Jeg burde ha banket han.

I dag ble jeg litt overrasket, selv om jeg kanskje burde ha blitt det for flere dager siden, forrige uke f.eks. Jeg var jo på biblioteket forrige uke, og etter å ha brukt lang tid der inne, så gikk jeg ut med 3 bøker og en lydbok. Lydboken brukte jeg to dager på, og den ene boken gikk også rimelig kjapt. I dag skulle jeg altså begynne på en av de  andre, så jeg kikket på dem, for å se hvilken jeg skulle ta først. Vel, valget var rimelig enkelt da det viste seg at jeg hadde lånt samme bok og lydbok….Meningen var vel at jeg i utgangspunktet skulle lese boken, men så fant jeg lydboken, så glemte jeg å sette tilbake boken. Jeg kikket jo ikke gjennom dem da jeg skulle registrere dem, for da var det jo bare å legge dem oppå et lite sånn borde, deer de ble scannet. Da synes jeg nesten det var verre at bibliotekaren ikke sa noe. You see, kortet mitt var gått ut, så hun forlenget det for meg, og registrerte dermed bøkene i samme slengen, bak disken….Kanskje hun trodde jeg var overvettes interessert i boken. (Som forøvrig er Karin Fossum’s «Elskede Poona»).

I ettermiddag gikk jeg nedover til trening, da jeg nesten var framme, så ser jeg min eks-behandler komme, 30 meter unna meg. Han skulle også trene, men jeg fortsatte bare å gå, og tenkte at hvis han ville gå meg igjen, så klarte han sikkert det. Han kom litt kjappere enn jeg hadde forventet (for jeg så nesten for meg at han kom til å hanke meg inn), han kom løpende den tullingen, typ 10 cm unna meg, nesten inni meg, og jeg brøla jo ut da. Og så ler han.  «Ja, raaasende festlig xxxxxxx. Jeg ventet nesten at du skulle ta meg igjen, meg hallo i luken». «Sånt er så morsomt, haha. Spesielt om man brøler i tillegg…».  Mhm. Burde ha banket han sønder og sammen, men det er kanskje ikke så snilt, skal jo være hyggelige mot eldre mennesker. Men kanskje jeg hadde tatt meg vann over hodet om jeg hadde prøvd å legge han i bakken, han er vel en meter høyere enn meg, og sikkert 40-50 kg mer. I muskler. Jeg burde jo likevel ha prøvd.

Det var det mest spennende jeg hadde å fortelle dere, det tar jo helt av her. Meldt fint vær til i morgen ser jeg, kanskje det blir en tur blant trærne da også. Anyway, helga kom plutselig igjen.

 

voltaren når maner forkjølet – Jeg får som regel voltaren når jeg sliter med en senebetennelse (ikke at det hjelper..), men jeg må si jeg er litt usikker på hvordan det funker når man driver og maner fram forkjølelser.

nok setning – Jeg har jo såvidt begynt jo…

makrellfiske på hvaler – Jeg fisker aldri, om det er på svaberg, båt eller hvaler. Tviler forresten sterkt på at jeg hadde satt meg på en hval for å fiske makrell i utgangspunktet..Stakkars hval liksom, det er grov utnyttig.

stopp laipai fra å ? – skrive flere setninger? I dare you.

la meg få bo hos deg – skeptisk til sånne forespørsler..

total rot og kaos, bombadert husog kaos er det ensykdom – Ja, det er det, giddesløshet heter den. Fæl greie.

orkan i hodet når jeg svelger – Da er det best å spytte ut…

stor tromme dager molde – Hvis du finner ut når det er, vennligst gi meg beskjed, sånn at jeg kan mure meg inne.

aa, blir kvalm av dæ – Flaks for meg at jeg er LK da…phew.

hvorfor du står og kikka meg på tryne – Aner ikke. Kanskje du er morsom å se på.

er det normalt å gå på krykket når du har lør høne? – Lur høne? Ler høne? Lir? Er det det du mener? Tror ikke man trenger krykker for det…Hadde du spurt om lårhøne, så er det også heller svært tvilsomt, men det kommer jo an på hvor langt du går for å overdrive smertene så klart.

