Såvidt i gang med IKS lokallag i Molde.

Helt siden begynnelsen av året, så har jeg puslet litt i forhold til å få i gang et lokallag for IKS, interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser, her i Molde. Jeg tok kontakt med hovedkontoret i Oslo, og fikk klarsignal der. Deretter kom jeg i kontakt med en jente her i byen som var interessert, og deretter et par til. Jeg har lest brosjyrer og informasjoner som trengs, og har sendt mailer i øst og vest for å få satt opp en avtale så vi som har kapasitet til å stille opp kunne ha en brainstorming. Vi fikk utvekslet erfaringer og ulik komepetanse, hva den enkelte kunne bidra med, og hvordan den enkelte kunne tenkt seg å jobbe i gruppen. Jeg ble utnevt til å være «sjef», stå i søkelyset, høhø. Vi har, heldigvis, allerede lokal i boks, noe som jeg egentlig hadde sett for meg som den verste oppgaven å få gjennomført. Telefoner her, samtaler og kontrakter der. Hun ene har lokale disponibelt på arbeidsplassen sin, noe som er genialt. Og det kan vi bruke gratis. Perfect. Vi har såvidt snakket litt om ulike temaer vi kan ta for oss på de åpne kveldene, og hvor ofte vi skal arrangere dem. Så nå blir det endelig fart på sakene her, og det føles veldig veldig bra! Vi må selvsagt profilere oss, sånn at folk får vite om tilbudet, så det får vi ta etter neste møte vi skal ha. Uansett, om det er noen fra Molde og nær omegne som leser her, eller kjenner noen her, så kan det tas kontakt på molde@iks.no.  Det er også mulig å kontakte meg på min mailadresse, som du finner i menyen på venstre side her.

Nå har jeg også bestilt meg billett til fagdagen som IKS skal ha i Oslo den 20.september, der temaet for dagen er «Under overflaten». Samme tema som jeg vant fotokonkurransen med. (Speilrefleksen jeg vant er nå på vei, hurra!). En av foredragsholderne er Finn Skårderud, og jeg gleder meg som en helt til å høre på. Det er et tettpakket program den dagen, så jeg vil forhåpentligvis ta med meg nyttig informasjon tilbake til vårt lokallag. Så nå blir det en 6 dagers tur til Oslo. Det blir bra med et avbrekk fra hverdagen her.

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg har vært i et møte med Idrettskretsen her i byen, angående jobbing fra nyåret av. Så nå har vi sånn ca. en plan for hvordan de har tenkt seg det. Der vil jeg både få gjennomgang hvordan idrettsorganisasjonene jobber, og samtidig bruke min erfaring om spiseforstyrrelser. Holde foredrag, ha stands, knytte kontakter and so on. Jeg fikk et navn og et tlf.nr. oppgitt, av et helseforetak som er interessert i å komme i kontakt med lokallaget vårt, og det er jo veldig positivt at de viser interesse, og at vi kan spre kunnskap og informasjon som de kan ta med seg videre. Helse og spiseforstyrrelser går jo tross alt hånd i hånd. Jo flere helseforetak og organisasjoner vi kan knytte kontakt med, jo bedre. Det er nesten så jeg kan takke for at jeg har spiseforstyrrelsen nå, sånn at jeg/vi kan være med på å spre informasjon, for det er jo et veldig aktuelt tema, spesielt innenfor idretten. Godt å kunne få råd og tips i forhold til hvem vi kan ta kontakt med, for å knytte nettverk. Håper at dette kan være bra for byen her.

Ellers? Jo, tannlege i morgen, hurra liksom. Men må jo gjøre ferdig alt. Ny time med behandler på mandag, så det er en del møter og avtaler nå, men det trengs. Må prøve og få puttet inn noen treningsøkter også tenker jeg. I går kjøpte jeg meg kenesio-tape, sånn fancy alternativ til smertelindring og muskelstøtte. Jeg har jo uskelsmerter i begge armene (myalgi som det så fint heter), så jeg har teipet begge armer, og tok samtidig en omgang på knærne. Kikket gjennom en del you-tube videoer for å se hvordan det skulle teipes. Tjohei,ser ut som en zombie. Ikke at det funker så veldig godt i armene, jeg har jo tross alt hatt disse smertene i 3 år, og da er det vel kronisk, men verdt et forsøk. Smertene skal liksom lindres umiddelbart.. Men kjekt å ha da, for det kan jo dukke opp andre smerter innimellom også. Tviler derimot på at det funker å tepie hodet, sånn at tanker lindres. Jeg kan hvertfall føle meg litt spååårty da, for denne teipen er det mange toppidrettsutøvere som bruker også. Dere så kanskje på OL? Der var det flere som var teipet med fin blå teip. Den finnes i ulike farver på nett, det er en billigere variant, kinesiologiteip. På apoteket der jeg var, hadde de en dyrer variant, som visstnok er litt mer «seriøs», for de som virkelig er sporty liksom, kinesio-teip. De hadde bare svart og beige, så da valgt jeg beige, den er liksom litt nøytral, og ikke vekker ikke så mye oppsikt, høhø.

 

Hurra!

Syk og svak, og noe støl bak, der har du meg om dagen. Hodet dundrer, kroppen er slapp som en fisk, og formen er heller laber. Forkjøla? Jeg hater og være syk, det må være noe av det kjedeligste som finnes. Hvertfall når det er fint vær og ganske varmt ute i tillegg. Og her sitter jeg og snørrer liksom. Fint, bare helt flott. Jeg har egentlig treningsdag i dag, men er redd for at formen kanskje skal bli enda verre om jeg trøkker meg nedover. Gå hjemover svett og utkjørt, bli kald, bli verre…Nja..skeptisk. Liker det ikke altså, bare to dager med trening på to uker so far…det kan jeg virkelig ikke like nei. Jeg klarte å kome meg gjennom en økt på mandag, selv om formen ikke var så god, men det hele ble bare et ork, følte ikke at jeg fikk helt utbytte av det når det ble så tungt og komme seg gjennom. Formen ble jo bare enda verre nå i dagene i etterkant også. Gawd assa. Får mark av å ikke få gjennomført en skikkelig økt. I tillegg ble jo høyrekneet føkka opp enda mer, lurer på om beina ikke sto helt i riktig possisjon da jeg gjorde øvelsen? De er litt skjeve de beina altså, er liksom ikke helt skrudd sammen normalt virker det som..jaja..innen ett års tidhar jeg kanskje fått time hos fysio, så kanskje både armer og ben kan bli noe bedre med tiden.

