Ikke alt kan deles.

Long time no see. Nei vent, det er jo ikke lenge siden egentlig, men det kan føles sånn i bloggverdenen når jeg tidligere tross alt skrev oftere. Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive egentlig, det ligger mer i det at jeg verken kan, eller vil dele det som surrer i hodet på meg om dagen. Som jeg har nevnt før, så kan jeg dele mye, men da stort sett det som går på sykdom, sånn jeg føler er ok å kunne dele, men det er også andre områder, både på sykdom og generelt, som jeg ikke ønsker å dele. Det hadde selvsagt ville ha forklart en god del om jeg skrev alt, kanskje gjort at mer ble forståelig for dere som leser, men det som betyr noe, er at det er viktig for meg, og jeg får en forståelse (hvertfall til dels) for hvordan alt henger sammen, og hvorfor det er slik og sånn. I går formulerte jeg et sårt innlegg oppi hodet mitt, men jeg valgte likevel å ikke skrive det, fordi jeg ville ha gått overfor min egen grense av det som er for privat, og fordi jeg ikke ønsker tilbakemeldinger fra folk som ikke skjønner en døyt, men tror de gjør det. Likevel vet jeg at mange kan skjønne og relatere seg til det. Det er ikke viktig for meg å dele alt med hvem som helst, jeg deler noe med noen, men aller mest til min behandler her, og jeg har også delt en god del med mine nærmeste (behandler, primær og noen andre ansatte) på Modum. Men heller ikke alle der vet alt, det vil si, ikke alle av dem har hele historien, den delte jeg stort sett med mine to kontakter.

Samtidig så ønsker jeg ikke at bloggen skal bli noe syt og klage sted, der alt er bare sorgen. Jeg kan si så mye som at det ikke går så bra om dagen, av ulike grunner, og på ulike områder, det får holde. Det surrer som sagt mye oppi topplokket, og til tider føler jeg at jeg står bom fast. Men ting vil nok ordne seg, litt etter litt, jeg kan jo ikke slippe taket på håpet eller troen. Det er disse små stegene da. Det er viktig å gå dem, for å unngå å bryte sammen og tryne kraftig. Jeg føler i grunnen ikke for å gjøre det, tviler på at jeg vil føle meg ok med å være moset og full av sår og skader (av å tryne altså). Bare for å få sagt det også, så er jeg fullstendig klar over at livet ikke alltid bare går oppover, om noen skulle lure på om jeg hadde glemt nettopp det.

Med litt motivasjon til å skrive, og ikke noe ønske om å dele alt, så har det det vært dager med opphold fra skrivingen her, og fredagsinnleggene med søkemotor har dermed også uteblitt. Jeg har vurdert å droppe dem, men hva mener dere? Anyway, tar det hvertfall med i dag da, siden det er så lenge siden sist…

 

Leppefisk – Det sier seg selv at dette er den riktige plassen å havne på når du søker på det. Jeg har jo de leppene, og de kan virkelig ikke sammenlignes med noe annet.

for ikke å glemme hockeysveis 80 tallet – Skjønner nesten ikke hva du mener…skjønt jeg kan jo nevne at den var inn på -90 tallet også (jeg har bevis, men nekter grasalt å vise det..)

hvorfor rompa mi blir lyd – Nååå henger jeg virkelig ikke med her…

helvetes kirkeklokker – Nei du sier ikke det gitt. Gjett en gang hva jeg våknet  til i dag. På en fredag! Jeg lå i ørska og chattet med noen, og lurte på om vedkommende vennligst kunne pelle seg fra Nederland på flekken, for å komme og holde for ørene mine sånn at jeg muligens kunne sovne igjen. Hadde jeg skulle gjort dette selv, så ville jeg ha bruktalle krefter og all konsentrasjon på å skvise fingrene så hardt i ørene at jeg neppe hadde sovnet igjen. Og puta over hodet lurer du på? Vel, den søvnen kunne jo ha vart for evig..Fordømte kirkeklokker!

hvorfor sier vi pepling – Har ikke pepling.

hvordan bli kvalmen med vilje – Jo, det kan jeg fortelle deg. Lukt på avocado, og du brekker deg kjapper enn svint.

virkning på øyne pepsi max – Jeg får stjerner i øynene hvertfall.

den følelsen når ikke får sove – Våken? Den er fæl, hvertfall når jeg vil sove, mens kirkeklokkene kimer i det vide og brede.

tålmodigheten sprukket – Jeg har superlim om du trenger det. Funker som bare det.

trillekoffert til scrapbooking – Det vil nok gjøre seg i en scrapbook, blir en fin og nett bok det skal du se.

pia haraldsen sparker folk i ballene – Godt jeg ikke har baller eller planer om å treffe henne. Ganske frekt gjort synes jeg. Bøllefrø.

 

Synes forresten folk må roe reka litt, og ikke søke så mye på sykdom og fordervelse, hele søkemotorfeltet er jo overloaded med det, og da blir det ikke mye action over disse innleggene heller. Nå er det litt nederlands chatting igjen ser jeg, og så blir det en treningsøkt etterhvert. Får vel avslutte med et flott øyeblikk fra i går da.

 

solnedgang

Once again…

Jeg vet ikke hva jeg hadde sett for meg, hvordan programmet skulle bli for uken. Jeg visste jo om måltidene så klart, sier seg kanskje selv når jeg er innlagt for spiseforstyrrelser, hadde ikke noen tro på at jeg kunne snakke meg vekk fra det heller. Jeg regnet med at vi kanskje skulle bli med på timen med fysisk aktivitet, at det ble en time eller to med behandler, men ellers ante jeg ikke en pøkk. Jeg fikk nesten litt bakoversveis da jeg leste på programmet at vi skulle ha medspisere på den første lunsjen vår (behandlere altså), og at vi skulle ha veiledning i forhold til middagen. Skjønt den veiledningen visste seg kun å være at en fra teamet var rundt oss ved forsyning, om noen lurte på noe. Jeg lurte ikke på noe.

Den første timen vi hadde på mandag, altså i går, pokker så forvirret jeg blir av dagene her..så fikk vi beskjed om veiing! Veiing for pokker! Det hadde jeg ikke sett for meg, det var ikke med i beregningen. De så helst at vi gjennomførte det, så jeg prøvde i grunnen ikke komme meg unna det. Jeg vet hva jeg veier på min vekt, og jeg vet forskjellen på vekten min og den her. Jeg fikk i det minste velge tidspunkt selv, så jeg sørget for å få gjort det før frokost. Så i dag var dagen. Det var primærkontakten min som hadde veiingen, sånn det også var på hovedoppholdet. Jeg freaket ikke ut selv om tallet her viser noe høyere, og bare det var en god følelse. Selvsagt måtte jeg også ha en samtale i etterkant, jeg hadde i grunnen ikke sett det komme heller, skjønt det burde jeg jo nesten ha gjort. Samtalen varte en hel time.. Det har vært slik og sånn, det er sånn og slik. «Kan du gjøre sånn? Kan du prøve slik?». Akkurat nå kan jeg ikke det. Har du vurdert? Ja. Vil du? Vet ikke. Det er bra, det er ikke bra. Jo, ja, nei, jeg vet.. blablabla. Senere hadde vi en undervisning, en repetisjon av noe vi har gått gjennom tidligere. Det var på noen måter i tråd med samtalene jeg har hatt så langt. Jeg var klar over hvordan det hele virker, hvor jeg er i prosessen, hvor jeg kan havne, hvordan det kan svinge osv osv. Akkurat nå er jeg der jeg er, og kanskje er det meningen at jeg skal være her jeg er akkurat nå (i sykdomsbildet), og så er jeg i en prosess oppi hodet mitt, vel, hvertfall den ene delen av hodet mitt.

Jeg må si at jeg er heldig som faktisk får enda en time med behandleren min her, 3 samtaler i løpet av en uke er bra. Vi skal vel gå gjennom scorene på skjemaene jeg gikk gjennom før innleggelsen nå, sammenligne med tidligere. Der vil det vel komme tydelig fram hvor det er framgang og hvor det er tilbakegang. Jeg har jo også pratet om det, så sånn sett vil det vel ikke komme noen sjokk. Vil jeg tro. Jeg ble litt overrasket i dag da primæren min sa at hun ser at jeg er trist og ikke har det så bra, at øynene mine ser så triste ut. Og jeg bare..høh? Jeg er ikke trist akkurat nå hvertfall, jeg er glad for å være her og treffe alle. Det er mye humor, vi ler ofte og har det fint sammen. Kanskje jeg bare var trøtt? Jo, jeg var litt trøtt, var jo tross alt opp tidlig. Kom nesten som et sjokk på meg. Hva pokker liksom? Trist? Jaja, kanskje de ser forskjell på ulike områder, uten at jeg selv ser det, føler det eller opplever det sånn.

Vi har hatt fysisk aktivitet i dag, og timen passet meg utmerket. Først litt spinning, så fikk vi trene styrke på eget vis. Hurra. Jeg kunne kjøre noe av det programmet jeg kjører på hjemmebane med andre ord. Jeg fikk svettet bra, og brukt kroppen slik jeg pleier. Det eneste kjipe, var at han treningspedagogen vi alltid hadde (med noen få unntak) var på kurs i dag. Selvsagt var han på kurs, for det var jo den siste timen vi ville ha fått med han. Flott. Jeg fikk i det minste slengt meg rundt halsen på han i går. Jeg skal vel heller ikke si at jeg aldri kommer til å søke meg inn på et nytt opphold igjen, for behandleren min hjemme, og jeg har pratet litt om det. Jeg vet at jeg sikkert hadde hatt godt av det. Jeg er ambivalent, men det er jo ikke akkurat noen nyhet. Tiden får bare vise.

 

Hello from Modum.

Tenkte bare jeg skulle gi en liten lyd fra meg, og si at jeg lever (dooh). Da er jeg tilbake på kokkoheimen, og det er i grunnen veldig kjekt altså. Benket hos hun ene i gruppen min fra lørdag til søndag, før vi var fire stykker som kjørte sammen. Kom ikke fram før over midnatt i går, så det var i grunnen bare å skravle litt sammen, før vi tok natten. Vi fikk ikke ligge på selve avdelingen gitt, men i et hus rett ved siden av. Greit nok, men hadde selvsagt vært enda bedre om vi fikk sove på avdelingen, da hadde vi sluppet å bevege oss ute i 23 minusgrader omtrent før øyelokkene har åpnet seg. Blir kjapt våken da hvertfall…

Programmet var ganske…ja..mer enn jeg trodde faktisk. Har hatt evaluering på programmet i dag, om hvordan det har gått siden utskrivelsen. Vi fikk servert målene vi hadde satt oss da vi dro ut herifra, noe vi alle stort sett hadde glemt.. Jeg hadde hele 6 målsettinger jeg skulle jobbe med…som jeg hadde glemt, selv om de ligger i permen min hjemme. Jaja, hadde uansett forbedringer på 3 av dem, så det er da noe.

Hadde også samtale allerede i dag, så ble sittende der og skravle i over en time, enda en oppsummering og hvordan stå er, og hvordan det har vært. Kjekt å ha timen da, for jeg har jo den kule behandleren her. Jeg har kasta meg rundt halsen på alle i spis-teamet og de vi har hatt med å gjøre her. Jeg kan vel ikke komme på noen jeg glemt, foruten en hyggelig dame, men vet at hun jobber turnus og ikke er her så ofte. Heldigvis jobber den snille mannen, så har jo selvsagt hengt rundt halsen på han alt. Spratt opp midt under middagen, kunne jo ikke bare la han passere heller.

Maten er…ja..vanskelig, men jeg har gitt beskjed om at jeg sikkert ikke klarer å gjennomføre full kostliste, men skal gjøre det jeg får til. Så ja. Veiing må vi pokker meg ha også. Vi fikk heldigvis bestemme selv når vi ønsket det, så jeg sørget for å få det før frokost i morgen tidlig. Det vil, tross alt, føles litt bedre enn å bli veid etter to måltider, som vi ble på hovedoppholdet..