Reklamer

Boken er snart i butikkene!

For en liten tid tilbake, så skrev jeg at jeg fikk lese manuset av boken til fineste Kristine. Hun skriver sin historie om anoreksi, hvordan den opptok så mye av livet hennes. Hun skriver om alle kampene hun gikk gjennom. Nå har boken vært i trykk, og er snart ute på markedet. 15 august skal den stå klar i butikkhyllene. Jeg anbefaler selvsagt boken på det sterkeste. Løp og kjøp, snart. Jeg har fått lov til å stjæle bildet hun har lagt ut på facebook siden, så da kan dere jo få se hvordan boken ser ut, sånn at dere vet hva dere skal se etter når dere skal kjøpe den. For dere skal kjøpe den, ikke sant?

 

Og som hun også nevner i bloggen sin, se øverst til høyre på omslaget, for en ære å få i boken!!

Masse lykke til med lanseringen kjære fine Kristine!

Og manuset er skrevet av…

Flere av dere var nysgjerrige på hvilket manus jeg leste på her om dagen. Jeg kunne jo selvsagt ikke skrive hvem det var, eller hva det var jeg leste om, før jeg hadde fått klarsignal fra forfatteren selv. Så da gjorde jeg noe så enkelt som å spørre om jeg kunne skrive det. Til tross for at hun synes det var skummelt, så var det greit. Boken skal jo ut etterhvert anyway. Manuset er skrevet av ingen ringere enn Kristine Getz, bak bloggen «Dinosau«. Hun skriver ikke like ofte i den bloggen lengre, hun har jo tross alt en lang og krevende jobb bak seg en god stund nå, men innimellom kommer hun med oppdateringer. Noe hvertfall jeg blir like glad for hver gang. Har jeg forstått det rett, så dukker det kanskje opp en blogg med en ny vinkling etterhvert? Eventuelt få en ny vinkling på den bloggen hun har nå. Jeg husker ikke helt, men hun nevnte noe om dette en gang her tidligere.

Hun er på flyttefot, så det er hektiske tiden. Hun bor for tiden i Dublin, og skal flytte heeelt til USA, nærmere bestemt til Denver, sammen med sin kjære. Et stort steg å ta, men kan tenke meg at det blir veldig bra. Jeg er veldig glad i Irland da, så jeg ville ha bodd i Dublin så klart, men hun har jo bodd der i noen år, så det blir nok spennende å flytte videre og oppleve noe nytt.

Til tross for at hun ikke skriver like ofte i bloggen lengre, så vil jeg anbefale den, hun skriver godt og morsomt. Hun skriver om å jobbe seg frisk fra anoreksi, noe som er gjenkjennbart for flere av dere som også leser min blogg. Kanskje kan dere også klare å finne inspirasjon og motivasjon i hennes blogg. Hun er ei tøff dame skal jeg si dere, hun har kjempet hardt for å komme seg ut av sin spiseforstyrrelse. De fleste av dere som selv er i behandling for å bli frisk, vet hva det koster, dere vet hvilken hard kamp det er, hva mye av det innebærer. Det er et helvete mens det står på, mens man må holde ut og holde ut. Og dere vet hvor lang tid det tar, det evinnelige uttrykket «ting tar tid» er virkelig på sin plass. Det sier alt, kort og greit oppsummert. Noe som kan få den aller tøffeste til å bryte sammen, for tålmodigheten blir virkelig satt på prøve. Igjen og igjen.

