. Jeg har vurdert å droppe dem, men hva mener dere? Anyway, tar det hvertfall med i dag da, siden det er så lenge siden sist…

 

Leppefisk – Det sier seg selv at dette er den riktige plassen å havne på når du søker på det. Jeg har jo de leppene, og de kan virkelig ikke sammenlignes med noe annet.

for ikke å glemme hockeysveis 80 tallet – Skjønner nesten ikke hva du mener…skjønt jeg kan jo nevne at den var inn på -90 tallet også (jeg har bevis, men nekter grasalt å vise det..)

hvorfor rompa mi blir lyd – Nååå henger jeg virkelig ikke med her…

helvetes kirkeklokker – Nei du sier ikke det gitt. Gjett en gang hva jeg våknet  til i dag. På en fredag! Jeg lå i ørska og chattet med noen, og lurte på om vedkommende vennligst kunne pelle seg fra Nederland på flekken, for å komme og holde for ørene mine sånn at jeg muligens kunne sovne igjen. Hadde jeg skulle gjort dette selv, så ville jeg ha bruktalle krefter og all konsentrasjon på å skvise fingrene så hardt i ørene at jeg neppe hadde sovnet igjen. Og puta over hodet lurer du på? Vel, den søvnen kunne jo ha vart for evig..Fordømte kirkeklokker!

hvorfor sier vi pepling – Har ikke pepling.

hvordan bli kvalmen med vilje – Jo, det kan jeg fortelle deg. Lukt på avocado, og du brekker deg kjapper enn svint.

virkning på øyne pepsi max – Jeg får stjerner i øynene hvertfall.

den følelsen når ikke får sove – Våken? Den er fæl, hvertfall når jeg vil sove, mens kirkeklokkene kimer i det vide og brede.

tålmodigheten sprukket – Jeg har superlim om du trenger det. Funker som bare det.

trillekoffert til scrapbooking – Det vil nok gjøre seg i en scrapbook, blir en fin og nett bok det skal du se.

pia haraldsen sparker folk i ballene – Godt jeg ikke har baller eller planer om å treffe henne. Ganske frekt gjort synes jeg. Bøllefrø.

 

Synes forresten folk må roe reka litt, og ikke søke så mye på sykdom og fordervelse, hele søkemotorfeltet er jo overloaded med det, og da blir det ikke mye action over disse innleggene heller. Nå er det litt nederlands chatting igjen ser jeg, og så blir det en treningsøkt etterhvert. Får vel avslutte med et flott øyeblikk fra i går da.

 

Juleforberedelser.

Oooooh, snart desember!! Nå er jeg ikke stor fan av at det er vinter altså, jeg er super fornøyd med at jeg har fått en så lang og faktisk ganske så fin høst (til å være på denne kanten av landet). Høsten er jo min favoritt årstid, og jeg har gjort det jeg kan for å nyte den skikkelig. Varm sjokolade på kalde dager, varm gode klær, ut i sola og gått turer, tatt masse fine bilder, sett på stjernehimmelen, sittet under teppet og lest bøker og tent lys. Jeg har til gode og fyre i ovnen, men blir det bikkjekaldt utover vinteren, så får jeg ta det igjen da. Nå hopper vi strax inn i desember, en måned der jeg faktisk synes det er helt greit at vinter og snø kommer, hvis ikke kommer heller ikke julestemningen helt fram. Men, på den annen side, så kan høsten likevel få vare litt til, og så kan snøen kommer litt nærmere jul, bare snøen er der noen dager i forkant av julaften, og selvsagt juledagene. Fint om den forsvinner igjen 2. januar også. I dag har jeg fått ryddet en del her, ryddet i noen skap, fått vekk noe skrot, gjort litt plass til julepynt, for det trengs. Det er ikke super stort her, og jeg har mye julepynt for å si det sånn. Stjerna er kommet opp, og staken står i vinduskarmen. Venter litt med å tenne dem da. Men det skal bli koselig. Jule elgen min Elgar er også kommet fram, synes så synd på han i fjor, som måtte ligge der i kassen sammen med julepynten, helt alene, mens jeg var på Modum. Har jo ikke sett dagens lys på 2 år nå. Stakar.

Julegavene gjenstår, har kun to halve så langt. Det er i grunnen litt lite, men skal prøve å få kommet i gang til uken tenker jeg. Blir jo småstresset av alt som må i boks. Får vel skrive noen julekort i år også, men orker ikke sende så mange i år. Jeg sender alltid mellom 20-30 kort, men responsen uteblir, så i år kan de bare ha det så godt, for i år kommer det ikke noe herifra, muahaha. Kan heller få en melding på facebook, det er jo der kontakten som regel holdes uansett. Men jeg har sendt avgårde julekort til hun gamle damen som jeg skrev om i forrige innlegg da. Glad for at noen av dere (aaaalt for få da..) ga respons på at dere også ville gjøre dette. Morsomt at det har blitt så store tilbakemeldinger på dette sånn generelt i landet, at hun har havnet i media, og nå hvertfall har noen å være sammen med på julaften, samtidig som har fått masse julekort fra alle kanter av landet. Medmenneskelighet dere.

Nå er det helg igjen, og planene er ikke akkurat så himla store her. Kalender henger klar til i morgen, og jeg er klar for «The julekalender» som skal sendes på tv2-zebra i år. Hurra. (Selv om jeg også har serien på dvd). Tenkte jeg skal ta en julenedvask også, og kanskje begynne så smått og få fram noen nisser og duker. Jeg har jo noe hjemmejul og ta igjen, siden det ikke ble noe av i fjor (pyntet jo litt på rommet mitt på Modum da, men det var jo ikke akkurat hjemme blant alle juletingene mine). Jeg reiser hjem til Kr.sund helgen før julen, og regner med å bli der i juleuken, så må jo nesten nesten nyte førjulstid her hjemme da. Julemusikken har jeg også begynt med. Sent ute i år, men ekstra koselig nå som jeg kan nyte den og kjenne på julestemningen som uansett kommer for real nå som desember faktisk er her i morgen.

Ellers…vel, joda, neida. Overlever. Fikk forresten en mail i begynnelsen av uken som dro meg ned. Planer som gikk i grus, noe jeg selvsagt har vært redd for kunne skje, selv om jeg følte at det var klappet og klart og hadde senke skuldrene for. Det er bare så typisk min flaks (eller uflaks) at enkelte ting virker og aldri falle helt på plass. Likevel har jeg klart å bevare hodet oppi det hele, og vet at det er andre muligheter, så håper likevel at det skal ordne seg til slutt. Tiden får vise. Jeg kan bare ikke la det knekke meg helt, og det er jo litt betryggende og vite at det kanskje ligger noe annet der som kan benyttes.

Nå er det i grunnen over og ut for denne gang, så hopper bare over til den vanlige fredagsbiten her. Kan også nevne at jeg har litt skrivetørke for tiden, så hvis noen ønsker seg et innlegg om noe, så er det fullt mulig.

gjemsel av egg – Greit at jeg kjeder meg ofte, men det er grenser for hvor hva jeg faktisk foretar meg likevel..

åpen kiste med diamanterpenger – Nå som jula er like rundt hjørnet, så hadde det ikke vært meg imot å funnet en skattekiste akkurat..

tips til sprukket blodkar på øye – Lukk øyet?

rotte med nisselue – De vil sikkert pynte seg til jul de også.

blackout gardiner defekt i varen – Jeg hadde nok mest trolig heller fått byttet varen, kan ikke se for meg at jeg hadde fått en så sterk reaksjon som en blackout bare fordi gardinene hadde vært defekt..men det er nå meg da.

bulimi triks – Trikset er å la være.

begynn å samle navlelo å strekk sæ en genser kanskje – Hadde sikkert vært en strålende gave som hadde falt i smak.

kjekke ting å gjøre med venner – Samle navlelo?

Som jeg har nevnt før, så tar det ikke akkurat av med søkeord for tiden, det er jo så kjedelig å sitte der og bla seg gjennom alt, når det meste er om spiseforstyrrelser, så kanskje jeg likeså godt kunne lekt gjemsel med egg.

Jeg vil til slutt bare nevne om innlegget «Venneforespørsler«, da det fortsatt popper inn en og annen.

Borte, men likevel her. På en måte.

Jadda, jeg sitter nok med gnagsår i rævskrotten allerede, når dere leser dette. Sikkert himla trøtt også, men forhåpentligvis våken i det minste. (Men vet jo aldri). Kjekt at det går an å skrive innlegg på forhånd, og planlegge publisering, så selv om jeg er borte, så er jeg her på en måte likevel. Aner ikke hvordan det blir med nettilgang i helga, jeg har en tlf som er litt kokko sånn sett, kommer seg ikke på nett overalt. Må vel legge den inn for behandling, sånn at det blir en mulighet, for det kan fort bli kjedelig å ikke kunne komme på nett til tider for å oppdatere seg på all dritten folk informerer om. Må jo henge med litt. Verst blir det vel for min ene partner in crime på instagram (jeg er moderator for den taggen som heter water_perfection), for to av oss er borte samtidig, og hun må gjøre jobben alene i et par dager, jaja, hun klarer vel det. Tredjemann visste ikke helt om han kommer seg på nett, men håpet det, sånn at han hvertfall kan hjelpe henne litt. I tilfelle jeg ikke kommer meg på nett. Det er jo tross alt en himla viktig jobb vi har der. (Selv om de som admin ikke liker at vi kaller det jobb, for det er jo bare på gøy). Morsomt da hvertfall, blitt litt kjent med dem, og kan i grunnen dele det meste. Ei godt voksen dame i USA, en unghingst i Canada, og så lille meg da. Cool.

Jada, neida. Jeg har det hvertfall helt sikkert kjekt i Oslo, alltid kjekt å komme tilbake hit, er jo masse fine jenter i IKS, så hyggelig å treffe på dem. Får sikkert med meg noe nyttig herifra også. Jeg kommer sikkert ikke til å sove så godt disse nettene, for hotellet ligger jo midt i sentrum, og det er helg, og det betyr vel partay og støy. Men men, overlever sikkert det også. Nei, får vel peile inn på et viktigere fokus her tenker jeg.

 

sjukk mann – Sjuk? Kjempe sjukk sjuk? Godt mulig, vet ikke om noen for øyeblikket. Kan opplyse deg når jeg vet.

sitte på huk – Det hender, men med skrale knær, så kneler jeg ikke så ofte akkurat. Føler meg ei skrulle på 80 når jeg reiser meg..

black pepper saus bunnpris – Ja, altså, nå er det ikke akkurat sånn at jeg er en matbutikk her, så skjønner i grunnen ikke helt hvordan du klarte å havne her..

oppdumgdumsiyl – Ja du kan så si…*sukk*

bjarte tjøstheim kjæreste – Hmm, søk om dette her hver eneste uke, men jeg tviler sterkt på at jeg er kjæresten hans. Aldri hørt om han hvertfall.

«føles ut som jeg er mett, kjenner meg sulten» – Eeeh…du føler deg mett, men likevel sulten? Sååå, hva blir det til?

lårmuskel markert over dump – Mener du fartsdump?

stikk i rumpe – Som jeg har nevnt noen gang før, så stakk jeg en passer i rumpa på en jeg gikk på barneskolen med. Han skjønte ingenting, men skrek opp som en stukken gris.

pinefull død for de som ikke klarer å holde kjeft på biblioteket – Oiisann, hissig?

