Jeg burde ha banket han.

I dag ble jeg litt overrasket, selv om jeg kanskje burde ha blitt det for flere dager siden, forrige uke f.eks. Jeg var jo på biblioteket forrige uke, og etter å ha brukt lang tid der inne, så gikk jeg ut med 3 bøker og en lydbok. Lydboken brukte jeg to dager på, og den ene boken gikk også rimelig kjapt. I dag skulle jeg altså begynne på en av de  andre, så jeg kikket på dem, for å se hvilken jeg skulle ta først. Vel, valget var rimelig enkelt da det viste seg at jeg hadde lånt samme bok og lydbok….Meningen var vel at jeg i utgangspunktet skulle lese boken, men så fant jeg lydboken, så glemte jeg å sette tilbake boken. Jeg kikket jo ikke gjennom dem da jeg skulle registrere dem, for da var det jo bare å legge dem oppå et lite sånn borde, deer de ble scannet. Da synes jeg nesten det var verre at bibliotekaren ikke sa noe. You see, kortet mitt var gått ut, så hun forlenget det for meg, og registrerte dermed bøkene i samme slengen, bak disken….Kanskje hun trodde jeg var overvettes interessert i boken. (Som forøvrig er Karin Fossum’s «Elskede Poona»).

I ettermiddag gikk jeg nedover til trening, da jeg nesten var framme, så ser jeg min eks-behandler komme, 30 meter unna meg. Han skulle også trene, men jeg fortsatte bare å gå, og tenkte at hvis han ville gå meg igjen, så klarte han sikkert det. Han kom litt kjappere enn jeg hadde forventet (for jeg så nesten for meg at han kom til å hanke meg inn), han kom løpende den tullingen, typ 10 cm unna meg, nesten inni meg, og jeg brøla jo ut da. Og så ler han.  «Ja, raaasende festlig xxxxxxx. Jeg ventet nesten at du skulle ta meg igjen, meg hallo i luken». «Sånt er så morsomt, haha. Spesielt om man brøler i tillegg…».  Mhm. Burde ha banket han sønder og sammen, men det er kanskje ikke så snilt, skal jo være hyggelige mot eldre mennesker. Men kanskje jeg hadde tatt meg vann over hodet om jeg hadde prøvd å legge han i bakken, han er vel en meter høyere enn meg, og sikkert 40-50 kg mer. I muskler. Jeg burde jo likevel ha prøvd.

Det var det mest spennende jeg hadde å fortelle dere, det tar jo helt av her. Meldt fint vær til i morgen ser jeg, kanskje det blir en tur blant trærne da også. Anyway, helga kom plutselig igjen.

 

voltaren når maner forkjølet – Jeg får som regel voltaren når jeg sliter med en senebetennelse (ikke at det hjelper..), men jeg må si jeg er litt usikker på hvordan det funker når man driver og maner fram forkjølelser.

nok setning – Jeg har jo såvidt begynt jo…

makrellfiske på hvaler – Jeg fisker aldri, om det er på svaberg, båt eller hvaler. Tviler forresten sterkt på at jeg hadde satt meg på en hval for å fiske makrell i utgangspunktet..Stakkars hval liksom, det er grov utnyttig.

stopp laipai fra å ? – skrive flere setninger? I dare you.

la meg få bo hos deg – skeptisk til sånne forespørsler..

total rot og kaos, bombadert husog kaos er det ensykdom – Ja, det er det, giddesløshet heter den. Fæl greie.

orkan i hodet når jeg svelger – Da er det best å spytte ut…

stor tromme dager molde – Hvis du finner ut når det er, vennligst gi meg beskjed, sånn at jeg kan mure meg inne.

aa, blir kvalm av dæ – Flaks for meg at jeg er LK da…phew.

hvorfor du står og kikka meg på tryne – Aner ikke. Kanskje du er morsom å se på.

er det normalt å gå på krykket når du har lør høne? – Lur høne? Ler høne? Lir? Er det det du mener? Tror ikke man trenger krykker for det…Hadde du spurt om lårhøne, så er det også heller svært tvilsomt, men det kommer jo an på hvor langt du går for å overdrive smertene så klart.

Boken er snart i butikkene!

For en liten tid tilbake, så skrev jeg at jeg fikk lese manuset av boken til fineste Kristine. Hun skriver sin historie om anoreksi, hvordan den opptok så mye av livet hennes. Hun skriver om alle kampene hun gikk gjennom. Nå har boken vært i trykk, og er snart ute på markedet. 15 august skal den stå klar i butikkhyllene. Jeg anbefaler selvsagt boken på det sterkeste. Løp og kjøp, snart. Jeg har fått lov til å stjæle bildet hun har lagt ut på facebook siden, så da kan dere jo få se hvordan boken ser ut, sånn at dere vet hva dere skal se etter når dere skal kjøpe den. For dere skal kjøpe den, ikke sant?

 

Og som hun også nevner i bloggen sin, se øverst til høyre på omslaget, for en ære å få i boken!!

Masse lykke til med lanseringen kjære fine Kristine!

Og manuset er skrevet av…

Flere av dere var nysgjerrige på hvilket manus jeg leste på her om dagen. Jeg kunne jo selvsagt ikke skrive hvem det var, eller hva det var jeg leste om, før jeg hadde fått klarsignal fra forfatteren selv. Så da gjorde jeg noe så enkelt som å spørre om jeg kunne skrive det. Til tross for at hun synes det var skummelt, så var det greit. Boken skal jo ut etterhvert anyway. Manuset er skrevet av ingen ringere enn Kristine Getz, bak bloggen «Dinosau«. Hun skriver ikke like ofte i den bloggen lengre, hun har jo tross alt en lang og krevende jobb bak seg en god stund nå, men innimellom kommer hun med oppdateringer. Noe hvertfall jeg blir like glad for hver gang. Har jeg forstått det rett, så dukker det kanskje opp en blogg med en ny vinkling etterhvert? Eventuelt få en ny vinkling på den bloggen hun har nå. Jeg husker ikke helt, men hun nevnte noe om dette en gang her tidligere.

Hun er på flyttefot, så det er hektiske tiden. Hun bor for tiden i Dublin, og skal flytte heeelt til USA, nærmere bestemt til Denver, sammen med sin kjære. Et stort steg å ta, men kan tenke meg at det blir veldig bra. Jeg er veldig glad i Irland da, så jeg ville ha bodd i Dublin så klart, men hun har jo bodd der i noen år, så det blir nok spennende å flytte videre og oppleve noe nytt.

Til tross for at hun ikke skriver like ofte i bloggen lengre, så vil jeg anbefale den, hun skriver godt og morsomt. Hun skriver om å jobbe seg frisk fra anoreksi, noe som er gjenkjennbart for flere av dere som også leser min blogg. Kanskje kan dere også klare å finne inspirasjon og motivasjon i hennes blogg. Hun er ei tøff dame skal jeg si dere, hun har kjempet hardt for å komme seg ut av sin spiseforstyrrelse. De fleste av dere som selv er i behandling for å bli frisk, vet hva det koster, dere vet hvilken hard kamp det er, hva mye av det innebærer. Det er et helvete mens det står på, mens man må holde ut og holde ut. Og dere vet hvor lang tid det tar, det evinnelige uttrykket «ting tar tid» er virkelig på sin plass. Det sier alt, kort og greit oppsummert. Noe som kan få den aller tøffeste til å bryte sammen, for tålmodigheten blir virkelig satt på prøve. Igjen og igjen.

Jeg ble helt oppslukt da jeg leste, jeg brukte noen timer på mandagskvelden, og leste ferdig resten i går, før jeg sendte avgårde min tilbakemelding. Vi mailet litt fram og tilbake, jeg svarte på noen spørsmål hun satt med, noe hun ville at jeg, som fortsatt er syk, mente. Forhåpentligvis er hun nå noe mindre nervøs for utgivelsen. Det siste jeg leste i bloggen hennes, er at utgivelsen mest sannsynlig blir i hst en gang. Men det tar jo tid å få ferdig en bok. Det skal leses, det er korrektur, tekst skal reduseres, legges til, ny korrektur osv osv. Så skal den i trykk så klart. Det har vært en lang prosess for henne, det har tatt mye tid, og det har vært en tøff prosess. Sykdomsforløp rippes opp i, følelser og tanker settes tilbake i tid, ord skal settes på vanskelige ting. Men hun har klart det med glans.

Hun har fått med det vesentlige i manuset, hendelsesforløp, årsaker, hendelser, forklaringer, tanker og følelser. Hvordan sykdommen fikk et så hardt grep om henne, og hva den gjorde med henne. Så folkens, jeg anbefaler dere å kjøpe boken når den kommer ut. Jeg skal gi beskjed når den er ute på markedet. Her skal det reklameres!

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg fikk et overraskende brev i posten i dag. Eller, jeg visste jo at jeg skulle få det, men ble overrasket over innholdet. Jeg har time hos behandleren min allerede på fredag. Jeg aner ikke om de to ukene hun sa hun skulle bort er blitt endret eller hva. Men det er hvertfall bra at en ny time kom så kjapt. Jeg har kjent en del på sinne i forhold til at det kanskje ble en evighet til neste time, i forhold til at hun sa hun skulle borte. Så nå er jeg bare spent på hva neste time vil innebære egentlig. Mer bli-kjent? Oppstart i forhold til utredning? I don’t know. Hun har hvertfall også fått epikrisen for siste oppholdet på Modum, så da får vi se da.

Jeg har også gjort noe jeg har tenkt på ganske lenge, noe som var, eller er, litt skummelt, men men, av og til må man også gjøre skumle ting. Det kribler hvertfall i magen…grøss og gru. Og i natt hadde jeg en syk/ god drøm, haha. Kan ikke akkurat skrive hva den gikk ut på, men det er faktisk andre gang jeg drømmer en ganske lik drøm. Nå er jeg litt sånn at jeg tror det er budskap bak drømmer, at det ligger en forklaring på ting der, så jeg har ikke problemer med å tolke dem akkurat.

Nå må det litt mat til i skrotten kjenner jeg, før det blir en treningsøkt, her skal det bygges muskler you know. Have a nice day.

Jeg har fått den ære…

av å lese manuset til en bok som snart skal ut i trykk. Jeg har en stund fulgt prosessen i skrivingen til denne forfatteren, som er ei fantastisk jente. Jeg har sett fram til at boken skal gis ut, for den skal jeg ha. Det er alltid noe ekstra når du kjenner personen som skriver en bok. Når du på en eller annen måte har fått blitt kjent med et menneske, fulgt en prosess, og så blir det hele en bok. Jeg fikk en mail i forgårs, om jeg hadde lyst til å lese manuset, ikke for å rette på skrivefeil eller noe sånt, men for å gi en tilbakemelding på om det var bra, hva jeg synes. Jeg ble mildt sagt veldig overrasket, og ikke minst så følte jeg meg beæret, at jeg skulle få lese det. Jeg trengte ikke lese det, jeg kunne si nei, det var helt opp til meg, men hallo, selvsagt vil jeg lese! Jeg har jo gledet meg til at boken skal komme i trykk, fordi jeg skal ha den! Selvsagt vil jeg lese! Til tross for noen vanskelige og tunge dager, så satt jeg med et stort smil om munnen da jeg fikk den mailen. It made my day.