Jeg ble helt oppslukt da jeg leste, jeg brukte noen timer på mandagskvelden, og leste ferdig resten i går, før jeg sendte avgårde min tilbakemelding. Vi mailet litt fram og tilbake, jeg svarte på noen spørsmål hun satt med, noe hun ville at jeg, som fortsatt er syk, mente. Forhåpentligvis er hun nå noe mindre nervøs for utgivelsen. Det siste jeg leste i bloggen hennes, er at utgivelsen mest sannsynlig blir i hst en gang. Men det tar jo tid å få ferdig en bok. Det skal leses, det er korrektur, tekst skal reduseres, legges til, ny korrektur osv osv. Så skal den i trykk så klart. Det har vært en lang prosess for henne, det har tatt mye tid, og det har vært en tøff prosess. Sykdomsforløp rippes opp i, følelser og tanker settes tilbake i tid, ord skal settes på vanskelige ting. Men hun har klart det med glans.

Hun har fått med det vesentlige i manuset, hendelsesforløp, årsaker, hendelser, forklaringer, tanker og følelser. Hvordan sykdommen fikk et så hardt grep om henne, og hva den gjorde med henne. Så folkens, jeg anbefaler dere å kjøpe boken når den kommer ut. Jeg skal gi beskjed når den er ute på markedet. Her skal det reklameres!

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg fikk et overraskende brev i posten i dag. Eller, jeg visste jo at jeg skulle få det, men ble overrasket over innholdet. Jeg har time hos behandleren min allerede på fredag. Jeg aner ikke om de to ukene hun sa hun skulle bort er blitt endret eller hva. Men det er hvertfall bra at en ny time kom så kjapt. Jeg har kjent en del på sinne i forhold til at det kanskje ble en evighet til neste time, i forhold til at hun sa hun skulle borte. Så nå er jeg bare spent på hva neste time vil innebære egentlig. Mer bli-kjent? Oppstart i forhold til utredning? I don’t know. Hun har hvertfall også fått epikrisen for siste oppholdet på Modum, så da får vi se da.

Jeg har også gjort noe jeg har tenkt på ganske lenge, noe som var, eller er, litt skummelt, men men, av og til må man også gjøre skumle ting. Det kribler hvertfall i magen…grøss og gru. Og i natt hadde jeg en syk/ god drøm, haha. Kan ikke akkurat skrive hva den gikk ut på, men det er faktisk andre gang jeg drømmer en ganske lik drøm. Nå er jeg litt sånn at jeg tror det er budskap bak drømmer, at det ligger en forklaring på ting der, så jeg har ikke problemer med å tolke dem akkurat.

Nå må det litt mat til i skrotten kjenner jeg, før det blir en treningsøkt, her skal det bygges muskler you know. Have a nice day.

Jeg har fått den ære…

av å lese manuset til en bok som snart skal ut i trykk. Jeg har en stund fulgt prosessen i skrivingen til denne forfatteren, som er ei fantastisk jente. Jeg har sett fram til at boken skal gis ut, for den skal jeg ha. Det er alltid noe ekstra når du kjenner personen som skriver en bok. Når du på en eller annen måte har fått blitt kjent med et menneske, fulgt en prosess, og så blir det hele en bok. Jeg fikk en mail i forgårs, om jeg hadde lyst til å lese manuset, ikke for å rette på skrivefeil eller noe sånt, men for å gi en tilbakemelding på om det var bra, hva jeg synes. Jeg ble mildt sagt veldig overrasket, og ikke minst så følte jeg meg beæret, at jeg skulle få lese det. Jeg trengte ikke lese det, jeg kunne si nei, det var helt opp til meg, men hallo, selvsagt vil jeg lese! Jeg har jo gledet meg til at boken skal komme i trykk, fordi jeg skal ha den! Selvsagt vil jeg lese! Til tross for noen vanskelige og tunge dager, så satt jeg med et stort smil om munnen da jeg fikk den mailen. It made my day.