 

Må vel være de kjedeligste søkene i manns minne. Kjedet meg nesten ihjæl.

 

Jeg burde ha banket han.

I dag ble jeg litt overrasket, selv om jeg kanskje burde ha blitt det for flere dager siden, forrige uke f.eks. Jeg var jo på biblioteket forrige uke, og etter å ha brukt lang tid der inne, så gikk jeg ut med 3 bøker og en lydbok. Lydboken brukte jeg to dager på, og den ene boken gikk også rimelig kjapt. I dag skulle jeg altså begynne på en av de  andre, så jeg kikket på dem, for å se hvilken jeg skulle ta først. Vel, valget var rimelig enkelt da det viste seg at jeg hadde lånt samme bok og lydbok….Meningen var vel at jeg i utgangspunktet skulle lese boken, men så fant jeg lydboken, så glemte jeg å sette tilbake boken. Jeg kikket jo ikke gjennom dem da jeg skulle registrere dem, for da var det jo bare å legge dem oppå et lite sånn borde, deer de ble scannet. Da synes jeg nesten det var verre at bibliotekaren ikke sa noe. You see, kortet mitt var gått ut, så hun forlenget det for meg, og registrerte dermed bøkene i samme slengen, bak disken….Kanskje hun trodde jeg var overvettes interessert i boken. (Som forøvrig er Karin Fossum’s «Elskede Poona»).

I ettermiddag gikk jeg nedover til trening, da jeg nesten var framme, så ser jeg min eks-behandler komme, 30 meter unna meg. Han skulle også trene, men jeg fortsatte bare å gå, og tenkte at hvis han ville gå meg igjen, så klarte han sikkert det. Han kom litt kjappere enn jeg hadde forventet (for jeg så nesten for meg at han kom til å hanke meg inn), han kom løpende den tullingen, typ 10 cm unna meg, nesten inni meg, og jeg brøla jo ut da. Og så ler han.  «Ja, raaasende festlig xxxxxxx. Jeg ventet nesten at du skulle ta meg igjen, meg hallo i luken». «Sånt er så morsomt, haha. Spesielt om man brøler i tillegg…».  Mhm. Burde ha banket han sønder og sammen, men det er kanskje ikke så snilt, skal jo være hyggelige mot eldre mennesker. Men kanskje jeg hadde tatt meg vann over hodet om jeg hadde prøvd å legge han i bakken, han er vel en meter høyere enn meg, og sikkert 40-50 kg mer. I muskler. Jeg burde jo likevel ha prøvd.

Det var det mest spennende jeg hadde å fortelle dere, det tar jo helt av her. Meldt fint vær til i morgen ser jeg, kanskje det blir en tur blant trærne da også. Anyway, helga kom plutselig igjen.

 

voltaren når maner forkjølet – Jeg får som regel voltaren når jeg sliter med en senebetennelse (ikke at det hjelper..), men jeg må si jeg er litt usikker på hvordan det funker når man driver og maner fram forkjølelser.

nok setning – Jeg har jo såvidt begynt jo…

makrellfiske på hvaler – Jeg fisker aldri, om det er på svaberg, båt eller hvaler. Tviler forresten sterkt på at jeg hadde satt meg på en hval for å fiske makrell i utgangspunktet..Stakkars hval liksom, det er grov utnyttig.

stopp laipai fra å ? – skrive flere setninger? I dare you.

la meg få bo hos deg – skeptisk til sånne forespørsler..

total rot og kaos, bombadert husog kaos er det ensykdom – Ja, det er det, giddesløshet heter den. Fæl greie.

orkan i hodet når jeg svelger – Da er det best å spytte ut…

stor tromme dager molde – Hvis du finner ut når det er, vennligst gi meg beskjed, sånn at jeg kan mure meg inne.

aa, blir kvalm av dæ – Flaks for meg at jeg er LK da…phew.

hvorfor du står og kikka meg på tryne – Aner ikke. Kanskje du er morsom å se på.

er det normalt å gå på krykket når du har lør høne? – Lur høne? Ler høne? Lir? Er det det du mener? Tror ikke man trenger krykker for det…Hadde du spurt om lårhøne, så er det også heller svært tvilsomt, men det kommer jo an på hvor langt du går for å overdrive smertene så klart.

I koma.

I dag (igjen), har jeg erfart hvordan det er å være zombie. Jeg har jo inngått en sånn halvveis avtale med psykologen min om at jeg skal ta noen blodprøver innimellom. Vi kom vel egentlig fram til at en gang i måneden burde være greit, for i takt med sykdommen, så svinger jo også verdiene i kroppens indre utøy. Så, i natt sendte jeg en melding til legekontoret, for å be om en time i dag. (Vi kan få time på dagen her, genialt opplegg). Siden jeg sovnet i 4-5 tiden i natt, så var jeg jo ikke helt sikker på om jeg kom til å høre meldingen som ville pipe inn litt over klokken 08 i morges, da folkene der er kommet på jobb, og får svart. Men nå er det jo ikke akkurat sånn at jeg sover som tornerose når jeg først sovner, så jeg regnet med at jeg våknet sånn i den tiden uansett. Og det gjorde jeg. Fikk time klokken 11.00, hos et menneske jeg aldri har hørt om før. Greit nok, det hender det er vikarer (eller turnusleger kaller de seg visst) innimellom. Jeg satte hvertfall vekkerklokken på 09.50, da hadde jeg litt tid på meg. Trodde jeg. Bråvåknet (for jeg sovnet jo selvsagt igjen) da klokken var 10.20, og heldigvis var hjernen såpass oppegående at den tenkte «Legetime klokken 11.00!!!!» tvert. Jeg måtte jo da sjekke om jeg virkelig hadde sovet meg gjennom denne vekkingen da, skjønt jeg vet at det aldri skjer. Neida, hadde stilt klokken på 10.50 jeg. Smart, men det viser vel kanskje bare hvor trøtt jeg faktisk var da jeg våknet en av gangen grytidlig i dag. Jeg måtte velte meg ut av sengen i helsikes til fart, på med klær og litt sparkel,kaste bena på nakken og strene nedover. Jeg kom utrolig nok inn til tiden.

Jeg var trøtt og sliten, sånn uopplagt kalles det vel. Jeg hadde aldri sett trynet på denne unge søte legen før (en dame), men har jo av tidligere erfaringer oppdaget hvor lang tid de faktisk bruker på å skrive ut et skjema og krysse av  for hva en skal sjekke etter i blodprøven. Når legen min gjør dette, så tar det 3 minutter, hun her brukte sikkert 10 minutter. Og jeg bare…gaaawd. Jeg fikk også ordnet meg med sovetabletter, for det er så utrolig slitsomt å måtte ligge og vri seg til det blir tidlig morgen. Så var det å vente på den fordømte blodprøven da. Jeg liker det virkelig ikke. Skulle gjerne tatt den blodprøven uten sprøyte. Det gjør jo egentlig ikke vondt, men det er så ubehagelig, og å se på at sprøyten bankes inn i åren er bare å glemme. Hadde jeg i det minste kunne fått en premie når jeg har vært flink, i det minste et klistremerke, så hadde jeg kanskje sett fram til å ta blodprøvene til og med. Men neida, det eneste jeg får er en bomullsdott med en teipbit over. Og en litt sår blodåre så klart. For ikke å nevne hvor fantastisk godt det gjør å rive av teipen i etterkant. Mmmm, godsaker det.

Jeg måtte trave bort til et apotek, så hjem. Og det tar sin tid. Vanligvis liker jeg å gå lange turer, og i tillegg har det jo vært en knallfin høstdag. Men når det føles som jeg har to ti kilos blokker rundt bena, ja da går det tregt, da blir turen lang. For å si det sånn. Men jeg følte ikke for å sette meg ned på bakken sånn midt i ruten heller. Måtte jo hjem. Nådde målet til slutt. Tenkte at jeg skulle slappe av og lese bok. Joda, jeg leste jeg, helt til øynene begynte å gå i kryss, og gjøre setningene utydelig. Da gadd jeg ikke mere. Kan jo ikke sove på dagtid heller da, blir for dumt. Så da stakk jeg på trening. Da vil jeg sikkert få litt mer energi tenkte jeg. Det fikk jeg ikke. Selv om det gikk greit å komme seg gjennom planen jeg hadde satt opp, så kjente jeg den velkjente «nå dævver du snart» følelsen komme snikende. Da blir jeg litt sur, men ikke vits i å være der bare for å være der heller. Så da gikk jeg hjem. Jeg er fortsatt i koma, gleder meg til jeg skal slenge hodet på puta i natt. Men først er det en del crap på tv, og så skal jeg se enda mer skrekk i natt (sett skrekkfilm flere kvelder på rad nå. Elsker det! Har dere forslag til filmer, så brøl ut!!).

Heldigvis, siden jeg er i koma i dag, så skrev jeg kladd på nøkkelord for søkemotor i natt. Kjenner at jeg ikke hadde orket det nå altså, da hadde det nok ikke blitt i dag. Men nå blir det likevel. Havner vel i koma dere også, etter å ha lest dette.

 

bulimi fingre – Jada, jeg har fingre selv om jeg har bulimi. Det er ikke sånn at ett av symptomene er å miste fingrene altså.

kan man få vondt i halsen av vallergan – Kanskje hvis de sitter fast? Men da skal du ha bra trang hals, for de pillene er jo knøttsmå. Men hvis du har halsbetennelse, så er det jo vondt å svelge det meste så klart.

hvis æ fikk være sola di du skulle aldri fryse – Jaha..vel, hvis jeg får sånne små grøss da? Eller gåsehud? Det kan jeg få rett som det er, selv om sola skinner aldri så mye..Nei, du er meg en bra tullefant du.

nervebetennelse i ansiktet – Når jeg leser noen av nøkkelordene for søkemotor, så kan jeg fort få litt nervebetennelse i ansiktet altså…

vet jeg var stygg på bildet altså, men hallo jeg har jo flydd i flere timer 😦 #sliten #but – Har jeg sagt noe om at du var stygg? Det var i tilfelle veldig stygt av meg, Unnskyld. Fløy du langt da eller?

lukter det fisk av hval? – Jeg kan fortelle deg en liten hemmelighet, så kan du jo tenke ut resten selv. Hval er ikke en fisk.

har overvunnet min frykt for treningssentre, og har vært på første trening idag. stolt hane nå ass – Glad det aldri har vært et problem for meg altså…hadde dævva om jeg hadde fryktet treningssenter…*grøss*. Men…hurra for deg hanefar?

klarer ikke si at jeg er sliten – Kanskje du kan framtvinge litt nerveskader i trynet i stedenfor? Burde jo vært litt åpenlyst hva du mener da mener jeg…

trene knebøy ved patellafemoralt syndrom – Vil ikke anbefale det, det gjør…vondt. Og det er dumt..

har du møtt veggen? – Jada, opp til flere ganger. Ikke alle er like hyggelige, men flere av dem er i grunnen ganske ok.

Ps: syt og klag.