I dag fikk en mail tilbake, med vedlegg av manuset. Jeg spiste pliktoppfyllende et måltid, jeg hadde jo tross alt vært å trent noen timer, svetta og jobbet hardt, da føles det enklere å spise, da er det mer greit, da kan jeg holde ut å være mett. Deretter åpnet jeg vedlegget, satte meg godt til rette i stolen, og lot meg bli oppslukt av innholdet. Det er mange sider, selvsagt, det er jo en bok, det skal bli en bok. Jeg har til nå sittet her og lest i 2.5 timer i strekk, lest 1/4 av manuset. Jeg er oppslukt, jeg er helt med i fortellingen. Pc’n brenner i lårene, men jeg kan ikke stoppe nå. Kan ikke legge det vekk for dagen. Jeg tenkte bare jeg skulle ta meg en liten pause, for å skrive et lite innlegg her, så er det tilbake til lesingen. Jeg har noe av betydning å fylle resten av kvelden med, ikke bare sitte å lese folks statuser på facebook, eller bla meg gjennom blogger. Men noe annet, noe som betyr noe, for et annet menneske. Blogger tar jeg igjen senere, når jeg trenger en ny liten pause. Det blir mye lesing for øynene, men heller fylle hodet med å lese, framfor å kjenne på mine egne følelser akkurat nå. Det får ta en pause, jeg har mer enn nok av tid til dem ellers.

 

Kave i gjørma.

Det striregner, sludder og blåser. Skikkelig høstvær, midt på våren, mens det ellers omkring, mange steder i Norges vidstrakte land, skinner sola og får gradstokken til å gå amok. Her var det hele 1 grad tidligere på dagen. 3-4 lag på med klær er virkelig ikke særlig ønskelig for min del på denne tiden av året. Det er jo helt greit når jeg er inne på jobb, men faen ta, jeg skal jo liksom hjem igjen også da. Paraplyen vrenger seg frenetisk, mens jeg prøver å unngå å bli gjennomblaut. Jeg måtte riktignok ha på meg regnbukse, ellers hadde jeg kunne vridd opp meg selv da jeg kom hjem. Det verste er å gå på stiene på vei hjem, gjørmete og jævlig. Med paraplyen i hånda, dukking under svære greiner fra trærne, bekker av vann som renner nedover stien. Et sekund med øynene rett fram, og jeg kjenner at underlaget gir etter, og jeg sklir og ramler rett på skinka. Der ligger jeg og kaver i gjørma og banner høyt for meg selv. Just freakin great. Hell i uhell at regnbuksa var dratt langt over ræva, og at resten av veien hjem var kort.

Heldigvis har dagen på jobb vært veldig fin. Jeg har fått gjort litt som jeg vanligvis ikke pleier å gjøre, stemningen har vært god, jeg har rappet med meg 4 nye bøker ( flere folk har tatt med seg bøker de vil bli kvitt, og da var bare å ta med. Trengte ikke gi meg den beskjeden to ganger, jeg har vel tatt med meg 9 bøker totalt nå..) jeg har hatt pause så klart, og en samtale med sjefen min som jeg syntes var litt nødvendig. Kaffe og kaker har det også vært. Jeg har også gått rundt i svime fordi jeg har vært trøtt, men det er jo ikke akkurat uvanlig her i gården. Jeg er så dævvsliten for tiden, føler meg som et slakt etter at jeg kommer hjem fra jobb. Trøtt, sliten, grinete, irritabel. Jeg føler at jeg kaver litt i gjørma sånn generelt om dagen. Det er vel en blanding av ulike årsaker. Det går greit å komme seg gjennom dagene på jobb, det er ikke det, men når dagen er over, så er jeg helt tappet for krefter. Dessuten kan de dagene jeg er på jobb være ekstra vanskelig, fordi jeg sliter litt med maten. Jeg spiser både frokost og lunsj, likevel går jeg konstant med tanker om at jeg har overspist, selv om jeg ikke har gjort det. Mot slutten av arbeidsdagen så begynner jeg som regel å bli sulten igjen, så da kan det bli litt frukt eller kjeks, og ergo føler jeg at jeg spiser unødvendig mye.

Jeg vet at det jeg spiser i løpet av en arbeidsdag er nødvendig, for det blir en del stress i løpet av dagen, og kroppen bruker jo en del energi tross alt, likevel føles det bare så uhorvelig mye innimellom. Jeg synes faktisk det er enklere å få til maten de dagene jeg har fri. Da har jeg mer kontroll. Når jeg er sulten blir jeg irritert, er jeg mett blir jeg irritert. Og alt dette trigger de spiseforstyrra tankene. Er jeg mett, føler jeg meg feit. Er jeg sulten blir jeg irritert fordi kroppen trenger mer mat, som igjen fører til at jeg føler meg feit. Treningen blir et ork, men jeg prøver likevel å få til en god økt når jeg er der. Men igjen, jeg blir enda mer irritert fordi form og humør ikke er tilstede, til tross for at jeg har spist nok. Tankene surrer og går, «Faen heller, jeg har bare lyst til å spise og spy. Nei, pokker assa, jeg orker ikke spise!» Sånn svirrer tankene hver gang jeg er innom butikken omtrent. Null matlyst på de dagene jeg er helt utmattet, men likevel går også tankene på overspising og oppkast. For selv om jeg ikke orker noe som helst der og da, så kan det jo hende at trangen kommer senere på kvelden, da er det jo liksom «greit» å ha noe tilgjengelig. Det er jo ikke greit. Langt ifra.

Jeg er bare så trøtt og sliten for tiden, og det går utover humøret mitt, og jeg blir dratt i begge retninger. Stabilitene vakler, og jeg strever. Er det for mye for meg å jobbe såpass mye som jeg gjør? Da har jeg jo noe å gå til, men jeg blir helt utslitt, og maten føles vanskeligere. Har jeg fri, så kan dagene bli litt lange, om jeg da ikke har andre avtaler, som tannlege og behandling, men da får jeg til å takle maten bedre, og humøret er ikke fullt så ille. Nå er det ikke sånn at jeg går rundt og er sur og grinete på jobb, for jeg jobber med hyggelig mennesker og trives der, og får gjort det jeg skal, men jeg merker at det tunge humøret daler ned over meg så snart jeg går ut døra derifra. Men de fleste blir vel sliten og trøtt etter en arbeidsdag, det er jo ikke unormalt det, så jeg får bare henge med så godt jeg kan, så får jeg heller si ifra om det blir litt mye. Skjønt jeg er jo ikke så flink til å si nei, eller si ifra når det blir for mye…det er liksom det der at «de trenger meg på jobb» blir viktigere enn formen, sånn det alltid har vært. Men nå vet jo sjefen ståa, så det burde jo ikke være noe problem å si ifra, sånn sett. Jeg vet at jeg vil få forståelse for det. Heldigvis.

Nå har jeg hvertfall fri en stund framover, og i morgen er det time hos behandleren min igjen, tror det kan bli greit nå. Fint at han vet hvordan det står til, og at jeg kan lesse av meg litt dritt på kontoret hans, og få noen kloke ord tilbake kanskje. Skulle egentlig ha hatt en sånn miniversjon av han, som jeg kunne ha putta i lomma og hatt med meg, så kunne jeg dratt han fram når det ble litt ekstra vanskelig. Satt han på skuldra mi, så kunne han ha sittet der og dinglet med beina og snakka fornuft inn i øret mitt, det hadde vært no det.

Oppskrift på en god høstkveld

Jeg trodde jeg skulle bli smågærn utover natta. Jeg ble liggende der å snu og vende,kave og makke som en annen tulling. Leste bok,spilte spill på mobilen,trodde lukke øya,åpna dem igjen,snudde side når den ene skuldra hadde sovnet,og sånn holdt jeg på ut i de sene morgentimer. Når kl. var rundt 07.00,da gadd jeg virkelig ikke mer assa. Da pælma jeg putene inntil veggen og satte meg til å lese mer,mens jeg trykte en yoghurt i trynet. Tror yoghurten hjalp,for jeg sovna jaggu meg til slutt. Og da hadde jeg nesten problemer med å komme meg opp av senga en del timer senere. Men den historien kan gjøres kort;jeg kom meg opp. Jeg fikk besøk utpå dagen i dag,av min snille eks. Han hjalp meg med å sortere og gi meg informasjon til en del ting jeg må få ordner i forkant av Modum. Og så kom han hjem fra sydentur i går da,så da vanket det feriegave gitt.

 

Etter en hard treningsøkt på to timer,så er det godt å kunne stappe innpå litt sukker i form av engelsk konfekt. Jeg klager ikke på det akkurat.

Ikke en dag uten en god bok sm jeg kan krype under pleddet sammen med.

 

 

I dag er det akkurat 1 måned til innleggelsen på Modum. 30 dager. Jeg får noia. Dagen løper ifra meg,selv om enkelte dager virker lange som en evighet. Rutinene vil bli snudd totalt på hodet når jeg kommer til Modum. Da er det ikke godstolen,pleddet rundt skrotten,pepsi max flaske på gulvet og en kopp god varm sjokolade. Derfor gjelder det nå for meg å nyte de høstkveldene jeg har her hjemme fram til jeg drar. Jeg drikker riktignok varm sjokolade året rundt,men den smaker alltid bedre på kalde kvelder. Jeg har snakket så mye om denne varme sjokoladen min nå,at jeg tenke jeg skulle dele oppskriften med dere.

Ingredienser: 1 liter melk,1 plate dronningsjokolade (mørk) og litt kaffe.

Først,så tar du litt kaffe oppi en kasserolle.Nok til at den dekker bunnen,gjerne litt mer.

Pulverkaffe på glass funker like bra som kokekaffe. La det koke opp,da deretter oppi en plate med dronningsjokolade. Og la det smelte. Rør godt,sånn at det blir fritt for klumper. En hel plate dronningsjokolade går på 1 liter melk. 1 liter melk gir ca. 4 kopper sjokko. Jeg pleier å halvere mengden om det er bare jeg som skal ha.

 

 

Det er ikke stor variasjon i smaken i forhold til hvilken type melk man bruker. Laktosefri funker like godt som Hel,lett,skummet og ekstra lett.

 

La det koke opp. Rør godt sånn innimellom,og for all del,pass på,melk koker over veldig lett ya know. Det skal altså bare ha et oppkok. Og voila..

Stein go! Ikke noe annet fiksfakseri med den. Ikke krem med kanel eller noe,den er creamy nok i seg selv som den er. Prøv den,den er yummy.

Om en måned fra i dag så blir det å forholde seg til omtrentlig følgende plan:

(Ja,altså,du må sikkert trykke på bildet for å få sett litt bedre..hø..)

og da blir Laila sånn…

 

 

Da blir ikke høstkveldene like koslige…

Enhjørningen,andre boktips og holy crap.

Jeg fordyper meg i bøker,prøver å la andre tanker ikke fortape meg helt. Lver meg inn i krim,brutale historier og mystikk. Avveksling hva min egen hverdag,egne tanker og følelser så godt det lar seg gjøre,før min egen brutale hverdag slår til for fult om en måned. Jeg leser som en helt,jeg låner bøker,4 og 5 i slenge,og leser dem ut på rundt 14 dager. Jeg nærmer meg sakte men sikkert målet mitt på 100 bøker før året er omme. Jeg lånet meg 5 bøker for et par dager siden,og er godt i gang med bok 2. Akkurat nå er det «Enhjørningen» av Andre’ Bjerke. Spenning spenning. En sånn bok man blir oppslukt av,som det er vanskelig å legge fra seg. Spøkelseshistorier,akkurat sånn jeg liker. Mest mulig spenning. Samtidig koser jeg meg med varm sjokolade,og later som hverdagen ikke eksisterer. Det er ikke mye spenning i min egen hverdag for tiden,annet en spenningen,den ekle typen spenning som gjør meg urolig,fordi tiden mot innleggelsen kryper seg sakte men sikkert fram. Jeg skulle gjerne ha stoppet tiden,fryst den,og blitt værende her en stund til,dratt ut tiden lengst mulig. Men tiden kan jeg ikke stoppe,så jeg får heller la meg oppsluke i bøkene og la helgen være rolig. Til uka som kommer har jeg atter ting som skal gjøres,og tiden vil nok fly. Mandagen har jeg avtalt å møte eks’n min,fordi han skal hjelpe med noen praktisk ting før innleggelsen. På kvelden er det trening. Jeg vil ha med meg flest mulige timer før jeg reiser avgårde,til tross for at jeg ikke får gradert meg til jul. På tirsdag reiser jeg til Kr.sund og blir der noen dager,siden jeg må ta beintetthetsmålingen på onsdag. På onsdagskveld skal jeg bli med pappa opp til skolen der min kjære lillebror akkurat har begynt,de skal ha noen stands og litt forskjellig for andre elever,lærerer og foresatte som ønsker å komme. Han skal nå utdanne seg til kokk,så det blir litt smaksprøver og lignende også. Jeg fatter ikke hva det er med mine søsken,og kjærester,de er en hel bøling av kokker. Min eldste lillesøster er kokk,hennes mann er kokk,min yngste lillesøsters kjæreste er kokk,og nå skal jaggu meg lillebroren min også bli kokk. Det verste er at jeg også liker å lage mat…

Hvis noen av dere trenger,eller ønsker,boktips,så kan dere få listen over bøker jeg har lest så langt i år,legger ved link under her. Ellers kan dere søke opp på kategorien «bøker»,for jeg mener at jeg i et eller annet innlegg der har skrevet opp tidligere bøker jeg har lest også. Men her er hverfall linken av bøker jeg har lest fram til 15.juli.     53 bøker.