Men, når jeg ligger her sjuk og svak, og ingenting føles kjekt (ikke en gang noen som kommer med oppmuntringsgodis på døren jo), så er det veldig kjekt å våkne opp til en mail som forteller meg at jeg har vunnet første plassen i en fotokonkurranse, der premien er et nytt speilreflekskamera 😀 Jeg har ønska meg et nytt en stund nå, et som er litt mer komplesk enn det jeg har. Jeg har et veldig «enkelt i bruk» sony fra før av, men nå får jeg et canon systemkamera. Heldigvis passer det nye objektet jeg kjøpte meg for en stund siden på canonkameraet også. Flaks.com. Nå gleder jeg meg bare til og få det i posten altså, keen på og løpe ut for å ta bilder. Blitt dårlig med det i det siste i grunnen, nå går det mest i å ta bilder med mobilen.

Det var Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser som hadde konkurransen. Jeg ble anbefalt og delta, men jeg var litt usikker, fortemaet var «Under overflaten», og jeg ante virkelig ikke hvordan jeg skulle få til bilder av det. I tillegg skulle det legges til en liten tekst, som liksom forklarte litt. Noen få dager før innsendingsfristen, så sendt jeg likevel avgårde noen bilder jeg hadde liggende fra Modum. Refleksjon, og skrev noen ord som ramlet ned i hodet på meg. Ante ikke om det kunne være i nærheten av å formidle det de var ute etter i det hele tatt, men da hadde jeghvertfall sendt inn noe. Har faktisk glemt av hele konkurransen jeg. Så da var det jo ekstra morsomt å vinne. Jeg husker ikke om jeg sendte inn 2 eller 3 bilder, og er faktisk litt usikker på hvilke jeg sendt jeg inn. Eller, jeg husker det ene, men usikker på de(t) andre. Jeg vet faktisk ikke hvilket av dem jeg vant med heller, det stod det ingenting om i mailen, annet enn at det var «Det sorte hav» på Modum, noe begge bildene var fra. Anyway, bildet vil bli tatt med i neste utgave av Kvinnekraft, medlemsbladet de sender ut, + at det vil bli utstilt på fagdagen IKS skal ha nå i september, hvor det skal holdes en del foredrag. Hjelpes…haha.

Legger med et lite collage her, med kameraet jeg vant, og bildene jeg sendte inn.

 

Vet at jeg hvertfall sendte inn bildet nederst til venstre, men usikker på hvilket av de to andre jeg sendte inn, troooor det kanskje var bildet nederst til høyre…husker som sagt ikke. Men samma det, vant hvertfall, haha.

Hurra. Tusen takk til juryen som steme på bildet mitt, selv om dere kanskje ikke leser dette.

Ellers…veeel, jeg skal på et møte i morgen, så dere kan jo krysse fingrene, sånn for sikkerhets skyld. Ja, og før møtet har jeg time med frøken psykolog.

*snufs snufs*

Tilbake på Modum.

Jeg hadde sett for meg at dagens kurs økt skulle bli litt mer krevende enn gårsdagen, men faktisk så synes jeg det var veldig bra. Fokuset var på det kognitive store deler av dagen. Meget lærerikt og interessant. Det ble 3 runder med rollespill i dag også. Så nå har vi hatt en helg hvor vi har fått øvd på å være hjelpesøker (f.eks pasient/klient), hjelper (f.eks behandler) og observatør av samtale mellom de på. Nå kan jeg nesten bli behandler..høhø. Synd jeg har hatt min siste time med behandleren min, kunne tenkt meg å hatt muligheten til å korrigere han, haha.

Jeg var trøtt og sliten da vi var ferdig, men jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg dette kurset. Kanskje jeg en dag kan bli kursholder, you never know. Rett etter kurset så satte jeg nesen videre for å treffe ei fra gruppa mi, før vi kjørte avgårde mot Modum. Utrolig koselig å se henne igjen. Vi var spente på om resten av gruppa ville komme.

Det var både rart og fint å komme fram. Jeg beinet inn for å klemme personalet og få utdelt rom, og jaggu fikk jeg ikke rommet mitt. Hurra. De hadde selvsagt akkurat dekt på kveldsmat da vi kom, og jeg som trykt i meg en yt mellommåltidsdrikk rett før..gawd. Men det var frivillig å spise da, og jammen spiste jeg ikke et par knekkebrød likevel. En god start? Hell yes. Har ikke fått spist så mye tidligere i dag da, siden det har vært kurs. Men jeg har spist noe altså, don’t panic. Dessuten var 4 andre kommet, så da var det kjekt å sette seg ned sammen med dem.

Da ligger vi 7 stykk henslengt i sofaen her og glaner tv. Det er ennå 2 stykk fra min gruppe som ikke har kommet, spent på om de kommer, men jeg tror de gjør det. Utrolig kjekt å være her igjen, godt å slenge ræva nedpå og slappe av etter en lang da. The game is soon on again.

Hvilken roller spiller du?