Ellers…nevnte jeg 23 minus? At det er kaldt? At jeg ikke akkurat tok med vinterklær? At det er så kaldt at vi hvertfall (heldigvis) ikke skal ha utegym i morgen? Jadda.  Det første jeg gjorde da vi kom i natt, var å fyre opp alle ovnene i huset noen hakk. Orker seriøst ikke å fryse ballene (som jeg ikke har) av meg. Det er insane gulvkaldt da, så fryser jo til når jeg vi beveger oss noen skritt over det. (Nevnte jeg 23 minus ute?)

I morgen tenkte jeg at jeg skulle gå meg en tur ut i skogen her (22 minus?) og ta noen bilder. Helt sjukt fint her nå altså, med snø og frost på trærne. Jaujau, det var det jeg kom på i farten her…nå blir det sløvings.

«Har du virkelig opplevd noe så jævlig?»

På tide med en liten update da kanskje. Kjenner at iveren for å blogge ikke er heeelt til stede for tiden, er liksom litt tom i skolten, og ikke skjer det noe nevneverdig å skrive heller. Hverdagen har liksom ikke helt kommet i gang for fullt, men det blir vel til uken tenker jeg. Håper da på å få til et møte som jeg har prøvd på en stund nå, og jeg har behandling igjen, treningen skal økes (var på trening i går, første økten på nesten 2.5 uke, og selv om jeg trente på samme nivå som før jula, så er jeg støl som en østers i dag). Til helgen (altså neste uke), så setter jeg nesen mot Oslo, og deretter Modum. Det gleder jeg meg til, å få treffe igjen alle sammen, det er jo en ren evighet siden sist. Skulle ønske at den gruppe vi var innlagt samme med også skulle tilbake nå, men de avsluttet ikke før til sommeren, så da skal de ikke tilbake før nå i sommer igjen. Savner jo dem også da. Men men, blir uansett kjekt å treffe dem jeg får treffe.

Nå er det helt greit for meg at jula er over, komme tilbake i noen av rutinene jeg hadde. Det ble mye mat og lite bevegelse i jula, noe jeg i grunnen regnet med at det ble, men likevel håpet jeg kunne få til annerledes. Meeen, det er et tiltak å komme seg ut i jula, for dagene blir jo ikke som vanlige dager. Jeg ble sittende oppe til langt på natt, sov lenge enkelte dager, så var det filmer på tv, middag, vi fikk besøk, og var på besøk. Så da gikk jo dagene da. Nå blir det andre boller her.  Skal få rydda vekk jula her hjemme hos meg selv i løpet av helgen også, ikke like kjekt nå som jula er over. Men jeg er vandt med, fra da jeg var lita, at julen først ble ryddet vekk på denne tiden, for vi ventet til 13. dag, altså til i morgen, som også er bursdagen min (grøss). Så får vel holde på den tradisjonen jeg også, høhø.

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag (måtte jo bare skrive en liten oppdatering først, må jo vise dere hvor spennende livet er), er et spørsmål jeg fikk i jula, av en slektning, som tydeligvis har fått med seg litt av bloggen. Jeg har fortalt om den til noen i slekta, men visste jo ikke hvem, og hvor mange av dem som faktisk hadde vært innom, selv om jeg visste av noen av dem. Anyway, vi kom inn på min spiseforstyrrelse, og mitt opphold på Modum bl.a, og deretter kom også spørsmålet «Har du virkelig opplevd noe så jævlig?», hentydet til traumet. Nå har jeg altså ikke skrevet hva det traumet er. Noen har kanskje gjort seg tanker, ut i fra hva de har hørt angående traumer, men jeg har tidligere skrevet et innlegg om hva traumer er, at det kan være alt fra «små» ting, til store og voldsomme.

Da jeg fikk det spørsmålet av denne slektningen, så ble jeg for det første nesten litt satt ut fordi hun faktisk hadde fått det med seg, at jeg har skrevet at det er noe der. Jeg vet ikke om hun selv har lest bloggen, eller fått det fortalt, men hun vet om den. Jeg ble også litt overrasket over at hun var interessert og kunne prate åpent om det. Men nå er det jo sånn at jeg kan svare om noen spør, uten at jeg forteller hva det er, om jeg ikke ønsker det. Hadde jeg kunne fortelle det, så hadde kanskje flere virkelig kunne skjønt hvorfor det er vanskelig. For det første er det ikke alle som vet hva et traume egentlig er, heller ikke hvor «små» ting som faktisk kan kalles et traume. Jeg gjorde ikke det selv heller for veldig kort tid tilbake. Men enkelt fortalt (om du ikke har tatt deg bryet med å lese innlegget om hva traumer er), så betyr traume «Sår i sjelen». Så enkelt. Enda enklere fortalt, et traume kan være en ting som har skjedd som gjør at det til tider kommer tilbake i tankene dine, og setter i gang noe i deg, om det er skyldfølelse, dårlig samvittighet, noe du ikke ønsker å tenke på osv i den gaten. Det som noen kan blåse vekk og ikke være til bekymring for enkelte, kan være vanskelig for andre. Vi er ulike, og har ulike reaksjonsmønstre. Noen kan plages med traumer hele livet (altså tanker og reaksjoner på det), mens for andre kan det mildnes eller til og med glemmes i hverdagen, selv om det selvsagt er en del av livet til den personen. La meg ta et eksempel jeg har nevnt før. For 12-13 år siden, da jeg bodde i Oslo, og jobbet i en matbutikk, så opplevde jeg et ran mens jeg var på jobb. Jeg hadde ansvaret den dagen, og hadde nøklene til safen. Ranerne var selvsagt veldig stresset, for det måtte jo foregå fort. Jeg hadde ikke nøklene på meg, noe som stresset dem enda mer. Mens jeg satt der på gulvet, slo den ene raneren (som var veldig ung) meg i hodet med knivskaftet, og slo meg i ansiktet (riktignok med flat hånd), før han rev meg opp og geleidet meg inn på pauserommet der nøklene lå, tvang meg inn på kontoret for å låse opp safen. Han skulle også ha meg til å legge penger og telekort (for en idiot, det var sånn de ble avslørt..) i en pose. Men der satte jeg meg på bakbeina, selv om jeg hadde lært at det var viktigere å gjøre som de sier, enn å utsette meg selv for enda mer fare. Til tross for at han hadde kniv, så sa jeg at om han skulle ha noe, fikk han faen hakke skjære meg ta det selv. Noe han gjorde.

Hele ranet provoserte meg noe så grønnjævlig, fordi jeg så hvor unge de var. Det gjorde meg lynforbanna rett og slett, noe jeg også påpekte under avhøret, mens moren og søsteren til han ene var der. Akkurat det brydde meg fint lite, at han fikk høre hva jeg mente om han og det han hadde gjort. Den episoden skremte meg så klart, og det var ikke kjekt å være på jobb på kveldstid i tiden like etter, skjønt vi fikk en vekter til å komme innom hver kveld ved stenging, og vi fikk ransalarm til å ha rundt halsen. Jeg tror at sinnet mitt hjalp meg en god del i den saken, at det ikke skulle ødelegge for meg. Alle vi som var på jobb den dagen fikk time med psykolog etterpå, noe som er standard. Jeg ville ikke ha flere timer enn den ene, mens hvertfall en av de andre gikk der over en lengre periode. Det betyr på ingen måte at jeg var sterkere enn henne, men vi reagerte ulikt, og vi tok valg etter hva vi hadde behov for.

Sånn er det for alle typer traumer, vi reagerer ulikt, og har ulike behov i etterkant. Noen trenger kanskje bare noen å prate med, som står dem nær, noen trenger behandling, kortsiktig eller langsiktig. Noen klarer å jobbe med det, andre ikke, ikke der og da. Noen trenger mer tid. Noen har problemer med å prate om ting de har opplevd, andre har det ikke. Det avhenger ofte hva traumet handler om. Jeg har en del ting som jeg kun har fortalt til mine behandlere, ting jeg synes er vanskelig å prate om. Jeg har kunne pratet om noe, andre ting ikke. Ofte fordi jeg ikke har ord, eller fordi det har satt i gang følelser som det er vanskelig å prate om. Så svaret på det spørsmålet jeg fikk, er ja. For meg er det jævlig, selv om det for andre kanskje ikke hadde så jævlig, det kommer litt an på en del ting, uten at jeg skal nevne hva. Noen kan også få traume av ting som kanskje ikke angår dem direkte, men er en reaksjon på noe som har skjedd med noen som står dem nær f.eks, eller at de har sett noe skje med andre. Det kan rett og slett være så mangt, men det er ikke alle klar over, og derfor trekker enkelte veldig raske beslutninger som kan være helt på jorde og ikke stemme over hodet. Derfor kan det i grunnen være greit å oppdatere seg litt på hva det kan være, før man kommer med en uttalelse i det minste, eller trekker en beslutning.

Godt nyttår.

Ooooy. Klar for et nytt år? Vel, for meg er det en bare en helt ny dag, etterfulgt av andre, men så er det jo det der at det liksom er en ny start likevel da. Som tidligere år, så har jeg ikke satt meg opp nyttårsforsett, er ikke helt min greie å gjøre det, skjønner ikke poenget rett og slett. Skal jeg ha mål, så får de da være  på enten kort sikt eller lengre sikt, ikke nødvendigvis i løpet av et år. Og heller ikke at det må være fra 1.januar til neste 1. Jeg kan jo være litt rebelsk og starte 13. februar f.eks.

Det var en steike rolig dag her i går, ikke akkurat noe action for å si det sånn. Nyttårsaften er oppskrytt synes jeg, ikke noen forskjell fra alle andre dager, foruten at det skytes opp raketter, og at maten er noe annerledes enn den grå hverdagen. Jeg er ikke videre fan av raketter heller by the way, greit nok at det kan være flott å se på enkelte av dem, men jeg synes samtidig det er tragisk å se hvor mye penger som sendes opp og gir et par pang pang. Men folk må for all del bruke penger på det, jeg kommer ikke til å gjøre det, og har vel aldri gjort det, såvidt jeg kan huske. Jeg er litt nysgjerrig på hvor mange skader som har oppstått pga raketter i år. Noe som skal gi noen sekunders flott skue blir ofte til store skader. Så hvor mye verdt det er det egentlig? Jaujau, be my guest.

Har nå min siste dag i Kr.sund, reiser tilbake til Molde i morgen. Skal være glad da jeg kommer meg inn døra hjemme, for jeg kommer til å bære meg skvett ihjæl. Ser fram til å komme meg på trening igjen nå, hele julen har mer eller mindre vært bevegelsesløs. Blir dessverre alt for mye innesitting, og det blir liksom et tiltak å komme seg ut. Men nå skal det bli andre boller. Sånn sett er det godt at jula er ferdig.

I dag har jeg fylt ut skjemaer i forhold til oppfølgingsoppholdet jeg skal ha på Modum fra neste søndag av. Hele 11 skjemaer måtte jeg fylle ut, trodde ikke mine egne øyne da jeg logget meg inn. Det ble en del spørsmål å svare på kan du si. Tror jeg satt i 1.5 time…djeez ass. Men greit å ha det gjort nå da. Får resultatene da jeg kommer dit, og så skal det vel prates litt om da sikkert…hurra.

Ja, nei, kveldsmat hos en tante om en liten stund her, så avslutter bare, har ikke noe spennende å dele likevel.

 

godt nyttår

Juleupdate.

Bloggingen blir ikke prioritert nå i jula, leser knapt nok noen heller. Jeg sitter i grunnen ikke så mye pc’n, men titter innom facebook i ny og ne via tlf. Det jeg er mest aktiv på er faktisk instagram og streamzoo (fun fun fun). Jula går sin gang her, stort sett sånn den alltid har vært, med masse julemat, besøk, filmer, kaffe, kaker, og sene kvelder. Det blir mye innesitting, men har kommet meg ut på noen få gåturer noen dager, med kameraet på slep. Regner med at jeg blir her til 2. januar, så får komme meg ut litt de neste dagene også. Savner å få en skikkelig treningsøkt for å si det sånn, så det ser jeg fram til ved å komme tilbake til meg selv igjen.