Her er de bøkene jeg har lest siden da:

• «La meg synge deg stille sanger» -Linda Olsson
• «Død ved vann» – Torkil Damhaug
• «Bienes hemmelighet» – Sue Monk Kid
• «Falne engler» – Staalesen
• «»Et forbløffende,talentfullt,dypt rystende verk» – Dave Eggers
• «Engelens spill» – Carlos Ruiz Zafon
• «Ord uten lyd» – Camilla Gibbs
• «Indskapens labyrint» – Franzine Mathews»
• «Sebrapiken» – Sofia Åkerman
• «Aldri mer fri» – Liza Marklund
• «Vannliljen»- Hanne Dahl
• «Bare en datter» – Sarita Skagnes
• «Salige er de som tørster» – Anne Holt  (Etter at jeg begynte å lese den,så syntes jeg at den virket så kjent,og etterhvert så fant jeg ut at jeg hadde hørt den på lydbok tidligere i år…Just great)
• «Enhjørningen» – Andre Bjerke

Jeg har 3 bøker til som venter på meg : «Lolita» – Vladimir Nabokov,»slangebæreren» -Unni Lindell og «Drømmefangeren» av Unni Lindell. En del spenning å se fram til med andre ord. Og litt småporno. Har sett filmen «Lolita»,men må jo bare lese boken også. Men først skal «Enhjørningen» leses ferdig så klart. Er det rart jeg leser som en helt for å rømme litt fra hverdagen? Fordi….

 

 ….nå er det bare 32 fuckings dager igjen til innleggelsen på Modum!

Ho_ly crap.

 

 

A Jack Sparrow attack

På mandag klarte jeg endelig å dra ræva min avgårde på trening igjen etter omtrent et år uten noen form for motivasjon,fordi bulimien har tatt ifra meg gleden ved treningen. Det var kjekt å komme tilbake igjen,så nå skal jeg prøve å holde motivasjonen ved like,for jeg har det jo kjekt når jeg først er der. En hyggelig gjeng å trene med,og en trener som kan kunsten å pushe oss. Gotta love it. Siden det er så lenge siden jeg har vært der,så klarte jeg å få to feite vannblemmer under hver storetå (vi hopper og sklir en del,så sånn blir det ved hver oppstart for min del..),en kink i nakken,og et blåmerke på halebeinet etter sit-ups på det harde gulvet. Ingenting nytt med andre ord. Men den kinken i nakken har holdt på å tatt livet av meg. I går var jeg så ødelagt og hadde så vondt at jeg bare måtte legge meg kl.22,og det sier litt. Det skal en del til før jeg benker så tidlig. Ikke at jeg sovnet før kl. 05 sånn omtrentlig da men. Fikk hvertfall lest ut en av fem bøker som jeg lånte i går. («Sebrapiken» av Sofia Åkerman) Å sovne inn er et stort problem kan man si. (Ikke som i å sovne inn og dø altså,men å sovne. Skjønt jeg skal vel få problemer med å sovne inn den dagen jeg skal dø også tenker jeg,med mindre jeg stryker med i en brå og voldsom død. Tiden får vise) Nakken er en smule bedre i dag heldigvis,så håper det bare fortsetter å gå den veien,istedenfor at hodet ramler av. Jeg måtte dessverre droppe treningen i dag,for jeg hoppet på bussen og dro til Kr.sund. På fredag skal jeg i hele 2 begravelser. Først til en onkel,og deretter til en gammel barndomskompis. Så det blir en trist dag.

Anyway,nå sitter jeg hvertfall godt planta oppi godstolen hjemme hos foreldrene mine,med pc’n i fanget. Brutter’n og kjæresten sitter ved siden av meg på hver sin pc og spiller mot hverandre. Fritidsproblemer.com. På grunn av deg er pokker meg nettverket tregt også,vurderer å kaste dem ut døra og få dem til å gå ut å leke seg,sånn som jeg gjorde da jeg var 16. Klatre i trær eller noe. Å sitte med trynet oppi pc’n dagen lang kan føre til firkantede øyne. Ikke bra. Kanskje de lære seg kunsten å sette seg ned å lese en bok som normale folk gjør…

Hærregud,litt tidligere i dag,mens jeg satt der og leste bok og ante fred og ingen fare,så bare…

Fikk hår på øye gitt….

Nå ble Camilla snurt,brutter’n vant visst over henne. De burde lese bøker,der slipper de å tape. Nå ble hun glad,for nå fikk hun visst en god pistol i spillet. Pistol er ikke bra. Man kan jo bli voldelig av mindre. Men pappa,han er snill han,han har hvertfall ikke fritidsproblemer,for han passer på at spurvene får mat.

ATTACK!

Midt i klynga der sånn omtrent kan du se Jack Sparrow.

Fy faen,i helga har jeg for en gangs skyld planer. Jeg skal oppgradere meg,for jeg skal nemlig på 2 kurs innen Taekwon-Do. Da kan jeg ta igjen om Jack Sparrow prøver seg. Men nå vurderer jeg nesten å bruke det jeg allerede kan,for nå sitter Camilla her og slurper i  seg en is av full hals. Kjenner jeg så smått begynner å bli smågærn. Da hjelper det ikke for henne at hun har fått en fet pistol i dataspillet gitt. Merker at jeg må være beredt nå,for hun sa akkurat at hun skal drepe noen. Brutter’n sier hun ikke skal klikke,jeg må nesten si meg enig. Kanskje jeg bare skal alliere meg med Jack Sparrow…

I farta

I dag var det å vende snuten hjemover igjen. Søstern begynte på skole i dag,og kjæresten hennes skulle på jobb,og jeg hadde i grunnen ikke noen planer,så da var det like greit å reise hjem igjen,sånn egentlig. Det var jo ikke vær til å oppholde seg i Tr.hjem,hva pokker finner man på i plaskregnet langt ute på landsbygda? Glane på en og annen bil som kanskje kjører forbi,og er du riktig så heldig så kan det hende du ser en hest. Spenningen var nesten til å ta og kjenne på. Kaldt var det og. Men jeg har i det minste fått sovet noen timer i natt da,men langt ifra nok,jeg har vært halvt i svime hele dagen. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at ræva mi grudde seg mer enn det jeg gjorde for hjemturen. 5 timer sittende på et sete som i grunnen bare kan kalles for pinebenken er ikke en av mine favoritt sysler. Og hva pokker finner man på når man sitter på en buss? Joda,jeg fikk lest litt,men når øynene truet med å falle sammen,så måtte jeg jo legge fra meg den. Ikke fikk jeg sove heller,for jeg fant jo ikke noen god sittestilling uten at skinkene holdt på å visne bort. Så hva finner man på?? Kan jo alltids glane ut av vinduet da.

Det var masse fine trær å se på da. Og så var det litt fjell,og en elv. Der stod det faktisk noen å fisket også. Vannet rakk dem såvidt over anklene,og ikke aner jeg hva de fisket etter,for om fisken svømte der nede,så ville de ha måttet stått på hodet for i det hele tatt å holdt skallen under vann. Kanskje det var noe stingsild der. Men så,åhåhåhåhååå,så vetttu,dukker dette opp:

Marshmallow attac!! De kom i en helvetes til fart,så de bare føyk forbi,vanskelig å få tatt bilde nesten.

Og så bare satt jeg der igjen da. Spenningen av å se dette store øyeblikket begynte å avta,og jeg begynte igjen å kjede meg litt. Det var ikke råd å sitte å tenke heller,for ubehaget i skinkene var alt hodet klarte å fokusere på. Prøvde å lese litt igjen,men da ble jeg kvalm. Så da leste jeg ikke mer. Glante litt mer ut av vinduet. Og jaggu…

Kyr i farta jo.

De siste 3 resterende timene av turen skjedde det ikke en dritt. Jeg kjeda meg. Det var ikke morsomt å gå av bussen heller. Å gå i oppover bakker i en halv time med en bagg som veier et tonn,og reima gnager ned i skuldrene mine. Det var sol da,så når jeg kom hjem var jeg gjennomsvett. Var som en skikkelig hard treningsøkt. Så bar det rett hjem i godstolen,føltes som en ren massasje for en øm stump.

Jeg må med beklagelse fortelle at jeg sprakk sent i natt. En særdeles liten runde med maten. Men jeg klarte meg i 3 hele døgn da. Ble en uber liten runde her i stad også,eller,det kan ikke akkurat kalles en runde,men det jeg fylte magen med føltes litt mye ut,så jah,det gikk som det gikk. Men det kommer flere oppkastfrie dager,det er målet mitt å jobbe med. Nå er jeg bare sliten og lei,piffen har liksom seget ut av meg. Trøtt og uopplagt etter reisen og altfor lite søvn på de to siste døgnene. Nå føler jeg bare for å sove i noen døgn,stenge alt ute. Humøret sank litt når jeg hoppet på vekten i stad også,dum som jeg var. Har jo tross alt spist,og drukket en god del i dag…Crap on this.

Trånjæm are unsafe,I have entered the town.

Etter å ha hatt en sinnsyk våken natt natt til søndag,så pælma jeg innpå noe å sove på natt til i dag,bare sånn for å forsikre meg at jeg skulle få noen timer på øyet før jeg føyk avgårde til Tr.hjem. Jeg maktet ikke tanken på å stå opp grytidlig for å ta den en av de første bussene,så fikk sovet ut litt. Jeg var ved godt mot da jeg stod opp i dag,og glante ut vinduet. Jippii,oppholdsvær. I det minste. Kom meg opp og fikk ordnet meg og pakket siste rest,stappa i meg ei brødskive (!!) og snøret igjen skoene. Plutselig hører jeg en mistenkelig lyd..jeg bare…?? Og så bare…kikka jeg ut vinduet. Takk skarru faen meg ha. Det høja ned. Himmelens sluser hadde funnet ut at jeg skulle ut døra og gå et lite stykke. Sattan i gatan assa. Akkurat som at jeg hadde armer nok til å holde en paraply i tillegg til at jeg skulle balansere den steintunge baggen og veska (som heller ikke var lett..). Klikka nesten.com. Var søkkavåt omtrentlig etter 10 meter,ennå jeg brukte paraply. Baggen veide minst 100 kg. Og da gnager den helevetes reima seg ned i skuldrene på meg,og pc’n som lå der drev og dulta borti meg for hvert eneste skritt jeg tok. Feite blåmerker.com. (på begge sidene så klart.) Kom meg hvertfall fram etterhvert. Liker å være ute i god tid,men så gikk bussen pokker meg 40 min senere enn jeg trodde. Da hadde jeg veldig god tid plutselig. Jaja,får vel ta ut penger,og gå på butikken og få i meg drikke og noe å sette tennene i da. Og så bare…aha! Biblioteket! Fant en bok,leste litt der,kom meg på bussen,og leste ut boka…jaja.