Enkelte dager altså. I dag var en sånn dag. Der alt blir feil. Jeg tror jeg har vært irritert fra jeg stod opp i dag. Å våkne til klokka fordi jeg har ei bikkje her som må ut og slippe løs blæra…vel, senga fristet mer. Jeg kom meg hvertfall opp til da jeg hadde planlagt å stå opp, åpnet døra inn til kjøkkenet, og passet på å ikke stå like foran døren, for han er jo hel vill i fletta om morgenene. Han tror det bare handler om han da, piper og gnåler, og jeg bare…kan jeg please få spise litt først? Jeg dævver av sult, du klare å knipe igjen litt til. Det var bare såvidt jeg rakk å spise opp maten, før han tok helt av. Turen ble ikke kjempelang, men lang nok til at han fikk tømt blæra. Jeg tenkte at vi tross alt skulle på 3 turer til i dag, og jeg har et par knær som virkelig begynner å kjenne det nå. Da kan det ikke bli like lange turer hver gang.

Anyway, jeg har prøvd å fått tak i en dame på et kontor over lengre tid nå. «Nei, ut i ferie», «Nei, systemet er nede», «Nei, hun er på møte» and so on. Jeg har lagt igjen to beskjed om at hun skulle ringe meg opp. I dag måtte hun da seriøst klare det tenkte jeg.  Joda, hun ringte meg faktisk hun, men det var tydeligvis mens jeg stod på kjøkkenet og laget meg en kopp varm sjokolade, og viften stod på for fullt.  Telefonen min lå til lading, og jeg satt opptatt med noe, så jeg tenkte jo heller ikke å se på den. Ikke før 1 t. og 45 minutter senere.  Da var det for sent å prate med henne i dag. Det er jo bare typisk at telefonen ringer i det jeg er på dass, og helst da jeg trekker ned. Eller når viften å kjøkkenet står på for fullt, og det bare i 10 minutter i løpet av hele dagen. Nå får jeg ikke gjort noe før mandag.

I natt sendte jeg melding til legekontoret, jeg ba om en resept på voltaren, for det har begynt å verke sånn i albuene igjen. I tillegg har jeg jo de konstante smertene i armene, som jeg mistenker kan være nevropati, så det er jo et mareritt å prøve å få sove om kveldene, som at jeg ikke har søvnproblemer fra før av liksom. Jeg fikk melding tilbake i morges, der det stod at jeg kunne hente dem på det og det apoteket, etter kl.11 i dag. Supert tenkte jeg, da tar jeg det i samme slengen som en treningsøkt senere i dag, for i dag skulle jeg ut, nå har jeg kuttet treningen de siste dagene, på grunn av bikkja. I dag måtte jeg bare ut. Så jeg syklet nedover, og ble sittende en stund i kø der. Ikke så altfor ille lenge da. Gikk nesten fort. Jeg sier at det skal være fakset over en resept til meg, så hun gikk for å finne den. Men var den der? Neida, det var den ikke. Jeg kjente det kokte i meg, men jeg kunne jo ikke skjelle ut den satakkars damen bak skranken heller, så jeg gikk. Eller trampet, avgårde. Jeg hadde virkelig håpet å få begynt på den kuren nå da, i håp om at det kanskje kan hjelpe, men neida, holde ut i helge ja. Gawd.

Rett på trening, få det ut. Pumpe, løfte, rive og dra, heve og senke. Jeg var så sliten og utmattet etter alle turer og tragiske knær, vonde armer og null resept. Jeg mer eller mindre tvang meg gjennom økten, fordi jeg ville så gjerne gjøre det jeg liker å gjøre, ikke bare sitte hjemme, bikkje eller ei. Jeg kom meg hvertfall gjennom det som var planen, selv om det var noe halvhjertet innimellom der. Ex-behandleren min var også trening i dag, og da jeg var ferdig, så satt han i en liten sofa de har ved resepsjonen der, så jeg gikk for å slå ræva nedpå jeg og, måtte øse ut litt eder og galle, men det ble bare bikkjeprat.

Så dro jeg hjem, og så ville skinnet ha luft, og så fikk han luft, han skal til og med få en tur til senere, bare sånn for å tømt seg skikkelig før natta kommer.

Jeg glemte nesten at det var fredag i dag, men så kom jeg på det.

 

plukker kjønnshår den beste måten – Det er vel den første formen for barbering, og noen liker gjerne det gode gamle..

lillebror tennissokker – de ligger pokker meg overalt. Han bare vrenger av seg, lukker tydeligvis øynene, og leker cowboy. «Iiihaaa», og så bare pælmer han dem vegg i mellom. Jeg har heldigvis aldri blitt truffet av stinkbombene.

pusur dagbok hvis du sovner på skolen – Ja, de var fin sånn, de små vitsene i dagbøkene var så hysterisk morsomme, så når timene ble søvndyssende, så var det bare å dra opp pusur.

hvorfor ligger det en død naken mann midt i ørkenen – Ooooyy, ikke se på meg! Er du sikker på at han er død?

 

Nå kjeder jeg meg, så orker ikke skrive mer.

 

Sniken prøvde å angripe meg.

Veldig greit for meg at det er OL nå som det ikke er noe som minner om sommer ute. Jeg har vel aldri fått med meg så mye av et OL som nå. Det er vel knapt en eneste gren jeg ikke har fått med meg…I går satt jeg her i godstolen og hoiet og skrek for meg selv for hvert mål Norge scoret mot Sør-Korea. Jeg satt og gliste for meg selv, og småpratet litt om hvor insane Usain Bolt er der han løper så fort at fartsstripen har problemer med å holde følge. Jeg har sett hestetripping, og ping-pong, eller bordtennis som det heter. Jeg har aldri hørt om de aller fleste, men har vel nå fått med meg at noen av disse ping-pong folka heter Lin, Ming, Ping og Pong? Jaja, sykt å se på, jeg hadde vel blitt slått i svime av en sånn liten pong-ball, om en av de folka der hadde drylt den mot meg. Ping, pong, doing.

Jeg holder på med et lite «prosjekt» innimellom slagene, litt sånn prøve å få oversikt liksom. Så tiden går, nesten så glemmer å stikke ned for å trene. Ser på klokka, og så bare..*DANG!* Pakke-sekken-fort-og-komme-seg-avgårde. Utrolig nok har jeg alt hatt to treningsfrie dager denne uken, og ennå står helgen igjen. To dager sittende inne på gamperæva og glanet på tv, og prøvd å få litt oversikt. Tiden går, dagene har ikke føltes fullt så lange nå som tv’n mer eller mindre har stått på dagen lang, og jeg har brukt noen timer på å få litt oversikt i dette «prosjektet».

Er litt spent på neste uke, får litt mer konkret å se fram til, håper jeg. Så får vi se da. Jeg har også tannlegetime igjen, og oppstart med psykologen, og i tillegg skal jeg passe bikkjeskinnet til eksen. Jaja, blir mye turgåing på meg fra neste uke av vet jeg. Jaujau, dette var vel uhyre spennede å lese tenke jeg.

Maten går…så der. En dag går det bra, neste går jeg på snøra. Så en ny dag hvor jeg klarer meg, så tryner jeg igjen. Jeg får vel bare holde fast ved de dagene der jeg kommer meg helskinnet igjennom. Og ikke minst må jeg bare huske på at de dagene jeg hvor jeg ikke kommer meg helskinnet gjennom, men litt mer sånn lefsete, så er jo ikke hele dagen waste. Old news.

Helg, mer OL, trening, skriving, rydding, soving, and so on. Søkeord.

blod i arm – Jeg blir nesten litt bekymret om du ikke har det..

kan forutse ting skjebnen ingen tror meg – Hm, men kan du ikke forytse at folk ikke vil tro på deg? Kunne jo være greit å holde kjeft da liksom..

urolig følelse i magen fot som dovner bort – Har du foten i magen?? Er det det du prøver å fortelle meg? Mmm, skeptisk.

svelge edderkopper om natten – Her i forgårs så oppdaga jeg plutselig en edderkopp som var på vei til å fire seg ned over senga mi. Da jeg kikka opp, så stod liksom heeeelt stille i løse luften, og trodde sikkert at jeg ikke skulle oppdage den på den måten. Men jeg har øynene opp for edderkopper. Det tok ikke lang tid før det lå klistra oppi taket, så den rakk aldri å krype inn i kjeften på meg, men jeg er sikker på at det var planen hans. Den jævelen. En sånn snikende edderkoppjævel.

engler laget av gips og benmasse – Eeeh..benmasse? Kan man gå på et gravsted og spørre etter benresten man kan bruke da eller?

nå har jeg briller – Så nå ser du plutselig alt i et nytt lys?

hva betyr å kjøre buss – hm..du kødder, ikke sant? Good one.

gangsperre i hals – Jeg kan prate mye til tider, men kan ikke huske at jeg har blitt gangsperr av den grunn…

six pack uten snus – crap, det er derfor six-packen ikke vil krype fram ja..

kalium mord – er det som med gift da, at man heller det over i noens drikke, og så kreperer de før de rekker å si gaaaa….pang.

hvordan henge opp bilder i barnehagen? – Best å lime dem rett på veggen.

brekt tommel jobb – Greit å kunne gjøre et godt fotarbeid da kanskje..

kan man bli støl av b12 sprøyte – Smerter tenker jeg vi sier. Nå hadde det seg riktig nok sånn at jeg ristet febrilsk på hodet, og brølte et høyt og klart NEI, da legen foreslo B12 sprøyte for meg, så jeg gomlet noen piller istedenfor, helt til jeg ikke gadd lengre. Men jeg er sikkert på at man ikke bare blir støl, ellerblir øm i muskelen, men man er nok ganske nær på å dævve også.

hvorfor er jeg redd – Sprøyter virker på den måten. Grøss.

Rømmer byen.

I går holdt jeg på å gå på veggen igjen. Jeg ble hvertfall sittende lenge å glane på den. Her inne er det ganske vanskelig å bare glane ut i løse luften, for det er jo ting overalt. Jeg trodde jeg skulle gå ut av mitt gode skinn, for jeg kjeda meg noe så vanvittig. Jeg orka faktisk ikke stikke ned på trening en gang, og da er det ille fatt. Jeg tenkte at det kunne være godt å gå en tur, været var hvertfall såpass at det var mulig. Ikke at det var sol eller varmt, men det var oppholds. Jeg føler at jeg har trasket alle gatene i Molde opp og ned i mente, utallige ganger, da blir det pokker meg kjedelig å gå tur også. Etter mange timer så pakket jeg ned kameraet i sekken, og gikk ut, bare vandre litt. Jeg fikk mot flyplassen her, planen var å få noen bilder ved havet, litt lengre borte enn jeg pleier. Og jaggu fikk jeg med meg ett fly som tok av, og et som kom inn for landing. Ohey. Jeg så til og med enda et fly som var på vei inn for landing like etter. Mens jeg stod der å kikket på flyet som tok av, så kjente jeg på hvor heldig jeg synes de som satt på var. At de kom seg vekk fra byen, kanskje reise vekk til sydlige strøk for å oppleve skikkelig sommer.