Jeg hadde sett for meg at dette kunne bli en litt lang dag. Kurs i IKS sine fine lokaler fra kl.11-17. Da jeg leste gjennom programmet så kjente jeg at det knøt seg litt i meg da jeg så at det stod rollespill. Det er, for å være helt ærlig, ikke noe jeg er så veldig glad i. Men her var det ikke noe valg, for størstedelen av kurset bestod av rollespill i litt ulike varianter. Vi var ikke mange på kurset, og rollespillene ble kun innad i gruppen vi var i, så det var ikke ille i det hele tatt.

Vi hadde litt terori, i form av powerpoint, men for at læringen skal sette seg bedre, så ble det altså rollespill. Man husker gjerne ting man selv har gjort, mye bedre enn ting man bare har lest eller hørt. Selve kurset gikk ut på å lære hvordan vi skal kommunisere med andre, enten ved selv å holde et kurs, eller ved å være den som noen henvender seg til.

Vi mennesker kommuniserer med hverandre hele tiden, via språk, atferd og tolkning, så det var interessant å være på kurset i dag, for nå vil jeg kanskje bli litt mer bevisst både ved å lytte til, observere og selv å delta i samtaler. Veldig lærerikt og nyttig. Nå er jeg spent på hvordan dagen i morgen blir.

Veldig kjekt å hilse på de andre, og ekstra kjekt å se min kjære M. igjen så klart. Ble møtt med en skikkelig knusekose klem. Nå er jeg litt sliten og trøtt, men er tilbake i Ski. Nå vil minstemann ha meg med for å leke her, så får vel bare adlyde tenker jeg.

Snart tid for å dra.

Om en uke fra nå så befinner denne skrotten seg i Oslo, the big city. Vekk fra lille grå Molde. Det er snart tid for boosteroppholdet på Modum. Jeg skal ikke lyve på meg og si at tiden har gått fort siden januar, for det har den langt ifra gjort. Men nå er jeg der snart igjen, og jeg gleder meg skikkelig. Denne gangen er det hvertfall ikke skummelt å reise, nå vet jeg jo hva jeg går til. Regner med at neste uke går fort, skal jobbe, og jeg har time med behandleren min på onsdag, så reiser jeg på torsdag. Fredag skal jeg treffe en bloggvenninne for første gang, lørdag og søndag skal jeg på IKS-kurs om kommunikasjon. Der kommer jeg nok til å treffe mange fine folk. Jeg fikk en mail fra ei som er med i IKS, som også skal på kurset. Hun leser bloggen, så det blir jo ekstra koselig. Jeg skal bo hos søstern med family, så da får jeg også treffe tantebarna mine igjen ♥ Gleder meg.

Jeg er spent på oppholdet, ser fram til å komme meg dit igjen. Klemme alle sammen, få oppdatert hvordan det har gått siden sist. Sitte i stua med alle sammen. Jeg gleder meg ikke bare til å treffe igjen min egen gruppe, men også den andre gruppen som var innlagt sammen med oss. Fine jentene. Jeg gleder meg til å kunne gå turer i skogen der igjen, til å oppleve Modum om våren. Jeg skal nyte hver eneste dag der, for etter boosteroppholdet, så er det et helt år til vi skal tilbake. Med mindre noe går fryktelig galt i mellomtiden. Krysser selvsagt fingrene for at det ikke skjer. Selv om jeg liker meg godt der, og alle som jobber der, så føler jeg ikke for å gå runden en gang til, det var et helvete mens det stod på..Jeg skal aldri si aldri, men jeg kan jo banke i bordet, sånn for sikkerhets skyld, for ikke å jinxe meg selv..

Ting går greit nå, maten har gått bra de siste dagene, butikkturene har jeg kommet meg helskinnet gjennom. Prøver å ikke stå og granske meg så mye foran speilet, men jeg står jo mye foran speilet på trening, så det er ikke til å unngå helt. Blir jo aldri fornøyd..Men fokuset mitt er fortsatt der at jeg vil bygge litt muskler. Trente litt spinning i går, og jeg bør jo være litt forsiktig med det, ikke gi full gass når jeg står og tråkker. Og hvem andre enn legen min er det som jogger på mølla bak meg? Jessda, kunne jo ikke trø på da liksom..jeg som har vært hos han angående knærne..jatta. Jeg klarte forøvrig å knørve lillefingeren under en 20 kg’s vektplate. Auui. Vurderte å gå bort til legen for å høre om han kunne blåse på. Men så lenge fingeren ikke ramla av, så gadd jeg ikke.

Da er det altså på’n igjen med fredag, den 13’nde faktisk..(kummel, veeeldig kummelt) og de fordømte søkeordene står vel for tur da…Folk fortsetter å søke opp rare ting, som jeg ikke helt ser hvorfor de havner her inne, men det gjør de visst…her er hvertfall noen fra sist uke:

leser bok på bussen – Ja det kan du tro funker på denne jenta…jeg blir kvalm før jeg har lest en halv setning..med mindre bussen står i ro..

parese dating – Dating? Hva er det?

jeremy tok – Noe han trengte? Noe han ikke skulle ta? Tok igjen bussen? Tok av seg jakken?

tøye ut skulder – Altså, jeg tøyer skuldrene, men jeg tøyer dem ikke ut liksom, de går ikke ut av ledd eller noe..

rose oppe til høyre – Hva om jeg vil ha den nede til venstre da? Kan jeg?

benektet tumblr – Har aldri benektet det i hele mitt syndige liv. Så det skal jeg ikke ha på meg altså.

kort kort hår barbermaskin – Jaha ja, gir du sånne ordrer til maskina, sånn at den ikke skal gjøre noe feil liksom?

klarere ikke og smile med tennene! – Det er vel strengt tatt munnen du smiler med vil jeg tro?

dusjhodet passer ikke til dusjholderen – Føler av og til at hodet mitt ikke passer til kroppen jeg også..

nummen i halve ansiktet sårt ved nese øye tannverk – Ja, bedøvelsessprøyter gir sånne bivirkninger…

vanskelig psykolog – Kanskje psykologen trenger psykolog?