Gleder meg ikke sånn sinnsykt til selve reisen hjem, for jeg kommer til å bære meg skvett ihjæl. Trillekofferten var stappings da jeg reiste, og så kom det jo noen julegaver også da, så det blir mer å dra med seg tilbake igjen. Det er nesten så jeg har vurdert å pakke meg inn i 3-4 lag med klær, sånn at jeg kanskje får plass til noe i trillekofferten, av gaver. Heldigvis ikke fått så altfor mange store ting i år (noe jeg har gitt beskjed om på forhånd), så det skal vel gå bra. Vurderer å leie inn et pakkesel, så slipper jeg å føle meg som et selv, men det er vel ingen ledige på denne tiden tenker jeg. Det er jo bursdag like over nyåret også, best å ikke ønske seg noe tror jeg.

Må si at jeg har syntes det har vært ganske godt å hatt pause fra behandling, og at jeg ikke skal tilbake før 9.januar igjen. Gleder meg ikke akkurat til timen heller, for temaet før jul var ikke akkurat det festligste. Uansett, har blitt litt småkjent med en via instagram og streamzoo, og vi har chattet litt sånn utenfor de områdene, og det viser seg at han er psykolog, så han har jo «behandlet» meg litt som han så fint sa det, haha. Han spurte om det var greit først da, at han spurte og ga råd. Noe det selvsagt er, for på en eller annen måte så kom vi jo inn på temaet, og hadde jeg ikke syntes det var greit, så hadde jeg ikke sagt noe i utgangspunktet. Han bor i Nederland da, så kan jo dessverre ikke kidnappe han med hit heller da, høhø.

Reiser tilbake til Modum på 1 års opphold om 2 uker. Rart å tenke på at det alt har gått et år siden utskrivelsen. Tenker ikke så mye på at jeg skal tilbake, men kommer liksom på det sånn innimellom. Bør kanskje notere det når jeg kommer tilbake til meg selv, sånn at jeg ikke glemmer å reise, haha. Hadde vært litt kjipt når billetten alt er bestilt og betalt. Gleder meg til å treffe igjen alle der da, skal bli kjekt.

Ja, det var en kort oppsummering herifra, uten at jeg vil gå så altfor mye i detalj på enkelte områder. Det går greit, jeg overlever i år også.

Det kom litt mer snø også, men ikke så mye som jeg håpet på. Ikke at jeg er så glad i vinteren altså, men det gir jo ekstra julestemning, og det gjør seg på bilder. Her om dagen haglet det sykt da, og jeg holdt på blåse vekk da jeg var ute og gikk en tur. Ikke særlig digg å få en haglstorm midt i fleisen.

 

vanndamman

 

 

 

 

Tjohei og god jul.

En liten oppdatering bare. Jeg har kommet meg i hus hos ho mor. Har ikke ligget på latsiden riktig ennå, for her har jeg vært med på handleturer, der posene har vært stappet til randen, og jeg har lurt på om de har holdt hele veien hjem igjen. Jeg har tørket støv, støvsugd, vasket gulv, pyntet juletre, og jeg har stappet julegaver under juletreet. Selv om jeg kom hit på torsdag, så var det først i dag at jeg fikk gått meg en tur ut og bare koblet helt av. Nå gjelder det å komme seg ut før sola går ned, noe jo den gjør ganske så tidlig på denne tiden av året. Jeg måtte jo ta med meg kameraet, for nå gjelder det å benytte muligheten til å ta noen bilder når jeg er i et annet miljø enn Molde by. Hadde tatt med meg noen varme klær, men tok ikke med meg de varmeste skoene jeg har, så tærne klapret vilt i skoene, selv om jeg hadde ullsokker på, og hanskene? Vel, jeg tror de må ligge igjen i Molde. Burde egentlig ha hatt på meg en finlandshette også, for trynet frøs nesten til is. Ikke det at det er så mange minusgrader her, men det blåser veldig kaldt på kveldstid ved havet, der jeg gikk tur. Men det var jo verdt turen uansett. Frisk luft skader aldri, og med julemusikk i ørene, så ble det jo bare enda bedre.

 

svaberget

 

Jeg har spist noen julekaker, klementiner, taco og pizza (grøss), og jeg har selvsagt drukket varm sjokolade. Nå gjenstår bare resten, og det verste. Men, jeg har planer om å ta en dag av gangen, ikke noe annet å gjøre. Og så har jeg bestemt meg for at jeg skal få til noen gåturer innimellom, orker virkelig ikke ha en innejul. Kan ikke bare stappe i trynet og sitte på ræva julen lang, da går jeg på den berømte veggen. Akkurat nå så har jeg huset for meg selv en stund, mens de andre er på julekonsert. Stille og rolig her med andre ord, helt greit det også innimellom. Dagen i morgen kommer sikkert også til å gå i ett vil jeg tro, for da skal det forberedes en del mat (hurra) til julaften bl.a. Og jeg får besøk av en venninne. Og så må jeg få kommet meg ut og luftet hodet en stund, før det utpå kvelden blir julegrøt og spekemat (hurra) og «Kvelden før kvelden» med Greven og grevinnen som Asbjørn Brekke (aka Jon Eckbo) sa så fint her et år. Tradisjon, det er vel da jula setter inn for fullt for min del.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppdatere med før jula nå (den er jo tross alt like rundt hjørnet), så jeg tror bare jeg benytter sjansen til å ønsker alle en riktig god jul. Den er vanskelig for mange av oss, men vi får bare gjøre det beste ut av det vi kan. En dag av gangen og den pakka der. Det er ikke lenge til den er over igjen, så det er bare å bite tennene sammen og holde ut.

 

GOD JUL FOLKENS, KOS DERE, OG OPPFØR DERE FINT, SÅNN AT NISSEN IKKE SNUR I DØRA.

jul

Må jeg velge nå?

Jeg kjenner at jeg er ganske så sliten nå, på flere områder. Stresser rundt med forberedelser til avreise i morgen, ting som måtte gjøres, og ordnes til. Praktiske ting.  Jeg vet nesten ikke hvilken dag det er en gang i dag. På mandag måtte jeg (eller, jeg måtte jo ikke da..) ned til legen en tur, prøver jo å ta blodprøver sånn nå og da. Det er en veldig bra ordning på det legekontoret jeg går hos, man kan sende en mld tidlig på morgenen, eller kvelden før, så får man time på dagen. Vel, jeg sendte avgårde mld på natten, og skrev hva det gjaldt. Blodprøvedamene er ferdige kl. 15, så prøvene må gjøres innen den tid. Og når fikk jeg time? 14.45, og så er det jo ventetid. Satt ikke å vente så fryktelig lenge, kanskje en halv time, men muligheten til å få tatt blodprøven var jo kjørt. Så da skrev han ut et sånt skjema, så måtte jeg tilbake igjen i går. Legekontoret er i samme bygg som både tannlegen min, og treningssenteret, så det ble jo opp og ned flere ganger, pluss selve treningen, og så bort til kjøpesenteret og så hjem igjen. Ja, jeg har vært helt kake de siste dagene.  (Sliten).

Jeg har fått unna en del klesvask, og må få unna en til, kan liksom ikke la stinkende utsvetta klær ligge her i to uker uten å bli vasket. Støvsugd, vasket, avlevert bøker på biblioteket, lånt nye (lydbøker for å være eksakt), pakket inn gaver, trent, lege, behandling. Jeg må farge håret, vaske litt mer (må se ok på kjøkkenet, husvertene skal låne kjøkkenet i jula..) og jeg må pakke, det har jeg ikke begynt på ennå. Men i morgen kl. 15 sitter jeg på bussen, driving home for christmas. Jeg sa til husvertene at de nå kan ta helt av om de vil, siden de har hele huset for seg selv.

I dag hadde jeg siste time med behandler før jul, jeg har hele den siste uken vurdert fram og tilbake på om jeg skulle avlyse den eller ei, men, jeg dukka opp. Hele timen gjorde meg bare frustrert og oppgitt, i den grad at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre framover. Har ikke til hensikt å skrive hva det gjelder, hva som ble tatt opp, men det har nå satt i gang mange tanker, mye frustrasjon og oppgitthet og litt resignasjon. Kanskje var det mistolkning på gang, men jeg poengterte hva jeg mente, likevel vet jeg ikke om det ble oppfattet som det var. Timen i dag har på en måte ødelagt mye for dagen i dag, følelse- og tankemessig, i en sånn grad at jeg lurer på om jeg skal gi opp eller hva. Det er så mye som svinger hit og dit, og ting faller ikke på plass. Det ble tatt opp et forslag i dag, noe jeg egentlig ikke har tenkt på, men det kom opp fordi noe ble mistolket tror jeg. Det må det være, hvis ikke skjønner jeg ikke noe i det hele tatt.  Jeg trenger sikkert ikke gjøre noe med det forslaget, men jeg fikk vite om det. Men jeg kjenner at det er uaktuelt, om det i tilfelle blir det eneste alternativet, så vil jeg, der jeg er nå, velge noe som ligger i motsatt retning. Jeg er bare forvirra nå egentlig, og litt trist, og oppgitt. Så det blir jo spennende å se hva første time på nyåret har å by på.. Men jeg vil legge det fra meg nå, jeg orker ikke tenke på det, men det er jo der. Og det er jo viktig, så kan ikke skyve det vekk heller. Men, jeg vil jo ikke at det skal ødelegge julen heller. Men akkurat nå, så føles det som at det var det siste jeg trengte nå. God jul liksom, prøv å gjør det beste ut av det, så ses vi i januar.

Anyway, snart hårfarging på gang, og kanskje begynne å bla gjennom noe i klesskapet? Ikke helt klar for å feire jula naken. Har noen antrekk klare, og så blir det med noen jeans, joggebukse, tightser og pysjbukse også. Så jeg skal nok få hatt på meg noe hver dag. Har skrevet en huskeliste over alt jeg må husk, men har sikkert glemt å huske noe også. Gaver, klær, pc og kamera er vel det viktigste, da skal jeg nok overleve jula i år også.

Sur? Ja.

Jeg liker ikke når planer går i vasken, da blir jeg sur. Hvertfall når det er noe jeg liker, eller har lyst til. Jeg hadde altså en plan om å stikke ned på trening i stad. Rakk å lade mp3’n i noen minutter etter at jeg kom hjem fra jobb, før jeg var klar for å dra nedover. Den kom seg opp et hakk, så da visste jeg hvertfall at det holdt gjennom turen nedover, en økt på 1 time, og hjem igjen. Da jeg kom hjem fra jobb, så vrengte jeg av meg 3 lag med klær (ja, det var kaldt ute), og da jeg skulle ut igjen, så var det på med 3 lag igjen (ja, det var fortsatt kaldt), og kom meg ut døra. Så begynte jeg å labbe i vei, slo på mp3’n og la i vei. Sangen som startet orka jeg ikke høre på, så jeg trykket videre, og så starta samme sangen om igjen, og jeg bare..?? wtf? Skippa og skippa, men nei da, skulle tro at jeg hadde lagret samme sangen hundre ganger, og jeg gadd fortsatt ikke høre på akkurat den. Trykket som en gal, og fikk endelig ordna det. Trodde jeg. Dvs, det kom to sanger til, men jeg ville høre noe annet, og så bare…?? wtf? 3 sanger på spilleren bare, når jeg vet at jeg har mange mange flere? Trodde jeg skulle klikke i vinkel nedi gata her. Jeg orker seriøst ikke dra på trening (og gå opp og ned) og høre på de tre samme sangene om og om igjen. Da droppa jeg hele trening, for da var jeg sur. Gikk heller innom butikken og handlet dasspapir og pepsi max. Jeg er fortsatt sur. Må seriøst finne ut av det her altså, jeg er jo avhengig av å høre musikk når jeg er ute og går da. Men det er greit det, nå skal jeg kose meg med en kopp varm sjokolade og slappe heeeelt av. Dævvsliten etter arbeidsdagen.

