Hjemme igjen

Nesten før siste bit av middagen i går rakk å skli ned i halsen, så var 4 av oss på vei ut døra på Modum. A little roadtrip. Det var helt magisk ute, med de hvite trærne, lukten av vinter. Det umulig å ikke få julestemning. «Driving home for x-mas», bare at det ikke er x-mas riktig ennå. Jeg fikk skyss helt til Drammen, hvor jeg skulle ta flytoget videre til Gardermoen. Det første jeg gjorde da jeg kom på stasjonen i Drammen var å kjøpe meg pepsi max, og noe drops å stappe i kjeften. Vi får jo ikke ta med oss sånt til Modum heller. (De vil at vi skal få i oss mat regelmessig, uten å spise andre ting mellom) Ble sittende å dingle med beina på toget, og kom til Gardermoen allerede rundt kl.19. Og pliktoppfyllende som jeg var, så spiste jeg kveldsmat der. Spiste den faktisk til samme tid som vi har kveldsmat på Modum også. Flyet skulle fyke avgårde 21.15, men det var jo pokker til tåke da, så ble nå sittende der og mugle, før vi endelig var omborde på flyet 21.45, og så var det vel take off like før kl.22. Gawd, på den tiden skulle jeg omtrentlig ha landet i Molde. Og mens jeg satt og ventet på å gå omborde i flyet, så satt det en vanvittig snakkesalig fyr ved siden av meg. Skravle gikk non-stop, han bare begynte å prate med ei gammel dame der, som han ikke kjente fra før av. Jeg kom meg omborde på flyet, og fant plassen min, og jaggu, tror du ikke skravlemannen hadde sete rett bak meg. Han greide pokker meg å sette i gang en samtale med de som satt ved siden av han der også. Et amrikansk par som skulle til Molde for å se fotballkampen og festen, som skal være i morgen. (Hvem i helvete reiser fra USA til Molde for å se en fotballkamp??) Anyway, han duden holdt nebbet varmt gjennom hele flyturen, det var rent umulig å konsentrere seg om boka jeg leste. Hadde gnagsår i ørene da jeg kom meg ut av flyet. Jeg var ikke hjemme før rundt 23., så da ble det å pakke ut, sitte litt på nett, se litt tv og lese litt før jeg klaska hodet på puta. Det var veldig rart å komme hjem. Det var akkurat som at jeg ikke hadde vært borte i det hele tatt. Tilbake til det som en gang var. En leilighet gjennomsyret av bulimi. Suget kom tvert, back to the same old stuff. Men jeg hadde jo ikke noe mat her, så det var jo ikke fare for noe overspising og oppkast. Og bra er jo det. Da var 45 dager oppkastfri i boks.

Jeg fikk sove til langt på dag, way over time for både frokost og lunsj. Skulle gjerne ha sovet enda lengre, men hadde en avtale, så kom meg opp. Helte innpå en nutridrikk, som var det eneste jeg hadde tilgjengelig, før ex’n min kom og hentet meg, sånn at jeg fikk kommet meg ut på handletur. Lista var lang som et år, men jeg klarte å plukke med meg alt jeg trengte. Tror jeg. Hvertfall alt som stod på lista, utifra menyen jeg har satt meg opp. Jeg tor jeg har nok, i følge grunnmenyen min. Siden det er lørdag, så slo jeg også til med noe lakerol, to kjærlighet på pinne og en kinder bueno. Det er ikke akkurat sånn det har vært for meg før. Ikke kjøpt noe ekstra mat, så det ble ingen impulshandling, ikke innkjøp av mat til overspising og oppkast. Problemet, eller utfordringen vel og merke, blir å klare å begrense mengden mat, og ikke la det føre til overspisng og oppkast, eventuelt bare oppkast av det jeg skal spise. Det vil være middagene som blir de største utfordringene, de andre måltidene skal gå greit. Lunsjen gikk hvertfall bra. Jeg henger litt etter sånn i forhold til de tiden jeg har vært vandt med på Modum nå, men det viktigste er at jeg får i meg det jeg skal, med sånn ca. like lang tid mellom måltidene, og det skal gå bra i dag. Jeg kjenner litt på trangen til overspising og oppkast, men det har som sagt å gjøre med at her hjemme er det sånn det har vært de årene jeg har bodd her. Rutinene sitter fast i veggene. Det gjelder nå å bryte de rutinene, skure dem vekk. En del inni meg ønsker heller ikke å kaste opp, vil ikke gi etter nå som det har gått så lang tid uten oppkast.