påskeharen er død – Flaks det skjedde etter påska da..

drømmer flykte men klarer ikke bevege meg – Det er det motsatte av å tråkke i salaten det. Sementtråkking. Veldig ekkelt.

hevelse ved høyre tinning – Kanskje du har fått vannhode?

grinete irritabel – Hva faen mener du med det?? Dust.

drømmer om at jeg er helt gal og prøver å våkne fort i drømmen – What? Hvorfor vil du ikke være gal liksom? Du er gal som vil prøve å våkne jo.

snart kan man få nye tenner – Come again? Hva? Hvor? Når? Vent litt…jeg fikk nylig nye tenner jo…gawd, gullfiskhukommelse.com

betennelse i munnen som går til hodet – Eeh, er ikke munnen i hodet?

er det farlig å kaste – Kommer an på hva du skal kaste? Jeg kasta en epleskrott i topplokket på en dude for mange år siden, men god avstand, tror mannen overlevde?

skalv som fisker – Ja, de skjelver hvertfall rett som det er, de som bor i det kalde havet liksom..

hva skal man svare når man ikke vet hva man skal svare – Hm…jeg vet ikke hva jeg skal svare her jeg..

takke for at du fikk ønske mitt oppfylt – Bare hyggelig? Var det hyggelig? Ønsket altså?

 

Ny innkallelse.

Tenk at vi har kommet til april allerede. Selv om det innimellom har føltes som at tiden har sneglet seg avgårde, så har likevel månedene siden januar gått på et vis. Da jeg ble skrevet ut fra Modum, så føltes det som en ren evighet til april, og jeg håpet bare at tiden i mellom skulle gå fort, sånn at jeg kunne komme tilbake igjen. Vel, nå har april kommet, og jeg gleder meg bare til å få kommet meg avgårde. Det er ennå noen få uker til, men vet at den tiden kommer til å gå rimelig kjapt. Først er det jo påske, så et par uker hvor jeg regner med at det vil bli litt jobbing, og så drar jeg avgårde østover. Jeg har noen planer dagene før Modum også. Jeg skal treffe en bloggvenn for aller første gang, og jeg skal på iks-kurs hvor jeg også kommer til å treffe hyggelige folk. Jeg fikk en mail her forleden dag, av ei som er medlem i iks, som leser bloggen min. Hun lurte på om det var jeg som skulle på kurs den helga i april, så da blir det jo ekstra hyggelig å få treffe på en leser også.

I går fikk jeg brev fra Modum, innkallelsen til oppholdet jeg har i vente. Fikk også med programmet for de to ukene, og det gledet hjertet mitt å se at veiing ikke stod oppført. Nå skal jeg ikke glede meg så altfor mye, for det kan jo hende at det likevel blir plottet inn, men håper ikke det. Er redd det vil kunne utløse noe som ikke trengs å bli utløst. Nå har jeg ikke vært på vekten på ganske så lenge, så jeg trenger ikke få det ødelagt nå. Da jeg var innlagt på Modum, så hadde jeg samtaler tirsdager og torsdager, jeg regner med at de kanskje går utifra det samme nå, og dermed forsvinner det for min del, en time. 1.mai kommer nemlig på en tirsdag, og da var ikke noe program, med mindre det skal «feires» på noen måte. Men timene vi får med behandlerne våre denne gang er på 2 timer pr. gang, kontra 45. min. som vi hadde da. Så da blir det jo litt tid likevel, og dermed tror jeg nok at min behandler og jeg skal få brukt tiden litt effektivt. Det føles veldig bra.

Det jeg ikke er så begeistret for derimot, er at vi flere dager skal ha økter med kognitiv kartlegging. (hele gruppa) Vi hadde det kun på onsdagene da vi var innlagt, og alle syntes det var lange og tunge timer. Nå skal vi hvertfall ha det 3 ganger i uka. Kjenner jeg blir sliten bare av tanken..grøss. De timene var forferdelig slitsomme. Men sånn er programmet lagt opp, så da får det bare bli sånn. Så det var gjort en aldri så liten feil i brevet jeg fikk også, da jeg var innlagt, så var jeg også med i en anne gruppe der, som jeg ikke har nevnt her inne. Mot slutten trakk jeg meg ut av den gruppen, fordi den ikke ga meg noe, jeg var kommet langt ut av det området allerede. Nå står det at jeg skal ha en gruppeøkt i den gruppa, men det blir like lite aktuelt nå som mot slutten av oppholdet jeg hadde. Mest sannsynlig er det bare gjort en feil der. Nå som jeg har fått brevet, så merker jeg enda bedre hvor kort tid det faktisk er igjen nå. Jeg ser sånn fram til å treffe igjen jentene, både i gruppen min, og den andre gruppen vi var innlagt sammen med. Alle ansatte i spis-teamet, både behandlere og vaktpersonalet. Jeg gleder meg vanvittig til å treffe igjen mine kontakter, individualterapeuten min som er så fantastisk, og den herlige primærkontakten min. Alle skal få klemmer, helst hoppepåklemmer. Til og med treningspedagogen skal få det, han kommer ikke unna han heller. Håper forøvrig at han har glemt at han har en hevn på meg..

Jeg gleder meg til å se Modum Bad om våren, komme meg bort fra snøhølet jeg bor i. Her har det nemlig lavet ned snø i bøtter og spann de siste dagene, full vinter igjen, med skyhøye brøytekanter. Greit nok at vinteren er fin når snøen blir liggende, men ikke når det er vår. Jeg vil se blomstene igjen, jeg vil gå på bar bakke, jeg vil gå med ett lag med klær, framfor 3-4. Jeg vil gå i lette sko, ikke store tunge varme sko. Snøen kom kanskje som bestilt for de som er glad i å gå på ski nå som påska er her, men jeg har ingen planer om det. Men nå kan jeg jo alltids leke i snøen med tantebarna mine. Nå fyker jeg hvertfall avgårde mot Kr.sund hvor jeg skal tilbringe påskedagene sammen med familien min. Håper det blir greie dager sånn matmessig. Jeg er ikke videre glad i høytider på den måten..hørt rykter om at det vanker påskeegg på meg da, men det får gå.