Men det var i det minste hyggelig og komme hjem til hyggelig post. En utgave av IKS sitt medlemsblad, der t.o.m. jeg har en tekst i denne gangen (kanskje på tide, etter å ha vært medlem i 12 år?), og så kom det et helt uventet postkort (hun syntes det var litt trist at ikke alle jeg skriver til gir respons, så da skrev hun ett, høhø) med et skrapelodd i (jeg vant ikke…) Tusen takk Monika, you made my day. Dessuten fikk jeg en mini flaske med absolutt vodka i pakkekalenderen jeg fikk av en venninne, nå blir det kanonfylle. Er det forresten flere som har kosedager på jobb nå i desember eller? Typ, spisekosedager? Lunsjen + pausen min i dag har bestått av kakemenn og twist. Fine greier..som at det ikke er nok spising av usunne fristelser i jula liksom..jaja. Jeg tok ikke helt av da, det må sies, det jobber tross alt flere der også, og så må jeg jo lage plass til julematen. Gleder meg ikke akkurat så mye til akkurat den biten, men får bare gjøre det beste ut av det, får komme meg ut og gå noen turer i jula også, kan jo ikke sitte inne i dagevis, da kommer jeg tilbake som en julegris, orker ikke være en julegris.

Nå har jeg en sånn halvveis plan for hva jeg skal ha med meg hjem til jul, av klær altså, litt sånn finklær. Resten aner jeg ikke. Bør jeg pynte meg hele jula? Pysjbuksa blir definitivt med hjem, så da har jeg jo noe å ha på meg halve dagen, hver dag. Skulle nesten ha vært litt mer glad i å pynte meg, så hadde det ikke vært et så stort problem, men finstasen har en tendens til å ryke rett av så snart jeg ikke trenger å ha den på meg mer. Det er vel ikke noe bedre enn å vrenge av seg kjolen på kvelden på julaften, for så å hoppe inn i noe mer behagelig å gå i. Gleder meg allerede.

Nå orker jeg ikke skrive mere heller, for jeg er fortsatt litt muggen, så siden det ikke ble søkemotor forrige uke (fordi jeg var litt sur og sliten, og muggen), så får jeg vel slenge med noen i dag da, tror det skal bli greit med juleferie snart, for jeg vet ikke om jeg orker å skrive det da, men skal jo aldri si aldri.

ja jeg er tullete 🙂 hehe… gæærn – ja, det får’n si altså, tenk å tulle da.

bilder av uttøyning av pasienter – Altså, to behandlere som drar en pasient i hver sin ende? Det har jeg ikke bilde av.

ikke få panikk! det er bare angst skjorte – Mange som får angst av skjorter.

» bare klorer meg tak, tar å klamrer meg fast, tar den tynne slitte tråden min å holder den hardt. – Høres ut som en solid tynn tråd du har der..

finner det litt forstyrrende at foretrekker å torturere kakemenn framfor å spise dem – Du bør bures inn bak stengte dører…

hvorfor tvinge oss men til å rydde når vi kun bruker sofaen – kanskje fordi dere bare sitter i sofaen??

symptomer på spiseforstyrrelser ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| – Oi, det var mange streker.

gnagsår i underlivet etter håndball – Daaaaa tror jeg du har misforstått hva du skal bruke ballen til…

hvordan går det med …..? med hva da.? – Og du bør legge ned flaska høres det ut som.

drømmene mine får du ikke – Takk for det, har mer enn nok med mine egne i grunnen.

barbering av beina for å unngå beinhinnebetennelse – Vel, jeg har barbert beina mange ganger, men får like fullt beinhinnebetennelse altså..

Måtte bare si ifra.

Nå kan jeg senke skuldrene noen få hakk, typ, noen cm eller noe, for nå har jeg fått sendt avgårde siste gave og julekort. Sykt godt å ha fått unna alt, og det innenfor tiden, 16.desember som de minner oss om hvert eneste år. Posten altså. Så nå bør jo alt komme fram innen julen er over oss, og det er jo ikke så fordømt lenge til heller. Jeg vender snuten hjemover om litt over en uke tenker jeg, ikke helt bestemt meg for hvilken dag jeg reiser, men nærmere mot neste helg en gang. Får bare håpe at snøen blir liggende nå da, sånn at julestemningen holder seg. Det er hvertfall jul hjemme hos meg, så jeg kan jo alltids bare holde meg inne bak persiennene så klart, da vil det jo ikke bli noe problem, men nå er det nå en gang sånn at jeg må ut døra om dagene da. Jeg kjøpte meg en svibel her i forrige uke, og nå som varmen står på ganske godt her, så har den blomstret ganske så bra bare i løpet av denne dagen. Hurraaa. Det er den optimale julelukten for meg hvertfall. Den er rooosaaa og fin.

Jeg lider valgets kvaler når det kommer til julekjoler i år, valget står mellom en lilla, to svart og en grønn. Alle er fine, men jeg har ikke behov for å pakke med meg alle liksom.  Jaja,  får vel være fornøyd med at jeg hvertfall slipper å kjøpe en ny, for jeg har ikke akkurat slitt ut noen av dem. Den grønne har jeg vel bare brukt en gang før. Foruten julaften så skal vel klesvalget gå greit tror jeg. Har liksom en plan i hodet om at jeg ikke skal pakke med meg så mye, men skal jo tross alt være hjemme en stund, så trenger jo litt likevel. Skjønt jeg kan jo vrenge klærne, og bruke dem på begge sidene. Kabalen går vel opp i år også vil jeg tro.

Her er kjolene jeg har tenkt da…

kjolene

Måtte ta med to bilder på den øverste, for detaljene foran på kjolen kom liksom ikke så godt fram på avstand..Det heller i grunnen i mot den lilla og den øverste svarte, for de er mest behagelige å gå i.. ignore the batwings forresten (ja, armene)

På mandag hadde jeg time med behandleren min igjen, og det er vel en underdrivelse å si at jeg var irritert. Kjenner at jeg er sliten av behandling, samtidig som det var en del ting jeg reagerte på. Men, nå klarte jeg hvertfall å si klart og tydelig hva jeg mente om visse ting, så får vi se da, hva som kommer ut av det. Synes det er litt ubehagelig å måtte si sånne ting, men nå var jeg der at jeg følte at jeg bare måtte, jeg kan jo ikke ta hensyn til henne i første omgang, når jeg er der for min egen del. Og jeg trengte å påpeke det. Dessuten handler det jo om kommunikasjon, og den skal jo gå to veier, tross alt. Jeg syntes den timen var litt lang, så var glad da den nærmet seg slutten, og håpet egentlig at jeg fikk behandlingsfri til over nyåret, men neida, hun var ledig neste uke også gitt. Jaja, da er jo jula bare noen få dager unna, så da skal det hvertfall bli godt å gå ut derifra.

Skulle ha møte med de fine IKS jentene senere den dagen, men hun ene ble forhindret fra å komme likevel, så da endte det opp med at vi tre andre ble sittende på cafe et par timer og drikke kaffe og skravle. Veldig hyggelig og avslappende. Ble en treningsøkt på meg etter det igjen, og gleden var ganske stor da jeg kom dit og så at de har fått nye spinningsykler i selve treningshallen. Med bedre seter, og med et lite tastatur, der det er klokke og km teller. Genialt. Droppet styrkeøkten da, orket bare å spinne. Men digg var det uansett.

I går var jeg ute og gikk meg en tur, det er i grunnen ganske tungt å gå i dyp snø, så jeg ble sliten, men når utsikten var sånn her, da var det verdt det.

IMG_1148

Er Cair Paraval (slottet i Narnia you know) bak de fjellene der?

Ps: fun fact: jeg har forhåndsinnstilt dette innlegget til publisering 12.12.-12. kl.12.12 hohoho.

Inn igjen.

Vil begynne med å informere om at det ikke er noe ille på gang, bare fordi jeg ikke orket skrive det typiske innlegget på fredag. Ser at folk har lagt igjen hjerter og klemmer, noe som er hyggelig, men det er ikke sånn at jeg ligger i grøfta og ikke kommer meg opp altså. Er bare litt sliten. Jeg stresser litt rundt for tiden, førjulsforberedelser f.eks, løpe hit og løpe dit, fikse ditt og fikse datt. Opp og ned til byen, fram og tilbake, klippe, lim, skrive, pakke, og ja, you know the december game. Så på fredag var jeg dævvsliten. På torsdag fikk jeg en pakke i posten, dvs, jeg fikk hentelappen, og innimellom så hender det at den havner på et postkontor et stykke unna her. Noe som er meget irriterende, når jeg kan hente pakker på butikken 7 min nedenfor meg. Men joda, det var jo fint vær på fredag da, så tok det som en tur. Da kunne jeg samtidig stikke innom en annen butikk borti strøket der, for å se om jeg kunne finne noen av de få gavene jeg hadde igjen å kjøpe. Fant noen gaver, så stakk jeg ned på butikken og handlet litt, og hentet samtidig pakken der. Håpet at jeg fikk den nedi posen liksom. Men neiiidaa, måkke tro det nei. En svær pakkejævel som jeg måtte bære under arma, hele veien hjem (halv time ca. Jeg kjører jo ikke bil…). Armene holdt på å ramle av da jeg kom hjem igjen. Men det var jo en hyggelig overraskelse som ramlet ut da jeg åpnet den, for det var ikke en stor julegave der, men 24 gaver, en for hver dag fram til jul. Yaaay. Pakkekalender, bare at det ikke var en kalender der, men bare gavene. Det kom fra ei god venninne av meg som mente at jeg fortjente det. Jeg gjorde det samme til henne en gang, og hun syntes det var så kjekt, så nå ville hun gjøre det samme. Fikk åpne 6 stykker den dagen, siden den ikke kom fram til 1.desember. Alle gavene ligger på utover på gulvet, sammen med noen nisser. Senere på dagen dro jeg ned til kjøpesenteret for å få gjort unna de siste gavene, før jeg dro meg selv hjem igjen. Ble sittende til langt utpå natta og pusle. Fredagen fortsatte jeg der jeg glapp, og ryddet og ordnet her hjemme, før det ble trening, så jah, var egentlig bare helt tappet på fredagskvelden.

I går ble det en hyggelig dag da, kaffedate med en venninne nedi byen, og jeg fikk samtidig levert en haug med bøker og lydbøker, og lånt noen flere. Godt når det går bort timer på hyggelig samvær, da føles det også mye bedre å skulle sitte hjemme resten av kvelden, framfor å sitte hjemme hele dagen lang. Akkurat nå så flyter det med gaver, gavepapir, julekort og poser her, så har litt å gjøre. Det hører jo med i desember, men kjenner at det skal bli godt å få sendt avgårde siste rest snart. 3 julekort og 2 pakker skal avgårde, og da står det igjen å få med seg alt det andre hjem til Kr.sund når jeg tar juleferie. Blir nok å drasse med seg dit også.. Og enda mer på hjemveien når ferien er over sikkert…jaja.

På fredag fikk jeg også brev fra Modum. Innkallelse til oppfølgingsoppholdet i januar, da er det ett år siden utskrivelsen av hovedoppholdet. 13. januar ryker det inn på Modum igjen, og jeg skal være der i 5 dager. Rart å tenke på at det nesten er gått et helt år siden utskrivelsen. Men, jeg var der jo på boosteropphold i april/mai da, så det er jo ikke så lenge siden jeg var der. Gleder meg til å treffe igjen alle, så håper at alle fra gruppen min dukker opp. Det er jo ikke tvang å komme, men jeg håper de fleste kommer da hvertfall. Blir kjekt å treffe igjen alle i spis-teamet også, savner dem innimellom, og nå er det plutselig bare litt over en måned igjen til jeg får se dem, weeee. Tiden fram til da vil nok gå fort tror jeg, nå står jo jula straks for dør, så dagene vil gå.