Jeg har også fått handlet inn en del garn i dag, så får slått ihjæl litt tid med strikking. Tenkte ta meg en treningsøkt senere, men får se hva jeg orker. Det vil bli etter middagen i tilfelle (og den blir jo litt sen i dag), for det er som regel da det er vanskelig å motstå å kaste opp, da må jeg gjøre noe annet. Været her er helt crap, regner..da er det ikke særlig fristende å ta på seg joggeskoene og løpe en tur, men mulig jeg tar en styrkeøkt inne. Får bare se det litt an. Kan hvertfall ikke kaste opp, da trener jeg heller. Er jo en smule rastløs av meg.

Ducking & searching

So far so good,ingen overspising,og ingen oppkast. Men kvelden er ennå ung,så kan jo håpe på at det går bra i dag også,i skrivende stund er hvertfall ikke suget tilstede. Jeg har vært ute på gåtur/fotosafari,og siden jeg har «god fart» som husverten sa da jeg kom opp bakken her,så har jeg fått opp pulsen bra på turen,og jeg badet i svette. Det ble en bra tur i fint vær og god temperatur. Dessuten har jeg bedrevet med husvask i omtrent i rundt omkring 1 1/2 time,så jeg har fått brukt kroppen ganske så bra i dag,og det føles jo godt. Når jeg har vært ute på en eller annen form for trening/aktivitet,og kommer meg i dusjen,så føler jeg ikke noe suge etter å ha runder med maten heller. Det tar hvertfall en stund før det melder seg,så jeg nyter det mens det er fraværende. Min favoritt aktivitet er,tro det eller ei,ikke å henge over doskåla halve dagen. Jeg liker å lage mat,men det er ikke like gøy når formålet er å spise til magen er så full at det ser ut som jeg 8 måneder på vei. Med en sånn diagnose som jeg har på papiret,så er det en fordel at jeg ikke er kokk,eller jobber i en matbutikk for å si det sånn. Jeg har jobbet i matbutikk,og jeg jobbet i ferskvare avd.,jeg fikk raskt mer kjøtt på bena kan man si. Jegønsker ikke å gå opp i vekt på den måten av jeg går og småspiser ulike usunne produkter som kroppen i utgangspunktet ikke har særlig behov,eller nytte av.I dag har jeg faktisk fått i meg en skive børd også,sånn til opplysning. En grov jævel,type nesten svart. Grovt er bra. Og ja,jeg hadde på pålegg og tomat,og,hold dere fast,smør! Holy crap.

 

Flokk ducks. Flokkdyr?

 

Ducks ducking

Flække ræv til kameraet,ikke et videre pent syn. Burde anmelde dem for blotting.

Nå synes jeg mildt sagt at det er på tide med en søkemotoroppdatering. Det er freddan.

mur peis hjørne – ingen mur i hjørnet her,men jeg har en inni veggen bak en dør. True story.

normalt forhold til mat – jeg har et veldig sunt forhold til mat,kunne nesten ikke blitt bedre spør du meg.

ventura molde – søskenbarnet til Ace Ventura?

svømmetrening – har ikke hatt noe som ligner på svømmetrening siden jeg gikk på barneskolen jeg. Vann er skummel så lenge tærne ikke kjenner bunnen.

