Tomt.

Det er ganske tomt i topplokket her for tiden, det er akkurat som jeg har fått en shut-down for det meste. Når det er en del jeg ikke ønsker å skrive om, så blir det selvsagt begrenset i hva jeg kan dele. Men jeg lever, og jeg kommer meg gjennom dagene. Jeg har påskeferie nå, fri fra kurset hele uken. Greit nok det, selv om det ikke hadde spilt noen rolle for meg om det hadde vært fram til onsdag. Jeg kommer nok til å savne gjengen i gruppen, men jeg reiser hjem til Kr.sund på tirsdag og blir der hele påsken, og det blir koselig. Hele familien blir samlet, og jeg gleder meg til å se tantebarna mine igjen. Har ikke sett dem siden midten av januar nå. Så nå skal det klemmes og koses daglig i en uke framover.

Det går sånn tålelig opp og ned her, sånn spisemessig, selv om ikke hver dag er like enkel. Men jeg spiser (og beholder), så jeg fungerer. På fredag var vi gruppen på tur, der det var grilling. Maten skulle være sunn, heldigvis, så jeg slo til med litt fisk i tillegg til grønnsaker. Jeg tok faktisk litt ris også, selv om det er noe jeg ikke spiser så mye av. Mye frukt ble det også, så det føltes som jeg hadde spist for en hel dag bare på de timene kurset varte. Men jeg hadde det kjekt, så jeg prøvde å ignorere de tankene av dårlig samvittighet som dukket opp, de som sa at jeg godt kunne ha kuttet ut de bitene med fisk, og det lille jeg spiste av ris. Været var veldig fint den dagen, så en i gruppen og jeg, gikk hjem. Det er en lang tur i seg selv, så kroppen tok ikke akkurat skade av maten den fikk. Den var vel sjeleglad for litt fisk også, det er ikke akkurat noe jeg bøtter innpå av. Jeg spiser veldig mye frukt for tiden også, fordi det er tilgjengelig på kurset hele dagen. Så det blir jo både frokost og lunsj der.

Så nå er det kursfri, fra tirsdag av blir det treningsfri, og jeg er behandlingsfri fram til neste onsdag. Det er overkommerlig, for jeg skal jo tross alt hjem til mine. Nå skal jeg bare komme meg gjennom resten av denne lange dryge søndagen, og morgendagen. Jeg har en del ting jeg må få gjort i morgen, så da får avreisen bli på tirsdag. Satser på fint vær, sånn at det går an å komme seg litt ut også. Påsken i fjor var jo helt tragisk sånn værmessig. Holdt jo på å snø inne. Ikke bare det at det snødde, men det blåste noe sinnsykt også, så det så ut som virvelvind utenfor stuevinduet, og det var helt håpløst å bevege seg ute. Innepåske kan bli veldig lang. Nå krysser jeg fingrene for et litt bedre påskevær. Jeg vil gå turer, og jeg vil knipse litt bilder. Drittlei av omgivelsen her kan man si.

En av de i gruppen min knipset også noen bilder da vi hadde tur på fredag, og han hadde lekt litt med et bilde av meg, og jeg fikk det. Jeg elsker jo lilla, så redigeringen ble jeg veldig fornøyd med altså. Må jo bare dele det her.

lai copyOm jeg ikke finner det for godt å skrive før jeg drar, så får dere ha en finfin påske.

Tjohei og god jul.

En liten oppdatering bare. Jeg har kommet meg i hus hos ho mor. Har ikke ligget på latsiden riktig ennå, for her har jeg vært med på handleturer, der posene har vært stappet til randen, og jeg har lurt på om de har holdt hele veien hjem igjen. Jeg har tørket støv, støvsugd, vasket gulv, pyntet juletre, og jeg har stappet julegaver under juletreet. Selv om jeg kom hit på torsdag, så var det først i dag at jeg fikk gått meg en tur ut og bare koblet helt av. Nå gjelder det å komme seg ut før sola går ned, noe jo den gjør ganske så tidlig på denne tiden av året. Jeg måtte jo ta med meg kameraet, for nå gjelder det å benytte muligheten til å ta noen bilder når jeg er i et annet miljø enn Molde by. Hadde tatt med meg noen varme klær, men tok ikke med meg de varmeste skoene jeg har, så tærne klapret vilt i skoene, selv om jeg hadde ullsokker på, og hanskene? Vel, jeg tror de må ligge igjen i Molde. Burde egentlig ha hatt på meg en finlandshette også, for trynet frøs nesten til is. Ikke det at det er så mange minusgrader her, men det blåser veldig kaldt på kveldstid ved havet, der jeg gikk tur. Men det var jo verdt turen uansett. Frisk luft skader aldri, og med julemusikk i ørene, så ble det jo bare enda bedre.

 

svaberget

 

Jeg har spist noen julekaker, klementiner, taco og pizza (grøss), og jeg har selvsagt drukket varm sjokolade. Nå gjenstår bare resten, og det verste. Men, jeg har planer om å ta en dag av gangen, ikke noe annet å gjøre. Og så har jeg bestemt meg for at jeg skal få til noen gåturer innimellom, orker virkelig ikke ha en innejul. Kan ikke bare stappe i trynet og sitte på ræva julen lang, da går jeg på den berømte veggen. Akkurat nå så har jeg huset for meg selv en stund, mens de andre er på julekonsert. Stille og rolig her med andre ord, helt greit det også innimellom. Dagen i morgen kommer sikkert også til å gå i ett vil jeg tro, for da skal det forberedes en del mat (hurra) til julaften bl.a. Og jeg får besøk av en venninne. Og så må jeg få kommet meg ut og luftet hodet en stund, før det utpå kvelden blir julegrøt og spekemat (hurra) og «Kvelden før kvelden» med Greven og grevinnen som Asbjørn Brekke (aka Jon Eckbo) sa så fint her et år. Tradisjon, det er vel da jula setter inn for fullt for min del.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppdatere med før jula nå (den er jo tross alt like rundt hjørnet), så jeg tror bare jeg benytter sjansen til å ønsker alle en riktig god jul. Den er vanskelig for mange av oss, men vi får bare gjøre det beste ut av det vi kan. En dag av gangen og den pakka der. Det er ikke lenge til den er over igjen, så det er bare å bite tennene sammen og holde ut.

 

GOD JUL FOLKENS, KOS DERE, OG OPPFØR DERE FINT, SÅNN AT NISSEN IKKE SNUR I DØRA.

jul

Jeg har en stalker.

Det var nesten så jeg ikke trodde mine går små (øynene altså. Jeg har bare en hjernecelle) da jeg våknet i dag. Sol? Kan det være sol? Jeg mener, er det mulig liksom? Varmt også da kanskje? Eller? Jaggu. Hele 18 grader. Var nesten så det var greit å stå opp jo. Skjønt jeg frøs jo på beina da, for her var det gjennomtrekk. Men jeg syntes nesten det var greit likevel, kan jo ikke klage på det når det endelig er fint vær. Jeg bare krølla dem sammen og stappa dem inn under ræva når jeg satte meg i stolen her, med en kopp kaffe, og litt frokost. Og så fikk vi besøk, så da ble jeg sittende der da, med beina krølla.

Da middagen var påbegynt, og besøket hadde dratt, så tok jeg med meg sekken med kameraet i, og gikk meg en tur ut. Måtte nyte været, bruke muligheten til å gå i naturen her, og ta bilder. Naturen her er noe helt annet enn i Molde synes jeg. Det er finere her. Nå mener jeg at det er finere enn i Molde by, da regner jeg ikke med omegn. Her er det mer kystfølelse. Berg, knauser, hav så langt du se, tang og tare, båter. Nå er det jo båter, tang og tare i Molde også, men her er det finere nede ved havet. Her kan vi gå langt unna all trafikk, bare natur, blått hav. Fred liksom.

 

Vakkert, ikke sant? Her kan man vandre rundt og bare nyte. Sitte på svabergene og se utover, la tankene vandre. Nyte sola, se havet som glitrer, høre vannet som skvulper inn mot stenene, se tangene som danser i vannet. Utrolig nok lite måkeskrik, og godt er det, for de har det med å ødelegge idyllen. Her føles det ikke ut som en orkan bare det blåser litt, som i Molde. Her er det bare friskt, knapt merkbart, selv om man går ved havgapet.

Jeg fikk meg en god tur ute i solen i dag, gikk langs havet hele veien, klatret over berg og knauser, trasket i lyng og mose, knipset bilder i ulike retninger. 2.5 time i naturen, gått løyper jeg ikke har gått på mange år. Det er veldig fint der nede hvor jeg har gått i dag. Ikke at jeg fatter hvordan jeg klarte å bade på den lille badestranden da jeg var lita, for det er tang, tang, tang. Mn jeg syntes vel det var kjekt da. Egentlig er jeg livredd for tang. Aner jo ikke hva som kan gjemme seg der. En hai f.eks. Jeg har i utgangspunktet vannskrekk, så når jeg først bader i havet, så bør det være rensket for tang. Hvis ikke så får jeg nesten panikkanfall om jeg kjenner noe sleipt sveipe borti leggen min. «Hai!! Hai!!! Jeg blir spist levende!!! Æ dævve!!» Sånn ca. Grøss. Nei, best å la være å bade i havet her.

Hadde blæra mi vært noe større, så kunne jeg ha vært lengre ute på tur i dag, men jeg trasket meg hjemmeover. Er ikke sånn overvettes glad for å slenge den bleke ræva mi uti natur, med fare for at hvemsomhelst kan komme rundt neste ving eller hoppe fram fra en random busk. Folk kan dessuten tro at det får solstikk når de ser noe stort og hvitt lyse mot dem. Nei, det holder at sola på himmelen lyser opp, om ikke ræva mi skal gjøre det samme. En gang, for mange år siden, da jeg var på Roskilde og det ikke spilte noen rolle om jeg pissa ved gjerdet sammen med gutta, så uttalte en nordlending som var sammen oss der : «Dæven for ei bleik ræv du har!». Og jeg bare….tror kanskje du hadde syntes det var verre om jeg ikke hadde hatt noen ræv i det hele tatt, da hadde du ikke hatt lys til å se hvor du pissa en gang. Dette var på natta ja. Vi bodde noen meter unna dassene der, gadd jo ikke fly dit bort for hver gang vi trengte tømme blæra. Greit for gutta liksom, så jeg gadd ikke jeg heller. Slengte meg heller med dem bort mot gjerdet. Festival ♥ Men synes ikke det passer seg å forpeste naturområdet her bare fordi blæra mi er stappa.