Jeg pratet såvidt med behandleren min på trening på mandag ettermiddag, han sa at han hadde mottatt mailen min med historien, men ikke hatt tid til å lese den. «Phew» tenkte jeg der og da, jeg hadde jo sett for meg å treffe på han, og at han da skulle vite alt..Jeg aner ikke om han leste den i går, eller gjør det i dag, om han i det hele tatt er på jobb i dag. Men han burde jo gjøre det før påske, for jeg har time allerede første dag etter påsken. Har han ikke lest den til da, så kommer jeg til å be han lese den, så kan jeg gå ut av rommet i noen minutter. Nå har jeg tross alt brukt mange år på å ikke fortelle noe, og brukte timer på å få skrevet ned alt, og ikke minst så sendte jeg den avgårde, selv om det kostet meg mye. Da bør han pokker meg lese den også, når han endelig har fått den. Tiden får vise.

Jeg kan jo også fortelle at de siste dagene så har jeg kommet meg greit gjennom, null oppkast, jeg har kommet meg gjennom butikkturene fint, og jeg har laget meg middager. Føles godt å ha oppkastfrie dager, da kan jeg virkelig føle på mestringsfølelsen. Sliter selvsagt en del med kroppsbildet, og det vil nok ta lang tid før det vil gå seg til. I følge behandlerne på Modum, så er synet på kropp noe av det siste som slipper ved en spiseforstyrrelse. Nå er jeg jo heller ganske langt fra frisk ennå, så den biten vil nok sitte i lenge. Jeg trener en god del styrke, så jeg prøver heller å fokusere på at da vil også musklene komme, og med dem også litt vektoppgang. Jeg ønsker bare ikke å få det bekreftet ved å hoppe på vekten, fordi det i seg selv er en trigger, og jeg ønsker å holde meg unna den. Vekten står der, så jeg har muligheten til å hoppe på den når det enn måtte være, men jeg har vel snart unngått å gå på den på en måned nå. Noe jeg er veldig fornøyd med.

Jeg kommer ikke til å ta påskeferie fra bloggingen, men jeg kan jo ønske alle dere som ikke blir å lese bloggen i påskedagene en riktig god påske. Skal du ut på fjelltur, så husk nisten! Appelsin, kvikk-lunsj og kakao er et must husk.

Spiseforstyrra tanker

Jeg har akkurat kommet hjem fra time med behandleren min, noe som i og for seg var en ok time, jeg fikk luftet hvordan det har gått siden sist. Som egentlig ikke har vært så veldig bra i mine øyne. I går skrev jeg innlegget «Det er ok å ikke få til alt«, men på enkelte dager så føles det bare som ren svada, da føles ikke det lille jeg faktisk har fått til en dritt. Da føles det ikke ok i det hele tatt. Alt avhenger av humøret dagen bringer meg, alt avhenger av hvor mye plass spiseforstyrrelsen tar. Jeg er litt fortvilt for tiden, fordi jeg føler at jeg sklir utfor bakken, at jeg beveger meg inn på gamle kjente stier, der jeg ikke skal befinne meg. Jeg har redskapene til å hente meg inn, men noen dager skjønner jeg ikke hvordan de fungerer i det hele tatt, at de er helt ukjente for meg, og jeg står der som et spørsmåltegn og aner ikke hvordan de skal brukes. Jeg har bare lyst til å grine over hele situasjonen enkelte dager, lurer på hvorfor det skal være så fordømt vanskelig å gjennomføre dette her.

Jeg ser fram til det 2 ukersoppholdet på Modum i slutten av april, for jeg kjenner at jeg trenger å få repetert det jeg alt har lært, et nytt spark i ræva, en ny boost som kan løfte meg opp igjen. Når det først sklir litt ut, og jeg kaver for å holde balansen, så sklir jeg bare enda mer. Kanskje kaver jeg for mye, kanskje tenker jeg for mye, jeg vet ikke. Det som er ekstra fortvilt for tiden, er at den uroen som var så sterk før, har ramlet over meg igjen. Jeg vet ikke hvorfor, men den ligger der og ulmer, gir meg hjertebank, tunge tanker, vanskelige følelser. Det føles litt som at jeg går og bekymrer meg og gruer meg for noe som skal skje, men jeg har ikke noe jeg gruer meg til. Det skjer en del positive ting framover, som jeg gleder meg, og ser fram til. Jeg jobber en god del, det er påske snart, og hele familien skal være samlet. Søstra mi med mann og barn kommer også til Kr.sund i år, og det skal bli veldig kjekt å være sammen med dem igjen. Noen uker etterpå skal jeg på et IKS-kurs (helga rett før Modum), så Modum. Deretter ny behandler som jeg er spent på, så er det Metallicakonsert i slutten av mai. Mye bra som skjer, så hvorfor denne uroen?

Timen hjalp ikke på humøret (som ikke var så bra…), selv om jeg fikk pratet og fortalt ganske så mye om hvor vanskelig jeg føler det er for tiden. Den første tanken var da selvsagt å handle inn til en overspising da jeg var innom butikken. Men jeg klarte la det være, selv om den syke delen hadde veldig lyst, så maktet ikke jeg å ha en runde. Jeg skal på trening etterpå, og jeg orka virkelig ikke å komme hjem, spise og spy, bli drit dårlig, for så å stikke på trening. For det er det jeg blir, drit dårlig, så sånn sett fatter jeg ikke at jeg i det hele tatt lar det skje når det først skjer. Jeg føler meg jo bra sånn fysisk, de dagene der jeg klarer å la være, selv om jeg føler meg bælfeit. Jeg kom meg utrolig nok gjennom dagen i går, uten å kaste opp. Til tross for at det var en helgedag, og det var eviglang. Jeg spiste 5 måltider, mye frukt og grønt inkludert, likevel følte jeg at jeg ikke gjorde annet enn å overspise hele dagen. Jeg vet jo at jeg ikke gjorde det, jeg vet at kroppen helt sikkert frydet seg over inntaket.

