From my room

 

 

Klistremerke for hver dag jeg er oppkastfri

Og så fikk jeg lov at kunstnere selv (Monicka) til å legge ut den ferdige tegningen hun har laget av gruppa. Jeg har sensurert vekk infoen om hver enkelt, foruten meg. Denne tegningen henger nå på stuen vår.

The superhero ssf squad.

The back of my perm.

Skikkelig interessant innlegg, ikke sant?

Frustrert..

Jeg sliter veldig med å sove her, til tross for at jeg er rimelig utpeisa etter dagene. Det er frokost tidlig, gruppemøter, timer med individualbehandlere og miljøterapeuter, avd. møter, idr. møter, fysisk aktivitet, undervisninger osv. Vi har program helt fram til rundt 16.30 hver dag. For min del er det nå også oppfølging med veiing, blodprøver og blodtrykk. En skulle jo tro at jeg falt halvt i svime når dagene var slutt. Men jeg sover fortsatt veldig dårlig. I natt har jeg våknet flere ganger, og det føles ut som jeg ikke har sovet i det hele tatt. I morges våkna jeg 06.15, og fikk ikke sove igjen. Utrolig slitsomt. Heldigvis hadde vi i det minste en kjekk gruppetime etter frokosten i dag, hvor vi alle skulle fortelle om collagen vi hadde som oppgave å lage i helga som var.

Her er min. Trykk på bildet om du vil se nærmere på den.

I dag har vi ikke hatt så mye på programmet her, men vi fikk også hatt et avd. møte hvor vi tar opp ulike saker. Det er kjekt å ha sånne møter, for der kan alle legge fram ønsker, og ta opp saker vi lurer på, eller mener. Nå som jeg er i idrettsstyret som representant fra spisavdelingen, så er det også min jobb å lese referater for saker som er tatt opp. Å sitte sånn å prate for en skokk er ikke helt min greie, men nå er det jo en del av oppgaven jeg har her, så da må det bare stå til. Dessuten får jeg muligheten til å være med på å legge inn ønsker når det kommer til dette rundt trening her. Noen av sakene jeg tok opp er jo kommet med og tatt tak i.

Ellers har jeg fått målt blodtrykk igjen i dag, og jeg tror at jeg lå innenfor normalen i dag. I går hadde jeg litt lav puls, men det er hvertfall liv i hjertet. Det er vel noe. Måtte hoppe på vekten igjen i dag også, og den fortsetter å gå opp. Jeg hadde håpet at den skulle ha gått ned litt til i dag, for i går var jeg ute på en lang joggetur i skogen her. Jeg ante ikke hva jeg bega meg ut på. Her er det lagt opp til ulike løyper, og jeg fulgte den det var svarte markeringer på, for en av de andre her hadde tatt den turløypa her om dagen og sa at det var en fin løype. Jeg er ikke like trent som henne når det kommer til jogging. Jeg kjeder meg jo som regel skvett ihjæl når jeg er ute og jogger, og turene mine blir som regel på mellom 30-45 min. I går trodde jeg aldri at løypa skulle ende. Jeg mista markeingene flere ganger, og tok tydeligvis noen omveier. Ikke hadde jeg klokke med meg heller, så jeg kunne liksom ikke slakke ned på tempoet til tross for at jeg var dausliten. Jeg hadde skrevet opp på listen at jeg skulle være borte en time, så jeg måtte bare beine på. Jeg fant heldigvis tilbake til slutt, og da hadde jeg brukt akkurat en time. Det var liksom ikke helt meningen. Men det var hvertfall godt å få trent litt i det fine været i fine omgivelser. Og nettopp fordi jeg hadde hatt en så lang treningsøkt, så trodde jeg at det kanskje hadde ført til at vekten hadde gått litt ned. Men nei.