I dag fikk en mail tilbake, med vedlegg av manuset. Jeg spiste pliktoppfyllende et måltid, jeg hadde jo tross alt vært å trent noen timer, svetta og jobbet hardt, da føles det enklere å spise, da er det mer greit, da kan jeg holde ut å være mett. Deretter åpnet jeg vedlegget, satte meg godt til rette i stolen, og lot meg bli oppslukt av innholdet. Det er mange sider, selvsagt, det er jo en bok, det skal bli en bok. Jeg har til nå sittet her og lest i 2.5 timer i strekk, lest 1/4 av manuset. Jeg er oppslukt, jeg er helt med i fortellingen. Pc’n brenner i lårene, men jeg kan ikke stoppe nå. Kan ikke legge det vekk for dagen. Jeg tenkte bare jeg skulle ta meg en liten pause, for å skrive et lite innlegg her, så er det tilbake til lesingen. Jeg har noe av betydning å fylle resten av kvelden med, ikke bare sitte å lese folks statuser på facebook, eller bla meg gjennom blogger. Men noe annet, noe som betyr noe, for et annet menneske. Blogger tar jeg igjen senere, når jeg trenger en ny liten pause. Det blir mye lesing for øynene, men heller fylle hodet med å lese, framfor å kjenne på mine egne følelser akkurat nå. Det får ta en pause, jeg har mer enn nok av tid til dem ellers.

 

Kave i gjørma.

Det striregner, sludder og blåser. Skikkelig høstvær, midt på våren, mens det ellers omkring, mange steder i Norges vidstrakte land, skinner sola og får gradstokken til å gå amok. Her var det hele 1 grad tidligere på dagen. 3-4 lag på med klær er virkelig ikke særlig ønskelig for min del på denne tiden av året. Det er jo helt greit når jeg er inne på jobb, men faen ta, jeg skal jo liksom hjem igjen også da. Paraplyen vrenger seg frenetisk, mens jeg prøver å unngå å bli gjennomblaut. Jeg måtte riktignok ha på meg regnbukse, ellers hadde jeg kunne vridd opp meg selv da jeg kom hjem. Det verste er å gå på stiene på vei hjem, gjørmete og jævlig. Med paraplyen i hånda, dukking under svære greiner fra trærne, bekker av vann som renner nedover stien. Et sekund med øynene rett fram, og jeg kjenner at underlaget gir etter, og jeg sklir og ramler rett på skinka. Der ligger jeg og kaver i gjørma og banner høyt for meg selv. Just freakin great. Hell i uhell at regnbuksa var dratt langt over ræva, og at resten av veien hjem var kort.

Heldigvis har dagen på jobb vært veldig fin. Jeg har fått gjort litt som jeg vanligvis ikke pleier å gjøre, stemningen har vært god, jeg har rappet med meg 4 nye bøker ( flere folk har tatt med seg bøker de vil bli kvitt, og da var bare å ta med. Trengte ikke gi meg den beskjeden to ganger, jeg har vel tatt med meg 9 bøker totalt nå..) jeg har hatt pause så klart, og en samtale med sjefen min som jeg syntes var litt nødvendig. Kaffe og kaker har det også vært. Jeg har også gått rundt i svime fordi jeg har vært trøtt, men det er jo ikke akkurat uvanlig her i gården. Jeg er så dævvsliten for tiden, føler meg som et slakt etter at jeg kommer hjem fra jobb. Trøtt, sliten, grinete, irritabel. Jeg føler at jeg kaver litt i gjørma sånn generelt om dagen. Det er vel en blanding av ulike årsaker. Det går greit å komme seg gjennom dagene på jobb, det er ikke det, men når dagen er over, så er jeg helt tappet for krefter. Dessuten kan de dagene jeg er på jobb være ekstra vanskelig, fordi jeg sliter litt med maten. Jeg spiser både frokost og lunsj, likevel går jeg konstant med tanker om at jeg har overspist, selv om jeg ikke har gjort det. Mot slutten av arbeidsdagen så begynner jeg som regel å bli sulten igjen, så da kan det bli litt frukt eller kjeks, og ergo føler jeg at jeg spiser unødvendig mye.