I morgen er det time med behandler igjen, og temaet blir bulimi, hun har noen tråder hun vil ta opp fra forrige time sa hun. Og i løpet av uken skal jeg faktisk ordne meg en legetime, bør vel ta en blodprøve igjen, sånn for å være på den sikre siden liksom. Ikke at jeg synes det er så himla morsomt med disse prøvene men.. Senere på dagen i morgen skal vi fire i lokallaget ha vårt siste møte før det nye året ringes inn, får vel legge en slagplan for 2013, og drikke masse kaffe. Blir hyggelig.

Søvnen kommer og går for tiden, går mer enn den kommer, og det hjelper jo ikke akkurat på energinivået at det blir mangel på søvn heller. Men hvertfall greit å ha lydbøker i hus, så får jeg hvertfall noe annet å holde fokuset på når jeg legger meg, og så sovner jeg etterhvert. Med et par unntak, så har jeg ikke tatt noe å sove på på flere måneder nå, ennå jeg har igjen hvertfall 1 gang til på resepten jeg har liggende. Synes det er best å få til denne søvnen uten, tross alt. Men så lenge lydbok til en grad fungerer, så er det helt greit. Kan nesten anbefales som sovemedisin det.

Ellers nyter jeg førjulstiden i heimen, to år siden sist, så det er koselig å pynte og kjenne på julestemningen. Stjerne og stake i vinduet, nisser rundt omkring, jeg hører på julemusikk, ser julefilmer, tenner te-lys, drikker varm sjokolade og gomler klementiner til den store gullmedaljen. Skal ikke stå på C-vitamin mangel hvertfall. Og så er jeg så glad for at pink lady eplene er tilbake i butikken, etter at de forsvant en periode for de norske eplene. Sweeetness assa. Små gleder.. Og jaggu kom det snø i går kveld også gitt. Til jul så ønsker jeg meg faktisk sånn stemning som vi hadde her i oktober.

 

IMG_0866

Orker ikke.

Av ulike årsaker, så er jeg ikke helt der at jeg orker å komme med et søkemotor innlegg i dag. Men tenkte jo at jeg kunne opplyse at det var fredag likevel da, selv om det ikke er lenge igjen av den. Håper likevel at du fikk med deg at det var fredag, sånn at du ikke har gått glipp av hele dagen, bare  fordi du ikke visste at det var fredag. Jeg husket at det var fredag da jeg våknet i dag, og så glemte jeg det en gang tror jeg. Så kom jeg på det, og så glemte jeg det igjen. Og på vei hjem fra trening, så kom jeg på det enda en gang, selv om jeg ikke hadde glemt.

Jeg har fått et brev i posten…

Det er over.

Jeg kan ikke spise, jeg kan ikke drikke, selv om jeg vil. Sulten er her ikke akkurat nå, så det går greit, men tørsten.. Jeg blør, selv om jeg ikke vil. Jeg vet det vil gro, det vil bli bedre. Stingene er med på å dempe noe av de verste blødningene, men den dumpe smerten. Den vil også gi seg etterhvert, men ubehaget fram til den tid.. Jeg liker det ikke, likevel kjenner jeg på en lettelse. Det gjorde ikke vondt, ikke der og da, det er følelsen etterpå som er den verste, helt til det blir bra igjen, men jeg kan jo ikke gjøre annet enn å vente på at det blir bedre, det må heles av seg selv nå, såret. Det er over nå, og den vissheten gjør meg lettere til sinns, det føles godt. Jeg har hatt min siste time hos tannlegen. Etter 1.5 år med behandling er jeg ferdig for denne gang, jeg hoppet opp og ned og bare smilte av glede, så langt munnen tillot meg å smile, der jeg stod og bet sammen to kompressdingser for å stoppe noe av blødningene etter at tannen var røsket ut. Dvs, roten som var igjen etter en tann. Hærregud for en lettelse det er å slippe å skulle sitte i den stolen igjen på nesten et helt år! Da vil han ha meg inn igjen, bare for å sjekke forholdene. I mellomtiden håper jeg virkelig at det ikke dukker opp noe som gjør at jeg må ned dit igjen med det første.

Dritten nå er å ikke kunne drikke på et par timer til, for såret må lukke seg, og blødningen avta. Går som sagt greit å ikke spise på noen timer, for jeg spiste en grei porsjon til frokost, for jeg visste jo at det ble noen timer til neste inntak. Men den tørsten assa..Det gjør det jo verre når jeg vet at jeg ikke kan, eller ikke burde. Spytte blod, og ikke kunne drikke…oooh the joy. Men jeg er ferdig dere!!! Nå gjenstår bare regningene, det er ikke like gøy. Men, i forhold til trekkingen i dag, så skulle han sjekke ut om jeg kan få mer refusjon enn det jeg alt vil få, i forhold til at jeg har diagnosen. Så regningen der vil komme i posten etterhvert. Det er ikke det dyreste å trekke en tann da hvertfall. Jeg har 6 kroner i kjeften, det var noe dyrere, men ikke i nærheten av hva jeg trodde det skulle koste meg. Heldigvis. (Altså, jeg har ikke 6 kroner, som i penger i kjeften, det hadde jo ikke vært så dyrt i grunnen..måtte bare oppklare det med det samme).

Julegavehandelen drar også penger ut av meg nå, jula er i grunnen ran på høyt nivå, så prøver å begrense det litt da. Det blir ikke gaver på hundre venner lengre heldigvis. Jeg har fått unna en del allerede, men har også noen igjen, håper å bli ferdig til uken. Må jo få sendt avgårde noen også, og det er jo en frist på det, så får holde meg innen den. Julekalenderen åpnes flittig, en hver dag. Uansett om trangen til overspising er aldri så stor, så går jeg ikke løs på den stakkars kalenderen min, den skal få stå i fred, som den alltid har fått gjort. Det er kun den dagen jeg reiser til Kr.sund at jeg åpner resten, for jeg orker ikke drasse med meg den, da har jeg mer enn nok å ta med meg.

Nå er jeg bare trøtt som ei julestrømpe, så jeg tror jeg skal lene meg tilbake i stolen her, og høre på lydbok, mens jeg enter på at tiden skal fly, sånn at jeg kan trykke noe flytende i kjefte og ned i svelget. Blod smaker liksom ikke så veldig godt synes jeg.

Juleforberedelser.

Oooooh, snart desember!! Nå er jeg ikke stor fan av at det er vinter altså, jeg er super fornøyd med at jeg har fått en så lang og faktisk ganske så fin høst (til å være på denne kanten av landet). Høsten er jo min favoritt årstid, og jeg har gjort det jeg kan for å nyte den skikkelig. Varm sjokolade på kalde dager, varm gode klær, ut i sola og gått turer, tatt masse fine bilder, sett på stjernehimmelen, sittet under teppet og lest bøker og tent lys. Jeg har til gode og fyre i ovnen, men blir det bikkjekaldt utover vinteren, så får jeg ta det igjen da. Nå hopper vi strax inn i desember, en måned der jeg faktisk synes det er helt greit at vinter og snø kommer, hvis ikke kommer heller ikke julestemningen helt fram. Men, på den annen side, så kan høsten likevel få vare litt til, og så kan snøen kommer litt nærmere jul, bare snøen er der noen dager i forkant av julaften, og selvsagt juledagene. Fint om den forsvinner igjen 2. januar også. I dag har jeg fått ryddet en del her, ryddet i noen skap, fått vekk noe skrot, gjort litt plass til julepynt, for det trengs. Det er ikke super stort her, og jeg har mye julepynt for å si det sånn. Stjerna er kommet opp, og staken står i vinduskarmen. Venter litt med å tenne dem da. Men det skal bli koselig. Jule elgen min Elgar er også kommet fram, synes så synd på han i fjor, som måtte ligge der i kassen sammen med julepynten, helt alene, mens jeg var på Modum. Har jo ikke sett dagens lys på 2 år nå. Stakar.

Julegavene gjenstår, har kun to halve så langt. Det er i grunnen litt lite, men skal prøve å få kommet i gang til uken tenker jeg. Blir jo småstresset av alt som må i boks. Får vel skrive noen julekort i år også, men orker ikke sende så mange i år. Jeg sender alltid mellom 20-30 kort, men responsen uteblir, så i år kan de bare ha det så godt, for i år kommer det ikke noe herifra, muahaha. Kan heller få en melding på facebook, det er jo der kontakten som regel holdes uansett. Men jeg har sendt avgårde julekort til hun gamle damen som jeg skrev om i forrige innlegg da. Glad for at noen av dere (aaaalt for få da..) ga respons på at dere også ville gjøre dette. Morsomt at det har blitt så store tilbakemeldinger på dette sånn generelt i landet, at hun har havnet i media, og nå hvertfall har noen å være sammen med på julaften, samtidig som har fått masse julekort fra alle kanter av landet. Medmenneskelighet dere.

Nå er det helg igjen, og planene er ikke akkurat så himla store her. Kalender henger klar til i morgen, og jeg er klar for «The julekalender» som skal sendes på tv2-zebra i år. Hurra. (Selv om jeg også har serien på dvd). Tenkte jeg skal ta en julenedvask også, og kanskje begynne så smått og få fram noen nisser og duker. Jeg har jo noe hjemmejul og ta igjen, siden det ikke ble noe av i fjor (pyntet jo litt på rommet mitt på Modum da, men det var jo ikke akkurat hjemme blant alle juletingene mine). Jeg reiser hjem til Kr.sund helgen før julen, og regner med å bli der i juleuken, så må jo nesten nesten nyte førjulstid her hjemme da. Julemusikken har jeg også begynt med. Sent ute i år, men ekstra koselig nå som jeg kan nyte den og kjenne på julestemningen som uansett kommer for real nå som desember faktisk er her i morgen.

Ellers…vel, joda, neida. Overlever. Fikk forresten en mail i begynnelsen av uken som dro meg ned. Planer som gikk i grus, noe jeg selvsagt har vært redd for kunne skje, selv om jeg følte at det var klappet og klart og hadde senke skuldrene for. Det er bare så typisk min flaks (eller uflaks) at enkelte ting virker og aldri falle helt på plass. Likevel har jeg klart å bevare hodet oppi det hele, og vet at det er andre muligheter, så håper likevel at det skal ordne seg til slutt. Tiden får vise. Jeg kan bare ikke la det knekke meg helt, og det er jo litt betryggende og vite at det kanskje ligger noe annet der som kan benyttes.

Nå er det i grunnen over og ut for denne gang, så hopper bare over til den vanlige fredagsbiten her. Kan også nevne at jeg har litt skrivetørke for tiden, så hvis noen ønsker seg et innlegg om noe, så er det fullt mulig.

gjemsel av egg – Greit at jeg kjeder meg ofte, men det er grenser for hvor hva jeg faktisk foretar meg likevel..

åpen kiste med diamanterpenger – Nå som jula er like rundt hjørnet, så hadde det ikke vært meg imot å funnet en skattekiste akkurat..

tips til sprukket blodkar på øye – Lukk øyet?

rotte med nisselue – De vil sikkert pynte seg til jul de også.

blackout gardiner defekt i varen – Jeg hadde nok mest trolig heller fått byttet varen, kan ikke se for meg at jeg hadde fått en så sterk reaksjon som en blackout bare fordi gardinene hadde vært defekt..men det er nå meg da.

bulimi triks – Trikset er å la være.

begynn å samle navlelo å strekk sæ en genser kanskje – Hadde sikkert vært en strålende gave som hadde falt i smak.

kjekke ting å gjøre med venner – Samle navlelo?

Som jeg har nevnt før, så tar det ikke akkurat av med søkeord for tiden, det er jo så kjedelig å sitte der og bla seg gjennom alt, når det meste er om spiseforstyrrelser, så kanskje jeg likeså godt kunne lekt gjemsel med egg.

Jeg vil til slutt bare nevne om innlegget «Venneforespørsler«, da det fortsatt popper inn en og annen.

Kjedelige søkeord..