«Ord uten lyd»,mens jeg slafset blå tyggis og laget veldig lyd.

Sunndalsøra.com. Kunne i grunnen ha spart meg for det stoppet. For der ble jo to gamle skrotter sittende å snakke på gammelfolksviset,høyt. Hun ene kunne fortelle at hun i går var på fluejakt,med en smekker i hånda. Siden hun var så opptatt med å jage flue,så så hun se ikke for,og tråkka over. Rett før hun kom på bussen så hadde hun kjøpt seg en flaske Schwepes russian. Den likte hun ikke. Så kjørte vi heldigvis videre,og de holdt kjeft.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg skiftet sittestilling,uansett hvordan jeg snudde og vendte på meg,så sov den ene eller den andre skinka. Holdt på å få mark. Å sitte sånn i for mange timer på sånne seter er ren tortur for ræva mi som er vant med luksus i form av godstolen hjemme. Det var pokker meg godt å komme seg av bussen å sette seg på en knallhard benk på bussterminalen. Jeg var ikke videre begeistret for været heller. Det har regnet kattunger hele dagen,ikke et jævla lite solglimt engang.

Dingler med beina fra benken på bussterminalen. I skoene med str 35.

Se her,et bevis på at hele baggen snart revner,ikke rart det gjør vondt å bære på et sånt vrak. Vurderer å investere i en ny…Kanskje.

Den dingsen der skal da liksom beskytte skuldra litt,jomen sa jeg smør.

I Tr.hjem har de McDonalds. Det har vi ikke i Molde…

Med tid og stunder kom søstern og møtte meg,og etter enda mer tid og stunder slutta typen hennes på jobb,og han plukka oss opp og vi føyk hjemmover hos dem. Dægger det var godt å slenge ræva nedpå igjen. Jeg fiksa min daglige dose varm sjokolade,og deretter ble det film (Dorango). Nå er det blitt skamsent,så planen er å prøve å skrape sammen litt søvn før jeg må opp om ca. 6 timer. Blir jo spennende…har ikke noe å sove på nemlig. I morgen skal jeg på intervju i forbindelse med forskningsprosjektet om spiseforstyrrelser/ blogging/terapi. Spanande.

Joh,en ting til sånn helt på tampen,jeg har nå klart 2 dager oppkastfri.

Oppkastfri dag.

Først av alt så vil jeg få takke dere kjære lesere for fine og oppmuntrende kommentarer. Jeg setter veldig stor pris på at dere har troen på meg,og forteller meg at det faktisk vil bli bedre med tid og stunder. Jeg vet jo at det vil bli det,men som jeg nevnte i går,så må jeg bare gjennom hele prosessen selv før jeg selv tør å tro,og føle på at det faktis blir det. Det betyr ikke at jeg går inn med en innstilling om at det aldri vil bli bedre,og at jeg derfor ikke vil gi alt,jeg må bare få føle det kroppen,få gå gjennom det,og ikke minst våge å stå i det for å komme meg dit hen at jeg faktisk opplever at det går bedre. Akkurat her og nå har jeg bare så vanskelig for å tro på at jeg vil komme meg fullt og helt ut av det,men jeg kan selvsagt ta feil. Jeg kan jo håpe på at jeg tar feil,at jeg kan bli en av dem som klarer å bli 100% frisk. Det er en større prosent del som blir friske enn de somikke blir helt friske. Kanskje vil jeg ende opp med en mellomting,mest frisk,litt syk,og akkurat nå føles det helt greit,skjønt det kan jo hende akkurat det vil føles annerledes med tiden også. Den dagen jeg merker at det er blitt bedre,at det blir enklere med maten,og ikke minst at jeg lærer å beholde maten og til en viss grad klarer å akseptere kroppen og vektoppgangen. Jeg prøver hvertfall å holde håpet opp på at det vil skje. Tenk å kunne få tilbake et normalt forhold til kropp,mat og vekt,uten å måtte bekymre for alt dette. Føle på friheten ved å kunne spise det jeg måtte føle for uten frykt for vektoppgang,uten å kjenne på den dårlige samvittigheten for at jeg har spist for mye,uten å tenke at jeg må trene for å kompensere for de kaloriene jeg har spist. At jeg kan føle meg ok med livet,slippe depresjoner og humørsvingningene som kommer så ofte nå.

Jeg prøver å finne motivasjon på ulike områder nå som jeg finner det med maten vanskelig. Jeg leser og prøver å koble ut. Jeg bruker mye tid på å lese,fordi jeg liker det. Jeg går turer for å lufte hodet,gå vekk tunge tanker og uroen som herjer som en orkan i kroppen og i topplokket. I dag har jeg kommet meg ut på sykkeltur igjen,fordi jeg liker å sykle. Den har bare blitt stående utenfor uten at den har fått kommet seg så mye på veien. Jeg har ikke fått kommet meg ut for å tatt bilder på en stund,så om været ikke er så altfor ille i morgen,så vurdere jeg å komme meg oppi marka og knipse litt. Jeg har lyst å få ferdig et strikkeprosjekt,men på  grunn av muskelbetennelse som jeg tydeligvis har fått kronisk,så vet jeg ikke helt om jeg tør ta fatt på det igjen. Jeg tenker på å ta det med meg til Modum da,for der er det jo strikke aktivitet som er den store greia. Da jeg var på vurderingsoppholdet,så satt de som er innlagt der nå og strikka oppi sofaen hele gjengen. Man må jo oppholde seg med noe når man er der og er ferdig med dagens program. Jeg prøver å oppholde meg med noe,sånn at ikke bulimien skal få ta opp alle tankene,at den ikke tar opp hele plassen gjennom dagen. Ikke bare for å overse og ikke kjenne på følelsene,for de er der hele tiden til en viss grad,men også fordi jeg som sagt liker å holde på med disse tingene jeg liker. Jeg prøver å la ordene som dere skriver til meg få synke inn og la det bli motivasjon for meg,og jeg finner inspirerende ord andre plasser. Prøver å la det positive og gode få mer plass. Det er ikke alltid like enkelt,spesielt ikke når kvelden kommer,når jeg har lagt meg og meningen er at jeg skal få meg litt søvn. Jeg finner ikke helt roen. Jeg leser til øynene nesten ikke klarer å holde seg oppe,men når jeg slukker lyset og legger meg til rette,så holder tankene et svare leven og nekter hvertfall å roe seg ned og ta kvelden sammen med meg. Jeg må ta noe for å sove,men det tar lang tid før de virker,og jeg kan bli liggende i timevis før jeg slukner. Når jeg endelig har sovnet,så kan jeg sove noen timer,for så å våkne. Når jeg skal stå opp,så er jeg så trøtt at jeg ikke ser land,og må tvinge meg opp. Det er sjeldent at jeg føler meg opplagt. Det kommer seg når jeg først har vært våken en stund så klart,men jeg kunne tenkt meg å våkne opp og føle at kroppen har fått den hvilen den skal,og at jeg er opplagt og klar for dagen.

I dag har ikke suget etter å spise og kaste opp vært til stede. Jeg føler ikke for å ordne meg mat,jeg har ikke vært på butikken og brukt penger på bulimiske runder. Jeg orker rett og slett ikke tanken på å henge over doskåla og vrenge ut av meg noe som helst. Jeg har mat i huset til å kjøre på,mamma handlet jo mat nok til å ha en del runder i går,men det er stort sett middager som jeg ikke orker å begynne å forberede. Akkurat nå sitter jeg å drikker varm sjokolade,til tross for at jeg holder på å forgå av varme her,men det forebygger hvertfall at suget kan komme utover kvelden. Jeg ønsker en oppkastfri dag,det har jeg ikke hatt nå siden vurderingsoppholdet på Modum,og jeg vet at kroppen trenger en dag uten juling. Jeg ønsker også å kjenne på den følelsen av å faktisk ha klart meg gjennom en dag med å være oppkastfri. Dette vil bli den fjerde oppkastfrie dagen på et år,jeg trenger virkelig å gi kroppen flere sånne dager. Det føles godt å faktisk ikke orke å ordne å tenke på å lage mat for å spise og kaste opp,det er lenge siden jeg har følt akkurat dette. Det er faktisk enda lengre siden enn et år siden jeg følte det sånn. Dagene på Modum følte jeg at jeg måtte klare det,for å kjenne på hvordan det faktisk vil bli når jeg blir innlagt,skjønt jeg klarte meg bare 1 av 3 dager også. Og den dagen jeg klarte det var den dagen jeg kom dit,og da skulle vi ikke møte opp før i ett tiden,og dermed ble det bare to måltider på oss den dagen. I fjor sommer klarte jeg nesten 4 dager,men sprakk på kvelden den fjerde dagen,ergo jeg klarte 3 dager. De dagene var jeg på å telle oppkastfrie dager sammen med andre,og det gikk på ren vilje og tvang,og jeg var nær ved å sprekke hver eneste dag. Kroppen var ikke vant med å beholde særlig,så da den faktisk fikk noe å fordøye,så sugde den til seg alt den fikk,og jeg gikk litt opp i vekt. Jeg taklet det rett og slett ikke,og jeg sprakk. Så nå føles det godt å faktisk ikke ha lyst,i tillegg til at jeg ikke orker,og jeg ikke kjenner på suget. Jeg er i en periode hvor depresjonen er gjeldende,og da kjenner jeg på oppgittheten,og det gjør at jeg rett og slett ikke orker og makter å stå på kjøkkenet og forberede mat mens jeg kjenner på frustrasjonen fordi jeg står der atter en gang når jeg egentlig ikke har energi til å gi kroppen enda en runde med hardkjør. Så i dag gir jeg kroppen en hviledag,jeg kan ikke love at morgendagen også blir sånn,men jeg kan jo håpe på det.

Edit: jeg må bare slenge med noe som jeg ble veldig veldig glad for akkurat nå. Seeee her! Takk kjære vakre venn ❤

Regnbue og rævsprekk

Til tross for at mobilen min sa at det skulle bli pissvær i Molde i dag,så våkne jeg opp til strålende sol. Det har langt ifra vært skyfritt,men de holdt seg lenge nok unna til at jeg rakk å bli litt solbrent. Men det skal jo ikke mye til huden min begynner å krølle seg sammen som svidd bacon i ei gloheit steikepanne. Jazzfestivalen startet i dag,og det vil at det endelig skjer noe som er verdt å nevne/få med seg her i byen. Planen var da å ta beina fatt og traske nedover og nyte været,men neida,da kom naboen forb og lurte på om jeg skulle til byen,og om jeg eventuelt ville sitte på.  Så for å være hyggelig,så gjorde jeg nå det da. Hadde nok vært utrolig kjedelig for han å kjøre ned aleine. Planen var å ta med meg den boka jeg holder på å lese (død ved vann) og sette meg på bryggekanten og bare lese og slappe av. Huska jeg boka? Nei. Huska jeg ta med arket hvor jeg har notert alle boktips jeg har fått? Nei. Så da gikk jeg innom biblioteket og glante sidelengs mer eller mindre på måfå,i håp om å finne noe lesestoff. Jeg huska selvsagt ikke navnet på en eneste forfatter,eller en eneste boktittel da jeg gikk rundt der. Men jeg endte likevel opp med en bok jeg har blitt tipset om en gang tidligere.

Og så satt jeg der da,men sola i tryne,en haug med fjortiser på en kant,og en øredøvende band som drev og øvde på den andre kanten. Det var knapt råd å forholde seg til boka,men jeg sleit med løs fra virkeligheten og inn i boka,gang på gang. Jeg enset hvertfall ikke så mye fra de to som satt rett ved meg,foruten at han ene sa til han andre: «hærregud,hun anmeldte meg for blotting vettu,men det eneste hun så var faen meg rævva mi» Og så sikkert mange og lange ufine gloser om den derre uforskamma dama. Så etter å ha sittet der i en god evighet og blitt svidd,så kom Sven nedover til byen,og da var det duket for noen pils.