Jeg vet at det jeg spiser i løpet av en arbeidsdag er nødvendig, for det blir en del stress i løpet av dagen, og kroppen bruker jo en del energi tross alt, likevel føles det bare så uhorvelig mye innimellom. Jeg synes faktisk det er enklere å få til maten de dagene jeg har fri. Da har jeg mer kontroll. Når jeg er sulten blir jeg irritert, er jeg mett blir jeg irritert. Og alt dette trigger de spiseforstyrra tankene. Er jeg mett, føler jeg meg feit. Er jeg sulten blir jeg irritert fordi kroppen trenger mer mat, som igjen fører til at jeg føler meg feit. Treningen blir et ork, men jeg prøver likevel å få til en god økt når jeg er der. Men igjen, jeg blir enda mer irritert fordi form og humør ikke er tilstede, til tross for at jeg har spist nok. Tankene surrer og går, «Faen heller, jeg har bare lyst til å spise og spy. Nei, pokker assa, jeg orker ikke spise!» Sånn svirrer tankene hver gang jeg er innom butikken omtrent. Null matlyst på de dagene jeg er helt utmattet, men likevel går også tankene på overspising og oppkast. For selv om jeg ikke orker noe som helst der og da, så kan det jo hende at trangen kommer senere på kvelden, da er det jo liksom «greit» å ha noe tilgjengelig. Det er jo ikke greit. Langt ifra.

Jeg er bare så trøtt og sliten for tiden, og det går utover humøret mitt, og jeg blir dratt i begge retninger. Stabilitene vakler, og jeg strever. Er det for mye for meg å jobbe såpass mye som jeg gjør? Da har jeg jo noe å gå til, men jeg blir helt utslitt, og maten føles vanskeligere. Har jeg fri, så kan dagene bli litt lange, om jeg da ikke har andre avtaler, som tannlege og behandling, men da får jeg til å takle maten bedre, og humøret er ikke fullt så ille. Nå er det ikke sånn at jeg går rundt og er sur og grinete på jobb, for jeg jobber med hyggelig mennesker og trives der, og får gjort det jeg skal, men jeg merker at det tunge humøret daler ned over meg så snart jeg går ut døra derifra. Men de fleste blir vel sliten og trøtt etter en arbeidsdag, det er jo ikke unormalt det, så jeg får bare henge med så godt jeg kan, så får jeg heller si ifra om det blir litt mye. Skjønt jeg er jo ikke så flink til å si nei, eller si ifra når det blir for mye…det er liksom det der at «de trenger meg på jobb» blir viktigere enn formen, sånn det alltid har vært. Men nå vet jo sjefen ståa, så det burde jo ikke være noe problem å si ifra, sånn sett. Jeg vet at jeg vil få forståelse for det. Heldigvis.

Nå har jeg hvertfall fri en stund framover, og i morgen er det time hos behandleren min igjen, tror det kan bli greit nå. Fint at han vet hvordan det står til, og at jeg kan lesse av meg litt dritt på kontoret hans, og få noen kloke ord tilbake kanskje. Skulle egentlig ha hatt en sånn miniversjon av han, som jeg kunne ha putta i lomma og hatt med meg, så kunne jeg dratt han fram når det ble litt ekstra vanskelig. Satt han på skuldra mi, så kunne han ha sittet der og dinglet med beina og snakka fornuft inn i øret mitt, det hadde vært no det.