Jeg fikk hvertfall slått ihjæl to timer, og det var blitt kveld da jeg kom hjem. Kveldene er litt enklere å være hjemme, på den måten at da er det hvertfall noe å se på tv, lese blogger, facebook og surfe litt rundt. Nå sitter jeg her nærmest i sjokk, fordi det er sol ute, og tragisk nok så våknet jeg grytidlig i dag. Trøtt som en sliten strømpe, så det er vel best å komme seg i dusjen, pakke kofferten og dra til Kr.sund en tur. Tenkte jeg skulle være der noen dager. Går selvsagt ut på fotosafari der også, hvertfall nye inntrykk, andre motiv. Og så er det jo OL nå, så kommer nok til å sitte sammen med pappa for å glane på det. Går jo til normale tider denne gangen, så slipper å snu døgnet helt bare for å få med seg noe. Jeg skal prøve å få med meg noe turn hvertfall, det er favoritten min når det er sommer-OL. Jeg gikk på turn selv da jeg var lita, og det interesserer meg fortsatt.

Kjenner jeg savner behandlerne mine på Modum i dag. Vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på dem sånn akkurat nå. Jeg tenker jo på dem ofte, men jeg kjenner på savnet etter dem nå i dag. Fine damene.

 

Og så var det dags for de fordømte søkeordene igjen da. The joy…

finn skårderud tenner – Jeg mener jeg har sett at han har tenner ja.

hva er fint i taket inne – Neeei, et bilde kanskje? Eller en plante.

vokser et pinnedyrs arm ut igjen etter å ha dotte av – Jeg håper da det, man blir liksom litt amputert om man ikke har armer..vanskelig både å spise og skrive uten..

å bo rett. ved en kirke kirkeklokke bråk – Slutt å tull da. Det høres ut som de står rett uten vinduet mitt og dæljer løs på den pokkers bjella. De kimer faktisk akkurat as I speak nå…aldri fred å få.

hvordan hopper man fra høyder? -fallskjerm -dyr – Det er jo bare å ta sats da. Aldri hørt om fallskjermdyr…mener du flaggermus?

kvalm i varmen – Kom hit, du blir ikke mye kvalm når det er 14 + grader.

politibobil – de drar vel på ferie som alle andre, harryturer til Sverige og sånt. Skikkelig campingliv.

mister hud på føttene – det er vel bare å ta det opp igjen. Superlim funker bra.

laila stakk – det har du helt rett i. Nå stakk jeg langt pokker-i-vold. Heeeeelt til .kr.sund. Hvertfall 1.5 times kjøretur unna. Snakk om ferietur. Ikke akkurat som noen flytur da men…

 

Sommer du liksom..

Er det ikke tragisk når det skal være sommer, og så må du ha på deg ullsokker fordi du holder på å fryse skvett ihjæl? Jeg hadde istapper på tærne da jeg våknet i morges, måtte hakke dem løs og finne fram varme sokker og pledd. Venter nesten bare på å se noen snøfiller dale ned fra himmelen snart. Sommer’n sin det. Ikke rart det føles som at sommeren kun er på en aldri så liten snartur i noen dager mellom vår og høst.
Trenger ikke være redd for andregrads forbrenning i år da, for det virker som sola har en helvetes kamp med de gampeskyene for å i det hele tatt få gjennom noen usle stråler. Men det er jo jazzfestival, dette været hører jo med, blir ikke jazzstemning uten møkkavær.

Jeg har ikke en pøkk å oppdatere, her er det stillstans så det synger etter. Ikke en eneste maur eller edderkopp å rapportere om heller, de orker vel ikke gå ut av heimen i det kjølige været de heller. Små som de er, så fryser de vel lett på beina. Kanskje jeg skulle ha strikket noen sokker til dem, men da er jo faren for at de vil komme på besøk større, så jeg tror jeg lar være.

Jo, jeg sjekket ut når fastlegen min er ute i ferie. Han starta nå på mandag som var gitt, og har ikke mindre enn 5 uker. Så at alle de andre der nede også har gått ut i ferie samtidig. Det er visst en vikar der nede, så de hadde full legedekning stod det på hjemmesiden deres. Den vikaren skal virkelig på tynt seg skjønner jeg. Nå trenger jeg i grunnen ikke absolutt ha en time med min fastlege for å få tatt den fordømte blodprøven som behandleren min helst ser at jeg får ordnet med, og hun vil at jeg skal få tatt den inne neste time med henne. Jaja, får vel bare ta det etterhvert likevel da. Det plager meg ikke at legen er borte, hadde jeg ikke måtte ordna med den blodprøven (han må jo tross alt krysse ut hva jeg skal sjekkes for), så hadde jeg ikke tatt kontakt med han anyway. Selv ser jeg for meg at det ikke er noen mangler eller forstyrrelser sånn fysisk, så det er ikke noe stress liksom. Men behandleren min mente at det var viktig, at oppkast faktisk fører til elektrolyttforstyrrelser. Jeg ble nesten overrasket over at hun faktisk hadde såpass peiling, for jeg vet nesten ikke om legen vet det. I alle år har jeg tatt blodprøve uten at han har ført opp at kaliumen bør sjekkes. Jaja, kan jo ikke huske på alt heller. Fint at jeg kan nevne det da, minne han på det. Må nevne at han er en flink lege altså, bare så det er sagt. Det ble hvertfall sjekket sist gang jeg tok en prøve, i september en gang. Virka som ting var ok da, i følge oppsummeringen jeg fikk da jeg kom på Modum, for resultatene ble sendt dit.

Nå holdere jeg på å krepere av kjedsomhet, så nå skal jeg avslutte her, pakke sekken og stikke ned på trening. Siden det er fredag (har gått litt i surr med dagene nå som det er ferie, så det var nesten så jeg ikke visste det selv, at det var fredag i dag. Jeg hadde nemlig fredagsfølelse på tirsdag alt…) så er det søkemotor. Det blir bare verre og verre synes jeg, som i kjedeligere. Alt for mye sykdomssøk. Kæm ån people, give some more shit. Her er hvertfall noen, sånn for syns skyld nesten:

borderline høgskole – Har aldri hørt om en egen skole for det…men man kan jo fort bli ustabil av å gå på skolen..

hyttedusj pose – Poser kan brukes til mye nyttig de..

når bør msn ta vallergan – høres ut som du har tatt for mye vallergan..

himmel klar – ikke mye klar himmel her gitt, sola har jeg nesten ikke sett i det siste, for den gjemmer seg bak alle skyene. Men det sies jo at bak skyene er himmelen alltid blå, så den er sikkert klar der.

kjæreste med en tyrker blogg – Jeg foretrekker en kjæreste i menneskelig form framfor en blogg.

slo tenner i kirkedør – hva skulle du nå i kirken å gjøre da?

våkner slapp tung i hodet – Sånn er det med meg og, når kroppen står opp av senga, såligger liksom hodet fortsatt igjen, klarer ikke helt å henge på.

kalorier av å gå opp trappene i vikersundbakken – Tror ikke det er så mye næringsinnhold i den aktiviteten altså.

kaffe oppskrift – Sett i filter i maskin, hell oppi vann i beholder, ha kaffe oppi filteret, slå på maskin. Eventuelt ha kaffepulver i en kopp, kok opp vann, hell over i koppen. Enkel oppskrift i grunnen.

 

Et stikk i rumpa.

Jeg kan jo begynne med å takke dere alle for fine kommentarer og støtte den siste tiden. Hyggelig å komme inn hit og lese. Det har vært, og er, dystre tider, men ikke så ille at det er fare på ferde. Så det er ingen grunn til bekymring. Jeg har fortalt det som det har vært, og er, straight from the heartrot. Jeg gidder ikke fake på meg lykkelige dager med rosa skyer og en dæsh parfyme. Er det dritt, så er det drittlukt. Men altså, det er ikke bare sorgen heller. I går hadde jeg en fin dag. 4 timer på kaffe med en utrolig flott jente. Jeg digger det rått når kjemien stemmer, når skravla går som ei pepperkvern, når det ikke er pinlig taushet. Når tiden flyr. 4 fine timer, 2 kopper kaffe, hyggelig samvær med ei jeg kan dele det meste med. Det satt dessuten en gammel gubbe der som klarte å velte ut pilsen sin også, ganske komisk.

Jeg hadde til og med treningsfri. Jeg gikk hjem fra byen da, frisk luft you know, men det er jo ikke trening, det er bevegelse. Det var blitt sen ettermiddag da jeg kom hjem, så dagen hadde gått. Jeg hadde gjort noe hyggelig, jeg slapp å sitte hjemme og å glane i veggen, eller gå på den av ren kjedsomhet.

I dag blir det trening igjen, og så får vi se hva helgen bringen. Det er åpning av det nye jazzbygget, så det skjer vel noe i byen. På mandag starter jazzfestivalen, så da blir det vel action her. Men først er det helg. Og fredag betyr jo søkemotor da. Oh the joy.

bilder psykiatriske pasienter gamle dager – Ja da kom du jo til rett plass. Jeg var jo innlagt på Modum i gamle dager, hele 6 måneder siden. Det var i gode gamle dager.

ødelagt hals av bulimi – Ja, jeg måtte bare ta av min til slutt, den ble som en lurvete gammel oppbrukt fille. Nå ligger den i en krok og slenger.

laila muren – Den nye klagemuren?

går man ned av bullimi? – Jeg klarer hvertfall å gå ned både trapper og bakker. Ingen problem det.

merkelig utvekst på hånden – Fingrene?

tom følelse i hode – Hjernecella har mest sannsynlig takket for seg.

missfarging hud skuldre – Når det sjeldne fenomenet som dukker opp på himmelen av og til, nærmere bestemt sola, så får jeg ofte rare farger på skuldrene om de er bare..fysja meg.

Gud bedre så kjedelige søkeord det er for tiden. Har folk blitt så alvorlige nå plutselig? Eller har topplokket tatt sommerferie? Gått i dvale kanskje? Kan ikke akkurat si at jeg jobber meg ihjæl med disse innleggene for tiden, nesten så jeg ikke ser meg bryet med å skrive dem i det hele tatt. Halvparten av søkene er om sykdom, det kan jeg så lite om at jeg ikke helt orker å ta fatt på området. 40% går på sex. Sex? Whats that? Noe nytt og spennende? Gøy? Og så er det 9% om medisiner. Da gjenstår det en ussel % da. Zzzzz. Give me some shit to work with! Men greit det, kan spe på litt med litt andre ting jeg. Noen fantestreker f.eks.

Jeg har nå vridd og vrengt den ene hjernecella ut og inn i noen dager, fått den til å diske opp med noen lekkerbiskener, om fantestreker jeg gjorde da jeg var yngre. Enda lengre tilbake i tid enn Modum, så da snakker vi virkelig om gamle dager. Jeg begynner nesten å lure på om jeg var litt for snill. At jeg burde ha utaggert mer, vært mer fantete, må jo ha noen fortellinger på lur til barnebarn, om de har tenkt å melde sin ankomst en gang. «Fortell om gamledager mormor» Tja…en gang kastet jeg en halvspist eple midt i knollen på en stakkars fyr. Fra 20 meters avstand. Mulig han fikk hjernerystelse, men det hadde jeg ikke tid til å stå og vente på for å sjekke, jeg holdt på å krepere selv, så jeg måtte løpe alt bena orket å bære. Hadde jeg knelet i latterkrampe, så kunne jeg jo fort ha ramlet om og knallet på meg en hjernerystelse selv. Det hadde ikke vært morsomt.