At vekten bare fortsetter å gå opp demotiverer meg veldig, og det gjør at det blir ekstra vanskelige å gjennomføre nå. Jeg er forferdelig frustrert og oppgitt over at det bare forverrer seg. Legen hadde fått tilbake blodprøvene mine i dag, og verdiene befant seg stort sett innenfor normalen, men blodsukkeret var litt lavt. Hun synes dette var litt rart, spesielt fordi jeg hadde spist frokost rett før jeg tok prøven. Og ikke har jeg jo kastet opp heller. Jeg skal ta nye prøver igjen på onsdag, og veiingen skal fortsatt følges opp hver dag. Middagen i dag var vanskelig. Porsjonen var veldig stor synes jeg, skjønt det var jo bare ris, wok grønnsaker, og fisk. Men i dag kunne vi også velge dessert framfor yoghurten, og jeg valgte jo selvsagt å gå for den når vi skulle sette oss på listen i går. Sjokoladepudding med vaniljesaus. Den porsjonen var ikke akkurat liten heller. Jeg ble veldig mett, og pga desserten så kom også den dårlige samvittigheten smygende over meg. Jeg har i dag hatt følelsen over å virkelig ha overspist, og kjente at jeg kunne ha fortsatt å spist, på lik linje med en overspising som hadde ført til oppkast. Jeg kastet ikke opp da. Det er fortsatt ikke et valg, men tankene er jo der. Jeg hadde det ikke så bra etter det måltidet, så jeg måtte bare ta med meg kameraet og gå ut for å ta litt bilder rundt huset her. Vi har treningsfri dag i dag, så kan ikke gjøre så mye heller.

Ei fra personalet kom og satte seg ned sammen med meg når jeg kom inn igjen, så fikk prata en god del med henne, og det hjalp jo litt da. Men går jo fortsatt og føler på frustrasjonen og oppgittheten. Om en halv times tid er det kveldsmat her, og jeg kan ikke akkurat si at jeg føler for å spise mer nå. Det føles ut som jeg går direkte fra ett måltid til det andre, jeg rekker ikke bli sulten før vi må spise igjen. Jeg sliter virkelig med å takle det å ha mat i magen, å kjenne på metthetsfølelsen er veldig vanskelig synes jeg. Det er rett og slett smertefullt. Det eneste måltide jeg synes er greit å gå til, er frokosten. Men jeg blir jo mett av det måltidet også, selv om det kun dreier seg om 2 brødskiver. Så jeg går hele dagen og kjenner på metthetsfølelsen, og det gjør at dagene kan bli litt tunge. Jeg har hatt to helt grei dager nå, men dagen i dag har vært vanskelig igjen. Jeg føler meg skikkelig ubekvem i klærne mine, føler de strammer over alt. I løpet av helgen har jeg tenkt meg ned til G-sport i Vikersund, jeg må kjøpe meg noen klær i større størrelser, sånn at jeg kan føle meg litt mer bekvem, og kan skjule kroppen min som jeg mistrives så veldig i.

Jeg trives veldig godt her, men det blir vanskeligere og vanskeligere å holde motivasjonen oppe når vekten bare fortsetter å øke. Jeg har gått opp et halvt kilo siden mandag. Ikke at det er så mye i seg selv, men det vil si at jeg har gått opp nesten 7 kilo så langt, på 9 dager. Jeg hadde sett for meg at jeg kom til å gå opp i vekt, og at det ville bli tøft, men dette ble en voldsom start for meg, og motivasjonen daler på grunn av dette. Trøsten oppi det hele er at jeg blir fulgt opp, og at de ønsker å finne ut av hvorfor det er sånn, for de synes også at det er mye vektoppgang på så kort tid. Selvhatet minsker ikke akkurat, jeg misliker kroppen min utrolig mye nå.

Resten av kvelden her blir stille og rolig, mer mat og tv. This shit is hard. Heldigvis har jeg en flott gjeng rundt meg her, gruppa mi er herlig.

surværsdag

Dagen i dag startet pokker meg like dårlig som i går,sinnsyke tilstander sendt fra oven….

Jeg fryser mildt sagt ihjæl på sånne dager!  La meg informere dere om påkledningen i dag: 2 par sokker,tights,joggebukse,1 t-skjorte,genser,jakke,regnbukse,regnjakke,skjerf og lue….Her skal vi ikke fryse nemlig,jeg hater å fryse

Det eneste morsomme man kan gjøre når det regner er å hoppe i sølepytter..