Jeg blir rett forbanna over at det skal være så vanskelig i perioder. Jeg vet at det er vanlig med tilbakeskritt, men faen heller da, det trenger da ikke være fordømt vanskelig! Jeg har mest lyst til å filleriste meg selv og kaste meg i veggen fordi jeg ikke klarer å ta meg sammen og sprake spiseforstyrrelsen hardere i ballene. (Nå har jeg vel egentlig aldri satt noe kjønn på den, men det er en metafor for å uttrykke hvor sint jeg er. Ikke at jeg sånn i virkeligheten har lyst til å ballesparke en gutt så det klinger bjelleklang lang vei heller da, selv om noen kanskje innimellom hadde fortjent det, høhø) Vel vel, jeg har hvertfall fått til 2 måltider så langt i dag (stod jo opp ganske sent siden jeg hadde fri fordi jeg hadde time), og det blir både kveldsmat og helt sikkert et lite senkveldssmåltid, så jeg skal nok komme meg gjennom. Jeg , og jeg skal. (Nå kom jeg på et lite sitat jeg fant i et blad på Modum, som jeg klippet ut og limte på forsiden av permen min: «Når du hele tiden skal, bør og , er det på tide å stanse opp og tenker over hva du egentlig vil» Kanskje da heller må si: Dette klarer jeg!) Jeg klarte meg gjennom butikkturen, selv om de spiseforstyrra tankene freste og hylte. Jeg har fått klaget min nød hos behandleren min, og jeg skal trene etterpå, noe jeg vet får meg til å føle meg bedre. Og forhåpentligvis kan jeg få meg en god natts søvn (det er kanskje litt for mye å håpe på?), for jeg må opp tidlig på jobb i morgen, så jeg trenger det for å føle meg opplagt.

Syt og klag, men sånn er det nå, jeg skal ikke pynte på sannheten, medaljens bakside er ikke alltid like skinnende og fin som forsiden. Bak fasaden ligger det ofte mye dritt å lurer. Jeg liker ikke dritt. Dagens mantra får være:

«Ballespark spiseforstyrrelsen. Mat er medisin!»

Jeg har sagt ja til å være en «bok»

For 2 år siden, så hadde jeg en time med behandleren min hvor han sammenlignet meg med en bokhylle. Han er veldig glad i å bruke metaforer, så selv om jeg satt der og bare tenkte «Jaha..en bokhylle faktisk..», så var jo metaforen veldig god. Nå hadde det seg sånn at bokhyllen hans var full av bøker, permer, hefter og skrivebøker. Noen stod, noen lå. Litt kaotisk i grunnen. Akkurat som oppi hodet mitt, med alle tankene som lå (og fortsatt ligger) hulter til bulter. Han snakket om at det trengs en opprydding, sortering av hva som er hva. Jeg skjønte tegninga. Innlegget kan leses på «Jeg er en bokhylle»

For 2 dager siden fikk jeg altså en mail fra IKS, som igjen hadde fått mail fra Norsk folkehjelp. » Norsk folkehjel skal arrangere et menneskebibliotek i Molde 10.mars, og jeg lurer i den anledning på om du kan sette meg i kontakt med noen du tror kan være interessert i å bidra ved å stille opp som bok.» Ergo var jeg en av de som ble forespurt. Jeg leste om konseptet på nett, mailet tilbake til damen i IKS. Hun hadde kontaktet mannen som hadde sendt mailen, og fikk litt mer info som hun videresendte til meg. Dette er et arrangement som er fra i dag til søndag, og det holdes for Røde kors, idrettsforbundet og voksenopplæringsforbundet. De som skal være «bøker» skal i ilden i morgen.

Jeg trengte enda litt mer informasjon før jeg ville gi noe endelig svar, så jeg tok kontakt med mannen via mail selv. Jeg lurte på om det f.eks var mulighet for behandleren min å komme, om han ønsket det. Jeg traff jo på behandleren min på treningssenteret samme dag som jeg fikk mailen, så jeg fortalte det jo til han. Han sa at jeg måtte sende mail til han om det ble noe av, sånn at han kunne komme for å høre om det jeg fortalte stemte med det jeg hadde fortalt til han, haha. Så joda, det er mulighet for at han kan komme, så jeg har sendt mail til han. Ikke hørt noe fra han, men regner med at jeg treffer på han på trening i kveld, så får eventuelt prate litt der. Han mannen fra norsk folkehjelp ringte meg hvertfall, og vi pratet noen ord, så nå blir det til at jeg stiller opp i morgen…..Arrangementet starter kl. 09.30, og er ferdig kl.16. Deltakerne skal visst deles inn i 2 grupper, så da blir det sikkert 2 økter vil jeg tro. Håper hvertfall det blir litt pauser innimellom, ellers kommer jeg til å prate meg helt tørr i kjeften. Jeg skal treffe han mannen i resepsjonen på hotellet hvor det skal være, kl. 08.30 i morgen tidlig. Det er litt vel støgg tidlig for meg å stå opp en lørdag, men det får gå for denne gang.