Jeg burde vel gått meg en tur ut igjen snart, for nå som det er sol ute, så blir det vel solnedgang også, og den kan ses fra varden her. Ja, vi får se, vi får se. Burde vel bare ha kommet meg avgårde før jeg blir sprø, jeg har hatt en stalker rundt meg i et par timer nå. Ei sånn derre skikkelig plagsom flue som ikke vet inn eller ut. Ei sånn som stresser ræva av seg, uten at den vet hva den skal eller vil. «Jeg er her, nei her, så nå, hallo, her er jeg, kan du se meg? Ser du meg nå`Nå da? Hva med nå? Nuh? Haha, nå er jeg her! Ooooog der.» Oppå hodet mitt, i håret, på armen, på skjermen, på stolen, på hodet, på armen, på pc’n. Og jeg bare: Hvis du har lyst til å se på bildene mine, så kan du for pokker sette deg fint på stolen der, og bli_sittende! Men nei. Nå labber den pokker meg som ingenting liksom, over pc-skjermen. Jeg tror jeg tar meg en cider jeg.

Middag inntatt igjen.

Tidligere i år så hadde jeg som målsetting å prøve å få i meg middager, klare å kjenne på mettheten, og holde det ut. Noe jeg alltid har syntes har vært vanskelig, og som var noe av det vanskeligste når det kom målbare målsettinger. Jeg laget stort sett det samme hele tiden, noe som var trygt for meg, sånn at jeg klarte å beholde det, klarte å holde det ut. Jeg klarte det ikke hver eneste dag, men det ble flere dager i uken med varm mat. Så skle det ut, middag, varm mat, ble nyttet ut med andre ting, noe som føltes enda lettere å få til. Mat som ble beholdt, og derfor var det ok for meg. Å absolutt spise varm mat er ikke noe must for meg, jeg tenker at det viktigste for meg er å få i meg mat som blir beholdt. Jeg tenker at det er viktigere enn at jeg spiser noe som jeg kvitter meg med. Noen vil kanskje da si hva skjer da om jeg skal ut å spise, eller skal spise hos andre? Vel, det er ikke så ille fatt at jeg tar med meg egen mat, eller lar være å spise. Jeg spiser, men passer på at det ikke blir for mye, sånn at det går galt.

Jeg sliter fortsatt veldig med å være mett, jeg klarer bare ikke få det til, uten at det stresser meg noe voldsomt, at tanker om å kaste opp melder seg. Det spiller egentlig ingen rolle hva jeg spiser, blir jeg mett, så er det ubehagelig, da kommer oppkasttrangen uansett. Men klart, noe føles likevel mer ok å være mett på enn andre ting.

Nå er jeg i Kristiansund, hos foreldrene mine. Her spiser de middag hver dag, som normalt er for de aller fleste. Jeg kunne ha spart meg, jeg kunne selvsagt latt være å spise det, spise noe annet istedenfor. Men, jeg spiste middag i går og i dag. Passe porsjoner, jeg har blitt mett, og jeg har beholdt. Jeg har også spist en del sjokolade, smågodtsjokolade. Tankene er der, samtidig så prøver jeg å fokusere på at i går så gikk jeg hjemmefra ned til byen, med en tung bag og en ryggsekk, noe som tok meg bortimot 1 time, og en gåtur på 3 timer i dag. Da føles det mer ok å beholde mat + litt utskeielser.Det føles likevel ut som jeg har lagt på meg 10 kg på to dager, noe som selvsagt ikke stemmer, men det er sånn det føles når jeg spiser, blir mett og beholder. Men jeg er hvertfall glad for at det er ok vær, sånn at jeg kan komme meg litt ut, både for å få luftet tankene, beveget meg, og tatt bilder. Så jeg holder det ut.

2 dager oppkastfri igjen. Regner med at det går bra i morgen også. Blir her til mandag. En dag om gangen. Greit å komme seg litt vekk fra Molde, selv om det ikke er lengre enn til Kr.sund. Andre omgivelser, andre naturmuligheter, flere fotomuligheter. Føler jeg har trålet Molde opp og ned i mente nå, litt oppbrukt. Tenkte meg ut en tur igjen i morgen, i motsatt retning, ut mot havet igjen. Håper været holder, orker ikke sitte inne en hel dag, til tross for at det er OL. Det jeg vil se kommer ikke før til uken likevel, da blir det en del turn finaler. Det gledes et gammelt turnhjerte.

Nå er det hvertfall svømming på skjermen, fatter ikke at de ikke drukner jeg. Det hadde jeg gjort, allerede ved møtet med vannet etter et stup. Hadde ikke blitt mye OL medalje av det, med mindre det er medalje for drukning, men den hadde jeg ikke hatt bruk for. Er ikke akkurat sånn overvettes begeistret for svømming heller jeg da…stup derimot er kult. Skjønt jeg har som sagt aldri stupt, da hadde jeg dævva i luften, før jeg hadde truffet vannet. Det er jo sykt høyt da. Jeg har ikke sånn vanvittig høydeskrekk, ikke sånn at jeg får panikkanfall på vei opp til en topp, men kjenner det kribler i mage og bein likevel. Men å se på går greit altså. Da dævver jeg ikke.

Pappa er helt med her da, selv om det ikke er et eneste kjent tryne å se der. Var visst ei svensk jente som vant. Hun er vel flink da. Hørt rykter om håndballkamp etterpå…blir vel å se den dag sikkert…jaja..overlever vel det også.

Nå er det bare svadaprat her, så tror jeg avslutter med å legge ut et aldri så lite collage av bilder fra turen i dag.

 

Nederst, i midten, en påfugl som flekker ræv for å prøve å imponere damene som var der. Funka ikke.

Angrep!

I dag fikk jeg endelig vaklet kroppen ut av døra for å få litt frisk luft, og ga kroppen litt fart. Jeg har vel ikke beveget meg så mye siden onsdag. Kroppen hadde nesten glemt hvordan den skulle bevege seg. Det har ikke fristet særlig å gå ut i disse påskedagene, for man vet jo aldri når snøen plutselig lander i hodet på en. Sol ett øyeblikket, og før du rekker å blunke for deg, så blir du dynket i snøkaoset. Det snør ikke rett ned, ikke sidelengs engang, men i alle retninger på en gang, litt sånn som en tornado. Jeg gikk meg en tur ned til kjøpesenteret i sentrum her for et par timer siden, det tar kanskje 15 minutter å gå, og da jeg kun var to minutter fra inngangen på senteret, så fikk jeg nesten en due i hodet. Jeg lurte på om det var en bakholdsangrep, at de tre som gikk der hadde lagt en slagplan. 2 foran meg, og en bak. Jeg hadde blitt knallsur om de hadde tatt lua mi og stukket av. Brukte vel hele ti minutter på senteret, før jeg vendte snuten mot utgangsdøra og skulle labbe hjemover. Da var snøkavet atter en gang ankommet. Så pokker ikke en dritt da jeg gikk hjem, jeg bare håpet på at jeg gikk i riktig retning, og at det ikke kom biler og makket meg rett ned. Men jeg kom da til slutt fram til ytterdøra hjemme, og da var jeg blitt forvandlet til en snømann.

Nå skjer det ingenting her, litt sånn stillstand. Det er vel middag etterhvert, tidligmiddag i dag, for søstern og kidsa reiser i kveld. Da blir det igjen stille i heimen her. Jeg reiser tilbake til Molde igjen i morgen, tilbake til min egen matrutiner, her sklir jeg ut hele tiden. Kjeks, godis, desserter, potetgull. Det gjør at tankene vandrer ut på tur. Så sånn matmessig skal det bli godt å komme hjem til seg selv igjen. Der har jeg mer kontroll, og det føles trygt for meg. Kun 2 uker til Modum nå, og da blir det på’n med kostlista igjen, må ærlig innrømme at det grøsser litt i meg når jeg tenker på den, spesielt på middagene med den fordømte yoghurten. Vi må nok bare følge planen vi hadde ved hovedoppholdet i disse ukene også. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tilbydde personalet der mine porsjoner, men de var visst ikke så keen på å spise så mye, kan det være spiseforstyrra tanker mon tro? Får ta det opp med dem tror jeg.

I går ble det altså ikke et innlegg med nøkkelord for søkemotor her, så da får jeg nok bare ta det med i dag, som en påskeaftenspesial. Så får dere prøve å ha i tankene at det er lørdag i dag, ikke fredag, skjønt jeg trodde det var fredag selv i dag, blir jo kokko i hodet av høytidsdager, kaosdager. Jeje, her kommer hvertfall ett knippe med søk, jeg må vel luske meg ut herifra, nå begynte pokker meg muttern med quiz. Så jeg får bare beklage skrivefeiler her, det er påske, tross alt, så jeg tar fri fra ekstraarbeid.

nar enden er god – aner ikke hvordan min ende smaker, greit eg er myk, jeg klarer faktisk ikke vri kroppen som en søkkvåt håndduk, for så å bøye meg ned og ta en jafs av baken..vil du ha en smaksprøve?

endre nakken åndalsnes – Når jeg skifter fra buss til tog på Åndalsnes, så skifter jeg gjerne nakkestilling, jeg har jeg en tendens til å bli helt krakilsk i kroppen når jeg er ute og reiser.

du gjør hva som helst for at noen skal like deg. du gjør hva som helst for å passe inn. hva som helst for at noen skal legge merke til deg. hva som helt for at noen skal elske deg. men er det i det hele tatt noen som vet hvem du er? – Tror ikke noen vet hvem jeg er jeg..Blir jo sånn når jeg er helt anonym, både for familie, venner og nettskapninger.

fast rope – gjør ikke annet enn å gå rundt og rope og bælje hele dagen.

sultet seg i en uke gikk ned – Man går fort ned for telling da ja..Greit å bruke hjelm da, for man vet aldri når man svimer av og går i bakken, i grunnen kjekt å ha hjernematen inntakt etter å ha kræsjet hodet i grusen.

ny ryggskade..prøver ut og gå, folk tror jeg er full..og skravla går – man blir fort snakkesalig i fylla, kjenner meg igjen der gitt..Har ofte gnagsår i kjeften etter en kveld med sjanglevann innabords.

takk a! · hva faen i helvete – aner ikke..

uro@ er ikke dum – aldri truffet på, så kan vel egentlig ikke uttale meg her.

skrekkfilm for påskekyllinger – Katten med støvlene?

kaukeda – jeg sa jo akkurat at jeg roper og bæljer jo.

hva kan man gjøre med stygge tenner – trampe på dem.

hvor er dette? – vet ikke om jeg tør å se..