Det var nesten så jeg vurderte å drite en lang marsj i å skrive i dag, det så helt håpløst ut når det kom til søkemotor i gårkveld, og det enda det hadde gått en uke. Men så ramlet det inn noen da, ikke at det er så himla mange, for folk blir mer og mer tragiske i sine søk. De bgynner vel å bli sliten nå som året begynner å nærme seg slutten. Når jeg i tillegg er i et sånt gaaaawd humør, så mister jeg også gløden. Men, så fikk jeg en mail i dag da, av en dame jeg har mailet litt med, hun sa at hun gledet seg til innlegg i dag, og da tenkte jeg bare..pokker assa, kan jo nesten ikke skuffe da. Dessuten vet jeg jo at flere blir forvirret over ukedagene om ikke disse søkemotorinnleggene kommer, og jeg gidder liksom ikke være årsaken til at folk går glipp av at det er helg.

Jeg er litt småirritert akkurat nå i tillegg, noe står kanskje og svaier lett på en pinne, og jeg vet ikke utfallet. Noe som gjør at ting plutselig blir litt usikkert, det er jo bare min flaks om det ramler feil vei, men skal prøve og ikke ta sorgen på forskudd, skjønt det er ikke bare bare å la være å tenke på det når det kommer til denne saken. Jeg hadde også sånn halvveis en avtale i boks i dag, men ikke hørt noe, så aner ikke hva det blir til. Men den kan hvertfall tas igjen, så det er ikke noe stress. Planen er jo å dra skinnet ned på trening etterpå uansett, så har jo noe på timeplanen. Dessuten må jeg jo høre på lydbok, blir veldig stykkevis og delt, hørte på da jeg la meg i går, og sovnet etterhvert, mens cd’en duret og gikk. Våknet grytidlig i dag, og fikk ikke helt sovne igjen med det første, så satte den på igjen, der jeg husket jeg hadde hørt sist, og så sovnet jeg igjen, og nå husker jeg ikke en gang hva jeg hørt sist, så må høre den på nytt igjen. Jaja, har jo god tid til å høre på den boken da, det er jo tross alt helg.

Vet dere at det bare er 1 måned igjen til lille julaften i dag? Ikke? Vel, det er det. Nå er det nesten sånn at jeg gleder meg litt til neste helg, for da skal jeg ha sjokoladekalendern klar!! Jeg fikk jo ikke ha noen i fjor, da jeg var på Modum. Så i år er det nesten sånn at jeg vurderer å ha to, sånn for å ta igjen det tapte. Har allerede sett meg ut en jeg skal ha, motivet på den altså. Må jo være litt fin da, og jeg synes den jeg har sett meg ut, er like fin hvert år. Jeg har i alle år tidligere begynt å høre på julemusikk veldig tidlig (sept/okt), men har nå faktisk drøyd den veldig lenge. Hørte på det for første gang denne uken her.  Men kun noen få da. Faktisk ikke satt på den fine jule-cd’n min ennå. Den ligger riktignok på bordet, så den kommer vel i spilleren snart. Jeg er også veldig klar for å få opp julestjerne og stake til neste helg. Nå kan snøen faktisk få lov til å komme snart også, men nå skal den vel sikkert drøye tenker jeg. Kan få lov til å vente til vi er litt inni desember da, høsten er tross alt min favorittårstid, så kan godt nyte den en stund til.

Nei, nå kjeder jeg meg skakk her, dette innlegget er sorgen assa…djez. Nå blir det litt lydbok, koppen med varm sjokolade er allerede inntatt forresten. Viktig info å få med. God helg.

 

i dag har jeg spist bolle – Takk for opplysningen, skal notere det, mulig jeg får bruk for den nyttige informasjonen.

hvordan så første klasserommet på 1970-tallet – Denne hvordan ble sikkert uhyggelig imponert tenker jeg, alt var jo så flott og fint på -70 tallet.

tror folk tenker sånn å sånn om ting jeg gjør – Du skal ikke se borti fra at folk tenker om hva du gjør nei, folk er rare dyr sånn sett. Legger merke til at du også tenker sånn og sånn om hva andre tenker om at du gjør sånn og sånn..

lite tilbakefall ved ribbein smerter men jeg er positiv – Helt vanlig å få tilbakefall ved akkurat det punktet der, men fint at det ikke er hele kroppen da, men et avgrenset området, så skjønner jo at du er positiv.

togseter – Rævdreper.

hva puster elgen med – oksygenmaske. Aldri lagt merke til det? Jeg mener, de er jo ganske synlige, og tar litt plass i trynet.

drøvel ikke frisk – Best å ta den ut og pleie den til den er frisk igjen. Pleier jeg å gjøre.

iritert over plystring – da har du ikke bodd i samme hus med en kids som er veldig glad i å spille blokkfløyte..Da kommer killerinstinktet tvert.

 

Sånn vinter ønsker jeg meg forresten i desember, bare den forsvinner igjen i januar, men det er vel ikke et ønske jeg får oppfylt uansett.

 

Bildet er tatt for 1 måned siden..snøen forsvant etter noen få dager igjen..

«Jeg vil ikke!»

På enkelte områder er ting litt vanskelig og kaotisk akkurat nå. Jeg ser ikke helt hvordan ting skal ordne seg, selv om det sikkert gjør det på en eller annen måte, det pleier jo å gjøre det. Likevel skaper det bekymringer, og jeg vrir hodet for å få kabalen til å gå opp, eller å finne de riktige brikkene om du vil. Jeg er ikke videre fan av å legge puslespill. Dette gjør at ting blir en ekstra belastning, men det er ikke så mye jeg får gjort med det akkurat nå, men håper det ordner seg på sikt. Men her og nå forstyrrer det en del. Lager ubalanse i systemet, men jeg holder meg oppreist, til tross for at jeg enkelte dager føler at jeg skal gå på veggen av disse ulike årsakene.

Matmessig…vel, den siste tiden har det i grunnen gått ganske greit bulimisk sett, det vil si, jeg klarer å unngå å gå på smeller oftere enn at det smeller. Det skjer selvsagt innimellom, men det har gått, om jeg skal si det selv, ganske så bra i det siste. Jeg vinner ofterer enn jeg taper, og jeg vil si meg fornøyd med at jeg faktisk klarer flere dager uten overspising og oppkast. Jeg vil jo helst klare å unngå det som best jeg kan, selv om det av og til går litt skeis. Jeg hadde time med behandleren min i dag, og hele timen gikk med til å prate om spiseforstyrrelsen. Hun lurte blant annet på hvor ofte oppkast forekommer nå, om jeg skal gi et gjennomsnittstall. Jeg tar hele tiden utgangspunkt i før og etter Modumoppholdet, for det laget jo et skille. Om jeg skal gjøre en utregning på det, så vil jeg gå så langt som å si at episodene nå bare er 1/3 av hva de var før oppholdet. Det er en drastisk forbedring vil jeg si. Før hadde jeg 2-3-4-5 runder med det bulimiske, daglig. Nå kan det kanskje bli 2-3 i løpet av en hel uke, der det vanligvis bli 1 gang de dagene det skjer.

Samtidig er ikke inntaket optimalt, det er jeg fullstendig klar over, men igjen, det er mer enn før innleggelsen, så det er jo forbedring der også, tross alt. Det som kanskje ikke er helt bra, er at jeg er veldig ensidig i kosten, noen behandleren min gjerne vil at jeg skal gjøre noe med, og da var det spesielt med tanke på utvalg av diverse påleggstyper. Det har blitt mye syltetøy for tiden, rett og slett fordi jeg har et stort glass av det stående. Nå er det ikke sånn at jeg ikke vil spise noe annet, det er mer det at jeg ikke har lyst på noe annet når jeg er i butikken, at jeg ikke tenker over det, eller at jeg tenker litt på dette med holdbarhetsdatoer f.eks. Da kjøper jeg heller noe som varer over tid, for jeg vet at det fort kan bli sånn at jeg velger andre alternativer enn knekkebrød når jeg skal spise, og da blir det jo litt bortkastet å kjøpe en pakke med kjøttpålegg som varer i en kort periode bare. Litt taktisk tenkning. Fisk er jeg dårlig på å få i meg, så hun spurte om det var noe der jeg kunne kjøpe. Joda, jeg er veldig glad i makrell i tomat, og det kjøper jeg innimellom, når jeg kommer på det. Men der også kan det dukke opp det problemet at det ikke frister hver dag, og dermed kan en halv boks bli liggende i evigheter etter at den er åpnet, og den blir kastet.

Og så er den fordømte ambivalensen veldig sterk igjen da, så alt i meg skrek «Jeg vil ikke!!» gjennom hele timen. Det stritter i mot, fordi spiseforstyrrelsen har fått mer grep om meg igjen, selv om det er bedringer på flere områder. Og når hele timen i dag gikk til å prate om spiseforstyrrelsen, nå som jeg er i en periode der jeg er drittlei av alt som heter behandling, så var jeg bare irritert og ønsket egentlig ikke å prate om det. Noe som selvsagt gjorde at behandleren min nettopp vil at vi skal prate om det. Hun ønsker å høre hva disse tankene og følelsene gjør med meg. Så det blir temaet neste uke. Finfint.

Fikk ut litt frustrasjon på trening i dag da, helt til jeg så at hun også var der, og alt bare kom veltende over meg igjen. Faen ta! Som jeg har fortalt før, så trener også ex-behandleren min der jeg trener, og det hender at vi er ferdig sånn ca. samtidig, noe som fører til at jeg innimellom treffer på han inne på butikken jeg går forbi på vei hjem, for det er nærbutikken hans. Vi har samme vei hjemover, jeg går forbi der han bor ofte. På fredag var vi ferdig samtidig, og gikk sammen oppover. Han lurte på om jeg skulle innom butikken, han skulle det. Men jeg hadde lagt igjen lommeboken hjemme, nettopp for å unngå å gå innom på vei hjem, så jeg sa at jeg skulle gå forbi. Noe han utbrøt «Yes!» til. De gangene jeg er ferdig på trening sånn like etter at han går (jeg ser når han drar, det er ikke så stort der, og jeg sitter da som regel på spinningsykkelen noen meter fra utgangen), og jeg skal innom butikken på vei hjem, så går jeg og ser om han er der inne, for det er ikke alltid jeg har så lyst til å treffe på han der. Vel, i dag traff jeg selvsagt på han der inne. Han var på vei ut da jeg kom inn. «Hva skal du nå?» spurte han, akkurat som han tenkte at det går galt hver gang jeg beveger meg inn i en butikk. Jeg må jo tross alt ha noe mat innimellom jeg også repliserte jeg. Vi ble stående og prate litt, og han viste meg en boks med tunfisk som han hadde kjøpt, som at det skulle være et bra alternativ. Jeg liker ikke tunfisk, så svaret han fikk var æsj. Jeg fortalte at behandleren min mente at jeg bør få litt mer variert kost, fordi det en så ensformig nå. «Ååh, er du der nå». Jepps. Vi ble stående og prate litt til om dette, og i det han gikk ut så sa han at jeg bør handle fornuftig. Det var planen, og jeg sa at på den måten er det bedring. Han smilte og sa at det var bra, før vi sa ha det bra og gikk hvert til vårt.

Og jeg var faktisk fornuftig, og jeg kjøpte faktisk makrell i tomat. På tube, for da slipper jeg hvertfall å kaste noe. Jeg handlet inn noe så jeg har over litt lengre tid, hvertfall så jeg klarer meg i noen dager framover, sånn at jeg også slipper å måtte løpe ned butikken daglig. Det eneste ufornuftige jeg gikk ut derifra med, var to kick, sånn lakris med sitron i. Jeg har fått, ja, helt kick på dem for tiden. Ellers var det bare fornuftig handel. Jeg var fornøyd med at jeg klarte å forholde meg til jeg hadde planlagt å kjøpe inn, og ikke mer enn det. Ikke noe som havner rett i dass, på feil måte. Så selv om det stritter i mot i meg, så gjør jeg da likevel noen fornuftige valg, høhø. Alt som havner på plussiden er jo tross alt bra, tross alt. I løpet av de 5 siste dagene (som er det jeg husker akkurat nå), så hadde jeg en bitteliten smell på lørdag, men laaangt ifra den mengden jeg har på det verste. Bare det er jo bra, så alt er ikke bare sorgen.