Oppskrift på en god høstkveld

Jeg trodde jeg skulle bli smågærn utover natta. Jeg ble liggende der å snu og vende,kave og makke som en annen tulling. Leste bok,spilte spill på mobilen,trodde lukke øya,åpna dem igjen,snudde side når den ene skuldra hadde sovnet,og sånn holdt jeg på ut i de sene morgentimer. Når kl. var rundt 07.00,da gadd jeg virkelig ikke mer assa. Da pælma jeg putene inntil veggen og satte meg til å lese mer,mens jeg trykte en yoghurt i trynet. Tror yoghurten hjalp,for jeg sovna jaggu meg til slutt. Og da hadde jeg nesten problemer med å komme meg opp av senga en del timer senere. Men den historien kan gjøres kort;jeg kom meg opp. Jeg fikk besøk utpå dagen i dag,av min snille eks. Han hjalp meg med å sortere og gi meg informasjon til en del ting jeg må få ordner i forkant av Modum. Og så kom han hjem fra sydentur i går da,så da vanket det feriegave gitt.

 

Etter en hard treningsøkt på to timer,så er det godt å kunne stappe innpå litt sukker i form av engelsk konfekt. Jeg klager ikke på det akkurat.

Ikke en dag uten en god bok sm jeg kan krype under pleddet sammen med.

 

 

I dag er det akkurat 1 måned til innleggelsen på Modum. 30 dager. Jeg får noia. Dagen løper ifra meg,selv om enkelte dager virker lange som en evighet. Rutinene vil bli snudd totalt på hodet når jeg kommer til Modum. Da er det ikke godstolen,pleddet rundt skrotten,pepsi max flaske på gulvet og en kopp god varm sjokolade. Derfor gjelder det nå for meg å nyte de høstkveldene jeg har her hjemme fram til jeg drar. Jeg drikker riktignok varm sjokolade året rundt,men den smaker alltid bedre på kalde kvelder. Jeg har snakket så mye om denne varme sjokoladen min nå,at jeg tenke jeg skulle dele oppskriften med dere.

Ingredienser: 1 liter melk,1 plate dronningsjokolade (mørk) og litt kaffe.

Først,så tar du litt kaffe oppi en kasserolle.Nok til at den dekker bunnen,gjerne litt mer.

Pulverkaffe på glass funker like bra som kokekaffe. La det koke opp,da deretter oppi en plate med dronningsjokolade. Og la det smelte. Rør godt,sånn at det blir fritt for klumper. En hel plate dronningsjokolade går på 1 liter melk. 1 liter melk gir ca. 4 kopper sjokko. Jeg pleier å halvere mengden om det er bare jeg som skal ha.

 

 

Det er ikke stor variasjon i smaken i forhold til hvilken type melk man bruker. Laktosefri funker like godt som Hel,lett,skummet og ekstra lett.

 

La det koke opp. Rør godt sånn innimellom,og for all del,pass på,melk koker over veldig lett ya know. Det skal altså bare ha et oppkok. Og voila..

Stein go! Ikke noe annet fiksfakseri med den. Ikke krem med kanel eller noe,den er creamy nok i seg selv som den er. Prøv den,den er yummy.

Om en måned fra i dag så blir det å forholde seg til omtrentlig følgende plan:

(Ja,altså,du må sikkert trykke på bildet for å få sett litt bedre..hø..)

og da blir Laila sånn…

 

 

Da blir ikke høstkveldene like koslige…

Enhjørningen,andre boktips og holy crap.