å spise følelser – de går ned på høykant. Eller var det opp?

hvem tok sokkene mine – jeg lurer på hvem som tok mine jeg?

Påska i heimen.

Her står det ikke på fantasien. Når kidsa har kommet seg i seng etter en lang og viltet dag, så er det de voksnes tur til å leke. Det går selvsagt i den obligatoriske quizutspørringen, der svogern svarer alle andre rekker å høre ferdig spørsmålet. Så vil søstern spille Kennedy games. For de som ikke husker, eller aner hva det er, så setter man opp f.eks by, artist, mat, planter og yrker. Deretter bestemmer en person, helst en som ikke er med å spiller, en random bokstav, og så er det om og gjort å finne alle overnevte på den bokstaven. Så hamstre poeng. Like ord gir ikke poeng. Vi tok aldri noen poengoppsummering, så jeg kan godt påta med seieren.

Andre søstern synes det er hysterisk morsomt med miming. Ikke min favoritthobby, men jeg ble da med. (trengte et lite avbrekk fra Wordfeud) Morsomst blir det når vi finner egne ord, alle skriver en haug hver. Det blir ikke fullt så gøy om man ikke bruker altfor enkle ord. Jeg merker at fantasien ønsker å ta kortslutning når jeg må finne ord, og da kan det ført bli litt loyd. Men jeg kom hvertfall opp med «grei hest», «hæla i taket og tenna i tapeten», popkorn, kokko, bø og lyn.

Jeg trakk både lyn og popkorn selv, og ved imitasjonen av lyn, så var jeg et øyeblikk nesten redd vi måtte ringe etter ambulanse grunnet hjertestans. Søstern lo så hun remjet og nesten dævva. Kanskje jeg bør vurdere skuespilleryrket? Pappa trakk min lapp med hælspark, jeg var enda en gang litt bekymret for at ulykken var ute, der han tok sats, hoppet og klinket hælene sammen. I mitt hode tenkte jeg det ikke helt på den måten…

Søstern holdt forøvrig på å forgå da typen til andre søstern prøvde seg på fantorangen og gåsehud. For noen scener. Trenger dere litt humor i påskedagene, dra med dere familien på mimelek. Jeg spiste faktisk litt potetgull mens vi holdt på, da kan dere jo tenke dere hvor oppmerksom jeg var på leken.

Jeg har nå kommet meg gjennom både ribbe, pinnekjøtt og bacalo til middager her. Og dessert både i går og i dag. De neste dagene blir det å rulle inn litt, føles ut som jeg har spist for en uke på disse to dagene. Jeg har knapt vært utenfor dør, for her er været mer ustabilt enn humøret mitt på de verste dagene. Var på kafé en tur med ei bloggvenninne i går da, traff henne for første gang. 3.5 time går ført når begge to har skravlesjuka. Hyggelig.

Nå kom jeg på at det er fredag, og at det søkemotordag, men Blogger fra mobilen nå, så da får det jaggu meg komme i morgen istedenfor, så kan dere late som at det er fredag da, og ergo få en ekstra fridag. Smart.
I følge en stykk kids, fra en barnehage her i Molde, som ble intervjuet på tv, så kunne vi få vite at på langfredag så fikk Jesus en spiker i foten og døde.

image

Påske idyll?

Det beste jeg vet om, som noen av dere kanskje har fått med dere nå, er å makke i senga, natten gjennom, til jeg blir gul, grønn og blå. Det vil si minimalt med søvn. Typ 4 timer, men ikke uten å våkne et par ganger så klart. Glemte jeg å ta noe å sove på i går? Ja det gjorde jeg. Håpet jeg på å sovne like likevel? Ja for pokker. Men neida, denne skrotten hadde visst ikke store planene om det gitt. Og skulle vi tillegg spise felles påskefrokost? Selvsagt. Det var knapt jeg så hva jeg spiste og drakk, men merket at kjeven gikk opp og ned, så noe knasket jeg hvertfall. Etter smaken å dømme, så var det visst både brød, hjemmelagede karbonader, egg, røyket laks, og et tygg waldorfsalat. Og varm sjokolade skled ned gapet også.

Nå er magen mett, og morgenkaffen halvveis tømt. Minstetantekidsen har støvsugd ( han er 2 år, så han har tydeligvis skills, selv om han helst så at den ikke stod på mens han gjorde jobben. Snart kommer forhåpentligvis påskeharen med egg fulle av godis. Størstetantekidsen venter hvertfall tålmodig på det. Hun har, som i fjor, strødd en sukkersti utenfor, sånn at den sukkerhungrige påskeharen finner veien hit. Minstemann danser forøvrig med støvsugerslangen, rockestøvsugerring er den nye hitten, mens «så går vi rundt om en enebærbusk» synges for full hals. Får skikkelig påskestemning av det.

Nuh må jeg avgårde for å drikke mer kaffe med en bloggvenn på byens søteste kafé. Så langt ser jeg meg fornøyd med å ha gjennomført dagens første måltid. Flere dager på rad har gått veldig bra nå. Stjerne i boka (jeg ikke har) Ha en strålende skjærtorsdag godtfolk, lat som dere har en god dag.

image

Ny innkallelse.

Tenk at vi har kommet til april allerede. Selv om det innimellom har føltes som at tiden har sneglet seg avgårde, så har likevel månedene siden januar gått på et vis. Da jeg ble skrevet ut fra Modum, så føltes det som en ren evighet til april, og jeg håpet bare at tiden i mellom skulle gå fort, sånn at jeg kunne komme tilbake igjen. Vel, nå har april kommet, og jeg gleder meg bare til å få kommet meg avgårde. Det er ennå noen få uker til, men vet at den tiden kommer til å gå rimelig kjapt. Først er det jo påske, så et par uker hvor jeg regner med at det vil bli litt jobbing, og så drar jeg avgårde østover. Jeg har noen planer dagene før Modum også. Jeg skal treffe en bloggvenn for aller første gang, og jeg skal på iks-kurs hvor jeg også kommer til å treffe hyggelige folk. Jeg fikk en mail her forleden dag, av ei som er medlem i iks, som leser bloggen min. Hun lurte på om det var jeg som skulle på kurs den helga i april, så da blir det jo ekstra hyggelig å få treffe på en leser også.

I går fikk jeg brev fra Modum, innkallelsen til oppholdet jeg har i vente. Fikk også med programmet for de to ukene, og det gledet hjertet mitt å se at veiing ikke stod oppført. Nå skal jeg ikke glede meg så altfor mye, for det kan jo hende at det likevel blir plottet inn, men håper ikke det. Er redd det vil kunne utløse noe som ikke trengs å bli utløst. Nå har jeg ikke vært på vekten på ganske så lenge, så jeg trenger ikke få det ødelagt nå. Da jeg var innlagt på Modum, så hadde jeg samtaler tirsdager og torsdager, jeg regner med at de kanskje går utifra det samme nå, og dermed forsvinner det for min del, en time. 1.mai kommer nemlig på en tirsdag, og da var ikke noe program, med mindre det skal «feires» på noen måte. Men timene vi får med behandlerne våre denne gang er på 2 timer pr. gang, kontra 45. min. som vi hadde da. Så da blir det jo litt tid likevel, og dermed tror jeg nok at min behandler og jeg skal få brukt tiden litt effektivt. Det føles veldig bra.

Det jeg ikke er så begeistret for derimot, er at vi flere dager skal ha økter med kognitiv kartlegging. (hele gruppa) Vi hadde det kun på onsdagene da vi var innlagt, og alle syntes det var lange og tunge timer. Nå skal vi hvertfall ha det 3 ganger i uka. Kjenner jeg blir sliten bare av tanken..grøss. De timene var forferdelig slitsomme. Men sånn er programmet lagt opp, så da får det bare bli sånn. Så det var gjort en aldri så liten feil i brevet jeg fikk også, da jeg var innlagt, så var jeg også med i en anne gruppe der, som jeg ikke har nevnt her inne. Mot slutten trakk jeg meg ut av den gruppen, fordi den ikke ga meg noe, jeg var kommet langt ut av det området allerede. Nå står det at jeg skal ha en gruppeøkt i den gruppa, men det blir like lite aktuelt nå som mot slutten av oppholdet jeg hadde. Mest sannsynlig er det bare gjort en feil der. Nå som jeg har fått brevet, så merker jeg enda bedre hvor kort tid det faktisk er igjen nå. Jeg ser sånn fram til å treffe igjen jentene, både i gruppen min, og den andre gruppen vi var innlagt sammen med. Alle ansatte i spis-teamet, både behandlere og vaktpersonalet. Jeg gleder meg vanvittig til å treffe igjen mine kontakter, individualterapeuten min som er så fantastisk, og den herlige primærkontakten min. Alle skal få klemmer, helst hoppepåklemmer. Til og med treningspedagogen skal få det, han kommer ikke unna han heller. Håper forøvrig at han har glemt at han har en hevn på meg..