Jeg trenger vel ikke nevne at nervene nå står i høyspenn? Hva pokker har jeg begutt meg ut på nå? Jeg er ikke videre glad i å prate foran store mengder folk…men det blir helt sikkert bra når jeg først er i gang. Jeg blir jo heller ikke den eneste «boken» Aner ikke hvor mange andre som skal være med, eller hva de skal representere. Så det er skummelt og spennende. Får roe nervene med en hard styrkeøkt på trening i kveld, og så satser jeg på søvn i natt, sånn at jeg er opplagt til morgen dagen…

Da er det altså fredag igjen, så da må jeg jo raske sammen noen nøkkelord for søkemotor i dag også. Her har jeg altså tatt med noen av siste ukes søk folk har gjort, som har ført dem inn på min blogg, uten at jeg helt ser sammenhengen i mange av søkene…

Bulimi tenner laipai – jeg har både tenner og bulimi ja. Det ser ut som et takras i kjeften, eller, det gjorde, nå er vi på god vei i restaureringen. På torsdag skal jeg fikse alle 4 fortennene oppe, åååh som jeg gleder meg, kan nesten ikke vente. Porselen, porselen, porselen…

Radio Modum – Jada, de har radio der.

Tykk trener – min trener er langt ifra tykk kan du si, men psyco godt trent. Looking good.

Sterk som faen i helvete – Det er godt mulig at han er sterk ja. Vet han er sterk, men vet egentlig hvor sterk. Litt sterkere enn meg hvertfall.

Aldri se noen i øynene når du spiser banan – ohoow…crap. Hva skjer med meg nå da? Venter det en sterk straff i helvete? Tror kanskje jeg kan like det når jeg tenker meg om..

Gratulerer med dagen logo – sist jeg sjekka, så het jeg ikke logo. Men om du vil bruke det som kjælenavn på meg, så go ahead, be my guest liksom.

Se meg naken (jente) – Det går helt fint, føler egentlig ikke behovet akkurat nå.

Vær så snill be for meg jeg skal reise i – er det så ille at du ikke klarer fullføre setningen? Nå har jeg ikke for uvane å be, men may the force be with you kiddo.

Feite får ikke jobb – nei, det sier seg selv, bare beinrangel som jobber.

Tannverk uten årsak – believe me, det har alltid en årsak. Med mindre ei tann bestemmer seg for å skulke en dag, og laaaate som den er sjuk.

En fyr kjeder seg – hender at jeg kjeder meg og.

Amputering av langfingeren – kan ikke stemme, for jeg ser at jeg har begge mine på plass. Men som nevnt før, så holdet jeg jo på å kappe av en del av lillefingeren for noen år siden. Ta aldri, jeg understreker, aldri, hånda oppi en påleggsmaskin mens den durer og går, knivplaten er…ja, veldig skarp kan du si.

Jeg var redd jeg skulle bli fristet til å spise den samme maten som barna – Oh my gadd, du må aldri finne på å gjøre det!

Utslitt, tørr i munn, skjelver i armer og ben – Jaha, høres ut som du har hatt en orgasme..

brygga holding fredrikstad as brygga holding fredrikstad as brygga holding fredrikstad as – Jeg var i Fredrikstad for 2 år siden.

rense ører svimmehet – du renska kanskje bort noe viktig inni der da…balansenerven kanskje..

orker ikke være på facebook – skjønner godt du heller vil være her på bloggen ja.

tenk da! – Gjør faen ikke annet. Aldri fred å få, kanskje jeg rense ørene, i håp om å pirke ut noe..

hvis en hane legger et egg på grensen mellom norge og sverige, i hvilket land havner egget da? – Aldri hørt om en hane som legger egg..

mobbing, kilt under føttene – Ja, det er mobbing på høyt nivå synes jeg! Jeg hater det, får helt noia!

e du dom eller tegning– En strektegning.

b12 mangel tabletter vs sprøyte – da jeg hadde lave verdier på B12, så ville legen ha meg til enten å knaske piller, eller sette en hestesprøyte. Jeg skrek «NEI», til sprøyte, for å si det sånn..

usunt å trene – Ja, man kan jo komme i skade for å bli sprek. Fysjameg.

Jeg tar likevel sjansen på å trene, men først skal jeg stappe innpå litt mat, sånn at jeg holder ut dagens økt. Jeg må tappe meg for krefter og nerver. Jeg har en mestringsoppgave foran meg i morgen….

I got mail.

Jeg trodde virkelig jeg skulle gå på veggen natt til i går. Jeg var veldig sliten på tirsdagskvelden, så jeg håpet at jeg skulle sovne ganske så kjapt. Men sånn for sikkerhets skyld, fordi jeg skulle opp tidlig på jobb i går, så tok jeg en innsovningstablett. Det er sånn at de skal virke veldig kjapt, innen en halv times tid. Så jeg slukka lyset, og la meg. Snu og vri, tankene på høygir, umulig å slappe av, umulig å stenge av tankene som skyter opp som raketter. Jeg prøvde finne gode liggestillinger, avslappingsøvelser, pusteteknikker, men ingenting hjalp. Etter å ha ligget lenge og bare snudd og vridd på meg, som kom også sulten snikende. Da får jeg hvertfall ikke sove, så da spiste jeg en nutribar, for å stagge det verste. Det pleier å hjelpe litt, men ikke da. Tankene fortsatte å rase, jeg fortsatte å snu og vri. Jeg var veldig trøtt, så jeg stod ikke opp for å gjøre noe annet, for jeg håpet på at søvnen ville komme til slutt. Sist jeg kikket på klokken, så var den 03.30. Enda ble jeg liggende en stund til før jeg endelig sluknet. Klokken ringte 07.10, og det virket som jeg akkurat hadde lukket øynene. Det er helt forferdelig å måtte stå opp og komme seg avgårde når jeg er så utslitt og lite uthvilt etter natten.

Jeg kom meg gjennom dagen på jobb, tiden gikk sånn passe fort, det gikk greit. Trasket meg hjemover i fire tiden, hjem halv fem, en liten pust i bakken, spiste litt, skifta og kom meg ned på trening og fikk en god og hard økt for armer, ben og rumpe. Tok meg helt ut, og det føltes veldig godt.