Og så snur jeg meg,og så bare….

Og da skjønte jeg at den derre «Be cool» beskjeden var ment dit hen at jeg ikke skulle begynne å peke eller kauke høyt og skingrende ett eller annet om den sprekken. Men bilde måtte jeg bare ta. Kanskje jeg burde ha anmeldt han for blotting…

Etter noen pils dro vi derifra. I veska hadde jeg med meg svar-slippen til Modum,den svar-slippen som jeg kunne krysse av «ja» på om jeg kunne bli lagt inn på kort varsel om noen skulle falle fra. Førset gang jeg var innom butikken i dag så tenkte jeg ikke over å sende det engang,til tross for at det er postkontor der. Hjernen koblet bare ikke. Jeg kom på det etterhvert,men tenkte også at det ikke er noe stress om jeg ikke får avgårde det brevet,da vet jeg jo sånn ca. hvor lang tid jeg har å forholde meg til før jeg skal inn dit,sender jeg avgårde svar-slippen,så kan jeg få plass sånn just like that,med kun noen få ukers varsel. Det er scary shit å tenke på det, men jeg fikk postet det. Nå er det gjort. Nå slipper jeg å tenke mer over at jeg må huske å ringe og si ja,eller sende avgårde denne helvetes lille papirlappen. Press fra andre rundt meg om at joooo,du må da si ja til det osv.

Jeg tror ikke jeg skal ødelegge dette innlegget med masse bulimiprat i dag,når innlegget ellers her er om fine ting i dag,så da vil jeg heller gi dere en magisk avslutning.

 

 

 

Djevelens søk, og boktips

Dagene går inn i hverandre,jeg aner ikke om det er fredag,onsdag eller søndag.Jeg er vel ikke alene om å bli forvirra når det kommer til hvilken dag er det i dag. Er det onsdag? Nei. Er det torsdag? Nei. Men så for i helvete,hvilken dag er det da??? Den eneste grunnen til at jeg egentlig trenger å vite det er for å øyne mulighetene for å skritte litt rundt i en butikk eller to,ellers er det meg revnende likegyldig. Men sånn innimellom så tenker jeg at det kan være greit å henge litt med i verden,hvertfall late som,og da kommer jeg et lite stykke ved å vite hvilken dag et er i det minste. Man blir forvirra av ferie. Jeg tror jeg trenger en drink eller to,for å klarne hjernen litt,jeg tror jeg har fått solstikk,hjernen er solbrent. I need to cool off. Aner ikke hva som har skjedd med meg,men jeg fikk en urget lyst til å stikke ut og ta en pils. Men for å være ærlig,det går kjappere å ordne seg en bacardi og cola og sette seg utenfor på benken. Jeg skal jaggu meg gnage litt på den tanken. Kanskje jeg på den måten klarer å styre tankene unna mat en stakket stund hvertfall,you never know.

Jeg er tom for lesestoff,og det er ganske så krise for meg. Jeg er avhengig av å ha noe å lese på. Jeg skal ikke krisemaksimere ting,men hva pokker ska jeg ta meg til når jeg har lest ferdig med det jeg holdt på med?? Noe måtte jeg jo lese,og så kom jeg på at jeg kunne jo lese søkemotor ordene for denne uka da,men faen,det var en sørgelig lesning det…

tortur – ja,det var nesten tortur å lese søkemotor søkene…lord

lesley hornby  – synes «Twiggy» er litt kulere jeg da

den lille sorte og nude sko – nude sko? naken sko? naken eller sko? nakensko? Sorry,you lost me

imgsrc.de – aldri satt mine bein der..

pingvin ører – de ligner litt på sånne alverører,stooore fine spisse ører,sånn som alle pingviner har.

gratulerer med dagen – joda,takk skal du ha,du er bare et 1/2 år på etterskudd,men hey,bedre sent enn aldri

1a glass sikring – tror ikke jeg trenger sikring på glassene mine,men takk som byr….

hakke hull i kraniet lobotomering – skikkelig psycho..

dryppende våt mus – ja,den tok seg sikkert en heftig svømmetur da..

legevakt boka – den boka har jeg ikke lest ennå,men kan tenke meg at det må være en spennende bok.

morten harket «musefletter» – katter hoster opp hårballer,Morten harket opp musefletter,jaja,det er vel sånn det går det..

softis anoreksi – isbit du mener?

historiske behandlingsmetoder av psykisk lidelse hakket hull i hodet – Ja,de trodde at det psyke skulle fly ut av hodet om man hakke hull i hodet…ganske logisk i  grunnen.

forvokst måke – er det noen måker som ikke er forvokst??

buksene nedi sokkene – sexy…

dask meg – hvorfor i helvete skal jeg daske deg? Har du demoner du trenger å slippe fri ut av kroppen?

jeg tenker nokk jeg – ja,jeg tenker mer enn nok av og til jeg også..kanskje jeg skal få noen til å daske meg,eventuelt slå hull i hodet på meg..

søster fitte – og bror kuk

smerte i bunnen av magen når jeg må bæsje – blir sikkert bedre når du har bæsja skal du se

blåser brød opp magen – blås det heller vekk fra magen du,ekkelt med brød på magen

«det kommer begge veier» – ooff…du får bare holde ut,det går sikkert over etterhvert..

Ja,nei,seriøst,jeg trenger noe mer vettugt å lese enn dette assa,ble jo bare deprimert av å lese dette her. Spørs om jeg ikke må stå opp grytidlig i morgen sånn at jeg rekker biblioteket før det stenger kl. 14. Det er tortur å måtte stå opp så tidlig når jeg har fri,men det får vel bare gå når jeg trenger lesestoff mener jeg. Har jo et lesemål jeg skal opprettholde,kan ikke ligge på latsiden da. For de av dere som ikke har fått det med seg,så har jeg som mål å lese minst 100 bøker i løpet av året. Jeg har så langt lest 53. Hvis noen trenger noen lesetips,så kan jeg ramse opp de bøkene jeg har lest så langt:

1. Alymisten, Paulo Coelho

2. Brida, Paulo Coelho

3. Ved elven Piedra satt jeg og gråt, Paualo Coelho

4. Djevelen og Frk. Prym, Paulo Coelho

5.Heksen fra Portobello,Paulo Coelho

6.Bunny Monro’s død,Nick Cave

7.Hekta,Lisa something

8. Jeg lovet deg aldri en rosenhage,Hannah Green

9.Venstre hånd over høyre skulder,Selma Lønning Aarø

10.Lily Dahl’s fortryllelse,Siri Hustvedt

11.Det jeg elsket,Siri Hustvedt

12.I morgen var jeg alltid en løve,Arnhild Lauveng

13.Unyttig som en rose,Arnhild Lauveng

14.Kaja,Olav Gunnar Ballo

15.Laura Palmers hemmelige dagbok,fra Twin Peaks

16.Jeg ser, Trine Storøsæther

17.Alene mot mamma,Arvid Møller

18. Voldtatte følelser,og rommet bak virkeligheten,Hanna Dahl

19.Blåveis, Shabana Rehman

20. Jane Eyre,Charlotte Bronte

21.Senor Peregrino,Cecilia Samartin

22.Mofongo,Cecilia Samartin

23.Salvadorena,Cecilia Samartin

24.Drømmehjerter,Cecilia Samartin

25.Brent levende,Suoad

26. Barnegråten ingen hørte,Gitta Sereny

27.Natt til den 4.november,Karin Fossum

28.Den som graver en grav,Yrsa Sigurdardottir

29.Voldtatt,husker ikke

30.Shantaram,Gregory Robert David

31.Som i et speil,Gunnar Staalesen

32.Ansikt til ansikt,Staalesen

33.I mørket er alle ulver,Staalesen

34.De døde har det godt,Staalesen

35.Glassblåseren fra Murano,Murina Fiorato

36.Fruen av Soronna,Fiorato

37.Drageløperen,Khaled Hosseini

38.Tusen strålende soler, Hosseini

39. Den engelske pasienten,Michale Ondaatje

40.Be en bønn for Sikas,Frode Gran Hus

41.Du skjønner det nok sjøl,Jon Gangdahl

42.Så dumt,Mia Tornblom

43.Stalins kyr,Sofi Oksanen

44.Alymistens skjulte mysterier,Scott Mariani

45.The secret

46.Offerlam,Erica Spindler

47.Gode ønsker,Joe hill

48. Shutter Island,Dennis Lehane

49. En bok av Islfoket (holdt på lese serien sånn mot slutten av 2010,og leste dermed den siste boka jeg hadde rett over nyåret)- Sandemo

50. Sol av Isfolket -Sandemo

51.Nattsvarte roser – Sandemo

52. Fantes det dinosaurer da du var liten mamma? Husker ikke

53. Fra legejournalen – husker ikke

 

Jaujau…se…

 

 

Ja,nei,jeg bare spør jeg…

Søk meg her og søk meg der.

Jaja,sånn går nå dagan.  Litt skiplet og skakk etter minimalt med søvn natt til i dag. Skjønt natt er å ta i,sovna ikke før rundt 09.30 i morges etter å ha vridd og makket og kavet i timevis. Trodde jeg skulle klikke og bli enda mer mentalt skadet enn jeg allerede er. Jeg var stuptrøtt,men når hodet ikke er trøtt,og tankene ikke vet å ta kvelden, så er det null sjans for å entre drømmeland om jeg ønsker det aldri så sterkt. Husvertene er på ferie og jeg nyter stillheten om morgenene,ingen bikkje som uler og skriker,men i dag,neida, da skulle det jaggu meg komme et beist av en monstertrailerting utenfor her,gud veit hva den skulle her,for den stod der bare,og to gubber stod og skravlet pisspreik rett utenfor vinduet mitt. Hallo i luken,kunne ikke heller ha dratt ræva på en kafe når de likevel tydeligvis ikke hadde en pøkk å gjøre?? Djeez. Søvnen som varte i noen få usle timer var skranten i kantene,jeg våkna sånn omtrentlig en gang i timen. Jeg sov i 4 timer. Da gadd jeg seriøst ikke mer,så da stod jeg liksågodt opp kom meg ut døren. Heldigvis viste sola seg på hmmelen,hvis ikke hadde jeg pokker meg ikke kommet meg ut dørene,synes ikke det er videre festlig å gå ut når det striregner. I går fikk jeg fjernet sykkelen fra stua og ut,tenkte kanskje det var på tide å få den på veien igjen,så i dag har jeg faktisk trødd ræva ned over setet og tråkka meg ned til byen. Tenkte kanskje jeg skulle gjøre noe fornuftig,så jeg shoppa litt. Og for de av dere som faktisk er våken når dere leser de søvndyssende innleggene her,så liker jeg å lese. Da er det kjekt når man kommer over boksalg. 2 bøker for 100 kr passer meg genialt. Enda mer genialt er det når bøkene høres spennende ut,typ psykologiske thrillere og grøss. Jeg kjøpte et par bøker her for noen dager siden også,men har snart lest dem ut,så da passa det finfint at jeg fant 2 til. Jeg kjøpte bl.a «Shutter Island» Har sett filmen,men må jo lese boka også synes jeg,da er det jo fare for litt flere detaljer,kanskje utfallet blir helt annerledes enn filmen også,you never know mener jeg. Klipt meg har jeg også gjort,håret vokser jo som ugress,så da er det greit at noen går over det med en sauesaks innimellom.