Jeg gleder meg til å se Modum Bad om våren, komme meg bort fra snøhølet jeg bor i. Her har det nemlig lavet ned snø i bøtter og spann de siste dagene, full vinter igjen, med skyhøye brøytekanter. Greit nok at vinteren er fin når snøen blir liggende, men ikke når det er vår. Jeg vil se blomstene igjen, jeg vil gå på bar bakke, jeg vil gå med ett lag med klær, framfor 3-4. Jeg vil gå i lette sko, ikke store tunge varme sko. Snøen kom kanskje som bestilt for de som er glad i å gå på ski nå som påska er her, men jeg har ingen planer om det. Men nå kan jeg jo alltids leke i snøen med tantebarna mine. Nå fyker jeg hvertfall avgårde mot Kr.sund hvor jeg skal tilbringe påskedagene sammen med familien min. Håper det blir greie dager sånn matmessig. Jeg er ikke videre glad i høytider på den måten..hørt rykter om at det vanker påskeegg på meg da, men det får gå.

Jeg pratet såvidt med behandleren min på trening på mandag ettermiddag, han sa at han hadde mottatt mailen min med historien, men ikke hatt tid til å lese den. «Phew» tenkte jeg der og da, jeg hadde jo sett for meg å treffe på han, og at han da skulle vite alt..Jeg aner ikke om han leste den i går, eller gjør det i dag, om han i det hele tatt er på jobb i dag. Men han burde jo gjøre det før påske, for jeg har time allerede første dag etter påsken. Har han ikke lest den til da, så kommer jeg til å be han lese den, så kan jeg gå ut av rommet i noen minutter. Nå har jeg tross alt brukt mange år på å ikke fortelle noe, og brukte timer på å få skrevet ned alt, og ikke minst så sendte jeg den avgårde, selv om det kostet meg mye. Da bør han pokker meg lese den også, når han endelig har fått den. Tiden får vise.

Jeg kan jo også fortelle at de siste dagene så har jeg kommet meg greit gjennom, null oppkast, jeg har kommet meg gjennom butikkturene fint, og jeg har laget meg middager. Føles godt å ha oppkastfrie dager, da kan jeg virkelig føle på mestringsfølelsen. Sliter selvsagt en del med kroppsbildet, og det vil nok ta lang tid før det vil gå seg til. I følge behandlerne på Modum, så er synet på kropp noe av det siste som slipper ved en spiseforstyrrelse. Nå er jeg jo heller ganske langt fra frisk ennå, så den biten vil nok sitte i lenge. Jeg trener en god del styrke, så jeg prøver heller å fokusere på at da vil også musklene komme, og med dem også litt vektoppgang. Jeg ønsker bare ikke å få det bekreftet ved å hoppe på vekten, fordi det i seg selv er en trigger, og jeg ønsker å holde meg unna den. Vekten står der, så jeg har muligheten til å hoppe på den når det enn måtte være, men jeg har vel snart unngått å gå på den på en måned nå. Noe jeg er veldig fornøyd med.

Jeg kommer ikke til å ta påskeferie fra bloggingen, men jeg kan jo ønske alle dere som ikke blir å lese bloggen i påskedagene en riktig god påske. Skal du ut på fjelltur, så husk nisten! Appelsin, kvikk-lunsj og kakao er et must husk.

Wtf? Ftw?

Jeg våkna i morges at kjeften var helt innsnurpet av tørst,sånn typ sahara ørken. Så da var det bare å brette dyna til sides og kravle seg opp og stable seg mot kjøkkenet mens øynene kun hadde en liten glipe å se gjennom. Ingen andre var våkne,så jeg gikk der da og ante fred og fare. I det jeg kom inn på kjøkkenet så sperra øynene seg opp i ren og skjær forundring. For der,midt på gulvet,ut av det blå (eller gjennom vinduet),satt det en liten fortumlet spurv og glante på meg. Og han bare: ftw? Og jeg bare..wtf?

(Her har han riktig nok kommet seg ut igjen,og det har gått et par timer. Sjokket har nok lagt seg litt,men jeg så på han at han satt der og grublet på hva som egentlig skjedde der på kjøkkenet noen timer tidligere.)

Han var tydeligvis en av de tøffe gutta i gjengen,for han ble faktisk ikke hysterisk og flaksa rundt,men hoppa bare fint til side sånn at jeg kunne åpne vinduet for han. Jeg tror forøvrig at spurver har litt dårlig syn,for selv om jeg hadde åpnet vinduet tilstrekkelig,så basket han et par ganger rett i glassflaten før han kom seg ut. Men fikk jeg noen takk? Neida. Utakknemlige lille jævelskrott. Tidligere i morges hadde visst pappa vært opp en liten tur,og luringen hadde åpnet vinduet såvidt på gløtt for å lufte litt. Og da mener jeg at det var bittelitt på gløtt. Jeg lurte jo da på hvordan i helsike den hadde klart å karre seg inn i det hele tatt,men kom fram til at den må ha lagt seg på magen og ålet seg fram og inn. Da skal du være desperat sulten for å gjennomføre en så dristig handling. Det faktisk jo ikke noen frø på kjøkkenet akkurat da,men hadde han derimot åpnet kjøkkenskapet,så hadde han funnet en svær pose. I sjokktilstand så tenkte han vel kanskje ikke så langt. Og når han fikk samlet seg litt,så tenkte han vel bare at han måtte roe reka,og prøve å tenke klart,kleke ut en plan for å komme seg ut igjen. Men spurver kan ikke være særlige smarte,for han skjønte tydeligvis ikke at han måtte bak gardina for å finne igjen sprekken i vinduet. Så da resignerte han vel bare og innså at han måtte vente til noen stod opp. Mamma sa senere i dag,da jeg fortalte det,at hun var glad det ikke var hun som hadde vært der da,for hun hadde blitt hysterisk,hun liker ikke fugler. Jeg tørr ikke tenke på hvordan det ville ha utartet seg om det var henne,da kunne det ha blitt texas der inne,for da hadde vel også spurven også blitt klin kokos. Da han hadde fløyet sin vei så jeg en grønn splætt på kjøkkenbenken. Han kunne liksom ikke bare ha gått på do som andre normale gjør da? Døra stod faktisk litt på gløtt den også.

Jeg karret meg i seng igjen etter å ha funnet noe å vanne kjeften med,og så leste jeg litt da,i håp om å få sove litt mer etterhvert,for klokka var jo ikke mer enn 10.30,og man står ikke opp så tidlig på en lørdag om man har litt vett i topplokket. Så da lå jeg der da,(hadde jo fått opp øynene også nå da,etter møtet med spurven) og leste noen sider før jeg kjente at øyelokkene begynte å sige sammen,og jeg bare:»yes! yes! skal det soves litt til!» Så la jeg meg til rette og lukka gluggene,og så bare..spratt de opp igjen. Da gadd de ikke holde seg lukket likevel. Da ble jeg sur. Så leste jeg mer,og så skrev jeg litt også,og så måtte jeg bare resignere etter en times tid. Da stod jeg opp,og så leste jeg mer.

400 sider lest på 2 1/2 dag. Bok nr.69 i år.

Og etter at jeg var ferdig å lese da,så gikk jeg ut en tur. Fint vær må vite. Så da besøkte jeg Ida på jobb. Skravla shit,og så gikk jeg igjen.

Og så ble jeg lei av å stå der,og så gikk jeg litt lengre ned,og der bare….

Greit det er høst liksom,men det var faktisk sol og varmt.

Og så løfta jeg øynene og glodde meg litt rundt og så plutselig så jeg….LØV!

Det morsomste er selvsagt når noen har strevet og skrapt sammen en haug,for da er det masse løv å vasse i på en gang. Men siden det ikke var det da,så var det ikke like kjekt,så da gikk jeg hjem. Nå er det middag. Hurra.

Hemmeligheten

Jeg vet ikke om jeg noen gang har delt denne hemmeligheten med dere før,for som jeg har nevnt noen gang før,så er det ikke alt jeg ønsker å dele,med tanke på at også jeg trenger et privatliv så klart. Jeg deler mye,men ikke alt. Jeg tenkte nå at jeg kanskje skulle dele en liten ting til med dere. Det har i grunnen vært en ganske stor del av livet mitt som har skapt en del problemer for meg i mange mange år. Jeg har prøvd ulike måter å behandle det på,men ingen av metodene har så langt fungert,noe som selvsagt er ganske så fortvilt til tider. Jeg må også ta medisiner for å få en til dels «stabilitet» i problemet,om jeg kan bruke det ordet,skjønt det er jo i seg selv likevel ikke mye stabilitet i det. Jeg vet ikke om jeg noen gang får helt orden på dette her,men jeg håper jo at jeg i takt med behandlingen av spiseforstyrrelsen får en bedring på dette feltet også. Jeg sliter med søvnproblemer. Dere aner ikke omfanget. Jeg får nesten ikke sove. Eller,det vil si,jeg har problemer med å sovne inn. Jeg ligger der som en annen marionette innviklet i alle trådene som har surret seg sammen til et sammensurium av floker og dobbelknuter. Så jeg prøver jo iherdig å prøve å få løsnet opp dette kaoset da,men jeg vikler meg jo mer og mer inn i hele røklet. Og når jeg da kjenner at kreftene begynner å ebbe ut,og jeg kapitulerer sånn sakte men sikkert (uten å sovne så klart),så blir jeg liggende der da og lure på hva i helsike jeg skal foreta meg. Skal jeg stå opp og ta meg en joggetur? Nei,vi har fått alarm i huset,og det bråker så inni gamperæva bare det å deaktiver den for å labbe ut døra. Utelukket. Skal jeg sette meg på nett igjen? Nei for helsike,jeg er nesten firkanta i øynene allerede. Utelukket. Skal jeg brette sammen klær? Hallo i luken,hva er det for et forslag?? Utelukket.com. Så da ender jeg opp med å lese da,i håp om at øyelokkene skal sige sammen og gi seg ende over. Men den gang ei. Det eneste jeg oppnår,er at skuldrene bli helt bedøvd av liggesår for hver gang jeg snur meg og blir liggende en stund.

 

Ja,dette er grytidlig i morges,før spurvene har fjerta. Her hadde jeg ikke sovna ennå.

Skuldrene har sovna,men øynene nekter plent. Hjerne samarbeider med øynene.