1993 hvor gammel er man da? – Jaha,kunne vært en fordel om du skrev når du var født. Jeg vet hvor gammel jeg var.

barn på strand – burde ikke vært lov.

forferdelig ettervekst – ja,det er helt forferdelig.

fiskkomle – altså,på denne kanten kaller vi komle for ball,og nei,her spises det ikke ball frivillig.

snørr – ja,du vet sånn grønt ekkel slim som kryper ut av nesen? Nesen til barn er full av sånn,derfor bør de ikke være på stranda.

du vet du er gammel – ja,det vet jeg.

brun firfisle i norge – helt sikkert. Jeg så en her for noen måneder siden,men den spurtet så fort at jeg knapt rakk å se den,kunne vært blå for den saks skyld.

det norske flagg hva står det – det står ingenting på det,hvor var du på barneskolen,tegnet dere aldri flagget?

forskjellen på alligator og krokodille – de er søskenbarn,og alligatorer har digre hengeører og lange øyevipper. Dessuten spiser de barn på stranda. Krokodiller er vegetarianere. De er helt ufarlige.

øyne – ja,det er sånne kuler du har i trynet,sånn du kan glane med. Bare sjekk i speilet om du finner dem.

sagt av barn – kan vi gå på stranda? Kan vi? Kan vi? Jooooo mamma,jeg vil på stranda!!!!

her er ditt – ??

samfunnets – ?  jeg venter i spenning…

skinnransel – jeg hadde en på ungdomskolen. På barneskolen hadde jeg en stygg rosa en som jeg virkelig ikke hadde lyst å vise meg med.

stygge mygg spiser meg opp – fysj og fysj,slemme myggen! Det er vel ikke mer igjen av deg nå da…hadde ikke endt sånn om det var en krokodille.

dask meg – come here baby.

svi kongle – mener du en sånn langfota kongle? Tremenningen til edderkoppen? Dask den heller i hodet.

bp forkortelse spiseforstyrrelse – bæsj og promp spiseforstyrrelse.

lekepapegøye – lillebroren min hadde en for mange år siden,en sånn som hermet etter det du sa. Lillebroren min synes det var himla morsomt å skrike som en gal,og da skrek jo den pokkers papegøya tilbake. Pappa klikka i vinkel på den papegøya utpå kvelden,og kom med en ufin regle. Tingen var bare den at papegøya ikke var slått av akkurat da,og han fikk selvsagt den regla i retur…

hår i maten tortur – ja,det er virkelig tortur.

noen som har søkt sykepleien hist 2011? – det kan jeg nesten garantere deg. Men jeg har ikke søkt. Jeg har sprøyteskrekk,tar seg kanskje ikke helt ut da..

min svoger sprutet i meg – ok,nå sier vi takk til deg. Nå ble jeg kvalm,og må spy.

Ok,jeg lurer på om jeg må spy eller ei av drømmene mine også. Hva betyr det at du drømmer at du har sex med en autoritetperson? Jeg drømte,og våkna,sovnet og drømt igjen,og våknet,så sovnet jeg enda en gang,drømte,og våknet. I alle tre drømmene hadde jeg sex,men det var i like settinger,og to av dem var autoritetspersoner. En var en villt fremmed jeg aldri hadde sett før. Han var en søppeltømmermann by the way.

«Å spise eller ikke….»

Tragedien som har rammet Oslo,Utøya,og hele Norge har fått all fokus de siste dagene også her på bloggen. Selvsagt. Man kan ikke la vær å bry seg når noe så ufattelig skjer. Man klarer ikke la vær å ta det inn over seg. Når noe så grusomt skjer,i vårt lille fine land så blir man lamslått,man blir målløs,det slår pusten ut av en helt. Hvordan er det mulig? Hvordan var det mulig? Sånt skal ikke skje! Dessverre skjedde det,det kan ikke bli ugjort. Man kan ikke annet enn å bli engasjert,det slår imot oss overalt,på tv,i aviser,på radio,det snakkes om. Det er ikke til å unngå å bli konfrontert med det som skjedde,og man skal ikke unngå å engasjere seg i denne saken. Det er nå viktig at vi står sammen og frammer samholdet og viser vår sympati,empati,sympati,kjærlighet,støtte og kondolanser. Vi sørger for de som omkom,vi tenker på alle de skadde og pårørende. Vi takker de som hjalp til for å hjelpe,og de som fortsatt står på og gjør hva de kan for å gjøre det som fortsatt må gjøres. Alle er med på å bidrar med det vi kan,og jeg synes at det er blitt gjort en fantastisk jobb så langt med å støtte opp,all heder og ære til alle sjeler som har gjort en så stor og vanskelig oppgave. De burde alle sammen bli hedret som helter. For et land! Jeg tror nok vi alle kan føle oss stolte over landet vårt,uten å føle at vi av den grunn er nasjonalister,sett på en negativ måte. «Ja vi elsker dette landet» synger vi så stolte i vår nasjonalsang,hvorfor skal vi ikke få lov til å føle på nettopp denne kjærligheten til landet vårt også nå i disse dagene,når vi synger så stolte på vår egen nasjonaldag? Jeg er glad i mitt lille fine Norge,også uavhengig av denne tragedien vi nå er blitt utsatt for.

