Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser.

Det er ganske irriterendeå vite at andre har rett, og at din formening er så feil at det ikke ligner noe. (Selv om du vet at den andre faktisk har rett). Før jeg ble lagt inn på Modum, så var treningsaktiviteten min mye lavere enn den hadde vært bare ett år tidligere. Jeg slet en del med depresjoner (i noe større grad enn nå), noe som gjorde at alt ble et tiltak, orket ingenting, det var ikke gøy, jeg maktet ikke. Så jeg kuttet ut treningen mer og mer, men jeg dukket opp på en trening her og en trening der, sånn innimellom, om jeg hadde en god dag. (Taekwon-Do forresten). Da jeg først var der, så hadde jeg det utrolig hyggelig, og tanken var derfor der at jeg tenkte at jeg skulle stikke ned neste trening også (mandager og onsdager). Da neste gang kom, så orket jeg ikke likevel. Da ble det plutselig veldig tungt å reise seg, et ork å dra ned, jeg ville heller fortsette med det jeg holdt på med, og jeg hadde nesten glemt hvor kjekt det var forrige gang. Jeg kunne heller gå meg lange turer, og jeg syklet innimellom, trente litt pilates og styrke, på hjemmebane, innimellom. Men det å gå turer så jeg aldri på som trening, (jeg tenker fortsatt litt sånn) men jeg vet hvertfall at det går an å h økter der aktiviteten ikke er så høy for hver gang.

 

Vi hadde undervisning med treningspedagogen veldig tidlig i oppholdet på Modum, og da fikk jeg meg en liten oppvekker. Den mengden som jeg så på somliten og ubetydelig, var visst overtrening. Og tidligere hadde jeg trent enda mer. Jeg trener riktignok mye nå også, men jeg har hvertfall redusert siden begynnelsen av året, da jeg trente 5 ganger i uke på treningssenteret + turer utenom. Nå er jeg nede på 3 ganger i uken, og kan gå meg turer om været tillater det, eller om/når jeg orker, eller når jeg skal noe, ned til byen, på møter osv. Dessuten spiser jeg mer nå enn jeg gjorde før innleggelsen. En del av meg kjenner på dette med at jeg ikke er helt fornøyd med at treningsmengden er redusert, samtidig så gjør jeg ikke noe med det, for jeg vet jo at kroppen trenger pauser også, jeg dævver ikke av den grunn. Og jeg klarer å være litt fornuftig til tider, og tenke at jeg var der i går, og skal mest sannsynlig tilbake i morgen, så jeg overlever fint. Med mindre det er helg da, for da er jeg der som regel ikke lengre. Men jeg overlever altså.

Da jeg var på IKS treff i helga, så fant jeg en brosjyre liggende der, utarbeidet av ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser), om nettopp fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser. Der står det akkurat det samme som treningspedagogen på Modum fortalte oss..(Irriterende much).

«Fysisk aktivitet defineres som «all kroppslig bevegelse som produseres av skjeettmuskulatur, og som øker kroppens energiforbruk utover hvilenivå» Det betyr at f.eks rolig gange, husarbeid, lek og yogaøvelser i lavt tempo også er fysisk aktivitet. For mye fys. aktivitet påvirker både fyfysisk form og mental helse. Når det blir for mye fys.aktivitet i forhold til restitusjon (mat, drikke, søvn og hvile), vil du bli fortere sliten, sove dårligere, bli mer humørsyk og mer nedstemt. Trening når du er overtrent er bortkastet! For personer med spiseforstyrrelser vil restitusjonestiden bli lengre fordi de ofte er underernærte/feilernærte, og har det vanskelig psykisk».

 

Råd til deg som er for mye fysisk aktiv:

  • Tenk over hvorfor du er fysisk aktiv. (For å redusere vekten? Regulering av følelser? For å straffe deg selv? For å være sosial? Fordi det er gøy?)
  • Gradvis nedtrapping er å anbefale.
  • Erstatt gjerne den fysiske aktiviteten med andre former for aktivitet.
  • Restitusjon er viktig.
  • Vi anbefaler at du er regelmessig aktiv i fys.aktivtet etter at du er ferdig med behandling, men det holder med 3 ukentlige økter på inntil 60 minutter pr. gang, eller 30 min. moderatintensiv fys.akt. daglig.
  • Det skal være gøy.