Jeg klikka. Så da resignerte jeg meg,og satte meg heller opp og leste. Spist en nutribar gjorde jeg også. Jeg var sur. Dot.com. Jeg slukka lyset igjen i 8 tiden,da var jeg fortsatt sur,men måtte pokker meg bare gjøre et nytt forsøk. Det hjelper heller ikke at jeg har muskelbetennelse i begge armene som gjør at musklene dunker og slår og gir støt gjennom armene 24/7. Skikkelig ubehagelig og svært plagsomt. I følge legen er det kronisk. Jeg må vel bare tro på han når jeg har hatt det i et år nå. Jeg synes jo at han kunne ha gitt meg et aldri så lite håp da,men neida,her skal vi plages gitt. Jeg synes det er ganske slemt. Så jeg er sur.

Jeg sovna tydeligvis til slutt,for jeg våkna i halv to tiden. Var sur fordi jeg ikke fikk sove lengre,men hva kan en mentalt skakket skrukketroll gjøre med det liksom? (Jeg er skrukketrollet om du lurte) Så da måtte jeg bare kapitulere igjen da,og stod opp. Følte det som jeg vaglet rundt i zombieland,men fikk da skrapet sammen noen filler som jeg fikk på meg,og andre filler som jeg pakket sammen i halvveis raknet bag,for jeg reiste jo til Kr.sund i dag. (Den pokkers bentetthetsmålinga er i morgen) Jeg fikk pakka sammen en del skrot og labba i vei. Skuldrene holdt selvsagt på å revne i sømmene fordi baggen er helt mongo og veide et tonn. Jeg så bare fram til å slenge ræva på buss setet og slappe av. Men tror du jeg fikk plass ved vinduet for å slappe av da? Nånei du,bussen var faen hakke meg stappa full av skapninger,så jeg måtte sette meg sammen med ei jente som satt og halvsov over pc’n. Å sitte der å dingle og aldri vite om du tipper utover midtgangen er en prøvelse i seg selv. Halvveis gikk hun heldigvis av,og jeg fikk plass til å breie ut kadavret. Da jeg kom fram til Kr.sund var jeg kvalm at jeg så mannen med ljåen. Jeg blir buss sjuk bare jeg ser en buss. Mamma sa at jeg bare måtte ordne meg middag,men det klarte jeg ikke,så jeg tok heller et par biter sjokolade. Da var jeg ikke så sur lengre. Jeg fikset meg en kopp kaffe også,og så hadde mamma kjøpt en flaske pepsi max til meg,da ble jeg enda mindre sur. Og så satt pappa der da,og gumlet druer som en helt. Da ville jeg også ha druer.

Det er druer med stener i,men det gikk greit liksom. Jeg gnafset dem nå grådig i meg kan du si. Gode var dem også,så jeg spiste noen til. Druer er bra,sikkert masse vitaminer og mineraler i dem. Sikkert kalsium også,så da blir nok bentetthetsmålingen i morgen bra tenker jeg. Fris som en fisk i kroppen skal dere vite. Fysisk er denne kroppen sterk som en oksebølle. (Egentlig er jeg bare et bøllefrø da men det er hysj hysj)

Godt ja..

Mamma har en tendens til å gnåle om mat nesten før jeg kommer inn dørene hjemme,men nå klarte hun å holde seg i 2 1/2 time før hun spurte hva vi skal ha til middag i morgen. Like I care liksom. Men hun har funnet ut hva hun og jeg skal ha på torsdag da. Spekesild faktisk,det er bare vi to som spiser det her i huset. Sushi på den måten kan bli bra. Kjenner det nesten sistrer av spenning i meg allerede. Resten av uka ser jeg på med skrekk og gru,fordi spiseforstyrrelsen har en tendens til å bli verre når jeg er hjemme. Får bare prøve å gjøre det beste ut av det. (Skjønt det prøver jeg jo på hver gang da..uten så altfor mye hell kan du si) Hærregud i grauten,nå synes jeg nesten litt synd på ei dame på nyhetene her,en frekk elg som trampa på låret hennes. Mine elger er hvertfall ikke så frekke,da hadde det glatt vanket bøllefrø juling,og det vil de ikke ha.

Jeg er heldig jeg. For nå har en bloggvenn sendt lange strikkende sokker til meg (ikke vits å legge ut blogglink,for bloggen er nå åpen kun for spesielt utvalgte kan du si.) Jeg trenger jo varme sokker når jeg skal på Modum og fryse på fysisk og psykisk. Snille Lillevinkel. Nå sitter jeg her med mamma sine,for dæggern så kald jeg ble på føttene her. Lurer på om jeg skal lage meg litt varm sjokolade gitt. Kanskje jeg finner en drue til også.

Search for answeres

Hælj. Hurra dot.com liksom. Jeg har ringt tannlegen min. Gadd ikke ha time på onsdag. Så da måtte jeg ordne med en annen dag,kanskje det blir litt morsommere da. Jeg må forresten til Kr.sund igjen til uka. Jeg må ta bentetthetsprøve fordi Modum krever det før innleggelsen. Hærregud,akkurat som at det er artig å ligge der og bli scannet. Tar jo en ren og skjær evighet,og det enda jeg er på dvergstørrelse. Tok en sånn scanning i fjor også,eller kanskje det til og med var for 2 år siden. Gidder ikke huske på sånt liksom. Men anyway,da glemte jeg å ta ut piercingen i navlen da,så første scanningen ble jo helt skipla stakkars. Men jeg ble enda mer skipla,for jeg måtte jo ta den derre scanninga enda en gang da. Pinefulle ting jeg må gjennom før innleggelsen (akkurat som innleggelsen i seg selv ikke er pinefull liksom),blodprøver (2 stk!!!!!!!),og bentetthetsprøve. Crappers. Faen,jeg trodde det var fredag i går jeg,mens så er det plutselig i dag istedenfor. Bra jeg ikke posta dette innlegget i går da,det hadde vært tabbe da. Dere hadde vel blitt rimelig forvirra dere også da. Så da er det klart for søkemotor innlegg igjen da. Det var noen som lurte på hva pokker det er for noe,så da må jeg vel forklare det enda en gang da..(zzzzz) Altså,når dere søker etter noe på google (eller hvor dere nå enn søker) så kalles det dere søker,for nøkkelord. Og når dere søker,så får dere opp mange resultater. Og folk som har søkt på disse ordene nedenfor her,så har på en finurlig måte funnet fram til bloggen min (ikke alle nøkkelord er ment for å søke etter bloggen min…you’ll see what I mean litt lengre nede her…) Men,når folk da trasker inn på bloggen via disse ordene/setningene,så får jeg info om det på statistikksiden min. Got it? Good. Her er  et knippe nøkkelord for søkemotor den siste uka.(syke folk)

9 sider brev til modum bad – der har du meg…min andre kladd til Modum..endte til slutt med 4 sider da,mer enn nok…overivrig.com..

hvorfor holder jeg meg for meg selv – janei si det du..leker du gjemsel kanskje?

lysebrunt hår – nei,jeg har rødt.

vintersko dame – jeg har noen par,men får liksom aldri nok…har aldri sko å ha på meg..

privat vei, hold deg vekke- næh.

nydelige damefjes:

gammel mann vits: Det var en gang en mann som hadde mista huset,kona,ungene,jobben-alt. Han gikk til en bru og ville hoppe utenfor. Da kom det en nisse gående. Han spurte hva som var i veien,og mannen forklarte at han hadde mista alt. Da sa nissen: -«Jeg kan gi deg alt tilbake hvis jeg får peise deg.» Ja,det var helt greit. Få alt igjen bare for å dra ned buksa. Da de var godt i gang,spurte nissen:»Hvor gammel er du?» «63» «Og så tror du fortsatt på nissen?»

ristet brød smør – har hørt om smør på ristet brød,men aldri om ristet brød smør…something new?

what – what what?

fitta sprenger – stor kuk?

fanget i en jentekropp – ja,jeg føler meg ikke mye fanget i en guttekropp hvertfall..

psykiatrisk vandring – er det noe lignende som pub til pub?

menneske største baller – rumpeballer. Helt klart,skjønt det er jo en del menn som mener de har store baller da,men jeg tror de er lygerhanker. Hadde ikke sett videre smart ut om de hadde større baller enn rumpeballene akkurat..

vandrende pinner – Pinnedyr?

spurver som flyger – det er vel den kunsten de mestrer best har jeg hørt rykter om.

deathscene:

amle damer – finner kanskje noen her.

so bored – hva tror du jeg er da,som må sitte her og lage sånne blogginnlegg fordi dere søker på så rare ting? Lord.

hvor er flagget mitt – kanskje det leker gjemsel sammen med deg?

liker du troika – jepps

hva kaller man en gutt me mange sex partnere? – hore.

værsyk maur i kroppen – skal ikke se bort i fra at de maurene jeg har i kroppen innimellom er værsjuke nei…

mine bilder fitte – shit,har du rota dem bort? Synd for deg,synd for deg.

orunn – finner du her. Ikke at jeg skjønner hva det har med meg å gjøre men…

får meg aldri dame – du får prøve med en mann da vettu.

pule ute bilde – du får ta med kamera neste gang. Jeg stiller ikke opp.

har du pult – jeg hadde skrivepult for mange år siden..

troika bæsj – kan vel kalle det for det når du bæsjer ut troikaen igjen ja sikkert…

damer sexser med damer – lesber? Der lærte du deg et nytt ord gitt.

jeg er ikke verre enn andre – hører du sier det ja..

skriver en bok om hvor mye det suger – nei,jeg blogger heller om det jeg.

fitte modum – det kan jeg ikke uttale meg om ennå..

eks’n hans har katta– åja.

mane gravid damme til føtsel – kan du utdype det tror du?

ikke synd på deg – nei,det var synd for deg skrev jeg akkurat.

hvem puler med meg – nei du får åpne øynene da,så ser du det kanskje..

bannbefalte slankemåte – bannbefalte? Jeg mener….bannbefalte?

å lave den andre om – eeeh..jaha? Nå fikk jeg plutselig lyst på ketchup.

dette gjørnet er teit – godt mulig det ja,aldri hatt noe med gjørnet å gjøre jeg,så kan ikke akkurat uttale meg.

flagg følelser – den følelsen har jeg aldri kjent på før. Men nå kjenner jeg på at jeg er lei av dette mongo innlegget. I’m bored.