Og en gang, da jeg var en knott på 10-11-12 år (så lenge siden at det er vanskelig å tidfeste.) så hang jeg med mine venner. Søstern som er 3 år yngre hadde veldig gjerne lyst å henge med oss også. Det ville ikke jeg. Orka liksom ikke ha søstern hengende på slep. Hun kunne være sammen med sine egne venner. Men nei, hun ville være med oss ja. Så jeg måtte lure henne vekk. Jeg ga henne en 25-øring (Ja, i skikkelig gamle dager hadde man faktisk så små penger, helt ned til 10 øre.) og sa at hun kunne stikke på butikken og kjøpe seg noe. Hun var noe motvillig, men hallo, hele to stykk godtebiter burde jo være himmelen. Jeg tror jeg ble kvitt henne.

Da jeg gikk på barneskolen så stod vi noen fra klassen rundt en skrivepult i klasserommet. Vi gjorde vel noen matteoppgaver, eller så hang vi bare der. Jeg hadde hvertfall en passer i hånden. Den stakk jeg i rumpa på en gutt i klassen. Hysterisk øyeblikk. For meg. Han hylte som en stukken gris. Det var jo nesten det han var. På ungdomskolen så husker jeg at vi var i klasserommet, det var friminutt, og jeg hang ut av vinduet, måtte ha litt frisk luft, sånn at jeg ikke kreperte av åndenød. Det hadde snødd litt, sånn sørpe. Det lå litt i vinduskarmen, så jeg skrapet det sammen til en våt snøball. Planen var at jeg skulle pælme den i veggen over noen av de andre i klassen som stod borte ved døren, sånn at de fikk sørpesnøen rasende over seg. Jeg feilberegnet litt, for den havnet mitt i planeten på han ene. Men det var laaaangt ifra jeg som kastet den, den kom nok inn av seg selv, fra noen utenfor, 10 meter ned. De var flinke til å beregne.

Jeg og to barndomsvenner av meg tenkte vi skulle kødde litt med en sur gammel gretten nabogubbe av kompisen min. De bodde i samme hus. Gamlingen bodde i etasjen rett over. De delte vedbod. Kompisen min og mamman hadde vel ikke noe ved der, men det hadde gamlingen. Så da skulle vi kødde litt. Lage litt rot der, sånn at han måtte rydde, så da tok vi noen vedkubber hver, og la de systematisk utover gulvete. Pent og pyntelig. Og så la vi en hanske vi fant oppå den ene vedkubben. Han kom sikkert til å stå der og klø seg i hodet og ikke skjønne en pøkk. «Hvem kan nå dette være? Spøker det her??». Vi holdt på å le oss ihjæl av «rampestreken». Ojojoj så gøy. Det var såvidt vi i det hele tatt turte å luske oss ut av kjelleren igjen, selv om ytterdøra var 6 trapper unna.

Det var tider det.

 

Møkka blodprøve.

Jeg ser ikke helt poenget i å skrive så mye annet enn søkeordene i dag, nå er det jo ikke sånn at livet mitt ungner av hurramegrundt hendelser. Mamma kommer på dagsbesøk i dag, men jeg tror ikke det vil ta helt av akkurat. Dere får nøye dere med hjernedøde søkeord istedenfor, sånn at dere skjønner at det er fredag.

gjør det vondt å ta blodprøve – Jeg dævver bare av synet av en sprøyte, det gjør vondt bare å se, eller tenke, på en sprøytespiss som skvises gjennom hud og årer. En gang hadde blodprøvedama problemer med å sette sprøyta i åren min, enda den tøyt hardt ut av mitt gode skinn, og kauka av full hals: HER ER JEG, HER. Likevel kom det ikke en dråpe. Så fant hun en ny sprøyte. Åren ropte, men nope, nada, null niks. Kanskje det funker på den andre armen, der det ikke er antydning til en eneste åre. Jeg visste jo at det var dødfødt før hun begynte…og riktig nok, hun fikk ikke tak i en eneste blodåre. Hun vrikket og makket under huden på meg (og fant ikke en dritt) helt til jeg kjente kvalmen stige opp gjennom halsen på meg i en gruelig fart. Det viste seg at det ikke var vakuum i sprøyta. Hun hadde samme problem med en annen pasient tidligere, med samme sprøytetype. Og da lurte jeg på om hun var stokk dum som ikke fant en annen sprøytetye på andre forsøk. Jeg la på dør uten å sette opp nyavtale, for jeg var redd jeg skulle spy, og svime av der inne. Jeg trengte luft. Jeg tror jeg var på vei inn i døden da. Jeg hadde blåmerker av en annen verden i et par uker etterpå, og det tok meg sånn ca. 1 måned å sette opp ny avtale. Jeg måtte vente til den verste skrekken hadde lagt seg. Jeg nevnte vel at jeg har sprøyteskrekk? Hatt i mange år, og det ble jo ikke akkurat bedre med den episoden der. Jeg tar blodprøver når jeg må altså, men kan jeg unngå det, så gjør jeg det. Men hos tannlegen må jeg ta det, ikke snakk om noe annet. Jeg har forresten tannlegeskrekk også.

elever tar av sko utenfor klasserommet – Oioioi, for noen rebeller! De kommer garantert til å bli kriminelle når de vokser opp.

trestamme inne – Jeg vet ikke om jeg skal ta i så hardt som å kalle stilker for stammer akkurat..

samisk uforklarige hendelser – Jeg kjenner to samer, de er ganske crazy begge to (søsken), og de har vel en del hendelser hvor man kan lure på hvor de tar det i fra, ergo blir de uforklarige for meg. Jeg må bare nevne at de er hysterisk morsomme begge to. Typ rulle-rundt-på-gulvet-og- og-le- så- jeg- tror- jeg- skal- kreper morsomt. Da er det morsomt assa.

nervebetennelse gla – Ja, jeg tar meg en real feirefyllefest når en betennelse melder sin ankomst. Jeg blir skikkelig glad. Spretter rundt som en apekatt og klapper som en tilbakestående sel.

gipset fot og krykker – Det eneste jeg har knekt, er neglene. Men eks’n min brakk foten for noen år siden. Han ble jo helt lamma, nesten lammekotelett. Og så bodde han i 2 etasje. 3 om du regner med underetasjen som er under inngangsetasjen. Min forrige boplass. Og han hadde selvsagt hund. Vel, den gikk ikke alene på tur. Og jeg bodde ikke der lengre. Men jeg var jo så snill at jeg hjalp han da. Gikk tur med bikkjeskrotten, hjalp til i forhold til å lage mat, handle og lage varm sjokolade. Sånne nyttige ting man har hjelp for når man såvidt klarer å skrangle seg av gårde noen meter. Selv om jeg hadde vondt av han, så måtte jeg le også, for han klarte å skli på den eneste lille isflekken som var utenfor blokka. En damm som var fryst, og så hadde det kommet nysnø over. Svopp, svisj, boms, knekk. Ikke et spesielt lurt sjakktrekk.

En gang dro vi for å handle (når han endelig kunne sette seg bak rattet). Det ble noen bæreposer, vi handlet vel inn begge to. Jeg er så vandt med at han røsker med seg 2 og 3 poser når vi handler, at jeg bare tok med meg to og begynte å gå, og regnet med at han var like bak meg. Det var han ikke. Eller, han var jo bak meg, men noe hjelpeløs der han stod med to stykk krykker, og ikke hadde mulighet til å humpe rundt med to fulle bæreposer i tillegg. Så måtte jeg jo bære alt selv da. Hjemme hos seg hadde han et lite avisbord eller hva jeg skal kalle dingsen. Den hadde hjul, så han brukte den når han skulle ta med kaffekanna og mat fra kjøkkenet og stua. En gang jeg var der så laget jeg varm sjokolade. Og jeg satte meg mens vannet skulle koke opp. Så gikk, eller humpet, han ikke på kjøkkenet en tur, og så rørte han vel ut sjokoladen og melka, venta til det koka opp, og sa ifra når det var klart til å tas med inn. Jeg lurte på hva som var problemet med at han tok med to fulle kopper inn, selv om han humpet rundt der. Litt varm sjokolade i taket og på veggene hadde jo ikke akkurat vært det største verdensproblemet mente jeg.

vi må bli flinkere til å si nei – Nei.

beina på stranda – Når det er skikkelig varmt ute, og sola skinner, så pleier jeg å gå ned på stranda, ta av meg beina, og legge dem til soling, mens jeg tar meg en tur og gjør helt andre ting. En ganske normal ting å gjøre.

dødelagt innvendig bulimi – Jeg tror ikke noe er dødelagt av bulimien ennå.

anoteksia triks – Jeg har virkelig ingen anelse om hva anoteksia er, så jeg kan strengt tatt ikke gi noen triks altså.

eller hur? – Helt sikkert.

conga la conga – spørs om du ikke skulle latt være å tatt den drammen…

 

Lenge leve søkemotor sier jeg bare.

Dagen derpå.

I går hadde jeg tidenes 17.mai feiring kan dere tro.  Nrk, ullpledd, pc og cottage cheez med kokos yoghurt. Og pepsi max så klart. I grunnen så holder det i massevis å glane på tv, får 17.mai følelse av det altså. På den måten slipper jeg å vandre rundt flokken av mennesker som hygger seg sammen med sine, kø, å fryse, og ikke minst, jeg slipper å høre på korps. For mange er korps et must på den dagen, og joda, tradisjon er tradisjon, det hadde kanskje ikke vært det samme om maurtuene skulle ha kauket «Ja vi elsker» i acapella. Det plager meg ikke nevneverdig at jeg slapp å høre det likevel. Korpsene altså. Her oppe i åsen er det rimelig stille, for å si det mildt. Da jeg glante ut av vinduet så kunne jeg se noen flagg vaie tappert i vinden, men det var alt. Det var nesten så det var litt flaks at det regnet også, en god nok grunn til å holde seg innendørs.

Utpå dagen ble jeg likevel ganske så rastløs, og lungene heiv etter luft. Ren luft, ikke stuelukt. Irriterte meg da selvsagt over regnet, men pokker heller tenkte jeg, jeg dævver ikke om jeg får noen regndråper i knotten. Egentlig så frista det ikke å gå en tur, og tenkte at jeg heller fikk se det litt an underveis, hvor langt jeg gadd å gå. Jeg tok med meg kameraet mitt hvertfall, sånn i tilfelle jeg orka gå langt og lengre enn langt likevel. Det gjorde jeg visst. Jeg gikk og gikk, og langt om lenge så kom jeg fram til en seter. Ikke en seter hvor jeg kunne gjøre meg stor og fete, men en hvor jeg kunne kjenne på litt ro og enda mer stillhet. Kun meg, en spurv, tre måker og 5 ender. Den ene guttegakken ville gjerne klenge litt, mulig den hadde lyst å glefse meg i leggen, men han rakk det ikke. Og han bare…wtf? Og jeg bare…lol, og så gikk jeg videre. Drakk litt fanta gjorde jeg og. Tok helt av, siden det var 17.mai liksom.