Men aller best synes jeg det er å holde seg innendørs,da slipper jeg nemlig å fyse så inni hamperæva. Ulempen er jo selvsagt at bulimien klamrer seg fast med nebb og klær når jeg er innendørs da. Og har man ikke mat,så tar man det man har i skapet og skraper sammen noe,bare fordi bulimien krever sitt,fordi suget faen ingen ende tar,uansett hvor jævlig sår halsen er,uansett hvor hardt det presser på i hodet i det magen vrenger ut av seg alt den fikk ned i magensekken og truet med at den skulle revne opp i fillebiter. Eksplodere og rive kroppen i tusenvis av partikler spredd utover badegulvet. Bulimien krever sitt. Bulimien setter hardt mot hardt. Koste hva det koster vil.

Nå er skapet tomt,foruten noen supper. Kjøleskapet inneholder pepsi max, (som min kjære ex overrasket med meg i to svære poser utenfor døa mi i forgårs..) 2 pærer og 3 poteter..Og jo,jeg har også noen epler og appelsiner. Kontoen er mer eller mindre tom,jeg har blitt utsatt for ran av en bande kalt regninger. Jeg hater regninger. Jeg sverger hevn. Blodhevn. En tann for en tann….Jeg satser på litt cash over helga,så denne helgen her kan bli heftig. Heftige bulimisug som ikke kan slukkes. Kanskje like greit vil du si,og ja,kroppen har nok godt av spy pauser,men like fullt og helt vil suget være der,og da ikke å ha sjansen til å få dempet det er verre enn noe annet. Jeg «gleder» meg villt må jeg si…

Så ble jeg dritsur da når jeg oppdaget at noen ikke tålte at jeg hadde tagga en så kul greie og bare måtte tagge over og ødelegge liksom! Jeg har bare en ting å si til dem:

Jævlig irriterende. Får meg i dårlig humør!!

Men så fikk Monica meg i godt humør igjen da hun la ut et bilde av Laila lam som hun har laget:

YOU MADE MY DAY!

Jeg har plassert min blogg i <a href=»http://bloggurat.net/kart/registrere/7450/molde»>Molde</a&gt; på <a href=»http://bloggurat.net/kart/»>norske bloggkart</a>!


Nytt maleri + Laila goes mongo

Når kl. er 03 på natta,da våkner Laila’s hjerne og blir hyper…..

Først så malte jeg liksågodt et lite bilde…det var ganske fine lillafarger til og begynne med,men det klarte jeg da selvsagt å føkke opp,så da ble det bare et jalla resultat som jeg bare lot være som det ble…..sååe ja…

Dessuten har en ny plante begynt å gi opp livet sitt….

Jaudå,sånn gikk nå natta….

Et bilde jeg har malt

Jeg begynte å male dette bildet allerede i 2003,men pga litt for liten tid på den hygge/kurs kvelden vi hadde da,så ble jeg ikke fornøyd med det,men jeg gjorde aldri noe med det.Nå for noen mnd siden kjøpte jeg meg lerret og maling,så kom jeg på at jeg kanskje skulle gjøre noen endringer på det for å få det litt bedre.
Bildet er malt etter Salvador Dali’s bilde: one second before awakening from a dream caused by the flight of a bee around a promegranate.
Her har dere orginalen…

Og her er mitt bidrag…Min himmel er da altså noe helt annet enn salvador bildet,men jeg gadd nemlig ikke klikke opp bildet på nett for å se hvordan himmelen var igjen,så jeg bare malte hele greia gul…så,jaujau…sjøfargen er også ulik ser jeg,men hallo,dette er jo Laila’s tolkning,og den trenger jo ikke være heelt lik liksom.