A Jack Sparrow attack

På mandag klarte jeg endelig å dra ræva min avgårde på trening igjen etter omtrent et år uten noen form for motivasjon,fordi bulimien har tatt ifra meg gleden ved treningen. Det var kjekt å komme tilbake igjen,så nå skal jeg prøve å holde motivasjonen ved like,for jeg har det jo kjekt når jeg først er der. En hyggelig gjeng å trene med,og en trener som kan kunsten å pushe oss. Gotta love it. Siden det er så lenge siden jeg har vært der,så klarte jeg å få to feite vannblemmer under hver storetå (vi hopper og sklir en del,så sånn blir det ved hver oppstart for min del..),en kink i nakken,og et blåmerke på halebeinet etter sit-ups på det harde gulvet. Ingenting nytt med andre ord. Men den kinken i nakken har holdt på å tatt livet av meg. I går var jeg så ødelagt og hadde så vondt at jeg bare måtte legge meg kl.22,og det sier litt. Det skal en del til før jeg benker så tidlig. Ikke at jeg sovnet før kl. 05 sånn omtrentlig da men. Fikk hvertfall lest ut en av fem bøker som jeg lånte i går. («Sebrapiken» av Sofia Åkerman) Å sovne inn er et stort problem kan man si. (Ikke som i å sovne inn og dø altså,men å sovne. Skjønt jeg skal vel få problemer med å sovne inn den dagen jeg skal dø også tenker jeg,med mindre jeg stryker med i en brå og voldsom død. Tiden får vise) Nakken er en smule bedre i dag heldigvis,så håper det bare fortsetter å gå den veien,istedenfor at hodet ramler av. Jeg måtte dessverre droppe treningen i dag,for jeg hoppet på bussen og dro til Kr.sund. På fredag skal jeg i hele 2 begravelser. Først til en onkel,og deretter til en gammel barndomskompis. Så det blir en trist dag.

Anyway,nå sitter jeg hvertfall godt planta oppi godstolen hjemme hos foreldrene mine,med pc’n i fanget. Brutter’n og kjæresten sitter ved siden av meg på hver sin pc og spiller mot hverandre. Fritidsproblemer.com. På grunn av deg er pokker meg nettverket tregt også,vurderer å kaste dem ut døra og få dem til å gå ut å leke seg,sånn som jeg gjorde da jeg var 16. Klatre i trær eller noe. Å sitte med trynet oppi pc’n dagen lang kan føre til firkantede øyne. Ikke bra. Kanskje de lære seg kunsten å sette seg ned å lese en bok som normale folk gjør…

Hærregud,litt tidligere i dag,mens jeg satt der og leste bok og ante fred og ingen fare,så bare…

Fikk hår på øye gitt….

Nå ble Camilla snurt,brutter’n vant visst over henne. De burde lese bøker,der slipper de å tape. Nå ble hun glad,for nå fikk hun visst en god pistol i spillet. Pistol er ikke bra. Man kan jo bli voldelig av mindre. Men pappa,han er snill han,han har hvertfall ikke fritidsproblemer,for han passer på at spurvene får mat.

ATTACK!

Midt i klynga der sånn omtrent kan du se Jack Sparrow.

Fy faen,i helga har jeg for en gangs skyld planer. Jeg skal oppgradere meg,for jeg skal nemlig på 2 kurs innen Taekwon-Do. Da kan jeg ta igjen om Jack Sparrow prøver seg. Men nå vurderer jeg nesten å bruke det jeg allerede kan,for nå sitter Camilla her og slurper i  seg en is av full hals. Kjenner jeg så smått begynner å bli smågærn. Da hjelper det ikke for henne at hun har fått en fet pistol i dataspillet gitt. Merker at jeg må være beredt nå,for hun sa akkurat at hun skal drepe noen. Brutter’n sier hun ikke skal klikke,jeg må nesten si meg enig. Kanskje jeg bare skal alliere meg med Jack Sparrow…

Driving home for x-mas

Fy faen,atter en sykt hektisk dag. Opp gørr-tidlig,går omtrent i søvne opp til jobb,svett og like trøtt da jeg kommer fram. På med nisselua som er statisk og får håret til å bli flatere enn flatest. Flere kopper kaffe (våkna litt,og klarte å late som jeg var hyper,men egentlig var det fordi jeg om noen timer hadde juleferie) Gnafse litt sjokkis og marsipan i pausen (som varte 1 time,noe vi likte veldig godt) Da klokken endelig ble tre så delte jeg ut noen klemmer og noen «god jul» før jeg føyk på dør. Snille eks’n min henta meg,og skulle plukke meg opp for å kjøre meg hjem før han skulle komme tilbake  45 min. senere for å kjøre meg ned til bussen. Jeg fikk satt inn kopper,drukne-vanne den ene planten (de andre er grønn planter,så de fikk nøye seg med en skvett),sørge for at søpla kom ut dørene,dusje,med klær,av med klær,og med klær igjen.Pakke ferdig kofferten,ned med gaver,ut med gaver,og ned igjen. En tung koffert og en huge pose med gaver og meg selv på lasset kom jeg meg ut døra og inn i bilen. Selvsagt kjørte vi ned midt i rushtrafikken,men det gikk med nød og neppe. Jeg kom ned til terminalen 4 min. før bussen gikk.

Da jeg fikk sagt «takk skal du ha for skyssen,hils familien,god jul,hadetbra» og gitt en klem,så måtte jeg gi penger til bussmannen  så fikk jeg endelig  planta ræva i bussetet. Da hadde jeg skuldrene oppunder ørene,var kvalm og sinnsykt sliten og var superstressa. Ikke hjalp det at jeg blir buss syk heller. Jeg måtte selvsagt sette meg rett foran en dude som pusta som en blåsebelg,og som når tlf ringte snakka så høyt at forbipasserende biler måtte ha daua av skrekk. Personen i andre enden hadde visst dårlig hørsel ettersom jeg forstod…No joke.

Litt før jeg var hjemme sendte jeg melding til søster’n om hvor jeg var,for hun skulle komme og møte meg og hjelpe meg å bære ned alt. Men ingen var å se,så da måtte jeg labbe ned alene. Og hvem er det som står i døra da jeg kom inn? Jessda,søstern her self. «Ka faen,æ skulla akkurat te å gå opp å møt dæ æ no...» Jeg bare:» &#%¤&%&(&TFG,litt sent nå kanskje…» Jeg fikk julebrus og kaffe,og så fant jeg nøtter i skapet. Jeg prøvde senke skuldrene. Da kom tante og kidsa på besøk…skravle,drikke mer kaffe,skravle..så kom mamma hjem fra jobb,som et pakk esel. Hun skulle ikke handle med seg noe hjem sa hun,men kom med 3 poser…djeez.

Jeg fant sofaen og «se og hør.» (som ingen leser…)

Juletreet var kommet opp (så klart…),fikk slengt gavene fra meg gaven,ble beglodd av de 5 nissene på dass,og nå sitter jeg i senga på det iskalde soverommet med fingre som truer med å fryse til istapper. Og på bare et fordømt døgn,så har alle bloggene jeg leser oppdatert,og det ga meg lesestoff på godt over en time,så nå er dere skyldig i at jeg er blitt sittende her til langt på natt. Takk skal dere faen hakke meg ha. Nå får denne dagen her takke for  seg,og det samme gjør jeg. (med mindre fatter’n som fortsatt er oppe og trasker ikke holder meg våken en stund til. Da må jeg opp og røske tak i han,kan da ikke holde på sånn,hallo,han fikk tross alt et par tjukksokker av meg i farsdagsgave i dag)

Mamma har pynta med omkring 20 nisser bare på rommet her,inkludert i disse er det en elgnisse,en lykketrollnisse,en nissekatt,en nisserotte (eller mus som ser ut som en rotte?) og en jævla nisseheks hengende på lampeskjermen 20 cm fra trynet mitt. Godt jobba mutter’n,det skal ikke stå på med julestemning her,hele leiligheten ser ut som nissens juleverksted på nordpolen. God jul.

Hjæm i Kr.sund

Etter en sinnsykt hektisk dag på jobb i går så beina jeg hjemmover for å pakke siste rest av det jeg skulle ha med meg til Kr.sund. Stressa,skifta,bort med søpla,på med ytterklærne og fyke ut døra kun 1 time etter at jeg tråkka inn døra. Sånn egentlig har jeg rundt 20 min. å gå for å ta bussen hjem,men når jeg var så lur at jeg ikke tok ut penger til bussen dagen før,så måtte jeg også innom butikken for å få ut litt cash.Det betyr at jeg måtte gå 20 min ekstra,fordi butikken er selvsagt ikke på vei ned til busstoppet. Helt til jeg kom på at jeg kunne gått den veien istedenfor den veien,og kunne gått innom Rema 1000,da hadde jeg kunnet kutta ned turen med omtrentlig 20 min…Men neida,det kommer man på først når man allerede har gått halvveis…Med en bag som kanskje veier tusen kilo,og gnager seg gjennom skulderbladene. Da jeg kom fram til busstoppet hadde jeg selvsagt 20 min. å stå der og trippe før bussen kom,så da var det jo en selvfølge at jeg stressa ræva av meg fra jeg gikk ut døra sånn at svetten skvetta rundt meg. Det var godt å plante ræva ned på buss setet skal jeg fortelle dere.