Og så gikk jeg hjem igjen. Jeg er ikke sånn overbegreistret for rød-dager, når det meste er stengt. Som treningssenteret f.eks. Men nå fikk jeg hvertfall en 2 timers gåtur, så da var det greit. Fikk hvertfall rørt på skrothaugen. Hadde faktisk planer om å lage meg middag i dag, siden det var nasjonaaaaaaldagen og greier, men det gadd jeg ikke. Har en pakke karbonadedeig i kjøleskapet, den truer meg å sprenges snart, så får vel bare gå til angrep på den i morgen. Jeg har vært litt skeptisk til mirakler, men nå har det faktisk skjedd ett. For ett års tid siden, så smakte jeg cottage cheez for første gang. Jeg trodde jeg skulle brekke meg loddrett. Smaken…konsitensen…grøss. Jeg fikk det bare ikke til. Da jeg var på Modum var det ei i gruppa mi som blandet cottage cheez med enten yoghurt eller cultura med smak. Så da jeg kom hjem tenkte jeg at jeg kunne gi det en sjanse til, så lenge jeg kunne blande det med smak, så ville det kanskje ikke smake høgg? Gjett hvem som er blitt hekta.com? Så langt har jeg blandet cc med vaniljeyoghurt og kanel, jordbær cultura og kokos yoghurt. Ikke alle tre på en gang da..men pokker så godt det er. Lyst på det dagen lang. Så jeg har pokker meg fått smaken på både kesam og cc i løpet av de siste 5 månedene. Ikke verst.

Jeg føler ikke for å prate så mye om maten akkurat nå. Det går på et vis. Jeg trenger virkelig å hente meg inn igjen, men pokker så veldig det er. Ting sklir ut, og de spiseforstyrra tankene er ekstreme igjen. Føles ganske fortvilt. Men men, får håpe det går seg litt til igjen.

Blir litt forvirra over dagene når det plutselig blir en rød-dag, men kom på at det var fredag. Hadde jo vært krise om søkemotor ble glemt liksom. Godt at ikke hjernecella har dævva helt. Anyway, her har jeg skrota sammen noen av siste ukes søkemotor for dere:

takk på tegnspråk – Bukke, nikke, neie, snu oss omkring?

rekker ikke toget – Flaks at du har bein å gå på. Du har vel bein?

gutt som spiser is – Kom ikke å fortell meg at du ikke så en eneste guttekids spise is i…går f.eks?

var mozart utro – Ikke med meg hvertfall..

smule gryn – Om du knørver gryn skikkelig, så blir det helt sikkert smuler av det..prøv.

strategisk tilnærming salgsmål – Den er enkel. Du later som alt er ok. Plystrer litt og spankulerer sånn lett henslengt. Og når motparten aner fred og ingen fare, så knipser du h*n på snuten. H*n ville ikke ant ugler i mosen en gang på den måten.

hekse oppi en drikke – Høres ut som en mektig drikk…meget mettende liksom.

om hjem i 19-tida i kveld, sto en sint okse ved døra til leiligheten hans. – Skjønner godt den var sint, hadde jeg blitt om jeg måtte vente og vente også..

laila døv lukt – Kan være positivt tror jeg, å ha en døv lukt, da slipper den (lukten) jo å måtte høre på plager, om lukten er dævv hai mener jeg.

Det var alt jeg gadd denne gangen. Sånn for å være hyggelig, så kan jeg jo avslutte med å dele noen av bildene jeg tok i går.

 

Snart tid for å dra.

Om en uke fra nå så befinner denne skrotten seg i Oslo, the big city. Vekk fra lille grå Molde. Det er snart tid for boosteroppholdet på Modum. Jeg skal ikke lyve på meg og si at tiden har gått fort siden januar, for det har den langt ifra gjort. Men nå er jeg der snart igjen, og jeg gleder meg skikkelig. Denne gangen er det hvertfall ikke skummelt å reise, nå vet jeg jo hva jeg går til. Regner med at neste uke går fort, skal jobbe, og jeg har time med behandleren min på onsdag, så reiser jeg på torsdag. Fredag skal jeg treffe en bloggvenninne for første gang, lørdag og søndag skal jeg på IKS-kurs om kommunikasjon. Der kommer jeg nok til å treffe mange fine folk. Jeg fikk en mail fra ei som er med i IKS, som også skal på kurset. Hun leser bloggen, så det blir jo ekstra koselig. Jeg skal bo hos søstern med family, så da får jeg også treffe tantebarna mine igjen ♥ Gleder meg.

Jeg er spent på oppholdet, ser fram til å komme meg dit igjen. Klemme alle sammen, få oppdatert hvordan det har gått siden sist. Sitte i stua med alle sammen. Jeg gleder meg ikke bare til å treffe igjen min egen gruppe, men også den andre gruppen som var innlagt sammen med oss. Fine jentene. Jeg gleder meg til å kunne gå turer i skogen der igjen, til å oppleve Modum om våren. Jeg skal nyte hver eneste dag der, for etter boosteroppholdet, så er det et helt år til vi skal tilbake. Med mindre noe går fryktelig galt i mellomtiden. Krysser selvsagt fingrene for at det ikke skjer. Selv om jeg liker meg godt der, og alle som jobber der, så føler jeg ikke for å gå runden en gang til, det var et helvete mens det stod på..Jeg skal aldri si aldri, men jeg kan jo banke i bordet, sånn for sikkerhets skyld, for ikke å jinxe meg selv..

Ting går greit nå, maten har gått bra de siste dagene, butikkturene har jeg kommet meg helskinnet gjennom. Prøver å ikke stå og granske meg så mye foran speilet, men jeg står jo mye foran speilet på trening, så det er ikke til å unngå helt. Blir jo aldri fornøyd..Men fokuset mitt er fortsatt der at jeg vil bygge litt muskler. Trente litt spinning i går, og jeg bør jo være litt forsiktig med det, ikke gi full gass når jeg står og tråkker. Og hvem andre enn legen min er det som jogger på mølla bak meg? Jessda, kunne jo ikke trø på da liksom..jeg som har vært hos han angående knærne..jatta. Jeg klarte forøvrig å knørve lillefingeren under en 20 kg’s vektplate. Auui. Vurderte å gå bort til legen for å høre om han kunne blåse på. Men så lenge fingeren ikke ramla av, så gadd jeg ikke.

Da er det altså på’n igjen med fredag, den 13’nde faktisk..(kummel, veeeldig kummelt) og de fordømte søkeordene står vel for tur da…Folk fortsetter å søke opp rare ting, som jeg ikke helt ser hvorfor de havner her inne, men det gjør de visst…her er hvertfall noen fra sist uke:

leser bok på bussen – Ja det kan du tro funker på denne jenta…jeg blir kvalm før jeg har lest en halv setning..med mindre bussen står i ro..

parese dating – Dating? Hva er det?

jeremy tok – Noe han trengte? Noe han ikke skulle ta? Tok igjen bussen? Tok av seg jakken?

tøye ut skulder – Altså, jeg tøyer skuldrene, men jeg tøyer dem ikke ut liksom, de går ikke ut av ledd eller noe..

rose oppe til høyre – Hva om jeg vil ha den nede til venstre da? Kan jeg?

benektet tumblr – Har aldri benektet det i hele mitt syndige liv. Så det skal jeg ikke ha på meg altså.

kort kort hår barbermaskin – Jaha ja, gir du sånne ordrer til maskina, sånn at den ikke skal gjøre noe feil liksom?

klarere ikke og smile med tennene! – Det er vel strengt tatt munnen du smiler med vil jeg tro?

dusjhodet passer ikke til dusjholderen – Føler av og til at hodet mitt ikke passer til kroppen jeg også..

nummen i halve ansiktet sårt ved nese øye tannverk – Ja, bedøvelsessprøyter gir sånne bivirkninger…

vanskelig psykolog – Kanskje psykologen trenger psykolog?

påskeharen er død – Flaks det skjedde etter påska da..

drømmer flykte men klarer ikke bevege meg – Det er det motsatte av å tråkke i salaten det. Sementtråkking. Veldig ekkelt.

hevelse ved høyre tinning – Kanskje du har fått vannhode?

grinete irritabel – Hva faen mener du med det?? Dust.

drømmer om at jeg er helt gal og prøver å våkne fort i drømmen – What? Hvorfor vil du ikke være gal liksom? Du er gal som vil prøve å våkne jo.

snart kan man få nye tenner – Come again? Hva? Hvor? Når? Vent litt…jeg fikk nylig nye tenner jo…gawd, gullfiskhukommelse.com

betennelse i munnen som går til hodet – Eeh, er ikke munnen i hodet?

er det farlig å kaste – Kommer an på hva du skal kaste? Jeg kasta en epleskrott i topplokket på en dude for mange år siden, men god avstand, tror mannen overlevde?

skalv som fisker – Ja, de skjelver hvertfall rett som det er, de som bor i det kalde havet liksom..

hva skal man svare når man ikke vet hva man skal svare – Hm…jeg vet ikke hva jeg skal svare her jeg..

takke for at du fikk ønske mitt oppfylt – Bare hyggelig? Var det hyggelig? Ønsket altså?

 

Praten rundt grøten.

Da har jeg hatt time med min kjære behandler igjen. Jeg vil si det var en god time. Selv om jeg av og til føler for å gå i strupen på han, så er timene som regel gode. Til tross for at jeg mange ganger har rivd meg i håret fordi han ikke helt har skjønt den spiseforstyrra delen av meg. Men jeg skjønner jo det også, den er jo innviklet. Mye har bedret seg, spesielt timene etter Modum har vært veldig gode. Vi har heldigvis en god kjemi, og jeg liker han som behandler (til tross for en del frustrasjon innimellom så klart, høhø), så det blir rett og slett trist å måtte avslutte samarbeidet i midten av mai, når jeg får en ny behandler. Håper jeg får en like god kjemi med henne. Jeg er veldig åpen og har ikke problemer med å snakke, så det går forhåpentligvis bra.

Jeg sendte en mail til behandleren min, med blogginnlegget «Hva ligger bak symptomene på min spiseforstyrrelse?«. (Som han returnerte med en mail og lurte på om han kunne vise innlegget til sin kollegaer…høm..) Mest fordi jeg ønsket å fortelle om den den tanken som dukket opp, at det kan være en forklaring på hvorfor ting er som de er nå, selv om det også er flere årsaker. Vi snakket litt om dette ut i timen, og han tok selvsagt også opp dette jeg ikke ønsker å prate om. Han lurte på om det var en invitasjon for å prate om det, noe det ikke var. Det passet bare inn å snakke litt rundt det i innlegget. Vi pratet litt om det, sånn rundt grøten, uten at jeg fortalte hva det dreier seg om. Måten jeg forklarte det på var sånn at det kan være hva som helst egentlig. Jeg sa at det kun er en person jeg kanskje kan si noe om det til, fordi denne personen har utdannelse innen det feltet, om jeg kan si det sånn. Jeg fikk hvertfall sagt litt om ulike ting, og synes timen, sånn alt i alt var god. Fikk ny time dagen etter påska er over, og det føles også bra.

Nå er det helg, og jeg skal om noen timer komme meg ned på trening igjen. Tenk at jeg faktisk har hatt to treningsfrie dager allerede denne uka, og kanskje det blir en til i løpet av helgen, uten at jeg skal si det for sikkert. Må se an formen tenker jeg. Men det har gått greit begge de to treningsfrie dagene, sånn med tanke på å likevel ønske å trene. Da har jeg jo treningsdagene å se fram til.