Jeg fordyper meg i bøker,prøver å la andre tanker ikke fortape meg helt. Lver meg inn i krim,brutale historier og mystikk. Avveksling hva min egen hverdag,egne tanker og følelser så godt det lar seg gjøre,før min egen brutale hverdag slår til for fult om en måned. Jeg leser som en helt,jeg låner bøker,4 og 5 i slenge,og leser dem ut på rundt 14 dager. Jeg nærmer meg sakte men sikkert målet mitt på 100 bøker før året er omme. Jeg lånet meg 5 bøker for et par dager siden,og er godt i gang med bok 2. Akkurat nå er det «Enhjørningen» av Andre’ Bjerke. Spenning spenning. En sånn bok man blir oppslukt av,som det er vanskelig å legge fra seg. Spøkelseshistorier,akkurat sånn jeg liker. Mest mulig spenning. Samtidig koser jeg meg med varm sjokolade,og later som hverdagen ikke eksisterer. Det er ikke mye spenning i min egen hverdag for tiden,annet en spenningen,den ekle typen spenning som gjør meg urolig,fordi tiden mot innleggelsen kryper seg sakte men sikkert fram. Jeg skulle gjerne ha stoppet tiden,fryst den,og blitt værende her en stund til,dratt ut tiden lengst mulig. Men tiden kan jeg ikke stoppe,så jeg får heller la meg oppsluke i bøkene og la helgen være rolig. Til uka som kommer har jeg atter ting som skal gjøres,og tiden vil nok fly. Mandagen har jeg avtalt å møte eks’n min,fordi han skal hjelpe med noen praktisk ting før innleggelsen. På kvelden er det trening. Jeg vil ha med meg flest mulige timer før jeg reiser avgårde,til tross for at jeg ikke får gradert meg til jul. På tirsdag reiser jeg til Kr.sund og blir der noen dager,siden jeg må ta beintetthetsmålingen på onsdag. På onsdagskveld skal jeg bli med pappa opp til skolen der min kjære lillebror akkurat har begynt,de skal ha noen stands og litt forskjellig for andre elever,lærerer og foresatte som ønsker å komme. Han skal nå utdanne seg til kokk,så det blir litt smaksprøver og lignende også. Jeg fatter ikke hva det er med mine søsken,og kjærester,de er en hel bøling av kokker. Min eldste lillesøster er kokk,hennes mann er kokk,min yngste lillesøsters kjæreste er kokk,og nå skal jaggu meg lillebroren min også bli kokk. Det verste er at jeg også liker å lage mat…

Hvis noen av dere trenger,eller ønsker,boktips,så kan dere få listen over bøker jeg har lest så langt i år,legger ved link under her. Ellers kan dere søke opp på kategorien «bøker»,for jeg mener at jeg i et eller annet innlegg der har skrevet opp tidligere bøker jeg har lest også. Men her er hverfall linken av bøker jeg har lest fram til 15.juli.     53 bøker.

Her er de bøkene jeg har lest siden da:

  • «La meg synge deg stille sanger» -Linda Olsson
  • «Død ved vann» – Torkil Damhaug
  • «Bienes hemmelighet» – Sue Monk Kid
  • «Falne engler» – Staalesen
  • «»Et forbløffende,talentfullt,dypt rystende verk» – Dave Eggers
  • «Engelens spill» – Carlos Ruiz Zafon
  • «Ord uten lyd» – Camilla Gibbs
  • «Indskapens labyrint» – Franzine Mathews»
  • «Sebrapiken» – Sofia Åkerman
  • «Aldri mer fri» – Liza Marklund
  • «Vannliljen»- Hanne Dahl
  • «Bare en datter» – Sarita Skagnes
  • «Salige er de som tørster» – Anne Holt  (Etter at jeg begynte å lese den,så syntes jeg at den virket så kjent,og etterhvert så fant jeg ut at jeg hadde hørt den på lydbok tidligere i år…Just great)
  • «Enhjørningen» – Andre Bjerke

Jeg har 3 bøker til som venter på meg : «Lolita» – Vladimir Nabokov,»slangebæreren» -Unni Lindell og «Drømmefangeren» av Unni Lindell. En del spenning å se fram til med andre ord. Og litt småporno. Har sett filmen «Lolita»,men må jo bare lese boken også. Men først skal «Enhjørningen» leses ferdig så klart. Er det rart jeg leser som en helt for å rømme litt fra hverdagen? Fordi….

 

 ….nå er det bare 32 fuckings dager igjen til innleggelsen på Modum!

Ho_ly crap.