Det var godt å komme hjem,sette fra seg killer baggen,og slenge skrotten i sofaen med en kopp kaffe. Jeg blir veldig bussjuk,og hadde selvsagt ikke noe reisesyketabletter,så da jeg var vel hjemme så var jeg skikkelig uvel…men det ble hvertfall ikke noe ufrivillig magesekk vrenging…Noe av det morsomste med å være hjemme er pappa.Jeg dævver av han altså. Han fortalte meg f.eks om den dagen han kom på dagstursbesøk til meg for et par uker siden. Om hvilken skjorte han valgte,at den  var skrukkete og han måtte dra fram strykjernet og stryke den. Klokka var 07.30 på morgenen.Han kunne ikke ta en genser eller noe,for da var hjernen innstilt på at han skulle ha akkurat den skjorta. En kort og ubetydelig «historie» som han kvernet om og om igjen på,med alle mulige måter han reflekterte over nettopp det valget,hvorfor han valgte den,hvorfor han måtte stryke den akkurat der og da osv osv..Historien varte vel mellom en 1/2t. – 45 min. Og så var det noe med kjøleskapet. Lyset inni der hadde gått,og så hadde nå han av en eller merkelig grunn begynt å skru på det derre temperatur hjulet da,og lyset kom nå tilbake etterhvert,men da var det ingen during i kjøleskapet igjen,så da lurte han på om det var liv i kjøleskapet eller ei da. Han ba meg om å lytte på kjøleskapet,om jeg kunne høre noe during. Jeg la øret inntil kjøleskapet,men mikroen stod på akkurat da,så jeg hørte ikke en damn shit. Jeg klæska øret inntil en gang til da mikroen hadde gjort seg ferdig,og jeg mente jeg hørte noe svakt da,helt til jeg etterhvert hørte at det var både bass og rytme i den lyden. Det jeg hørte var musikken brutter’n hadde i ørene…(han spiller djevelsk høyt…) Jeg gikk nå inn på stua og kikka på reprisen på «Torsdagskveld fra Nydalen» fordi jeg glipp av det på torsdag,og var akkurat kommet til det morsomste innslaget hvor «Hank von helvete» skulle synge da strømme plutselig gikk. Pappa stod i sikringsskapet for å prøve å få dette kjøleskapet til å funke…Jeg gikk glipp av hele sekvensen på tv’n….»&)*^»&(}@ Ikke ble det noen endring på kjøleskap fronten heller. Han kunne nå ikke legge fra seg tanken på dette her da,og tok jaggu meg en tur til i sikringsskapet,med samme resultat som første gang. Der slo han jaggu meg av hovedsikringa en gang til ja gitt…Djeeez. Ellers gikk det noen timer med «små historier» som han fortalte i alle mulige varianter med ulike refleksjons muligheter og endte opp med å vare i en ren og skjær evighet. Dessuten har han konstant mark i ræva og kan ikke sitte stille. Da skulle han så absolutt raske sammen pc ledningen til brutter’n,selv om den lå borti et hjørne han ikke var i nærheten av en gang,men like pokker skulle han kveile den sammen ja. Og i samme slengen da så klarte han jo selvsagt i rive ned ei lampe i vinduet,og ikke fikk han liv i den igjen heller. Utrolig nok tok han ikke turen inn i sikringsskapet igjen..Jeg la meg i 02.30 tiden,og jeg fikk ikke sove med det samme,så da lå jeg sånn omtrent 1 time å høre på at han satt å hvisket til seg selv…om alt han tenkte,reflekterte over og mente om det han tenkte…Irriterte vel seg over dette kjøleskapet da,ikke vet jeg…Lord assa. Jeg sov til kl.12.30 i dag. Utslitt ja. Rart…Dessuten har jeg et dritvondt blåmerke på skuldra etter baggen i går….

 

 

By ved hav # 1

Denne jenta sløser ikke bort en lørdagskveld med sprit ånde,øl-briller,oppskrapede knær og skills som ikke egne seg for å bli linedanser. Nå nei du! Jeg slenger heller på meg joggebukse,et par nice sko,jakke og skjerf (det blåser kaldt ute,så skjerf er lurt) og lua godt trøkt ned over ørene. På med mp3,vente på at musikken skal smelle inn mot trommehinnene (som selvsagt slenger seg med som ekstra trommis i bandene som finner veien forbi øregangene) og så er det å labbe i vei.

Det er ikke så altfor ofte jeg er i Kr.sund,min kjære hjem by,men i det siste har det nesten tatt helt av. Jeg nevner; jula,påska,og jaggu er jeg ikke hjemme igjen,for å være deltaker i ikke minder enn 2 konfirmasjoner (brutter’n og søskenbarnet mitt) Så når jeg er ute og går tur,så er kameraet på plass (og glemmer jeg det,som i dag,så er det kjekt at det er kamera på mobilen)

Så nå tenkte denne jenta å gi dere en liten bit av Kr.sund.
Vårt by våpen,plantet på vardetårnet.

Aske-kladdens bror,gråsonen,tatt fra varden.

 

Sånn ca midt i dette bildet,nedi klynga av hus bor foreldrene mine,som er mitt barndomshjem.

 

Midt i mellom de to trærne midt på bildet står det et rådyr og spiser kveldsmat (trykk på bildet om du ikke tror meg,for jeg fikk liksom ikke zooooma inn skikkelig)

Kr.sund må ha Norges styggeste kirke…

Forrige helg var det foto festival i Kr.sund,og en god del av bildene står utstilt her ennå. Dette skal da være et bildet av Johnny Cash,men pga lyset,så ble dette et mikset bilde,som jeg synes ble litt tøft. Meg i forkant,Johnny Cash og del av motsatt side av veien.

I morgen er braker det løs med brutter’n sin konfirmasjon,mat opp og ned i mente, «i cant wait»
Men jeg overlever vel et matkalass denne gangen også tror jeg.

sykehus-krigen


I morgen kl.08.45 blir det en demonstrasjon her i Kr.sund,pga av striden om sykehusene i Kr.sund og Molde. Akuttmottakene og fødeavd. i Kr.sund blir nå flyttet til Molde sykehus. Molde sykehus trenger å renoveres.Det diskuteres om det skal bygges et felles sykehus om noen år.

Jeg synes hele denne sykehus debatten er helt unødvendig. Begge byene burde beholde sykehuset sitt.Det er helt uhørt at Molde skal være nødt til å ha et sykehus som knapt nok står på beina,og at avd. blir flyttet fra Kr.sund sykehus til Molde sykehus. Absolutt ingen tjener noe som helst på denne løsningen. Tenk på de som trenger en akutt behandling,eller de fødende i Kr.sund,som nå blir nødt til å dra helt til Molde for å få hjelp.Hva pokker skal det tjene til? En fødsel kan forutses,og den fødende kan komme seg avgårde før noe skjer,men om det da skulle skje noe uforutsett,hva da? Hva når det skjer en akutt situasjon,og et menneske trenger behandling på kort tid før det går galt?! Det koster mer å få avgårde helikopter som skal ta pasientene i all hastverk til Molde,enn det koster å opprettholde avd. i Kr.sund.

Jeg fatter ikke at Norge,som er et rikt land skulle være nødt til å legge ned sykehus,og slå to byer sammen inn under et sykehus. Hver by bør ha et eget sykehus. Noe annet er uhørt.

Hvorfor settes det ikke inn flere midler til helseforetak i Norge? Hvorfor ligger olje milliardene å muggler?? Hvorfor sendes det årlig flere millioner til utlandene? Hvorfor brukes det et 3 sifret beløp for å få Barac Obama til Oslo for noen få stusslige dager for å motta en fredspris,når han attpåtil ikke klarer å leve opp til løftene sine? Hvorfor brukes det flere millioner,om ikke milliarder til å pusse opp et fåkkings operahus i Bjørvika? Hvorfor brukes det flerfoldige millioner på Kongehuset? Hvorfor,hvorfor,hvorfor??? Hvorfor legges det ned avd. etter avd. innen psykiatrien? Jeg fatter det ikke!

Jeg synes det er helt høl i hodet at det skal være sånn i Norge. Om det ikke blir endringer i vedtaket som er gjort i forhold til denne sykhusdebatten,ja da kan Jens Stoltenberg trekke seg fra sin stilling som statsminister,han fortjener ikke den tittelen for 5 flate øre! Det er min mening. Regjeringen i Norge gjør helt klart ingen god jobb når det kommer til helseforetak her i landet.

Hva hjelper det folket at det kommer opp et operahus? Hva hjelper det folket at Barac kom hit? De som trenger sykehusene og psykiatriske avd. som ligger her til lands får ikke hjelpen de trenger når pengene blir brukt til sånne ting. Og oljefondet burde så absolutt brukes på landet,til innbyggerne som lever nå,så kan eventuelle nye penger som tjenes spares opp til nye generasjoner som kommer.

Jeg liker ikke denne utviklingen som skjer!!

 

Barndåp

I morges var der bare å velte seg ut av senga og hoppe i dusjen før jeg fikk gnukket søvnen ut av øynene,og komme seg inn i kjolen. I dag stod det barndåp på menyen. Mitt lille tantebarn Aron skulle få vievann skvetta på hodet.

Han hylte og skrek og kunne vekket gud og enhver mann når han skjønte at han skulle opp på scenen og få de edle dråpene i hodet. Jeg skjønner han godt,han likte nok ikke å måtte oppholde seg der i en ren evighete,i en kirke så kald at man frøys gjennom marg og ben. Attpåtil skulle han få disse kalde vievann skvettene på hodet. Han viste hvertfall hele forsamlingen hva han mente,og han overdøvet selv presten. Men døpt ble han.

Å ha barndåp midt i en høytid tærer på nervene,for da er gudstjenesten er langt som et år,og enda lengre blir den når man fryser og skjelver så man aldri tror man skal få varmen i seg igjen. Etter langt om lenge tok det endelig slutt,og da var det å traske seg oppover mot dit vi skulle spise oss god og fet. Det blåste selvsagt ute,så selv om sola skinte,så frøys jeg rævshiten av meg. Endelig inne i hus,så var det å parkere seg foran en varmovn for å prøve å tine seg opp litt. Jeg fikk til og med vrengt av meg jakken for en stakket stund,før det var en hel bunch som kom å påstod at det var himla varmt der inne. Alle vinduer ble satt på vidt gap,og ovnene slått av,og dermed kom jakken min på igjen. Her skulle vi ikke få holde varmen nei. Jeg angra på at jeg ikke tok med meg hansker,da hadde jeg kanskje klart å holde hendene såpass varme at jeg ikke trengte skjelve sånn bestikke smalt mot fatet da jeg prøvde spise.