Min egen hverdag med spiseforstyrrelsen har kommet veldig i bakleksen her i bloggen de siste dagene,jeg har ikke helt følt for å skrive noe om det når det nå er andre ting som opptar både andre og meg nå. Likevel så lever vi alle livene våre samtidig. Vi gjør det vi må,og det trenger å gjøre,selv om det nå kanskje blir en del redusert. Mange føler at våre egne problemer blir så ubetydelig når noe sånt som denne tragedien har skjedd i Oslo og på Utøya. Ting blir satt i perspektiv,selvsagt blir de det. Vi får atter en påminnelse om hvor skjørt livet er,hvor fort man kan miste noen som står oss nær fordi det finnes gærninger der ute. Mange finner det vanskelig å stole på at noe sånt kan skje igjen. Kanskje ikke i like stort omfang,men denne episoden her viser at en «tilsynelatende» oppegående mann kan finne på noe sånt. Man får en påminnelse om hva som virkelig er viktig,de som står en nær,kjærligheten,finne,og tenke på gledene i livet,det fine vi opplever og finner. Vi lærer å sette pris på det vi har,og at vi må bli enda flinkere til å sette pris på det livet har å by på. Likevel er det sånn,dessverre kan man kanskje si,at det alltid vil finnes noen som har det så mye mye verre enn det vi selv har det. Det igjen betyr ikke at våre egne «ubetydelige» problemer som mange nå vil kalle det,forsvinner. En depresjon vil ikke bare oppheves,en selvskader vil ikke bare slutte å kutte seg. Angsten vil ikke stoppe,kanskje den nå er blitt forverret for mange. En misbruker vil ikke stoppe å misbruke. En alkoholiker vil ikke slutte å drikke. En spiseforstyrret vil ikke plutselig begynne å spise normalt og bli fornøyd med sitt eget speilbilde. Det vil fortsatt være tilstede. Man må fortsatt jobbe for å bli bedre,bearbeide minner og traumer. Jobbe med spisemønster,jobbe med tanker og følelser. Man må fortsette å skrive,føle,tenke,prate. Man må fortsette å leve. Livet går videre,det kan ikke settes på pause,og det stopper ikke opp. Vi må huske å gripe etter livet når det går forbi. Livet kommer,livet går,livet er. Livet ditt er,livet mitt er. Her og nå.