For oss med en spiseforstyrrelse bør ha kontakt med en lege når det kommer til dette med fysisk aktivitet, for å finne en balanse, og fordi det ikke skal bli skadelig på noen måte. Finne en balanse for at det ikke skal tippe over. Noen må kanskje kutte ut trening en helt en periode, for å stable seg litt på bena, før man kan begynne å bygge opp kroppen igjen, sakte men sikkert, på en hensiktsmessig måte. Jeg må nesten si at jeg er heldig som ikke er i den gruppen, for jeg tror seriøst jeg hadde blitt gærn om jeg ikke hadde kunne vært aktiv. Jeg merker at jeg fort blir rastløs på dagene jeg ikke trener, men jeg har hvertfall noe fornuft langt der inne, som klarer å tenke på overnevnte punkter. Dessuten så kjenner jo også jeg på at kroppen blir sliten, og at den trenger hvile innimellom. Orker jeg ikke, så drar jeg heller ikke nedover. Jeg merker også at om ikke kroppen er helt uthvilt, så blir treningen mindre optimal, og jeg kan faktisk kjenne at det ikke blir stort utbytte av den på den måten.

Nå har jeg faktisk ikke vært særlig fysisk aktiv de siste 5 dagene, det har ikke vært lange gåturer heller, for jeg har sitte mange timer av både fredag og lørdag, og delvis søndag, på treffet i helga. Vi gikk ut for å spise to kvelder, men når hovedlokalet vi var i, og hotellet vi lå på, lå midt i sentrum, så tok det ikke mer enn noen få minutter å gå dit vi skulle.Og det tok et halvt minutt å gå fra hotellet til hovedlokalet. Jeg vurderte å stikke ned på trening i dag, men jeg orker ikke likevel, så jeg venter til i morgen. Det er vel positivt, selv om den lille djevelske samvittigheten forteller meg noe. Men nå er det jeg som bestemmer, og da blir det sånn.

Yes, det var dagens lille forelesing her, kanskje er det flere som fikk en liten oppvekker her. Kan jo alltids håpe. Ellers er det ikke så forferdelig mye å fortelle. Artikkelen med intervjuet Camilla og jeg var på før helgen, kom i avisen i går…Som en av de anbefalte artiklene å lese i avisen faktisk. Trodde ikke at det skulle bli så stort. I følge eks’n min, så var det den femte mest leste saken i avisen i går..wææææh. Fått noen positive tilbakemeldinger, så det er jo hyggelig da. Ble veldig overrasket da jeg leste den, for den står pokker meg skrevet på nynorsk av alle ting. Ikke prater vi nynorks, og ikke er Molde dialekten nynorsk heller..Nå har jeg også fått opp en egen facebook side for lokallaget vårt, som man kan følge via bloggen vår.

IKS Molde sin blogg.

Artikkelen som kom i avisen.

 

 

 

Megareksi

Ny artikkel å dele med dere:

Sykelig kroppsbygging

Megareksi, eller kroppbildeforstyrrelse, er det motsatte av anoreksi, og man bruker all sin fritid på å trene, spise riktig og dope seg for å få svulmende muskler. Om lag 6,5 prosent av menn har tegn på megareksi.

Megareksi er et resultat av mannens vrangforestillinger om egen kropp. De føler at de ikke har store nok muskler, at de er puslete og dermed ikke har en bra nok kropp.

Realiteten er ofte det stikk motsatte, at kroppen er muskuløs.

Fenomenet kommer fra det amerikanske kroppsbyggermiljøet, og har vært kjent i USA i minst hundre år. I Norge har megareksi vært lite omtalt og det er ofte vanskelig å oppdage.

Finnes ingen grenser

For megarektikeren finnes det ingen grenser for hva som er stort nok. Megarektikeren har et dårlig selvbilde og manglende kjønnsidentitet.

Mannens dårlige oppfatning av seg selv påvirker hele hverdagslivet i negativ forstand. Og selv om de holder seg til en streng diett og trener i timesvis hver dag, blir de aldri fornøyde.

Elisabeth Innselset, tidligere hovedfagsstudent ved NTNU, er blant de eneste som har gjennomført forskning på fenomenet i Norge.