Tirsdag blabla

Gnafser potetgull,har ei lue på haue,snus og pepsi max er innen rekkevidde. Arma verker en smule,siden kvelden har gått med til å taste i 5 msn samtaler…samtidig.Jeg er tydeligvis populær i kveld,siden det var alle de som tok kontakt…Men når det er minimalt med sosial kontakt noen dager,så er det godt det skjer via msn.Men er litt bekymra for hun ene nå da…Håper det går bra med henne…

(Ok,nå klarte jeg endelig å pakke sammen potetgull posen,og legge den ut av synsvidde. Det som er innen rekkevidde og ligger der å glaner på meg,er 4 halvdaue bananer som truer med å gå ut døra selv.Sikkert fornærma fordi de ikke ble spist.Jeg får vel forklare dem veien ned til ex’n,han liker sånne halvdauinger,forstå det den som kan…(den helvetes pc’n henger seg opp noe så grasalt i kveld,jeg tror jeg klikker i vinkel snart…tar jo en ren evighet å skrive hvert ord!!! jhkutyaskdlhhkqts!!!! (<— dette skal forestille banning! I’m queen of cursing!) I dag har jeg brukt en god del timer kan man si,på å få ferdig kjolen..og når jeg da som sagt tidliger klipper ut i vilden sky uten mønster,så har kjolene i fleece en tendens til å blir litt vel tettsittende for å si det sånn.Men den vil sikkert passe bedre om den fordømte vekten går ned litt til.Men ja,her har dere hvertfall resultatet (Ellen,du er herved advart igjen,du kan godt holde deg for øynene)
Her har dere forresten bilde av potetgull posen som er så fordømt vanskelig å legge vekk når man først har begynt å spise….Snusen er byttet fra sterk til ekstra sterk btw.Altså,den på bildet er ekstra sterk.

I 18 tiden klarte Anne-Helene å dra hvalrossen (meg) opp av sofaen for å bli med å traske ned til Roseby en tur(det trengtes å få litt frisk luft i lungene,siden jeg ikke har vært ute siden i går kveld.

Og lua som jeg har på meg i skrivende stund…(elsker luer om dere ikke har fått med dere det til nå)
Pris tilsammen: hele 80 kr. Meg=haappyy.
Nesa mi er jævlig rar i profil,jeg er for sure i klasse med pinoccio.

Da jeg vralta meg hjemmover fra Roseby og fikk planta kadavret ned i sofaen,så var det å sette i gang med dagens dose spise/spy runder.Dagens resultat=2. Helt greit,selv om mengden kunne vært redusert,men toleransen blir større etter som tiden med bulimi øker.Innimellom mister man gag-refleksen (brekningpunktet) og da må hånda presses omtrent ned til spiserøret,og det er ikke videre digg.Gjør hele seansen litt lengre og mer slitsom.Men det må opp,og da er det ingen bønn.Men jeg orka ikke mer enn de 2 rundene i kveld,så jeg tok kveldens dose med lamictal,for da kan jeg ikke kaste opp etterpå.

Der tok jaggu meg Camilla desire kontakt på msn også gitt,er jeg poppis eller?!

Har time hos psyk. min i morgen,og jeg har en del å fortelle,tror ikke han blir videre fornøyd,men det er dessverre en del av spillet,og skal ting bli bedre av å gå der,så må jeg vel fortelle ting som de er.Selv om jeg ikke helt har lyst å fortelle det…men men. Kanskje det ender med en anti depressiva igjen…jeg aner ikke…Kanskje trenger jeg det,for lamictalen holder ikke humørsvingningen mine stabile som de er ment for å gjøre,jeg befinner meg ofte på den depressive siden.Så kanskje jeg trenger anti depp ved siden av.For noen funker det med en blanding av anti depp og lamictal…så ja..får se hva som skjer.Jeg er drittlei av å befinne meg i disse periodene med depresjon.Å føle sånn på håpløsheten og maktesløsheten,sammen med alle rundene med maten.Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å gjøre klart måltider,og henge over doskåla,hoppe på vekten,måle mage,hofter og lår,sitte med tunge tanker,ikke ha ork eller gidd til å gjøre noe som helst,isolere meg for å bli hengende fast i bulimiens og depresjonens grep. For når man kommer så langt inn i sf’en,så ender det med at man velger å isolere seg,for å bruke tiden på nettopp å ha disse rundene med maten.Man er avhengig av det..man blir utrolig rastløs når man er sosial og ikke har muligheten til å ha en eneste bp.Det opptar all fritiden man har.

Nå er klokka jaggu meg blitt 02.30,begynner å lure på om jeg snart skal velte meg i seng og få noen timer med søvn.Kan jo hende at kroppen trenger det eller noe…