Trøtt som ei utslitt og herpa strømpe etter en meget hektisk dag med bok lesing,en aldri så liten snartur på butikken og litt nettpreik.
Gnukke bort litt gammel søvn i øyekroken,for å gjøre plass til ny…
Og så bare…
,
,
,
,
,
LURT YOU!
Søvnløshet er faen meg tingen. Ikke snakk om at Jon Blund kom med hverken støv eller ny søvn i øyekrokene. Jævla lodott! Skulle ikke forundre meg om han ramla på fylla,og ligger å sikler oppi ei grøft en eller annen plassen. Får jeg tak i han,så kan det hende jeg sparker høl i han.
Klokka er nå helt usmakelig tidlig. Hanefar har pokker meg ikke fått ordna på sleiken en gang ennå jo. Men måkene,de er oppe og flyr og kauker og gnåler høl i haue på meg. Burde tatt den ene og denga den andre med. Kanskje jeg skulle ha kauka og skreket tilbake,rett inn i ørene på dem,så kunne de få opplevd hvor hysterisk festlig det er å måtte høre på sånt mas. Jeg er sikker på at de har montert noen høyttalere en eller annen plass i nærheten av vinduet mitt,og kjørt lydnivå på full trøkkar,og så setter de i gang med det evinnelige maset sitt. Ikke fred å få for fem flate øre. Jeg liker ikke måker. De burde vært utrydda.
Det føles ut som noen har tygd og spytta meg ut igjen. Jeg holder på å gå opp i liminga,hakket før jeg revner her jeg sitter,og da hentyder jeg ikke til lefsa nedentil. Jeg har nå inntatt plassen i godstolen med dyna godt pakket rundt beina. Jeg holder på å dævve av varme her jeg sitter,for med pc’n på fanget så blir det ikke akkurat kaldt. Det føles ikke ut som å sitter i en snøhule og fryse rævskrotten av seg for å si det sånn. Øynene er så tørre som en ørken,og de svir som et jævla brannsår,og det er hakket før de klapper igjen,men ikke faen om de vil holde seg lukket. Vurderer å gå til anskaffelse av gaffateip. Hjernecella har tydeligvis bestemt seg å ta en headbangerkurs og finpusse rockefoten,og da nytter det ikke å be den pakke sammen nervene og roe reke.
Nå har pokker meg sola stått opp også,og nå dundrer det et fly forbi her. Det er faen meg ikke fred å få i det hele tatt,ikke i et stakket lite ørlite sekund en gang. Husvertene rister vel snart på labbene og står opp de også om jeg er riktig så heldig. Og jeg kan ikke få sagt det tydelig nok hvor mye jeg gleder meg til kirkeklokkene tar av om noen få timer. Har jeg hellet med meg og kanskje slukner av ren og skjær utmattelse etterhvert,så kan du banne på deg lopper og utyske at bjelleklangen kommer til å vekke livshiten ut av meg. Så da sitter jeg her og glor da,med øyne som nekter å stenge av,med ei hjernecelle som har gått amokk og burde vært tvangsinnlagt på flekken,og holder på å klikke mongis. Selv tikkingen av klokka dundrer i de stakkars medtatte øregangene mine. Jeg kommer til å miste hørselen før jeg 40.
Så hva pokker finner man på kl.08.30 på en søndagsmorgen liksom? Skal jeg ordne meg kaffe og sørge for at hjernecella tar helt av,eller at øynene utvider seg enda mer,om mulig,av koffeinslag? Skal jeg gå ned og stappe kirkeklokka full med bomull? Skal jeg vekke hanefar? Eller gå på måkejakt og setter mordblikket i dem? Skal jeg late som jeg sover? Ordne meg en drink og håpe på at «Domo» skal putte noe oppi drinken min sånn at jeg i det minste kan bli kokko lokko og samtidig ha det himla festlig? Skal jeg ringe og vekke noen andre på pur faen sånn at jeg slipper å vær den eneste som er våken? Det er jo hyggelig å få en telefon med en smørblid og opplagt Laila på tråden skamtidlig en søndagsmorgen. Men jeg er ikke sur,dette kommer helt sikkert til å bli en strålende fin dag. Helvete,nå ble jeg kvalm og.
Dum spiro spero 