Jeg fikk en mail i går. Nå er det riktignok sånn at jeg får flere mailer daglig, men denne var litt spesiell. Den kom fra ei i IKS (Interessegruppa for spiseforstyrrelser) Hun hadde fått mail fra Norsk folkehjelp som skal arrangere et menneskebibliotek i Molde allerede nå på lørdag, og lurte på om hun kunne sette han som sendte mailen, i kontakt med noen som kunne vært interessert i å bidra. Så hun lurte da på om jeg var interessert i å være med.

«I et Menneskebibliotek kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. I «boksamlingen» finner du levende mennesker vi ofte har fordommer mot. Menneskebiblioteket er for deg som vil lære mer om mennesker du sjelden har kontakt med – men som vi ofte har mange meninger om.

Menneskebiblioteket formidler virkelige historier om mennesker som blir utsatt for fordommer som får negative konsekvenser i hverdagen. Blant bøkene finner du for eksempel homofile, muslimer, hiv-positive, personer med spiseforstyrrelser, blinde, rullestolbrukere, asylsøkere og flyktninger. I Menneskebiblioteket får du møte dem ansikt til ansikt og spørre dem om alt du er nysgjerrig på» 

Du kan lese mer om menneskebibliotek på Norsk folkehjelps nettside.

Jeg aner ikke hvor, eller når på lørdag dette skal skje. Jeg sendte en mail tilbake for å høre om hun kan finne ut noe mer angående dette her. Mulig hun ringer meg etter jobb i dag, så får vi se da. Det hadde jo vært en fin ting å være med på, og jeg kjenner andre som har vært med på det, og som har syntes det var veldig interessant. Så, skal, skal ikke? Jeg traff på behandleren min på treningssenteret i går, og jeg fortalte selvsagt dette til han. Han var da interessert i å få en mail fra meg om jeg bestemte meg for å være med, sånn at han kunne møte opp. Om jeg ikke var litt nervøs fra før av (siden jeg kanskje vil stille opp, siden jeg ser på dette som en utfordring), så ble jeg jo ikke mindre nervøs av at han vil prøve å møte opp. Hærregud…Det er kun 2 dager til, og her sitter jeg og aner ikke noe som helst ennå. Regner med jeg vet mer når jeg kommer hjem fra jobb i dag. Skummelt og spennende..

Får vel avslutte med å gratulere alle kvinner med dagen i dag.

IKS Molde.

Hoho, nå har jeg satt i gang noe fornuftig vettu. For et par dager siden tok jeg kontakt med IKS (Interessegruppa for kvinne med spiseforstyrrelser) om det var en mulighet for å starte opp et lokallag her i Molde. Jeg har nå vært medlem der i mange år, 12 år ca?, og har i grunnen savnet muligheten til å kunne dra på kurs, møter osv. Nå tok jeg initiativ til å spørre om det var en mulighet til å få til noe her. De var positive. Vi er nå hvertfall to stk som står på listen over oppstartere, og det trengs hvertfall 4 stk for å kunne dra i gang noe her. Jeg regner med at det er flere i Molde og omegn som er medlemmer av IKS, og kanskje også ønsker å kunne bli med i gruppen vår her. Vi har også fått tildelt en egen e-mail som det er mulig å ta kontakt på om noen er interesserte. Jeg vil informere mere senere, når jeg får vite mer, og når vi har fått snudd oss litt rundt. Woohoo, dette bare bli bra! E-mail adr. er molde@iks.no

Ellers har jeg hatt min første time med behandleren min etter at jeg kom hjem. Foruten at jeg gikk meg vill når jeg gikk ut derifra (han har byttet kontor…), så var timen veldig bra. Veldig positiv. Jeg fikk fortalt litt om hvordan jeg jobbet på Modum, hva vi jobbet med, sånn at jeg kan ta oss tråden her hjemme. Så det blir jo spennende å se hvordan det vil gå framover. Jeg er positiv. Litt usikkert angående ny behandler ennå, så det blir å fortsette hos han jeg går hos nå en stund til framover, så får vi se hva han får til etterhvert. Tidligere hadde jeg time hver 14nde dag, men nå fikk jeg ny time igjen allerede neste uke, og det er en nørdvendighet at jeg får tett oppfølging framover også. Han spurte om gruppebehandling kunne være noe for meg igjen, men jeg hadde dårlig erfaring med det for noen år siden, for ustrukturert for min del, når gruppe var sammensatt av ulike problematikker. Jeg sa konsekvent nei. Nei, nei, nei. Han tok tegninga til slutt. Jeg satte nemlig grenser! Skal jeg komme noen vei, må jeg få noe som funker for meg, hvis ikke er det waste of time, og det er jeg ikke interessert i.

Traff en venninne etterpå, så da ble det å trakse litt rundt på kjøpesenteret da, før vi tok en kaffe og skravla, på en kaffe. Veldig koselig. Kvalitetstid rett og slett. Har ganske nylig kommet meg inn døra, og fått i meg litt mat. Skal strax ned på trening for å prøve ut en time som heter «corepuls». Kan høres ut som en time som ligger i min gate. I går prøvde jeg yoga for første gang, og det er visst en time som skal gi ro, meditasjon…Jeg har aldri kave og makke så mye i en time før tror jeg. Musklene var i helspenn, i helstrekk..ikke akkurat hva jeg vil kalle avslappende. Og denne pustingen…inn gjennom nesa, ut gjennom nesa..holy crap, puster fort på seg nesesår fant jeg ut. Men jeg tror nok jeg må gå på flere timer før det kanskje funker. Øvelse gjør mester, right? Har gått greit matmessig i dag, men det jeg har inntatt er ikke mye å skryte av. Men hvertfall fått i meg noe mer holdbart nå som jeg skal på trening, og så blir det en skikkelig kveldsmat senere. Skrotten trenger mat har jeg hørt mange nok ganger de siste månedene, så jeg får gjøre mitt beste da.