Hun har utført en undersøkelse blant menn som trener regelmessig i helsestudio. Av de 76 spurte hadde 6,5 prosent tegn på megareksi og 5,4 prosent hadde tegn på en forstyrret spiseatferd.

— Jeg er ikke spesielt overrasket over resultatet, da en undersøkelse viste en forekomst på 8 prosent hos amerikanske kroppsbyggere, sier Innselset, til trening.no.

I undersøkelsen fant Innselset også en sammenheng mellom doping og megareksi.

— 25 prosent av de spurte brukte eller hadde brukt doping. Dopingbrukere var kjennetegnet med lav selvoppfatning. De statistiske analysene i denne studien viser stor sammenheng mellom forekomst av megareksi og bruk av doping. Jeg tror at bruk av doping av noen blir vurdert som et alternativ for å nå målet om idealkroppen, sier Innselset.

Økt kroppsfokusering

Ut i fra resultatene er det grunn til å tro at menn med et dårlig selvbilde har økt sårbarhet til å utvikle megareksi, et forstyrret spisemønster og til å bruke dop. Den økte kroppsfikseringen kan resultere i uheldige kroppsidelaer, mener Innselset.

— Stadig flere jenter rammes av anoreksi, og jeg tror flere menn etter hvert vil utvikle megareksi. Både materielle, kulturelle og psykologiske årsaker ligger til grunn for denne utviklingen. Det handler om manglende kjønnsidentitet, forventningene til livet og krav fra samfunnet om hvem man bør være, sier hun.

Kan gi depresjoner og angst

Megareksi kan føre til ensomhet, angst og depresjoner. Og tar man i tillegg anabole steroider er det store sjanser for flere alvorlige bivirkninger som impotens, humørsvingninger og «kvinnebryster».

Både venner, familie, lærere og trenere kan hjelpe personer med adferds- og spiseproblemer. Men samtaleterapi er den mest effektive behandlingsformen. En terapeut vil hjelpe pasienten til å forstå hvordan han ser på seg selv.

— Men det er nok mange menn som ikke erkjenner at de har en såkalt spiseforstyrrelse. Men det er det jo. For de bakenliggende årsaken er på mange måter de samme som ved anorexi og bulimi, sier Camilla Gaare ved IKS til Puls.

Megarektikeren føler ofte at kroppen er for liten. Realiteten er ofte det stikk motsatte, at kroppen er muskuløs.

(Kilde: nrk,helse/forbruk/livsstil)

«Den nye» spiseforstyrrelsen?

Jeg fant en artikkel som stod i Stavanger aftenblad 21.07.2008 som jeg tenkte å dele med dere…

Den nye spiseforstyrrelsen

KOMMENTAR: Ikke så lett å nyte et herremåltid når man forstyrres av dissekerende kunnskap om hver minste ingrediens.

Dersom du kjenner fordelene og ulempene ved alle ingrediensene i maten du spiser, har du kanskje tendenser til en ny form for spisefortyrrelser, i følge psykologer.

Vil dere komme på middag til oss neste lørdag klokken 20?

Vi har tenkt å servere marinerte blåskjell med valnøttbrød til forrett (olje, parmesan, persille, sitron) med en Alsace-hvitvin til. Antatt GI brød: 62 (gj. sn. pr. 100 gram vare). Antatt kcal: 1450.

Hovedrett: Grillet breiflabb med rotmos og rødbetsaus. Italiensk rødvin. Antatt GI: 58. Antatt kcal: 945.

Dessert: Fruktfat. Antatt GI i utvalget: 38 til 59. Antatt kcal: Fra 49 (mellommoden ananas) til 70 (drue, rå). Til grunn for invitasjonen ligger Glykemisk indeks – internasjonal tabell, revidert 2003.

S.U.

Når kommer vi hit?

Dette er sesongen for å lese artikler over skulderen på bedre halvdeler, og ifølge damebladet Red er de der allerede i Storbritannia.

Under et festmåltid her er det visst ikke uvanlig at det blant åtte gjester er minst én glutenallergiker, tre hveteallergikere og et par veganere.

Kostholdsmessige spesialtilfeller er i ferd med å bli sosialt fullt ut akseptert.