Helt til slutt her vil jeg ta med at det er verdensdagen for forebygging mot overgrep av barn i dag. Jeg liker å være med å sette lys på sånne verdensdager, så kan ikke unnlate dette heller. Tanker går til alle barn som har vært/blir utsatt for overgrep daglig, ingen skal være nødt til å oppleve sånne grusomheter. Ta deg tid til å gi disse barna gode tanker du også.

Jeg overlevde.

Tror jeg skal begynne dette innlegget med å beklage meg litt, mener at det er på sin plass. Og så har jeg aldri helt skjønt at flere bloggere ofte starter innlegget sitt med det positive, og avslutter med det negative (om det både og så klart). Jeg synes heller at det er bedre å avslutte med noe positivt og hyggelig jeg da, så er det liksom det siste en leser sitter igjen med. Dessuten viser det bedre at ting ikke er baaaare crap, noe jeg synes kommer mer til syne om det positive kommer til slutt. Skjønner? Ok. Altså, jeg er litt sur, og oppgitt. Søvn. Hvor ble den av mener jeg?? Nå har den kommet i noen timer hver natt hvertfall, over en ganske lang periode, der jeg stort sett har vært medisinfri på nattestid (sett bort i fra stemningsstabiliserende da, men den gjør meg ikke søvning). Lydbok har enkelte netter fungert som sovemedisin. Men i natt? Etter en dag og kveld som i går (kommer lengre ned i innlegget…), der jeg var dausliten, neida, da melder søvnen avbud. Null nada søvn. Vred og snudde, lyttet til lydboken, men nope, ikke tale om. Og som vanlig, når jeg blir liggende lenge våken, så blir jeg sulten. Da blir det jo bare enda vanskeligere å få sove. Klokken 05.30 ga jeg opp. Da var det bare å røske med seg dyna og ei bok, og stå opp. Trykte i meg et par knekkebrød og en svær kopp varm sjokolade (sjokk..) og sørget hvertfall for at jeg ikke lengre var sulten. Tenkte at jeg kanskje ble litt søvning av å lese i boka, men neida. Sikker på at søvnen gjør det med vilje, uteblir altså. Det er jo finfint å måtte være zombie i dag, like gøy hver gang det. Har fridag, men har en kaffedate kl. 12, så kan liksom ikke legge nå heller. Jeg ser henne ikke så ofte, så vil ikke avlyse heller. Så jædda, får bare holde ut og håpe at det blir litt søvn i natt. Ser du skrivefeil i innlegget her, så er det fordi øynene går i kryss. Faen, nå så jeg på værmeldingen at det er meldt regn til i dag også. Flott.

Såå, da hopper jeg likeså godt over til de fordømte søkeordene, må liksom hoppe rett over på noe som ikke er fullt så tragisk, skjønt noen søkeord er jo tragisk, på sin måte, men du skjønner tegninga…

 

hufsa i mummidalen – Går rykter om at hun er så skummel..aldri skjønt det jeg, hun har jo aldri utøvet vold eller drept noen. Jeg mener, Mummi filmene er ikke akkurat det jeg vil kalle for skrekkfilmer..Dessuten er hun lilla. Lilla er fint.

musikk demper hjerteflimmer – Vel, når jeg hører enkelte typer musikk, så får jeg hjerteflimmer. Dæænceband…I say no more.

hvor faen var det nå jeg laden – Ikke her.

jaja rogbiff – Det har jeg aldri blitt kalt før.(Men rogbiff er jo fin da, så jeg tar det som et kompliment jeg).

laila blø – Det hender det altså, sånn en sjeldent gang i blant.

den følelsen når vennene dine sover – Den er jævlig irriterende når jeg ligger der og vrir og makker ræva av meg. «#¤%&

merker ubehag over kneskål i nedoverbakke – Har du kneskåler som går i nedoverbakke? Merkelige knær.

hvordan vet jeg har bra – Oooog en merkelig setning..

barn som tenker – Ikke bra. Jeg husker en rar episode fra da jeg var 18 år og jobbet i en barnehage. Vi var ute, og plutselig ser jeg et stykk kids stå med armene utover, trynet vrengt i en rar grimase og rister. Og jeg bare..»Fryser du xxxxxx?» Og han bare…»Neei, jeg tenker!». Det han faktisk gjorde, var at tok i alt han kunne for å drite…(Gikk heldigvis med bleie, og jeg var den heldige han valgte ut til å skifte på han..Oooh glede!)

sover 1 time, våkner opp igjen og fremdeles dritt trøtt – Jada, bare klag du! Du fikk hvertfall 1 time! Og hva fikk jeg?? Nada.

brune bananer – Skal fortelle deg om brune bananer jeg. I går kveld, da vi skulle ha temakvelden (oppdatering lengre nede her), så stod det et fat med frukt på en skrivepult i rommet vi brukte. En liten søt klementin, og to støgg brune bananer som var så brune at det var hakket før de ble svarte og gikk av seg selv. Jeg tok dem i nakkeskinnet og pælma dem i søpla. Håper ikke eieren blir sur.

kilt under føttene » kilt under føttene» – Ekkelt. «Ekkelt»

sikling av langrennski, hvilken retning på skia skal det – Hvilken retning du skal sikle mener du? Njææ…

 

Sånn, da var tragedien over. Så over til godbiten. Jeg overlevde gårsdagen (sikkert ganske innlysende siden jeg skriver her..). Gruet meg jo ganske til temakvelden vi skulle ha, for jeg ante jo ikke hva vi hadde foran oss, om det kom folk, og eventuelt hvem som kom. Det ble jo sagt at det var mulig at en psykolog og en lege skulle komme, noe som ville ha gjort at prestasjonsnivået vil blitt noe høyere. Vi var tre som dukket opp alt 1.5 time før vi skulle starte. Spise litt, ordne i stand ting og tang, drikke kaffe, gå gjennom power pointen sånn kjapt, drikke mer kaffe, skrive plakat for å henge opp på døra (greit at folk visste at de var kommet til rett plass liksom), drikke enda mer kaffe osv. Jo nærmere 18.30 klokken ble, jo hardere slo hjertet. Og enda hardere slo det da ytterdøra gikk opp, og noen faktisk kom inn. I tillegg kjentfolk. Det endte opp med kun tre stykker som kom, men vi det gjorde absolutt ingenting. Legen og psykologen kunne ikke komme likevel, men det var helt greit. At det kom bare tre, gjorde at det hele ble litt lettere på en måte, stemningen ble lett og fin. Vi satt bare rundt bordet og pratet om det vi skulle si, + at vi la inn litt av egne erfaringer.

Vi brukte faktisk de to timene vi hadde satt opp, og vi ble stående og prate med dem i over en halv time til etter at vi var ferdig. Prakket på dem informasjon, og jeg regner nå med at vi har fått vervet 3 til, hoho. Vi fikk fine tilbakemeldinger, og vi fikk hvertfall øvet oss på å presentere det hele. Vi har mer eller mindre bestemt oss for at vi skal gjenta den samme presentasjonen flere ganger, kanskje ved å invitere oss selv andre steder der det kan være nyttig å gå ut med informasjon om IKS og spiseforstyrrelser. Det finnes så absolutt instanser som trenger å lære. (Behandlere, helsesøstre, sykepleier and so on tenkte vi).

Vi er hvertfall fornøyd med at noen kom, og at det ga dem utbytte, og at de syntes det var nyttig og informativt. Og, 3 er bedre enn ingen, tross alt. Må begynne i det små, og bygge oss opp sakte, men sikkert. Kanskje blir det mindre skummelt neste gang, når vi så at vi nå mestret det å komme oss gjennom det hele, uten å stotre eller ha problemer med å prate. En fin øvelse. Vi er gira på å få til mer, så vi vil gi jernet framover. Vi er hvertfall i gang, dette var en begynnelse. En fin en. Jeg synes samtidig at det var tøft av de tre å møte opp i første omgang, for jeg vet jo selv hvor vanskelig det kan være å ta det skrittet å skulle møte opp på noe for første gang. (Som f.eks å ta mer kontakt med IKS. Jeg ble medlem i 2000, og bodde i Oslo fra -98 til 2002, og hadde der to år hvor jeg hadde muligheten til å dra til hovedkontoret, men turte aldri..). Det er jo også gjerne sånn at vi mennesker lager oss katastrofetanker om ting som virker litt skummelt, men så oppdager vi at det ikke er så skummelt likevel. Jeg håper hvertfall at flere tør å dukke opp etterhvert, og får den opplevelse at det ikke er så skummelt som det virker som. Vi er jo tross alt 4 jenter her som ikke akkurat er så skumle.

Jeg var sliten i hodet da vi var ferdige, trøtt og sulten, så det var godt å komme hjem igjen også. Fornøyd med hva vi har gjennomført, samtidig som jeg var irritabel fordi jeg var så sliten. Men mest fornøyd. Vi har kommet noen skritt videre! Og, vi har gjort noe som ga noen andre noe viktig. Strålende. Alle dråper teller.

Gruings…

Holy crap dere, om hellet er på min side nå (at det ikke oppstår noe uventet mener jeg), så har jeg kun 1 time igjen hos tannlegen!! Det er nesten så det er for godt til å være sant, så jeg bør nok banke i bordet, sånn for ikke å jinxe meg selv. Meeen, i dag ble rotfylling del 2 gjennomført, + at jeg fikk satt inn permanent bro nede. Nå gjenstår det kun å få trekt ut en fordømt rot oppe. Det er noe jeg har ville utsatt lenge nå, er det noe som virkelig er dritt med å gå til tannlegen, så er det å trekke. Eller, selve trekkingen går greit, så lenge bedøvelsen virker som den skal, men den bløsningen som aldri tar slutt!!! Gawd. Han satte til og med opp hee 45 minutter til den oppgaven, den så ikke akkurat ut til å være enkel å få ut sa han, og jeg bare…*sukk*. Men han fikser det nok. I dag trengte han faktisk rådgivning fra en annen tannlege der nede (tror hvertfall hun er det, hun er  ny der), for det er nemlig sånn at i en tann, eller i røttene da, så er det to rotkanaler, men ikke hos meg. Ikke i den tanna. Neida, de har vokst seg sammen de, så det var liksom ikke bare bare å få fylt den skikkelig da, eller å komme til skikkelig. Dette stod de og pratet om, rett over hodet på meg. Jeg tenkte jo selvsagt det verste, og stønnet stille inni meg. De to kanalene var visst formet som et 8 tall. Etter at hun dama gikk ut, så forsikret han meg om at det ikke var noe big deal da, «Bare litt flisespikkeri, sånn at vi får det ordentlig». PHEW.  Jaja, nå er rotfylling og hele pakka der nede fiks ferdig. 1 time igjen i desember. Jeg sa til dem at det skal bli godt å slippe å se trynene deres igjen, høhø. Nå gjenstår regningen…lord. Men det er hvertfall ikke så ille som jeg så for meg før jeg begynte behandlingen. Under halvparten av hva det egentlig ville ha kostet meg, så sånn sett kom diagnosen, og mediseringen meg til gode. Får en del refusjon på enkelte behandlinger. Og så har han vært snill et par ganger da…

Han hadde fått med seg at vi skal ha temakveld i morgen da, hadde jo lest artikkelen i avisa, «Jaa, så du var blitt kjendisyndling». Og jeg bare..såpass ja, yndling faktisk.  Han fortalte at han en gang hadde spurt en lege om han hadde noen råd om hvordan han kunne gå fram når det kom pasienter med en spiseforstyrrelse, sånn i forhold til dårlige tenner, og svaret han fikk var «Be dem ta seg sammen!», så han har full forståelse for at enkelte i helsevesenet virkelig trenger å lære om sf. No joke.