Maten gidder jeg nesten ikke nevne engang,men når dagene blir så mongo,med så lite søvn,og jeg knapt har fått muligheten til å riste av meg dritthumøret fra i går,så går også hele matfaenskapen rett vest. So be it. Det kommer flere dager,og forhåpentligvis kommer humøret tilbake. Det gode altså. Nede i en aldri så liten dump nå,og veien opp er litt kronglete,men ikke umulig å gå. Jeg skal komme meg opp,om jeg så må kravle på alle fire. Been there,done that before. Må bare skrape sammen litt krefter først. May the force be with me. Kanskje jeg trenger å le litt,det sies at det er god medisin. Jeg har travet gjennom søkemotor ordene for den siste uka,og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine…(for de som ikke aner hva jeg prater om: søkemotor ord/setninger er det dere finner det for godt å søke om på f.eks google. Og da får dere opp masse resultater,ikke sant? Dere følger med så langt? Bloggen min dukker da innimellom opp som et resultat av det syke som søkes opp,og jeg får dermed opp det som søkes på når noen popper når noen tar innom via det de søker opp. Got it? If you do; goody good. If you dont; well,go figure..) Here ya go anyway:

 

halebeinet – jeg balanserte på et gjerde en gang,et sånt jerngjerde…så sklei jeg da,med et ben på hver side av stanga så klart. Auau halebeinet..

metallica rocke antrekk – har dessverre ikke noe sånn spesifikt metallica klær assa..skjønt jeg et 2 par sko med hodeskaller på. Teller det?

naken tina – ingen naken Tina her…

sinnsyk vondt samleie – om det var første samleie ditt,så kan jeg trøste deg med at det er ganske vanlig for de fleste jenter at det gjør vondt. Hvis ikke er det første samleiet derimot,så kan du jo alltids ta deg en tur til legen,men jeg kan ikke garantere for at du ikke må gjennom en gynekologisk undersøkelse da,det er ikke videre behagelig det heller…

utrent – skal hvertfall ikke skryte på meg at jeg er så himla trent for tiden hvertfall,så en ting mellom utrent og trent kanskje? Mellomtrent

døde under spisekonkurranse – ok,this is a secret; jeg bare lata som jeg døde.

hvordan se at folk trekker inn magen – ved å bruke øynene f.eks

lyst stuegulv – joda,det er ganske lyst

grandiosa kongen – takk skal du ha,men da foretrekker jeg heller Dronning.

bilbelte buss – de anbefaler å bruke det sier de. Burde forresten ha hett bssbelte spør du meg.

sånn som han gjorde, det nye – åja,det ja

fine damer fredrikstad – finner sikkert noen der og

take it easy måsefaen – ja,det sier jeg ganske ofte også,måsene her er helt loyd.

effektive måter å kaste opp mer – seriøst,vil du ha noen forslag,no matter how nasty they are? It shit,drikk zalo,ta tran,lukt på cottage cheez,spis sushi,spis blodpølse,lukt på blåsyre,stikk finger’n i navlen (grøss,kvalmt)

pingviner på vei hjem – ja,jeg så en gang et par pingviner på vei hjem fra fest,mulig jeg så syner

opp og ned, fram og tilbake du snur meg – gjør jeg?? Når gjorde jeg det? Når jeg var på fylla da eller,for jeg kan ikke huske det..

sprukken lårmuskel – da har du trent for mye vil jeg tro,eller kanskje du tok i for mye når du egentlig var utrent..

wtf kalender – ftw?

mongo fylle sjuk – har vært der ja,ikke det morsomtste tilstanden jeg har befunnet meg i..

hestkuk – svære greier det der…

«det gjelder å plante ræva» – ja,det er helt sikkert,jeg gjør det til stadighet

больные анорексией – det er det så sant som det er sagt. Som jeg skulle ha sagt det sjæl.

skulle ønske jeg hadde – jeg og.

Se,itsy bitsy spider..

 

«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl»

I dag har jeg lest ferdig boken «Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl.» av Jon Gangdal. En bok som omhandler 8 år gamle Christoffer somi februar 2005 døde som følge av mishandling av sin stefar. Du kan lese om saken i denne artikkelen i aftenposten.Jeg siterer litt fra artikkelen her:

«DEN SISTE DAGEN i Christoffer Kihle Gjerstads liv har få lyspunkter. Den starter ille og blir bare verre. Selv om vi ikke kan fastslå hva som skjer med åtte-åringen denne dagen, 2. februar 2005, eller nettene forut, for skadene oppsto ofte etter leggetid, vet vi hvilke skader han senere på kvelden blir funnet med. De er massive, ifølge rettsmedisinerne som obduserte ham:

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.»

Og: Mønsteret i hudavskrapet kan ligne mønsteret i tapetet på barnerommet.

Flere i den lille Vestfold-bygda Kodal har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker. Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet. Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer. Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte.»

«Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte.» Det tragiske med hele saken,som frustrerer og irriterer (et altfor svakt og langt ifra beskrivende nok ord) meg som leser,og mange av de som stod denne gutten nær,er at ingen gjorde noe. Det mistenkes,bekymres,tenkes,men ingen handler. Jeg har skrevet et lignende innlegg tidligere,om personer i ulike instanser som burde tatt grep når det er tegn som tyder på at barn på en eller annen måte lider under ulike former for misbruk. Det er nok lett å si at en selv ville ha handlet annerledes,men likevel blir jeg sint når jeg hører om/leser sånne saker. Tenk på hvor mye skade som kunne ha vært unngått,hvor mye lidelse barnet hadde kunne sluppet unna. Istedenfor lider barn og utsettes for store mengder smerter som for mange ender med store psykiske lidelser,og i mange tilfeller døden. Jeg fatter og begriper meg ikke på mennesker som tillater seg selv å misbruke barn på en eller annen måte,at de kan synke så lavt. Mange av de som forgriper seg,som misbruker,som utøver fysisk eller psykisk vold mot barn hevder at de selv har blitt misbrukt,at de har hatt en tragisk barndom,og dermed tatt skade av dette selv,og at dette har ført til at de handler som de gjør/har gjort. Man påvirkes av det en tidligere har opplevd,man tillegger seg atferd av tidligere opplevelser. Man tillegger seg ofte atferd som misbrukeren brukte. Man ble kanskje slått,og ender opp med å slå selv,o.l. Likevel spør jeg meg da: Er det dermed da sagt at det skal bli en «gyldig» grunn for den som misbruker? Skal det «unnskylde» handlingen? My opinion: not at all!

Det finnes ingen unnskyldning når noen misbrker andre. Ingen. Og nettopp derfor blir jeg også veldig provosert  når jeg leser sånne saker og hører at ingen griper inn når det er så tydelige tegn til stede som tilsier at noe er galt. Som i denne saken om Christoffer. Men,det er jo lett for meg å si som ikke har vært i noen lignende saker. Voksne er redde for å skape konflikter med andre,så det virker mye bedre å lukke øyne og ører og snu ryggen til. Det er tryggere. For en selv. Barnet blir dermed et offer ikke bare for overgriper,men også for feige personer rundt,mange av dem omsorgspersoner som skal trygge barnet sin hverdag.

Det finnes bare så sykt mange syke mennesker der ute,verden er faen meg ikke en trygg nok plass å leve i for så altfor mange barn der ute. Dessverre.

(Bildet er googlet)

Fækk off sunday!

Jeg våket ikke av kirkeklokkene i dag heller,«sov i ro» er pokker meg en genial oppfinnelse. Skulle bare ønske at innsovningspillene var like effektive…På pakningen står det at jeg skal ta de 1 time før jeg legger meg,de holder ikke mål,skrive heller 5 timer,og advar mot at de i tillegg ikke hjelper mot makk og kav i senga før de virker. Når jeg først sovner så virker de hvertfall,det skal de ha,men ikke på en så god måte at du ikke våkner når en så heftig kvalme melder seg at du ikke har annet valg enn å løpe mot badet og henge over doskåla fordi det kjennes ut som du skal spy hvert sekund. Jeg er ikke videre fan av å henge på den måten over doskåla,og puste inn lukta av vannet som ligger og godgjør seg der nede. Ikke kaster jeg opp heller. Jeg hadde vel ikke noe å kaste opp,likevel satt jeg der og nesten brakk meg,og svelget og svelget unna. Jeg skulle egentlig bare ønsket at noe kom opp,og blitt ferdig med det. Men samtidig kanskje ikke likevel,fordi det forsvant nesten like fort som det kom. Jeg sovnet heldigvis rimelig kjapt igjen. Jeg står virkelig ikke opp kl.05.00 en søndagsmorgen.

Kroppen hyler og skriker etter varm sjokolade,men jeg har hverken melk eller koke sjokolade,og været suger maks. Det frister virkelig ikke å gå ut døra og labbe mot butikken i vind og sidelengs regn. Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke gjorde det i går,men været var på samme nivå da,så da gadd jeg heller ikke gå utenfor dør. Kanskje like greit,fordi det betyr to dager uten pengebruk på noe som likevel hadde funnet veien ned kloakken uten så mye som å fått fordøyd seg på noen måte før det kom i retur i helvetes fart så snart jeg hadde svelget siste bit. Den oppføkka spiseforstyrrede delen oppi hodet mitt tenker som så,at på samme måte som andre mennesker så spiser jeg også mat,den går nedi magen,men jeg kvitter meg med den før den kommer ut på andre måter som andre venter på at det skal gjøre. Ulempen for min kropp er at den på den måten ikke får tatt opp viktig innhold fra maten som kroppen mer enn gjerne har lyst å gripe fatt i og beholde for å holde meg i gang på en riktig og fornuftig måte. Sånn tenker ikke spiseforstyrrelsen,den er ikke interessert i sånt sludder. Jeg har spist litt frukt,den får hvertfall litt vitaminer. Men på den måten går kroppen på tomgang,og den får ikke på noen som helst måte dekket de behovene kroppen trenger,og ergo ender dette også opp med et helvetes sug. Kroppen hyler og griner som en jævla snørrunge på butikken som ikke får alt den peker på. Jeg har nå sittet her i flere timer og kjent på denne trangen,men har vært beinhard,og unngått å kjøre på med noen runder enda hvertfall. Jævla matmas på en søndag,en såkalt hviledag. In my ass! Så for å få tankene over på litt andre ting,så har jeg distrahert meg med følgende:

Mange av dere har kanskje fått med dere hvor anti fotball og anti blogg-awardness jeg er,hvis ikke så vet dere det nå. Bokorm som jeg er blitt nå,så resignerte jeg da husverten anbefalte meg å lese boka til fotballspilleren Freddy Dos Santos fordi den var så himla morsom,og,at den handlet ikke om fotball. Kun det første argumentet holder til en viss grad mål..Gutten har det i kjeften,og i hånda,jeg har trekt på smilebåndet et par ganger,det skal jeg innrømme,men har jo ikke akkurat noe å gjøre med at han er fotballspiller. Til tross for at han er fotballspiller,så kan han jo faktisk være morsom som person. Boka derimot,handler om fotball fra perm til perm. Jeg ante jo ugler i mosen da hun sa at den ikke handlet om fotball,når tittelen på boka er «Freddy Dos Santos,mitt liv som ganske god fotballspiller». Den er hvertfall lettlest,og jeg har jo en viss peiling på de fleste han skriver om (fotballspillere og Røkke…),så da kommer jeg meg gjennom den på en rimelig grei måte. Den er jo også med på å trekke opp antall bøker jeg leser. Ellers er det ikke særlig nytteverdi å hanke inn av å lese boka. Bloggawards er lame-stuff. Og det må da virkelig være noe så inni gamperæva søvndyssende å lese hva jeg lirer ut av meg på det området. Bloggen kan være rimelig søvndyssende fra før av. Men av respekt for awardness giver,så er det vel på sin plass å få det unnagjort and be done with. Denne gangen var det vakre Marthe som delte ut award. (Anbefaler bloggen hennes,dette er ei tøff ung jente som fronter sin spiseforstyrrelse)

Awarden innebærer å fortelle 8 ting om seg selv, gjerne noe dere ikke visste fra før. Og, sende den videre til 8 andre bloggere.