Baccalao,kransekake,opp-ned kake,ostekake,sjokoladekake,verdens beste,gulrotkake…ned det gikk og opp det kom. Prate prate,knipse bilder,prate mer,drikke kaffe,drikke brus,mer kake,mer prat. Jeg begynte å bli skikkelig rastløs mot slutten,så da kastet jeg meg over kopper og fat for å få det ned på kjøkkenet. Opp og ned,opp og ned,et utall ganger,og da først fikk jeg varmen i meg. Jeg kunne til og med vrenge av meg jakken igjen. Og jeg holdt varmen,så jeg gikk hjem etter at vi var ferdig der nede. Det var sykt godt å komme hjem og få vrenge av seg kjole,og ikke minst sko. Det tærer litt på føttene å traske i støvletter med høye hæler på i 6-7 timer. joggebuksa kom på,og så var det å slenge ræva oppi sofaen og bare slappe av. Lese litt,spise litt mer baccalao og kake,bort med det,drikke litt kaffe og brus. Si ha det bra til Stian som skulle reise hjem. Skravle mer,spise litt til,få det ut,se litt tv,så benke seg foran pc’n. Phuh.

Her har 3 av 4 søsken samla seg…bruttern med sin Ace Ventura sveis,som han tydeligvis finner kul….meg og den yngste lillesøstra mi (den stolte mor,min eldste lillesøster er opptatt med andre gjester,og takker for gaver)

Det har vært en lang men fin dag. Og å få bruke de siste timene av kvelden på å kose med mitt nydøpte tantebarn var bare superherlig. Og mitt andre tantebarn,Ronja,på 4 løp rundt og herjet med tanter og onkler,og lo sin herlig latter i hele rommet. To flotte små troll som jeg er så glad i.
I morgen reiser de tilbake til Ski,og jeg savner dem allerede,før de drar.

Gåturen min er gjennomført (gikk til og fra kirken),jeg har nå spist en liten skål all bran,et lite stykke gulrotkake og et lite stykke eplekake og sitter med et glass solo. Thats to keep 🙂 Akkurat nå gir jeg faen,og viser sf fingeren. Up yours!

Muttern har starta sagbruket (hun snorker),pappa sitter henslengt på sofaen og ser tv uten lyd..(ikke at det spilt noen rolle om lyden var på heller da,for hørselen er blitt nedsatt med årene,men han vil ikke høre noe snakk om høreapparat)
Alle søskenene er i seng,likeledes tantebarna. Og nå er det min tur også. Pusse tann,slippe løs blæra og komme seg under dyna og lese videre på Isfolket.

Helt på tampen her slenger jeg med et par bilder av den nyklipte sveisen.(ikke se på fargen som er utvannet,og mer eller mindre klippet bort,skal farge det på nytt igjen,sånn at det ikke ser helt mongo ut)
God natt.

Lang fredags formiddag.

Snakk om å måtte stå opp tidlig i påska…her skravler folket fra kl.07.30…og jeg er ikke noe A-mennesker for å si det sånn..Så da var det bare å sukke og komme seg opp,og hoppe i dusjen så man ikke skulle skulle fryse ihjæl. Snille mamma laget varm sjokolade til meg da,og det ble dagens frokost.

Dagens outfit..

Elsker forresten pysjbuksa mi som jeg fikk kjøpt på barneavd. på H&M.

Søstern synes sokkene mine er creepy,skjønner ikke hva hun mener,men frekt er det!

Mitt lille tantebarn insisterte å få sitte på fanget mens hun trykt i seg en is,mens tante satt på pinner for å unngå å få is over hele seg..det gikk bra,phew.

Sola skinner,det er nesten blå himmel,og 11 grader. Snøen er omtrent borte her,og jeg er sjeleglad,er dritt møkka lei av vinteren nå! Godt det er 1 år til neste gang. Jeg skal hvertfall ut å nyte finværet i dag,det er helt sikkert.Ingenting å sitte inne hele dagen etter hvertfall,det er waste of time. Ut og bevege kroppen,må passe på så man ikke får all påskematen plasert på hoftene,det er ikke helt min stil.Her skal man se bra ut til sommeren. Her går man nemlig ikke i bikini med for mye på kroppen. Ikke at jeg bader i det norske iskalde havet,så derfor er ikke bikinien så mye brukt heller,but you never know. Men lettkledd skal jeg gå,er shitlei vinterklær som får deg til å se ut som ball.

Nå er det besøk på gang,og forhåpentligvis vil kanskje broren til min snart svoger klippe meg,begynner å bli litt i ulage nå,formen forsvinner litt på en måte. We’ll see.

Nei,stapper en snus under leppa jeg tenker jeg.

Kursiv

Påskekyllinger + ting du ikke visste om meg

Da er påska i gang,og ingen påske uten kyllinger.Stavekontroller

Jeg fant et par kyllinger mamma har tatt vare på siden jeg gikk på barneskolen….

Du får ikke finere kyllinger enn dette assa..

Siden påska her i heimen som regel består av quiz,spørre og svare på typ 2-300 spm,spise og bli blenda av mors gule pynt i hele leiligheta,så tenkte jeg at jeg skulle taste ned ting om meg som du ikke viste om meg men som du egentlig ikke ikke trenger vite.

*Jeg sitter akkurat nå med sokker med tær på.
*I kveld har jeg danket up pepsi max med pærebrus light
*Jeg har kun sett 1 episode av LOST
*…det samme med hotel cæsar
*3 lyspærer i leiligheten min har tatt kvelden
*Jeg liker den nyeste go’morgen yogurten best (den med nøtter)
*Jeg har aldri blitt stukket av en veps
*Jeg har en hipster truse med smily’er på
*Jeg har kun en to seter i heimen min
*Jeg sitter aldri på kjøkkenet mitt
*Jeg har fjernet et fødselsmerke
*Jeg bruker 75-80 B i bh str
*Jeg har 5 par nike sko
*En gang hadde jeg en katt som heter Bajas
*Jeg har ikke dorull holder
*Jeg blir bilsyk
*Jeg bruker lilla farge når jeg skriver på msn
*Jeg liker ikke farris
*Jeg og den ene søstra mi har likedan neseform
*Jeg liker kaffe latte bedre enn kaffe mocca
*Jeg har kun spydd 1 gang dagen derpå i hele mitt liv (overdose på rødvin er ikke å foretrekke)
*De jeg chatter mest med på msn er Lene og Olav
*Jeg har en ex som heter Atif
*Jeg er en smilyhore på msn
*Jeg har 344 venner på facebook
*Jeg må ha skumnisser hver jul
*Jeg har 2 forlovelsesringer liggende
*Jeg synes det er tragisk med plastplanter (med midre man er allergisk,da er det godtatt)
*Jeg synes den grønne pringle’s er den beste (sour crem,for de som ikke følger med)
*Jeg synes «bullcrap» er et fantastisk ord
*Jeg har et par gule sko (de tok jeg jo selvfølgelig ikke med meg hjem i påska..)
*Jeg kan ikke fordra pels
*Jeg har ikke badedrakt
*Jeg har et par håndjern med (fake)pels
*Jeg har sertifikas bevis på trener 1 for barne/ungdoms fotball
*Noe av det beste jeg vet er kransekake (helst den mamma lager)
*Nøttekake og kokosmakroner er de beste julekakene
*Jeg lurer på hva poenget med å blogge er
*En gang satte jeg meg på ei lampe uten skjerm og fikk brannsår i skinka
*I oktober klarte jeg å ødelgge en såpedispenser på en buss,og dikk halvparten av såpa utover
meg selv
*Jeg har ikke mikrobølgeovn
*Og heller ikke en rist til stekovnen min
*Jeg har et arr på venstre lillefinger etter at jeg kjørte hånda oppi en påleggsmaskin.
*..og et arr over det ene øyet etter at jeg knalla i fylla
*Jeg spiller ganske ofte «cube crash» på facebook
*Bokstaven N på pc’n min henger nesten ikke på greip
*Jeg har 3 jakker som jeg har kjøpt på barneavd. på H&M
*Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg et par avkappet (frampå) boots. De var brune..
*Jeg har danset vanndisco på lilleputthammer
*I 1994 var pappa og jeg på OL i Lillehammer. Der tok jeg et bilde av Espen Bredesen da han
hadde trening,og da jeg framkalte bildet så var det kun en bitteliten rosa flekk som skulle
forestille han
*Jeg har lyst å bli lotto-millionær(men jeg tipper aldri)
*Jeg har Gaute Grøtta-Grav som venn på fb (kjente han en gang i tiden)
*(Akkurat nå må jeg på do) (ok,i’m back)
*Jeg har 3 venner på fb som heter Maria
*En gang tenkte jeg at jeg skulle lese hele Bibelen (kom bare til s.8 eller noe,da hadde jeg allerede
lest 2-3 sider med kun navn,da gadd jeg ikke mer
*Klasseforstanderen min på barneskolen lo så hun grein da jeg spilte «stælken gundersen) på en
sånn liten oppvisningsgreie klassen hadde. Etterpå fortalte hun meg at jeg burde bli skuespiller
*Jeg har også spilt Michale Jackson og sang BAD på en annen oppvisning vi hadde
*Jeg synes Leif Juster er/var morsom
*Jeg ønsker meg ikke en feit mann!
*Russenavnet mitt var «van dram»
*Jeg liker ikke leverpostei
*Jeg elsker sana-sol
*En gang foreslo jeg en drikkelek på et vors,sånn at vi kunne få opp stemninga og øke promillen
betraktelig før vi skulle dra. Jeg ble kakefull,og kom ikke inn på uteplassen vi skulle på.
*Jeg synes Tor-Erling Staff er på tryne tragisk
*…det samme gjelder det Bjarne Brøndbo
*I fylla tror jeg at jeg kan danse (men i utg.pkt. er det bare febrilsk fekting med armer og ben)
*Jeg foretrekker Ibux/ibuprofen foran paracet
*Jeg har en pappa som er storspiser av kaker,is og sjokolade (men legger ikke på seg..)
*Jeg synes Marianne Auli og Sand brødrene er jævlig spesiell,tror de må være fra en annen
planet..
*Jeg liker ikke rett i koppen kakao
*Gyros i pita—> jeg kunne spist meg ihjæl
*Jeg har innover navle
*Kiler du meg under føttene er du så godt som mørbanka