– Vi ser en måte å spise på som er i ferd med å bli kultisk. Og som er et område for seriøs bekymring, sier psykolog Ursula James til magasinet.

Ny form for spiseforstyrrelse

Hun snakker om begrepet «intelloreksi», eller over-intellektualisering av måltidet.

Ifølge James er dette den tenkende, vestlige kvinnens nye spiseforstyrrelse.

Dersom du kjenner fordelene og ulempene ved alle ingrediensene i maten du spiser, foretrekker lav-GI-mat og skyr sukker som pesten, da er du gjerne en av dem.

– Dersom matvanene dine begynner å omfatte mer enn hva som er på din egen tallerken, for eksempel hvilke restauranter du går god for, hva vennene dine kan servere i middagsselskap – da bør du vurdere å få hjelp, sier psykologen.

Drikker ikke alkohol

Intellorektikeren kjennetegnes gjerne også av at hun sjelden spiser det samme som partneren sin, sjelden spiser ute og ved at hun ikke drikker alkohol.

Hun, for dette dreier seg hovedsakelig om kvinner, er også et oppkomme av overbevisende, mer eller mindre vitenskapelige grunner til at kostholdet hennes er oppskriften på god helse.

– En besettelse

Men ekspertene tror dem ikke, kan vi lese, bak alt dette tror de det ligger et gammeldags ønske om å være tynn, et ønske som kan bli noe i nærheten av en besettelse.

Når man er tynn blir man nemlig også roligere, fordi mindre adrenalin blir transportert med fett til hjernen. Følelsen av å ha kontroll og av å kjenne seg rolig, skal være vanedannende.

Bladet Red har også snakket med behandlere på en klinikk for spiseforstyrrelser, som sier at den vage tendensen med bevisste, «sunne» og bare litt for tynne kvinner i årevis kan skjule mer alvorlige lidelser.

Hvis det kommer så langt, er det tøffe tak, fordi kvinnene helst også skal styre behandlingen fordi de mener å vite minst like mye som doktoren.

Sosiale utslag

Selvsagt gir dette seg før eller siden også sosiale utslag.

Hva legger en mer effektiv demper på et festlig lag, enn folk som sier nei takk til alt som blir satt fram?

Nylig foreslo artikkelforfatterens ektemannen at de en søndag skulle dra ut og spise fish and chips på stranda. Mens han gikk etter maten, forsvant hun til et organisk bakeri der hun kjøpte hvetefritt brød, houmous og tomater.

Hun fikk seg bare ikke til å spise transfettet og det sprø laget rundt torsken – som for mange er selve fish and chipsen – fordi hun visste eksakt hva det inneholdt.

Kontrollert av spisingen?

Hun kommer like godt med en bekjennelse i artikkelen: Hun vet ikke lenger om hun kontrollerer sin egen spising, eller om spisingen kontrollerer henne.

En annen kilde forteller om ferieturen til Thailand. Hun la seg inn på et spa-senter som var kjent for sin 10-dagers faste og daglig tarmskylling. Mannen, som elsker pizza og øl, var på den andre siden av øya og festet med kameratene.

Kaloriinnhold pålagt

I New York spisesteder av fedmepreventive hensyn nå pålagt å oppgi hvor mange kalorier menyens ulike retter byr på. Hvor mange karbohydrater maten inneholder og hvilken glykemisk belastning måltidet vil gi deg, kan du nok også få greie på.

Også her hjemme har vi i flere år opplevd en økende offentlig bevissthet rundt kosthold. 70-tallets naive plansjer over ja-mat og nei-mat er byttet ut med semi-vitenskapelig teppebombing både fra myndigheter og fra enkelte medier.

Slutt på gladmat?

Gladmat er det ikke alt som er, og heller ikke videre egnet til å gi vann i munnen. Snarere gir den mer og mer kreft eller er dårlig for BMI-en.

En aldri så liten bevegelse er dette blitt, og alle kjenner vi vel etter hvert et privat mattilsyn som forteller oss saker vi kanskje ikke har lyst til å høre.

I hvert fall ikke hele tiden.

Ja,nei….jeg vetta faen jeg….synes liksom det kommer og går nye sf varianter hele tiden jeg…og av de jeg har hørt fra før av,så minner dette nesten meg om en blanding av ortoreksi og drinkoreksi