1.Jeg misliker bloggawards,til tross for at giveren mener det i beste mening…

2.Jeg synes ufattelig synd på bitre folk som ikke kan la «bye gones be by gones» Move on!

3.Jeg elsker high-heels sko,fordi dette hjelper meg å få litt høyde,jeg er nemlig på høyde meg dverger (1.58)

4.Min favoritt te er «Earl grey»

5.Tar aldri med meg kvitteringen etter at jeg har handlet,med mindre den er en garanti for et eller annet..

6.Biter ikke på reklamer av produkter som lover deg gull og grønne skoger,typ sminke,kremer,såkalte slankeprodukt osv…

7.Er glad denne awardutfyllelsen snart er ferdig…

8.Er glad den er ferdig…

Sendes videre til 8 (kjøtt)stykker som kjeder vettet av seg og vurderer å knalle hodet hardt veggen av ren frustrasjon. There you go,væresågod.

Not pretty please,with sugar on top,leave me the hell alone fra awarder i framtiden,I’ll bite! Får vel samtidig takke Marthe for awarden,hun kan vel ikke noe for at jeg er en så antiblodfan av sånne ting. Du er god da Marthe,det skal du ha. For there rest of you: you are here by warned. Ellers pælmer jeg boka til Dos Santos i hodet på dere.

Nå tror jeg at jeg skal gå å begrave meg selv og vente med å stå opp til i morgen. Jeg virkelig bare elsker søndager…They make me so so happy..

 

Fækk off sunday.

Jeg erklærte krig!!

Her sitter jeg som vanlig lettere henslengt i godstolen og glaner på A-ha på tv’n,ikke spør meg hvorfor,jeg gidder visst ikke skippe kanal,og den enda fjernkontrollen ligger rett ved siden av meg her. Så jeg regner med at jeg da heller ikke har andre enn meg selv å skylde på for at jeg må se på noe jeg egentlig ikke har intresse av å se på. Jeg tror jeg dævver av varme,et fett pledd bak ryggen og en varm pc i fanget,men når jeg ikke gidder å regulere varmen,så kan jeg vel heller ikke klage. I går var jeg så heldig at jeg oppdageten reprise fra i fjor her. Maurinvasjon. Jeg gikk rundt som en annen gal i gårkveld og utøvet et makabert blodig masakre.De kom,skal jeg si heldigvis? fra under lista oppunder taket i år,så de kravla for det meste på veggen her borte,men her utpå kvelden kom det en liten jævel opp på pc min,og trodde den kunne få skrive et aldri så lite blogginnlegg. «Trokke  det» sa jeg og knipsa den veggimellom. Makan til frekkhet. Dessuten ga jeg klar beskjed om at om de skulle oppholde seg her så skulle da jaggu meg få ta sin del av husleia. Det ble ikke tatt så godt imot,så da erklærte jeg krig og gikk til angrep med jif flaska,tape og dasspapir. Hva jeg brukte tapen til? Klistra dem så klart. Så da satt de der i klisteret og sprella da,muahaha. I’m a cruel one. I dag kom da husverten på besøk med ei feit flaske med noe insektsmiddel som tar knekken på maurfaenskapen. Så nå har jeg spraya som faen under listene,og siden har jeg ikke sett snurten av dem. I morgen den dag skal de (altså husvertene) fjerne blomsterbedet utenfor vinduet mitt her,og da skal hele maurheimen gå sin sikre død i møte. Det skal bli meg en sann glede. Sendt dem til Libya,kanskje de kan gjøre en forskjell der nede istedenfor. Kanskje de kan hamle opp med Gaddafi.

Nå sitter jeg altså her og holder på å kreperer i ryggen og kjenner på det helvetes bulimisuget som har meldt seg noe så inni helvete heftig. Det har allerede blitt en runde i dag,men det holder tydeligvis ikke,det river og sliter og får meg omtrentlig til å klikke i vinkel. Jeg blir så sykt rastløs. Den indre uroen er helt forjævlig ubehagelig å kjenne på. Jeg vurderer nå virkelig å dra meg ned på butikken en tur,jeg har ikke fått min daglige dose varm sjokolade i dag,så melk og kokesjokolade står høyt på ønskelisten akkurat nå. Det er tross alt påskeferie. Noe jeg tydeligvis har hver dag,siden jeg drikker det hver dag. Man skulle tro at siden jeg sliter med en spiseforstyrrelse at jeg hengir meg til lett-varianter,sånn typ rett i koppen sjokolade light. Puke! Varm sjokolade skal lages med melk,og kokesjokolade,med en dæsj kaffe oppi,da snakker vi.Og da spiller det ikke noen rolle om det er aldri mye mange flere kalorier. Nemlig.

I ren kjedsommelighet så tenkte jeg at jeg skal avslutte med de fine tingene som skal sje den neste uka,og fine ting sånn generelt som er positivt,for alt er jo ikke bare sorgen mener jeg. Og jeg kan jo ikke ha en blogg fylt med bare bu-fucking-hu oppdateringer heller.

Jeg gleder meg sykt til å reise på Beitostølen med søsteren min,hennes mann og mine to små tantebarn,broren til svogeren min og min lillebror. Hyttekos! Og søstern har visst lagt opp plan med quiz,trim og quiz hvertfall,+ bursdagsfeiring av Mr.svoger. Og jeg skal stå på ski igjen for første gang på 16 år,det kan jo bli spennende.Skal prøve å få det dokumentert…Og jeg skal hvertfall på akebrett tur med kidsa. Jeg ser dem så sykt sjeldent siden de bor på Ski,så da må jeg benytte anledningen til å ha kvalitetstid med dem. Og selvsagt tar jeg med meg lesestoff,kan jo ikke ta pause fra lesingen selv om det er påskeferie. Når jeg nå blir ferdig med den boka jeg holder på med,så er jeg kommet oppi 31 bøker så langt i år (målet er minst 100). Jeg skal ta masse bilder (må jo tvinge dere til å se på noen av dem også) og jeg skal slappe-av.com. Så går ferden videre til Ida,hvor også min kjære Karianne kommer.Vi skal tilbringe de siste påskedagene sammen,og jeg gleder meg som en unge til å treffe dem. Nå har jeg kjent Karianne i mange år via nett,Ida har jeg ikke kjent fullt så lenge,så det skal bli helt crazy å treffe dem. Faen så bra det blir! Ida kunne fortelle meg at hun vil at jeg skal ri på hesten hennes…jeg er heller skeptisk,men vi får nå se. Det skal i tilfelle også dokumenteres!

Våren er her,og i dag kom det en humle og nesten satte seg på mobilen min da jeg satt utenfor på benken her og prøvde nyte sola som svinset bak skyene. Det var ei skikkelig tjukkebollefeita humle. Og i går så jeg en sommerfugl! Lykke!

Om et par måneder er det sommer,og da kommer det skattepenger (og i år fikk jeg igjen en heftig sum!) og feriepenger! Hærregud så godt det skal bli! Jeg skal ta meg en ferie for å si det sånn. Ingen spesifikke planer,tar det litt på sparket tenkte jeg,så om noen vil være med på en utenlandstur,let me know (du får betale turen din selv ja…)

• Bloggtreff?
• Jeg får besøk fra Arendal
• Treffe utenby’s venner
• Finne fram sommerklær
• IS! (skjønt det tjuvstarta jeg på i går,og jeg trodde jeg skulle fryse rett ihjæl!)
• Vannmelon!
• Maurfaenskapen skal bort!
• Kanskje jeg får vite noe mer angående søknaden til Modum?
• Jeg skal klippe meg
• Lysere dager
• Grilling!
• Badestrand (men bader kun om jeg er utenfor Molde’s grenser hvertfall..)
• Vurderer å kjøpe meg speilrefleks

Jaja,det var da noe. Jeg får hvertfall et liv når jeg reiser herfira på tirsdag,og det skal jaggu meg bli godt,selv om jeg sliter med tankene om maten,men jeg vil så absolutt ikke at det skal få ødelegge turen for meg,ikke faen.

 

Ren tortur…

Dere skulle virkelig bare visst hvor usigelig spennende hverdagen min er. Det er knapt så jeg holder ut all spenningen. Som i morges f.eks,jeg våkna et halv minutt før vekkerklokka ringte. Holy crap. Det var nære. Eller at jeg ved et lite øyeblikk dro øynene opp fra veien,og så holdt jeg på å ramle rett på skinka. Da jeg nærmet meg postkassa så jeg at det var en pakke til meg der (en 1 mnd’s forsinket bursdagsgave) og oppi der lå det…tamtamtamtamtamtam…M&M’s fra USA. Holy crap. Jeg gikk nesten ut av mitt gode skinn. Jeg er glad jeg har venner fra USA når de sender meg sånne gaver. Det er lenge siden jeg har hatt det så spennende at jeg trodde jeg skulle forgå. Og dessuten så var det hakket før jeg fikk planta inn en ny komfyr her i dag. Men det viser seg at de må skjære ut hele overplata for i det hele tatt å få røska ut jævleskapen som står her,så det blir utsatt til helga. Jaggu var det hakket før da. Trodde virkelig jeg måtte dra ræva ut av godstolen for å rydde i gangen min sånn at husverten skulle få kommet inn med komfyren,men jeg slapp unna med et margin.

Jeg har egentlig ikke tid til så mye spenning i den virkelige verden,fordi nå er det spenningen i bokverdenen som opptar meg. I går leste jeg ut enda en bok, «Alene mot mamma» av Arvid Møller. Den handler om en jente som fram til hun er 12 år blir mishandlet av moren sin. Brutalt. Vi snakker om at moren surret fast en kleshenger i håret hennes,og henger henne opp på ei dør,sånn at hun ramler ned og får rivd av hår…Moren kutter henne over fingrene med en forskjærskniv fordi datteren ikke lager middagen fort nok,eller bra nok. Da datteren prøver løpe vekk,og ut av leiligheten tar moren å kaster den kniven etter henne. Den treffer henne i ryggen,hvor den blir sittende fast. Moren stenger ut datterene sin av leiligheten,naken. Jenta hadde dager hvor hun dro på skolen i pysjamasen,og moren tropper opp midt på skolegården og roper ut så alle hører det at datteren hadde tisset på seg om natten.Hun vifter med den våte trusen. Jenta rømte en gang opp på låvetaket til en nabo da de var på hytta,for  unngå mishandling.Da begynte moren å kaste staurer etter henne for å få henne til å ramle ned…Denne moren ble fratatt sin eldste datter da hun gikk gravid med denne jenta boken her handler om,fordi hun var ustabil og ble sett som uegnet som mor. I alle de 12 årene mishandlingen foregikk så var barnevernet involvert,men de steppet ikke inn før jenta var 12 år…Dette her skjedde på slutten av 60-tallet og inn i 70-tallet. Hurra for Norge.

I dag begynte jeg på en bok som heter «Voldtatte følelser,og rommet bak virkeligheten» av Hanne Dahl. Hun giftet seg som 17 åring med en «predikant»,som viste seg å være en tyran av verste sort. Hans store lidenskap var krigs-og torturhistorie. Han benyttet all form for tortur han kom over på henne. Han banket henne,truet henne,kvalte henne,bandt henne fast,lot «kompiser» utnytte henne mens han filmet,da hun var høygravid utførte han «fødselen» og drepte barnet,fordi hun prøvde rømme fra han.Han stakk nåler inn under neglene hennes. Hun våknet etter besvimelser med avføring,urin,sæd og spytt i ansiktet….Hun utvikler sykt mange personligheter for å selv unngå all smerten hun opplevde i ekteskapet med han,samt misbruk av faren og farmoren opp gjennom barndommen…Etter bare 45 sider i boken nevnes bortimot 30 personligheter inne Hanne…Det er sinnsykt voldsomt…

Jeg er glad jeg ikke har vokst opp med sånne foreldre,eller ha blitt utsatt for sånne forhold. Det er ikke rart folk blir ødelagte. Så jeg skal kanskje ikke klage så mye over min spennende hverdag. Og after all,så har jeg bare 1 personlighet,selv om den er ganske føkked som den er. Just take a loook….