Jeg har ikke orket å raske sammen så mange nøkkelord for søkemotor for denne uken, men her har dere hvertfall noen.

kloakk edderkopp – jeg for min del foretrekker at de holder seg der ja..

det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert – da burde det jo ikke være noe problem i det hele tatt.

«gikk med støvlene» – Ja, her om dagen så «gikk jeg med støvlene» , helt sykt.

i give up on you – det var jo hyggelig. Takk.

senil vitser – Hmm, husker ikke noen…

hvilken snus passer deg – Nick and Johnny, crushed Ice. Ingen over, ingen vedsiden av.  Et par menn etter min smak.

rumling i magen pga andre mennesker? – Ja det er ikke måte på hvor det tar av i tarmsekken når jeg er rundt folk jeg ikke tåler trynet på..ohoy.

bør man gi gave til behandleren min – mm..jeg har egentlig ingen planer om å gi gave til behandleren din hvertfall..hadde kanskje vært litt sært..?

ser man lik ut i virkeligheten som man ser seg i speilet? – Nei, når jeg ser meg i speilet så ser jeg plutselig en fremmed. Jeg dævver nesten av sjokk hver gang….

våge å gå med hatt – hatt liksom, er ikke det litt sånn..ut da? Jeg er inne jeg.

God fredag de til dere som har orket å lese gjennom dette trøtte innlegget uten å ha krepert rett i søvn og smashet trynet rett i tastaturet.

If you fall seven times, stand up eight.

19. januar nådde jeg 100 dager oppkastfri , virkelig en stor seier, mange vanskelige steg var blitt tatt fra 5. oktober. Jeg gikk på trynet først etter 84 dager. 100 dager føltes veldig veldig bra. Da hadde jeg kun vært hjemme i en ukes tid, jeg var fortsatt i det gode sporet fra oppholdet på Modum. Ting var greit, til tross for at det var litt vanskelig å komme hjem. Vanene satt ganske bra, det gikk bra. Snøballen rullet videre, men etter en stund begynte det å klabbe på seg store ujevne klumper, som laget snøballen mindre fin. Den trengte i utgangspunktet ikke være perfekt, jeg liker at det er litt humber og bumper på snøballen, så lenge den fortsatt kan rulle videre. Problemet begynte da ballen plutselig begynte å rulle i nedoverbakken, og rasket med seg nye ulumskheter i den store farten på vei ned.

Et stykke ned i bakken begynte det å bli vanskelig for ballen å rulle skikkelig, fordi den var blitt så forferdelig ujevn, det var blitt så altfor mye ulumskheter på den. Ballen har ganske lenge rullet nedover, uten å lande trygt nederst i bakken, sånn at jeg kan plukke vekk alle ulumskhetene, og kan finjustere den igjen, før jeg kan trille den ren og fin igjen. At det skulle være så vanskelig å rulle snøballen fin…, ujevn kan den være, ja, men jeg liker ikke at den er skitten og full av dritt. Nå nærmer våren seg, og kanskje vil sola smelte vekk hele snøballen, så kan jeg kaste vekk dritten. Da kan jeg ikke fortsette å rulle på noen snøball, men da kan jeg kanskje få fylt inn en del solstråler istedenfor. Nok metafor, poenget er at jeg etter å ha kommet meg velberget gjennom dagen i går, så har jeg nå klart å hatt 136 oppkastfrie dager totalt, siden 5. oktober. Det er vel og bra det sikkert, men det betyr også mye knall og fall siden 19. januar. Mye mer enn jeg skulle ønske det var. Det er sånn ståa har vært, jeg kan ikke gjøre noe med det nå, så jeg fortsetter å prøve meg fram, sakte men sikkert. Jeg er i en ganske dårlig periode som dere skjønner, men det betyr ikke at alle dager er like vanskelige og tunge. Så jeg er glad for alle dagene jeg får til. Small steps.

Det har vært full rulle nesten hele uken, og neste uke er det også fullt program, så jeg får bare holde fast, og holde ut så godt jeg kan. Selv om jeg har ramlet litt nedover i spiralen, så er jeg langt ifra der jeg var, langt i fra bunnen. Jeg håper jeg ikke ramler helt ned dit igjen, men det skal jo noe til, for jeg har tross alt en del verktøy med i sekken nå. 1 måned igjen til ettervern på Modum, blir veldig bra å få etterfyll, få repetert de kloke ordene av de gode menneskene der. Måneden fram til da får jeg bare prøve å holde meg på beina.

Nå er det helg igjen, og det står i grunnen ikke noe på programmet. En treningsøkt blir det selvsagt. Vurderer å ta en helgeopprydding her i heimen, den tar seg ikke selv har jeg oppdaget. Jaujau, fredag hvertfall, og det er vel de pokkers nøkkelordene for søkemotor da…så da har jeg rasket sammen noen av siste ukes søk da..

bokstaver og ord – Det er noe jeg svært sjeldent bruker må jeg ærlig innrømme. Det er i grunnen ganske gresk for meg..

drømme at man blir skutt – Det har jeg drømt tre ganger. Første gang var det faktisk en politimann som skøyt meg, midt i planeten. Men døde jeg? Neida…det ble bare svart gitt..

kvalm spy pÅ noen – Kan ikke huske at jeg noen gang har spydd på noen. Jeg hadde kanskje fått rundjuling da? Men da hadde jeg kanskje spydd på h*n enda en gang, som hevn liksom.

kuollut bulimikko – bulimi kokko hvaforno?

kloak skive – det tolker jeg som en skive med leverpostein..urk.

kvikksølv neimat – det er hvertfall ikke ja-mat for min del..

«bipolar type ii» veldig god – aldri smakt.

hva skal jeg ha på meg ikveld – er du en mann, så trenger du ikke ta på noe som helst.. 😉

er det skadelig å røyke – Nei er du gærn! Det er så sunt så, lungene er spesielt glad i røyk.

laipai forum – vel, en blogg er vel ikke akkurat et forum, om man skal være helt korrekt..

man som sitter i sofaen med jernkontrollen i handa – skrujernet da eller? Eller han gJernen, og plukket den opp igjen?

hentemelding men ingen pakke på[ posten – vel, da kommer den sikkert, min kom ikke i det hele tatt, den ble sendt til Ona…

vil ikke miste deg men jeg må nesten – men du kan jo finne meg igjen?

jeg har kommet meg, er på – pass på så du ikke ramler av igjen da.

«tannpine» i lårmusklene – jeg har riktignok hatt ille tannpine, men den har aldri satt i andre steder på kroppen…

noe rart – Ja det var ganske rart synes jeg også…

det tar 1 sekund å se deg, 1 minutt å like deg, 1 dag å bli forelska i deg, 1 måned å lære elske deg, og en evighet å glemme deg..♥ ♥ ♥ – You got that right!

har møtt veggen – Var’n hyggelig?

jeg knuste glass i drømmen – Det må være den verste drømmen jeg noen gang har hørt om! Holy crap, what a nightmare!

alt hadde vært enklere om du hadde sagt fra – er vi uvenner nå da?

strangelai forum – dette er fortsatt ikke noe forum..og her er jeg laipai..strangelai er derimot mitt nick på twitter…

altinn en haha – hvis du har fått baksmellsynes sikker altinn at det er haha ja..frekt.

krølltang best i test – Jepps, jeg bruker krølltang rett som det er..

hvor mange tenner bør man ha – Helst litt flere enn det jeg er i besittelse av akkurat nå..

jeg har mistet hode – så hodeløst av deg..

if every thing is ok it is ok – ok.

hvor bor anna fiske – Ser jeg ut som gule sider?

ting går veldig seint oppi topplokket på enkelte menneske – Hæ? Hva mener du?

det er ikke dumt – Det er det sikkert ikke, skjønte ikke’no jeg.

glatt regnbukse – min er ikke så veldig glatt, men den er ikke vanntett. Jeg var klissvåt i ræva da jeg kom på jobb her om dagen, og jeg hadde ikke pissa på meg.

I tannlegestolen.

Jeg så med skrekk på tannlegetimen jeg skulle ha i går. i 2 1/2 uker har jeg gått og gruet meg for å begynne jobben med å fikse på fortennene. Slitte, nesten gjennomsiktige tenner etter 17 år med oppkast. Porøse tenner hvor flere biter har ramlet ut, misfarvede tenner. Jeg har i alle år, helt siden barneskolen, hatt tannlegeskrekk. Barnetannlegen jeg hadde var rett og slett fæl.  Beryktet, og det var flere som ikke likte han. Mamma fikk nok etterhvert, og fikk byttet tannlege til meg, noe som gjorde det litt bedre, uten at tannlegeskrekken forsvant av den grunn. Jeg har de siste 12 årene hatt flere store runder med tannlegetimer. Jeg har trekt flere tenner, hatt en god del rotfyllinger, og selvsagt hatt masse hull. Den behandlingen jeg er i gang med nå, her i Molde, er den mest omfattende. Jeg har alt trekt 3 tenner, og må trekke ut en rot som står igjen, tannen knekte, og er borte. Jeg har et par rotfyllinger, og må mest sannsynlig ta en til. Jeg må ha bro på begge sider nede, og har fortsatt en del hull som må fikses. Nå var det fortennene som stod for tur.

Tannlegen beroliget meg sist jeg var der, med at det som skulle gjøres ikke kom til å være så ille. Det kom selvsagt til å bli litt ubehagelig med bedøvelsen. Jeg har sprøyteskrekk i tillegg…Jeg var riktignok rolig da jeg satte meg ned, og tenkte bare, jaja, om noen timer er det verste over. Bedøvelsen var ubehagelig. I tannkjøttet, rett under nesen…det kom noen tårer trillende, i det sprøyta traff noen ømfintlige nerver. Han satte vel 4 sprøyter, og det føltes etterhvert ut som halve ansiktet eksploderte. Jeg følte at overleppa var så stor at den opptok plass i halve trynet alene. Assistenten forsikret meg om at leppen ikke var opphovnet i det hele tatt. Det visste jeg jo, men det føltes sånn. Nå var oppgaven sånn at han skulle borre ned alle 4 tennene, sånn at det kun stod igjen noen stubber der. Selve borringen gikk fint, jeg kjente ikke noe, men jeg trodde jeg skulle miste hørselen helt, fy faen for et lydnivå. Jeg vurderte å spørre om hørselvern, men jeg lukket øynene istedenfor. Ikke at lyden forsvant, men jeg knep sammen og holdt ut.