Såååå, nuh på denne tiden i morgen, er vi strax ferdig…djez. Ja, jeg gruer meg altså, må innrømme det. Nå er dagen der plutselig liksom. Enda godt vi er fire stykker der, selv om kun er to som skal holde foredraget. Men hvertfall godt å vite at jeg ikke skal stå der framme helt alene. Så får vi se da, om det dukker opp noen i det hele tatt. Vi har hvertfall fått i gang noe her, så kan det jo hende at det tar seg opp etterhvert i det minste. Får bare se sånn på det. Kan jo ikke få både i pose og sekk sånn med det samme heller da. Men dette er jo et prosjekt vi håper å få til på lang sikt, så det kan jo bli bra.

I kveld skal jeg faktisk ta noe å sove på, sånn at jeg hvertfall er uthvilt til i morgen. Sovna ikke før i 5 tiden i morges, hjalp ikke at jeg hørte på lydbok en gang. Ble jo sulten igjen til slutt også, så satt der i fire tiden i natt og gnafset på knekkebrød da, var en smule pissed egentlig. Foretrekker i grunnen å få litt søvn i løpet av natten. Forhåpentligvis får jeg det i natt.

Wish me luck. (Hører dere ikke noe fra meg etter morgendagen, så har jeg dævva av gruings)

Nervene begynner å melde seg..

Sommerfuglene har begynt å svirre rundt i magen på meg, ikke sånn kjempe heftig ennå, men jeg kjenner at de er der. Vi har hatt et nytt IKS møte i dag, der jeg har fått oppdatert jenten litt om tips og råd jeg fikk forrige helg da jeg var i Oslo, hva vi kan jobbe litt med videre, og hva som generelt kan være nyttig for oss i forhold til å få i gang lokallaget. Siste rest av møtet ble brukt til å småforberede litt i forhold til temakvelden vi skal ha på torsdag. Hva som kan være lurt å ta med i det vi skal prate om, hvordan vi skal gjøre det osv. Vi har jo planlagt dette her en god stund nå, og kommet ut i media og vist trynene våre (to av oss..), opprettet blogg og facebook side, og slengt ut, og hengt opp informasjon på ulike steder. Da vi hadde det hele litt mer på avstand, så var jeg bare gira, og så fram til det, det gjør jeg jo nå også, men nå har også nervene begynt å melde seg litt. Vi aner jo ikke om det kommer noen, eller eventuelt hvor mange som vil komme, men noen har hvertfall ytret at de vil komme, noen helsepersonell, så da får vi se da. Nervene blir nesten enda litt verre når det kommer folk fra den sektoren, selv om det er viktig at de kommer, for alle har jo ikke full innsikt i hva spiseforstyrrelser, eller IKS er.

Det er to av oss som skal holde selve foredraget, og vi skal heldigvis møtes litt før det hele starter (alle kommer litt før da, men vi skal møtes enda tidligere). Vi må liksom ha en liten «generalprøve», og ikke minst må vi få forberede oss på det praktiske også. Jo mer vi pratet om dette i dag, jo mer kjente jeg på disse sommerfuglene i magen, for nå er kvelden snart her. 3 dager igjen bare, iiiiiikk. Jeg har ingen planer om å droppe ut da, det er jo en utfordring å skulle stå der og prate foran mennesker, men jeg får tenke at det nok vil gi en mestringsfølelse når det hele er over. Og det er jo lov til å grue seg for noe man aldri har gjort før, nerver hører liksom med. Ikke at jeg er sånn overvettes glad i å snakke i forsamlinger, men det vil nok gå seg til når vi først er i gang tenker jeg. En gang må jo være den første uansett, om vi skal få til dette her.

Jeg må si at det var godt å komme seg på trening etter møtet, få fokuset på noe annet, roet nervene litt liksom, og få ut litt energi og anspenthet. Kanskje det er det jeg bør gjøre før foredraget på torsdagen også…Ikke på en sånn måte at jeg peser meg ut så klart, men roe ned litt, før det topper seg igjen i timene før. Bærer jeg på for mye nerver, så sprekker jeg vel som en ballong. Jeje..Kanskje jeg bør trykke i meg en battery eller noe, sammen med kaffe så klart, sånn at jeg er litt der opp når vi starter..Burde vel heller tatt beroligende, men sånt driver jeg ikke med lengre. Nå får det gå som det går, jeg har troen på at det skal gå bra. Det broliger meg hvertfall litt at vi er en så fin gruppe, vi jobber godt sammen, og vi er samkjørte, så vi backer opp hverandre.

Jeg tok turen innom biblioteket i dag også, lånte meg et par lydbøker, så i kveld blir det nok å koble helt ut tror jeg. Lene meg tilbake, og bare leve meg inn i historien, dessuten funker det veldig godt som sovemedisin for meg. Blir jo ubertrøtt etter ett kapitell eller to, etter at jeg har krøpet under dyna altså. Det er jo finfint. Godt å kunne sovne uten å måtte stappe i meg noe å sove på, det er forresten noe jeg nesten ikke har gjort den siste måneden, og godt er det. Fint om jeg kan klare meg uten.

Nei, nå må nervene roe reka litt her, kjenner det blir ekstra mer liv i magen nå som jeg skriver om det, lord.

Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser.

Det er ganske irriterendeå vite at andre har rett, og at din formening er så feil at det ikke ligner noe. (Selv om du vet at den andre faktisk har rett). Før jeg ble lagt inn på Modum, så var treningsaktiviteten min mye lavere enn den hadde vært bare ett år tidligere. Jeg slet en del med depresjoner (i noe større grad enn nå), noe som gjorde at alt ble et tiltak, orket ingenting, det var ikke gøy, jeg maktet ikke. Så jeg kuttet ut treningen mer og mer, men jeg dukket opp på en trening her og en trening der, sånn innimellom, om jeg hadde en god dag. (Taekwon-Do forresten). Da jeg først var der, så hadde jeg det utrolig hyggelig, og tanken var derfor der at jeg tenkte at jeg skulle stikke ned neste trening også (mandager og onsdager). Da neste gang kom, så orket jeg ikke likevel. Da ble det plutselig veldig tungt å reise seg, et ork å dra ned, jeg ville heller fortsette med det jeg holdt på med, og jeg hadde nesten glemt hvor kjekt det var forrige gang. Jeg kunne heller gå meg lange turer, og jeg syklet innimellom, trente litt pilates og styrke, på hjemmebane, innimellom. Men det å gå turer så jeg aldri på som trening, (jeg tenker fortsatt litt sånn) men jeg vet hvertfall at det går an å h økter der aktiviteten ikke er så høy for hver gang.

 

Vi hadde undervisning med treningspedagogen veldig tidlig i oppholdet på Modum, og da fikk jeg meg en liten oppvekker. Den mengden som jeg så på somliten og ubetydelig, var visst overtrening. Og tidligere hadde jeg trent enda mer. Jeg trener riktignok mye nå også, men jeg har hvertfall redusert siden begynnelsen av året, da jeg trente 5 ganger i uke på treningssenteret + turer utenom. Nå er jeg nede på 3 ganger i uken, og kan gå meg turer om været tillater det, eller om/når jeg orker, eller når jeg skal noe, ned til byen, på møter osv. Dessuten spiser jeg mer nå enn jeg gjorde før innleggelsen. En del av meg kjenner på dette med at jeg ikke er helt fornøyd med at treningsmengden er redusert, samtidig så gjør jeg ikke noe med det, for jeg vet jo at kroppen trenger pauser også, jeg dævver ikke av den grunn. Og jeg klarer å være litt fornuftig til tider, og tenke at jeg var der i går, og skal mest sannsynlig tilbake i morgen, så jeg overlever fint. Med mindre det er helg da, for da er jeg der som regel ikke lengre. Men jeg overlever altså.

Da jeg var på IKS treff i helga, så fant jeg en brosjyre liggende der, utarbeidet av ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser), om nettopp fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser. Der står det akkurat det samme som treningspedagogen på Modum fortalte oss..(Irriterende much).

«Fysisk aktivitet defineres som «all kroppslig bevegelse som produseres av skjeettmuskulatur, og som øker kroppens energiforbruk utover hvilenivå» Det betyr at f.eks rolig gange, husarbeid, lek og yogaøvelser i lavt tempo også er fysisk aktivitet. For mye fys. aktivitet påvirker både fyfysisk form og mental helse. Når det blir for mye fys.aktivitet i forhold til restitusjon (mat, drikke, søvn og hvile), vil du bli fortere sliten, sove dårligere, bli mer humørsyk og mer nedstemt. Trening når du er overtrent er bortkastet! For personer med spiseforstyrrelser vil restitusjonestiden bli lengre fordi de ofte er underernærte/feilernærte, og har det vanskelig psykisk».

 

Råd til deg som er for mye fysisk aktiv:

  • Tenk over hvorfor du er fysisk aktiv. (For å redusere vekten? Regulering av følelser? For å straffe deg selv? For å være sosial? Fordi det er gøy?)
  • Gradvis nedtrapping er å anbefale.
  • Erstatt gjerne den fysiske aktiviteten med andre former for aktivitet.
  • Restitusjon er viktig.
  • Vi anbefaler at du er regelmessig aktiv i fys.aktivtet etter at du er ferdig med behandling, men det holder med 3 ukentlige økter på inntil 60 minutter pr. gang, eller 30 min. moderatintensiv fys.akt. daglig.
  • Det skal være gøy.

For oss med en spiseforstyrrelse bør ha kontakt med en lege når det kommer til dette med fysisk aktivitet, for å finne en balanse, og fordi det ikke skal bli skadelig på noen måte. Finne en balanse for at det ikke skal tippe over. Noen må kanskje kutte ut trening en helt en periode, for å stable seg litt på bena, før man kan begynne å bygge opp kroppen igjen, sakte men sikkert, på en hensiktsmessig måte. Jeg må nesten si at jeg er heldig som ikke er i den gruppen, for jeg tror seriøst jeg hadde blitt gærn om jeg ikke hadde kunne vært aktiv. Jeg merker at jeg fort blir rastløs på dagene jeg ikke trener, men jeg har hvertfall noe fornuft langt der inne, som klarer å tenke på overnevnte punkter. Dessuten så kjenner jo også jeg på at kroppen blir sliten, og at den trenger hvile innimellom. Orker jeg ikke, så drar jeg heller ikke nedover. Jeg merker også at om ikke kroppen er helt uthvilt, så blir treningen mindre optimal, og jeg kan faktisk kjenne at det ikke blir stort utbytte av den på den måten.

Nå har jeg faktisk ikke vært særlig fysisk aktiv de siste 5 dagene, det har ikke vært lange gåturer heller, for jeg har sitte mange timer av både fredag og lørdag, og delvis søndag, på treffet i helga. Vi gikk ut for å spise to kvelder, men når hovedlokalet vi var i, og hotellet vi lå på, lå midt i sentrum, så tok det ikke mer enn noen få minutter å gå dit vi skulle.Og det tok et halvt minutt å gå fra hotellet til hovedlokalet. Jeg vurderte å stikke ned på trening i dag, men jeg orker ikke likevel, så jeg venter til i morgen. Det er vel positivt, selv om den lille djevelske samvittigheten forteller meg noe. Men nå er det jeg som bestemmer, og da blir det sånn.

Yes, det var dagens lille forelesing her, kanskje er det flere som fikk en liten oppvekker her. Kan jo alltids håpe. Ellers er det ikke så forferdelig mye å fortelle. Artikkelen med intervjuet Camilla og jeg var på før helgen, kom i avisen i går…Som en av de anbefalte artiklene å lese i avisen faktisk. Trodde ikke at det skulle bli så stort. I følge eks’n min, så var det den femte mest leste saken i avisen i går..wææææh. Fått noen positive tilbakemeldinger, så det er jo hyggelig da. Ble veldig overrasket da jeg leste den, for den står pokker meg skrevet på nynorsk av alle ting. Ikke prater vi nynorks, og ikke er Molde dialekten nynorsk heller..Nå har jeg også fått opp en egen facebook side for lokallaget vårt, som man kan følge via bloggen vår.

IKS Molde sin blogg.

Artikkelen som kom i avisen.