 

SSRI Preparat.

I går leste jeg ut en bok som handler om en mann’s behandling i psykiatrien i slutt av -90 tallet. Søsteren hans,som er forfatteren av boka,beskriver og forteller hans historie,med hovedsak på alle medisinene han ble satt på,uten at samtelterapi på noen måte kom på bane. Han ble regelrett dopen ned (Ironisk nok ser jeg på «grensevakten» på TVN nå,og der har de funnet seroxat i bagasjen til en passasjer,haha ) Boken som heter «Jeg ser…,-med skråblikk på velferdssamfunnets uutholdelige psykiatriske helsevesen»,skrevet av Trine Storrøsæter. En sjokkerenede bok med tanke på medisiner.

 

«SSRI står for (på norsk): «selektive reopptakks hemmere». Det omdannede seretoninet kalles 5HIAA og sunker til et nivå under det normale.Det lave nivået antas å å forklare en rekke bivirkninger og uønskede tilstander. I en artikkel fra USA’s «National acadamy og science» (1997) fremgår det at seretoninnivået øker med  opp til 700%!! i områder av hjernen som har med mental fungering å gjøre….

Psykolog Ellen Kolsrud Finnøy ga ut en bok i 2000 som heter «Dødelig terapi-innsikt til utsikt» hvor hun tar for seg medisiner,og primært SSRI preparater. I boken skriver hun : «Konsekvensene av kjemisk behandling kan i verste fall bli en dødelig terapi. Ved gransking av PDR (psysican desk reference),den amrikanse felleskatalogen og annen amerikans litteratur på områder er det oppført bivirkninger med mulige ekstreme konsekvenser som plutselig uventet død,personlighetsendringer,abnorm tenkning,psykose,farlig aggresjon,hjerneslag,demente tilstander og advarsel om selvmordsfare.» Videre skriver hun : «Jeg kjenner til unge mennesker også i vårt land som kan ha avsluttet sitt liv etter inntak av antidepressiva i selvmord,av hjertestans og hjerneslag.Flere er blitt demente,og har mistet forstanden eller tapt livskraften.«

I Dagbladet 19.mars 2005 inneholder avisen en stor artikkel om antidepressiva som har fått overskriften :»lykkelandet» Der står det at i løpet av de siste 10 årene har salget av antidepressiva økt fra 300 til nærmere 700 millioner kr årlig. SSRI-preparater sto alene for 445 millioner kr av 2004 omsetningen,og antal døgndoser av disse har økt fra 18 millioner i 1995 til 60 millioner i 2004. Dette er tall fra legemiddelindustrien.

De vanligste SSRI-preparatene, «lykkepiller» er:seroxat,cipralex,cipramil,zoloft og citalopram. De siste årene er det fremkommet stadig flere bivirkninger ved bruk av preparatene,slik som økte selvmordstanker ved opptrapping og avhengighet.

Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline unnlot å fortelle om bivirkninger som økte risiko for suicidal oppførsel i mange år. De selger seroxat for 8 millioner kr. i året. Dagens næringsliv skrev at 4 eksperter kunne dokumentere at disse pillene økte faren for suicidalitet,noe legemiddelfirmaet tilbakeviser. En ny rapport ble sendt inn til Food and drug administration (FDA) og indikasjoner på at det faktisk er tilfelle at det gir økt suicidalitet. Legemiddelfirmaet innrømmer etter dette på sine nettsider av pillene kan gi økt risiki for suicidal oppførsel. Seroxat er et av verdens mest solgte antidepressiva.

I VG 20.mai 2006 står en ny artikkel om «lykkepiller»,8 døde..I samme artikkel uttaler Steinar Madsen ved statens legemiddelverk seg: «39 % av bivirkniningsmeldingene er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose,selvskade,selvmordsforsøk,mageblødning,nyresvikt,forfølgelsesvanvidd,hallusinasjoner,aggresjon og angstanfall……»

(Kilde: «Jeg ser…Trine Storrøsæter,

Dette er egentlig skremmende lesning. Jeg gikk selv på bl.a fluoexetin (fontex) and efexor i et par år. Av Fluoexetin fikk jeg ikke så forferdelig mange bivirkninger,men fikk kvalme,og svettet mye. Litt svimmelhet,og hodepine. Men dette ga seg etterhvert som kroppen ble vant med dem. Likevel gikk jeg på en depressiv smell. Jeg ble deretter satt på efexor. Den fikk jeg derimot flere bivirkninger av…suicidale tanker,økt russug,selvskadingstrang,mareritt,mangel på matlyst,økt matlyst…veldig lite hyggelig år på disse medisinene med andre ord. På grunn av alle disse bivirkningene ønsket jeg ikke lengre gå på dem,og i samsvar med både overlege og min behandler,så trappet jeg ned og begynte så på lamictal (stemningsstabiliserende) som jeg nå går på. I etterkant av at jeg sluttet på efexor,så slet jeg fortsatt med mareritt,og jeg fikk strømninger som gikk gjennom armene spesielt (som små støt på en måte..) Disse bivirkningene er nå helt borte. Heldigvis.

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg sluttet med antidepressiva,og spesielt ikke når jeg selv fikk erfare at jeg faktisk var like,og ble enda mer deprimert av å bruke dem. Det er faktisk veldig sykt å tenke på at det de faktisk skal hjelpe mot,gir en økt effekt av nettopp dette.

Jeg har ganske lenge nå vært imot dette «behandlingsopplegget» hvor pasienter (spesielt de som blir innlagt) får. Proppe i dem medisiner,for det ene og det andre.Medisiner mot bivirkninger fra noen andre…Og samtidig ikke gir pasienten noen for for samtaleterapi ved siden av. Skal et menneske bli bedre av sin psykiske lidelse,så funker det ikke kun med medisiner.

Jeg vil også påpeke her at mange psyke trenger,og har god virkning av medisiner de blir satt på,og at de trenger det,enten i perioder,eller kanskje også resten av livet. Og det er greit,så lenge de i tillegg får samtaleterapi,og de klarer å fungere i hverdagen. Og jeg vet også at veldig mange får en glimrende behandling innen psykiatrien,det finnes ikke bare skrekkeksempler,men her tar jeg altså utgangspunkt i boken jeg leste,og rapporter og fakta som er nevnt der. Og det skremmer meg.

Vær OBS om medisiner kommer opp som tema i behandling,og du ikke tidligere har noen erfaringer med det.

Jeg har også i et tidligere innlegg skrevet om medisiner: «lille pille«

Lesning er for sjelen hva mosjon er for legemet.

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne liste opp bøker som jeg har lest…sååååå siden jeg ennå likevel er våken,selv om jeg burde ha vært i seng,så kan jeg liksågodt gjøre noe så fornuftig som å kaste bort tid på å skrive opp en sånn liste…Jeg kan hvertfall skrive opp de bøkene jeg selv har,og de som jeg kan huske at jeg har lest foruten mine egne…(skal vri hjerne litt med andre ord..)

Okidokisann….dette vil da bli et langt innlegg med andre ord…well,lets go. Here we go:

• Hele Isfolket – Margit Sandemo
• Farger å fly med –Lise Hetland
  
• 100 tak med hårbørsten før sengetid – Melissa Panarello
• Gal..jeg? Neida,bare litt spiseforstyrret – Hege Arstad
• Fra asken til ilden -Hege Arstad
• Legenden om Narnia – C.S. Lewis
• Ringenes herre – J.R.R Tolkien
• Hobbiten -J.R.R. Tolkien
• Vampyren Lestat – Anne Rice
• Evas øye -Karin Fossum
• De gales hus -Karin Fossum
• Den som elsker noe annet -Karin Fossum
• Varsleren -Karin Fossum
• Er du mett er du feit -Helene S.
• Paradiset -Lisa Marklund
• Plagede sinn -Minette Walters
• American Psycho -Brett Easton Ellis
• Min elskede,min morder -Nicci French
• Ensom i verden -Margit Sandemo
• Bridget Jones -Helen Fieldings
• Wasted -Marya Hornbacher
• Terapien -Sebastian Fitzek
• Den siste dansen -Jan Mehlum
• Mørkets lidenskap -Caroline Peterson
• Skrekkens hus -Hugh Zachary
• Vesper,nattens hersker -Jeff Rovin
• Sangen om den røde rubin -Agnar Mykle
• I grenseland -Peter James
• Hvem var Jason Bourne? -Robert Ludlum
• Da Vinci-koden -Dan Brown
• Engler og Demoner -Dan Brown
• Skumringstimen -Johan Theorin
• Tatovert torso -Helene Tursten
• Frelseren -Boris Starling
• Min søster Ellie – Amanda Eyre Ward
• Ridderens datter -margit Sandemo
• Forhekset -Margit Sandemo
• Barn av ensomheten -Margit Sandemo
• Farlig flukt -Margit Sandemo
• Bergtatt -Margit Sandemo
• Skogen har mange øyne -Margit Sandemo
• Nattens tårer -Margit Sandemo
• Den sorte engel -Margit Sandemo
• Trollruner -Margit Sandemo (serie)
• De sorte ridderne -Margit Sandemo
• Heksemesteren -Margit Sandemo  (serie)  ——-> dere har kanskje nå skjønt at jeg liker Margit Sandemo??
• Sex og singelliv -Candace Bushnell
• Ved hans side -Katerina Janouh
• Hannibal -Thomas Harris
• Havets datter -Trine Angelsen (serie)
• Hard asfalt -Husker ikke forfatter…
• Men tankene mine får du aldri – Sverre Asmervik (Boka mi er borte!!!!!!!)
• My body my enemy – Claire Beeken ( boka mi er borte!!!!!!!!!!!!!!!! Det var min bibel!! (ja,om sf…))
• I morgen var jeg alltid en løve – Arnhild Lauveng

(Gawd,jeg trenger en appelsin…..) to be continued….

• Regines bok -Regine Stokke
• Wild at heart -Husker ikke…
• Unbroken spirit -Ferzanna Riley
• Noe i meg er sterkere enn meg -Anne something..står helt stille nå…jaujau…
• Perfekte jenter,magre liv -Courtney M. Martin
• Veiet og funnet for lett -Kari Iveland
• Og eselet så herrens engel -Nick Cave
• Veronika vil dø – Paulo Coelho

De jeg har lest så langt i år:

• En bok av Isfolket (lest serien igjen,og har igjen 3 til før jeg er ferdig)
• Djevelen og Frk.Prym – Paulo Coelho
• Alkymisten -Paulo Coelho
• Bunny Monroes død -Nick Cave
• Hekta -Lisa Askvik
• Jeg lovet deg aldri en rosenhave -Hannah Green
• Venstre hånd over høyre skulder -Selma Lønning Aarø
• Nylig begynt på «Lily Dahls fortryllelse» – Siri Hustvedt
• Neste bok : «Kaja 1988-2008» -Olav Gunnar Ballo

 

Det er de jeg kommer på sånn i farten (foruten de jeg har så klart…duuh) Jeg har lest en god del bøker til,men (h)jernteppet har lagt seg og tatt kvelden. Kan alltids komme tilbake til akkurat det senere om teppet letter…Etter den jeg leser nå,og neste,så har jeg igjen 91 bøker før jeg når målet for å lese 100 bøker i år…med dette tempoet så kan jeg nå det lenge før året er omme hvertfall…såe jaah..

Men nå er appelsinen inntatt og snusen trykt oppunder leppa,og jeg skal sånn strax etterhvert krype i loppekassa.