Nakken holdt på å knekke, og jeg trodde kjeven skulle gå ut av ledd. Å ligge der i 2 timer, med kjeften på vidt gap var slitsomt. Jeg fikk heldigvis litt pause innimellom, sånn at jeg kunne spytte, skylle kjften, vri på nakken, og klappe igjen nebbet. Ikke nok med at han stakk sprøyter og borret, men jeg tok 3 ulike tannavtrykk, med 3 ulike guggegreier jeg måtte sette tennene i. En hvit, en oransj og en lilla. Ingen av dem smakte videre godt. I tillegg kom selvsagt blodet. Mot slutten så skulle han bare legge tråd rundt stubbene før han tok en ny avstøpning, sånn at nye tenner kan ordnes. Det var faktisk det mest smertefulle av alt i dag. Da han tok tråd rundt tennene, og brukte den derre prikegreia og stakk den godt inn i tannkjøttet. Fy faen, det var smerte assa. Jeg fokuserte hele tiden på at det finnes verre smerte enn det der, og at det kom til å bli bedre utover dagen, men det var et helvete når det stod på. Da begynte hodepinen å komme, og etter voldtekten av tennene, så begynte flere tenner å verke. Jeg var helt ødelagt. Klarte knapt å gape eller røre meg. Tannlegen ble overrasket da den biten der gjorde vondt, og at han burde satt en ny bedøvelse, men da var det jo over. Helt til slutt ble det tatt enda en ny liten avstøpning, som han tok ut og pusset. Det ble da min midlertidige løsning fram til porselenløsningen kommer. Da timen var over måtte jeg spørre om han hadde smertestillende, men de var selvsagt tom, så han skrev ut en resept til meg.

Tung i hodet, sår i kjeften, sliten og slapp så kom jeg meg bort til kjøpesenteret, inn på apoteket og få smertestillende. Fikk samtidig kjøpt med meg noen næringsdrikker, kunne jo ikke tygge på noen timer. Inntaket ble ikke fullverdig i går, det tok en del timer fra jeg spiste lunsj til jeg igjen kunne spise. Men det gikk greit, småspiste litt ekstra på kvelden, så det ble ikke så langt unna der jeg burde ligge. Da jeg kom hjem hadde jeg fått brev i posten om pakke. Ååååh, paaakke!!! Jeg visste at den var på vei da, men det ble jo ikke mindre gøy av den grunn. Så etter å ha hvilt noen timer, så gikk jeg ned for å hente den da.

Bildet er malt av ingen ringere enn kjekke Rolf. Jeg elsker bildet ♥ Fikk velge farvene selv, så ventet bare spent på utfallet.

Fikk også med et brev, og jeg vil gjerne ta med noe av det han skrev i det : «Bildet symboliserer veien ut av kaoset. Det er malt med tanke på hvordan jeg opplever din kamp, etter å ha fulgt deg på bloggen din. Faktisk har en kunstner sett bildet, og mener det er det beste jeg har malt til nå. Håper du liker det.» Liker det er et altfor svakt ord, jeg elsker det! Igjen, tusen tusen takk Rolf. Jeg har plassert det strategisk, sånn at jeg hele tiden ser det når jeg sitter her i godstolen. Its perfect.

Aiaiai, nå er innlegget her langt og lengre enn langt allerede, men kan jo ikke avslutte det uten å ha tatt med noen nøkkelord fra søkemotor. Så her kommer noen av siste ukes ville søk.

Påske kylling – jasså, har han begynt å luske rundt hjørnene alt?

Okse på kjøpesenter – han er sikkert på utkikk etter påskekyllingen, den har vel stukket av fra bondegården.

Rare busser som skal til helvete – timeekspressen mellom Molde og Oslo? Det er hvertfall et helvete å sitte på buss så langt…

Spise surt – Innimellom er det litt surt å spise ja, men jeg vet at det bare er spiseforstyrrelsen som kauker.

kaos oppi hodet? – Aldri vært borti…

overspisning på telekort – surt å spise..

ikke dytt jeg har en yoghurt i ryggsekken – jeg kan godt spise den, så kan jeg vente med å dytte deg.

tett i ørene verre i høyden – er det en smittsomt sykdom?

Ømt og sårt å tygge med gebiss oppe – det er godt mulig, håper jeg slipper gebiss altså..

dør matte – tviler sterkt på at matte noen gang vil dø ut, selv om jeg synes det er døden med matte..

jeg hente meg – Åh? Har du stukket av?

Det var alt jeg gadd å ta med denne gangen. Når dette publiseres er jeg på jobb, og er grisetrøtt, jeg bare vet det. Men slutter tidlig, siden jeg har tidligvakt i dag. Senere blir det selvsagt en treningsøkt før jeg tar helg. Gleder meg. Ønsker dere alle en finfin fredag.

Tusen takk for tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg folkens, setter stor pris på dere.

Jeg har sagt ja til å være en «bok»

For 2 år siden, så hadde jeg en time med behandleren min hvor han sammenlignet meg med en bokhylle. Han er veldig glad i å bruke metaforer, så selv om jeg satt der og bare tenkte «Jaha..en bokhylle faktisk..», så var jo metaforen veldig god. Nå hadde det seg sånn at bokhyllen hans var full av bøker, permer, hefter og skrivebøker. Noen stod, noen lå. Litt kaotisk i grunnen. Akkurat som oppi hodet mitt, med alle tankene som lå (og fortsatt ligger) hulter til bulter. Han snakket om at det trengs en opprydding, sortering av hva som er hva. Jeg skjønte tegninga. Innlegget kan leses på «Jeg er en bokhylle»

For 2 dager siden fikk jeg altså en mail fra IKS, som igjen hadde fått mail fra Norsk folkehjelp. » Norsk folkehjel skal arrangere et menneskebibliotek i Molde 10.mars, og jeg lurer i den anledning på om du kan sette meg i kontakt med noen du tror kan være interessert i å bidra ved å stille opp som bok.» Ergo var jeg en av de som ble forespurt. Jeg leste om konseptet på nett, mailet tilbake til damen i IKS. Hun hadde kontaktet mannen som hadde sendt mailen, og fikk litt mer info som hun videresendte til meg. Dette er et arrangement som er fra i dag til søndag, og det holdes for Røde kors, idrettsforbundet og voksenopplæringsforbundet. De som skal være «bøker» skal i ilden i morgen.

Jeg trengte enda litt mer informasjon før jeg ville gi noe endelig svar, så jeg tok kontakt med mannen via mail selv. Jeg lurte på om det f.eks var mulighet for behandleren min å komme, om han ønsket det. Jeg traff jo på behandleren min på treningssenteret samme dag som jeg fikk mailen, så jeg fortalte det jo til han. Han sa at jeg måtte sende mail til han om det ble noe av, sånn at han kunne komme for å høre om det jeg fortalte stemte med det jeg hadde fortalt til han, haha. Så joda, det er mulighet for at han kan komme, så jeg har sendt mail til han. Ikke hørt noe fra han, men regner med at jeg treffer på han på trening i kveld, så får eventuelt prate litt der. Han mannen fra norsk folkehjelp ringte meg hvertfall, og vi pratet noen ord, så nå blir det til at jeg stiller opp i morgen…..Arrangementet starter kl. 09.30, og er ferdig kl.16. Deltakerne skal visst deles inn i 2 grupper, så da blir det sikkert 2 økter vil jeg tro. Håper hvertfall det blir litt pauser innimellom, ellers kommer jeg til å prate meg helt tørr i kjeften. Jeg skal treffe han mannen i resepsjonen på hotellet hvor det skal være, kl. 08.30 i morgen tidlig. Det er litt vel støgg tidlig for meg å stå opp en lørdag, men det får gå for denne gang.

Jeg trenger vel ikke nevne at nervene nå står i høyspenn? Hva pokker har jeg begutt meg ut på nå? Jeg er ikke videre glad i å prate foran store mengder folk…men det blir helt sikkert bra når jeg først er i gang. Jeg blir jo heller ikke den eneste «boken» Aner ikke hvor mange andre som skal være med, eller hva de skal representere. Så det er skummelt og spennende. Får roe nervene med en hard styrkeøkt på trening i kveld, og så satser jeg på søvn i natt, sånn at jeg er opplagt til morgen dagen…

Da er det altså fredag igjen, så da må jeg jo raske sammen noen nøkkelord for søkemotor i dag også. Her har jeg altså tatt med noen av siste ukes søk folk har gjort, som har ført dem inn på min blogg, uten at jeg helt ser sammenhengen i mange av søkene…

Bulimi tenner laipai – jeg har både tenner og bulimi ja. Det ser ut som et takras i kjeften, eller, det gjorde, nå er vi på god vei i restaureringen. På torsdag skal jeg fikse alle 4 fortennene oppe, åååh som jeg gleder meg, kan nesten ikke vente. Porselen, porselen, porselen…

Radio Modum – Jada, de har radio der.

Tykk trener – min trener er langt ifra tykk kan du si, men psyco godt trent. Looking good.

Sterk som faen i helvete – Det er godt mulig at han er så sterk ja. Vet han er sterk, men vet egentlig hvor sterk. Litt sterkere enn meg hvertfall.

Aldri se noen i øynene når du spiser banan – ohoow…crap. Hva skjer med meg nå da? Venter det en sterk straff i helvete? Tror kanskje jeg kan like det når jeg tenker meg om..

Gratulerer med dagen logo – sist jeg sjekka, så het jeg ikke logo. Men om du vil bruke det som kjælenavn på meg, så go ahead, be my guest liksom.

Se meg naken (jente) – Det går helt fint, føler egentlig ikke behovet akkurat nå.

Vær så snill be for meg jeg skal reise i – er det så ille at du ikke klarer fullføre setningen? Nå har jeg ikke for uvane å be, men may the force be with you kiddo.

Feite får ikke jobb – nei, det sier seg selv, bare beinrangel som jobber.

Tannverk uten årsak – believe me, det har alltid en årsak. Med mindre ei tann bestemmer seg for å skulke en dag, og laaaate som den er sjuk.

En fyr kjeder seg – hender at jeg kjeder meg og.

Amputering av langfingeren – kan ikke stemme, for jeg ser at jeg har begge mine på plass. Men som nevnt før, så holdet jeg jo på å kappe av en del av lillefingeren for noen år siden. Ta aldri, jeg understreker, aldri, hånda oppi en påleggsmaskin mens den durer og går, knivplaten er…ja, veldig skarp kan du si.

Jeg var redd jeg skulle bli fristet til å spise den samme maten som barna – Oh my gadd, du må aldri finne på å gjøre det!

Utslitt, tørr i munn, skjelver i armer og ben – Jaha, høres ut som du har hatt en orgasme..

brygga holding fredrikstad as brygga holding fredrikstad as brygga holding fredrikstad as – Jeg var i Fredrikstad for 2 år siden.

rense ører svimmehet – du renska kanskje bort noe viktig inni der da…balansenerven kanskje..

orker ikke være på facebook – skjønner godt du heller vil være her på bloggen ja.

tenk da! – Gjør faen ikke annet. Aldri fred å få, kanskje jeg rense ørene, i håp om å pirke ut noe..

hvis en hane legger et egg på grensen mellom norge og sverige, i hvilket land havner egget da? – Aldri hørt om en hane som legger egg..

mobbing, kilt under føttene – Ja, det er mobbing på høyt nivå synes jeg! Jeg hater det, får helt noia!

e du dom eller tegning– En strektegning.

b12 mangel tabletter vs sprøyte – da jeg hadde lave verdier på B12, så ville legen ha meg til enten å knaske piller, eller sette en hestesprøyte. Jeg skrek «NEI», til sprøyte, for å si det sånn..

usunt å trene – Ja, man kan jo komme i skade for å bli sprek. Fysjameg.

Jeg tar likevel sjansen på å trene, men først skal jeg stappe innpå litt mat, sånn at jeg holder ut dagens økt. Jeg må tappe meg for krefter og nerver. Jeg har en mestringsoppgave foran meg i morgen….