Jeg jobber med skjemaet mitt. Jeg fyller det ut hver dag. Hva jeg overspiser,hva jeg kaster opp,antall avf.tabl.,trening,antall ikke-slankende måltider,og hva jeg faktisk beholder. Mine mål å jobbe med mot innleggelsen på Modum,er å prøve å redusere antall overspisinger/runder med oppkast,trene på en «fornuftig» måte,dvs at det skal være gøy,at det skal være meningsfylt,fornuftig,ikke tvangspreget. Jeg skal prøve å få i meg ett ikke-slankede måltid hver dag. (Et ikke-slankende måltid vil si et måltid som står på kostlisten til Modum. Frokost,lunjs,middag eller kvelds. Frokost,lunjs og kvelds er det samme innholdsmessig) Middag er for meg det vanskeligste måltidet,og ikke det jeg vil jobbe med nå i første omgang,ergo blir det ett av de andre. Nå er det sånn at det mest sannsynlig ennå er en god stund til innleggelsen,så jeg hviler meg litt på det at jeg ikke trenger stresse med å jobbe så hardt med det ennå. Men det er jo egentlig nettopp på det grunnlaget jeg burde begynne å jobbe med det,sånn at jeg sakte men sikkert klarer å komme inn i den rutinen med å få det til,og kanskje også jobbe meg opp med enda et måltid. Når jeg kommer til Modum er det ingen kjære mor,da blir det å hoppe rett inn i 4 måltider om dagen fra dag 1. I dag begynte jeg på uke 4 i skjemaregistrering,og tallene som lyser imot meg er stygge. Jeg trenger vel ikke nevne at overspising og oppkast dominerer med høye tall? Dessverre må jeg samtidig meddele at ikke-slankende måltider omtrent går i minus. I løpet av 3 uker,altså 21 dager,så har jeg klart 2. Nesten 2 er kanskje mer riktig å si. Jeg ligger fortsatt noe under kaloriinntaket o måltidene. Kanskje jeg egentlig bare skal innse at det tilsammen er litt i overkant av ett fullt måltid…Ærlighet varer visst lengst…De andre punktene i skjemaet vil jeg ikke nevne. Egentlig. For de er heller ikke pene,men jeg pynter hvertfall ikke på sannheten for å få det til å se finer og flottere ut. Dessuten så skriver jeg det for min egen del. Jeg trenger ikke gjøre det,men jeg gjør det. Jeg tenker på å klare det,jeg føler meg litt fram,og på enkelte dager så får jeg i meg tilsvarende kalorier totalt i  løpet av dagen mot summen av et måltid i forhold til kostlisten. Det er da kanskje noe,jeg går hvertfall aldri en eneste dag uten å spise noe. Jeg faster aldri,det begynner det å bli noen år siden jeg gjorde. Jeg får i meg noe,for å holde forbrenninga oppe,for å gi kroppen noe å fungere på. For å være ærlig,så er jeg av den typen spiseforstyrrede som ikke liker å være sulten. Jeg lever ikke på euforien mange føler av sulten. Jeg trener meg heller ikke ihjæl. Jeg har mange dager hvor jeg ikke trener.

De siste dagene har selvsagt vært veldig spesielle,det har gått med mye tid foran tv-skjermen,men jeg prøver å få til litt andre ting innimellom. Lese bøker,skrive,gjøre litt husarbeid. I g år var jeg ute og gikk en tur med en kompis. I dag har jeg hatt besøk av lillesøstra mi og svogeren min. Vi har benyttet oss av en solskinnsdag nedi byen. En tur på kafe,litt shopping,trasking i bygatene,kaffe på bryggekanten. Det har vært en veldig hyggelig dag med mine nærmeste. Kvalitetstid. Samtidig har også nyhetene stått på her,vi følger med. Spiseforstyrrelsen får den tiden som er igjen etter alt det andre er gjort. Det vil si at den tidsbegrenset,den har ikke lengre hele fokuset mitt. Små mål,men likevel betydningsfulle mål i riktig retning. Every step counts. Aldri har vel den setningen føltes så god,fordi den forteller meg at selv om jeg gjør bittesmå ting som jeg ofte ser på som ubetydelige,likevel er meningsfulle og betydelige når alt kommer til alt.

To eat, or not to eat, that shouldn’t be the question.

Men det er det….

«Her er ditt vern mot vold,her er ditt sverd: troen på livet vårt,menneskets verd»

Til tross for plaskregn møtte Moldes innbyggere opp på Folkets hus for å være med å minnes de som omkom i terror angrepet,deres pårørende og alle som har stilt opp og hjulpet til på alle måter. Det var fakler og hvite og røde roser. Det var klemmer og det var samhold. Det var et stille tog. Veldig rørende og være del av en så stor folkemengde som viste så mye respekt.

 

 

 

«Til ungdommen» av Nordahl Grieg.

Sitat fra Romsdal Budstikke :

«Ifølge politiet var det rundt 2000 mennesker som deltok i markeringen. En fotograf på stedet hevder imidlertid at tallet var langt høyere, opp mot 5000»

Kuldesjokk

Fy faen så glad jeg er for at jeg hadde fri i dag og fikk muligheten til å sooove. Natt til i går sov jeg i 2-3 timer,så skulle jeg ned til legen (selvsagt måtte jeg noe,fikk jo tross alt ikke sove på natta) kl.grytidlig (dvs 09.00,men kom ikke inn før omtrent 09.30,alt som vanlig med andre ord…) Måtte ta en ny sånn celleprøve da, dvs GU (gynekologisk for de som ikke helt henger med i den legiske verden) Jeg bare eeeelsker at legen driver å gaver i meg. Og ikke nok med det,han presterer å si:» det ser nå bra ut her,av det jeg kan se med det blotte øyet..» «Trekk til deg øynene for i svarte helvete!!!!!» tenkte jeg. Gaaawd og grøss. Drive å glane sånn da… Anyway,etter noen timer da,så kom jeg hjem igjen og la meg på sofaen,klar for en lang cowboystrekk. Men neiidasann,det var det baare å glemme ja. Fordi da satte nemlig bikkja i huset her i gang med sin gneldre konsert som varte i 1 og en føkkings 1/2 time!!! DA!!!! Da låste jeg meg inn og kauka med skikkelig sintestemme: KOM DEG HIT,INN TIL MEG OG LEGG DEG I STOLEN OG SOV!!!! LUKK ØYNENE,NUH!!!!  Jeg er sikker på at man kunne se en svart tordensky over hodet på meg da….Så det har vært digg å sove ut i dag.

Kom meg pokker ut dørene i dag også da. Ned på apoteket,inn der og inn der,så måtte jeg jaggu innom den butikken også,såååå føyk jeg opp for å møte min skjønne Anne-Helene. Vi lekte sprek i dag og føyk lett på tå opp til Varden (sånn oppi lia) og fiiint vær hadde vi også,men det var bikkjekaldt.

Molde fjorden

My love

Så der oppe satt vi og frøys ræva og fingrene av oss mens vi prøvde å nyte sola…Før vi bare ga opp håpet om å bli en smule varmere,så da labbet vi likså godt ned igjen,der vi kom ifra. Der tok vi takk og farvel,før jeg mer eller mindre gikk kappgang hjemover fordi jeg frøys så sykt på fingrene at jeg knapt kjente dem. Skal si det var godt å komme seg hjem. Da ble det å plante rævskrotten i sofaen og innta en en pariserloff,en pk gullsalami,en pk majones,en pose sørlandschips og haribo godis. Dessuten burde jeg dusje. Og ikke minst vaske den maskina med klær som har stått klar i noen dager nå,jeg trenger  noen rene håndklær  f.eks,jeg synes det er så kjipt å bruke en vaskeklut etter en dusj…

A day by the sea

For å få vekk tankene fra maten i dag så begynte jeg dagen med å legge meg ned å lese litt bok mens jeg drakk en kopp te. Været var ganske fint i dag,litt sol bak skyene og en grei temperatur. Jeg kom meg ut for å gå tur og knipse litt bilder. Jeg er født og oppvokst i Kr.sund,og har alltid likt med ved sjøen,og har heldigvis den muligheten her i Molde også. Jeg kunne egentlig ikke tenkt meg å bo i en by hvor jeg ikke hadde muligheten til å være nær havet.

Så i dag kommer det bilder fra turen ved havet.

 

 

 

 

Spennende Molde

For det første så bor jo jeg der..


Og av og til så skinner sola i noen timer
Og så finnes det faktisk litt roser her (Molde kalles «rosenes by)


En sliten forlatt sandal


Dont even ask…
Om sommeren invaderes byen med turister som kommer for å se alt det spennende byen har å tilby; sentrum som inneholder en lang gate (storgata),Varden og seilet (hotell)


Har dere ikke lyst å komme til Molde nå,så vet ikke jeg…