Så er det snart jul igjen.

Dæven døtte, nå er det lenge siden jeg har blogget. På den måten har tiden gått fort, men hverdagen sånn generelt oppleves ikke å gå like fort. Nå er det jo sånn at jeg føler jeg har skrevet meg helt tom for alt, og jeg gidder jo ikke gjenta meg selv i det uendelige med å skrive det samme dag ut og dag inn. Derfor er det meget stille fra denne fronten, selv om det selvsagt skjer en del ting. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen (ok, her gjentar jeg meg selv litt), jeg vil ikke dele alt som har med privatlivet mitt å gjøre, ikke i detaljer, og ikke med alle og enhver mann. Og så er det jo sånn at nå som jeg har samboer, så er det andre ting enn blogging som er viktigere. Jeg sitter faktisk meget sjeldent på pc’n, det er som regel tlf som blir brukt, og jeg orker ikke blogge fra den.

Kjærligheten går bra, vi hadde 8 måneders dag her på onsdag (høhø, må jo feire hver måned, for det vil nok sikkert ikke skje for evig). Så da stakk vi en tur på kino for å se Hobbiten, som forøvrig var awesome. Husker ikke sist jeg var på kino, men det er lenge siden, vi snakker om år. Tror det kan ha vært «Engelen» jeg så da, og det er jo en stund siden den kom. Var kjekt å dra på kino igjen da, og filmen skulle jeg jo se uansett, men det er slitsomt å sitte i de stolen der over lengre tid, for ryggen blir ikke så veldig begeistret for det, og skinkene dovner og sovner rett som det er. Men kom jo gjennom. Vi har en plan om å se Kill Buljo også, men den er jo ikke like lang, så det går bra.

Humøret har gått litt opp og ned den siste uke. Vi har hatt en veldig trist hendelse innad i familien som har satt i gang mange følelser. Det går greit, men det har blitt mange tårer. Livet kan virkelig være urettferdig til tider. Det gjør det ikke så mye bedre at det kom så tett opp mot jul, men sammen skal vi komme gjennom det og klare å ha det fint likevel. Jeg reiser hjem på lille julaften, og blir der i noen dager. Min kjære kommer 1.juledag, og så reiser vi til hans familie lørdagen i romjula og blir der til 1.nyttårsdag. Vi må jo fordele oss, så ingen blir forsømt, høhø. Feirer julaften hver for oss i år hvertfall. Som vanlig gruegleder jeg meg til jul. Jeg elsker julen, men så er maten vanskelig. Men jeg har jo vært gjennom dette i så mange år, at jeg kommer gjennom det i år også. Men nå har jeg hvertfall verdens beste kjæreste sammen med meg også, så det kan jo bli bedre enn ventet. Tiden får vise. Får fokusere på det koselige med julen, å være sammen med familien og svigerfamilie, se fine filmer på tv, gå i pysj, være omringet av nisser osv. Kanskje vi får til at begge familiene samles også? Mine foreldre ble invitert til min kjæres på søndag som var (min kjære hadde bursdag da), de hilste på hverandre for første gang, så det var jo kjekt.

Nå er behandling avsluttet for i år. Jeg hadde min siste time med fysioterapeuten forrige uke, og psykolog i går. Jeg har ny time med fysio like over nyåret, men har ikke avtalt noe videre med psykologen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre på det området. Vi hadde en liten prat om det i går, og jeg måtte jo bare si det jeg mente og følte. Vi har jo pratet om mye i timene jeg har gått hos han, men jeg føler ikke vi har hatt noe struktur, og jeg føler jeg står på stedet hvil. Så da vet jeg ikke helt om det er hensiktsmessig. Alle mine behandlere har hatt ulike måter å jobbe på, så han har jo sin, så det er jo ikke hans feil, om jeg skal kalle det feil. Jeg aner jo ikke en gang hva jeg trenger (om jeg hadde visst, så hadde vel ting gått litt bedre..), og dermed blir det jo også litt vanskelig å legge opp løpet i behandlingen. Nå har jeg gått hos psykiatrisk sykepleier, sosionom, fysioterapeut, spesial psykolog og psykolog. Jeg har hatt timer med ernæringsfysiolog (To ganger. En her i fylket + hun på Modum). Jeg har hatt samtaler med treningspedagog, og altså innleggelse. (Der har jeg pratet med personer med ulik bakgrunn). Jeg har jo blitt friskere/bedre av de ulike typene av behandling, på enkelte områder, men det essensielle står der fortsatt. Kanskje fordi jeg ikke helt vet hva det essensielle er, og derfor heller ikke aner hva jeg trenger? Så hele greia føles litt håpløst egentlig. Men, jeg har jo som sagt satt opp ny time med fysioterapeuten da, og vi jobber jo psykomotorisk, så jeg er ikke helt uten behandling. For noen er det den type behandling som fungerer best, så vi får se hva jeg ender opp med. Det er hvertfall helt opp til meg hva jeg velger å gjøre med tanke på timer hos psykolog. Jeg har tenkt mye på det, og må bare fortsette med betenkningstid før jeg tar kontakt og gir beskjed. Jeg aner ikke hvilke andre alternativer jeg har her i byen, så føler jeg står litt i stampe. Men det er ikke sånn at jeg gir opp altså, jeg vet jeg trenger behandling, men ikke helt hva. Erfaringer tas i mot med takk.

Ja, det var det hele. Det er tvilsomt at det blir noe mer blogging fra denne kanten før jul, så da får jeg bare avslutte med å ønske dere alle en riktig god jul. Kos dere som best dere kan, og ta vare på hverandre.

 

god jul

12 thoughts on “Så er det snart jul igjen.

  1. Kjekt å høre fra deg igjen🙂 Skjønner godt at du ikke helt ser hvordan du skal få hjelp. Det samme gjelder for meg. Håper du får gode dager, allefall. GOD JUL, kjære Laila🙂❤

  2. Koselig å lese fra deg, alltid deg🙂 Ønsker deg masse lykke til med jula og maten, heier alltid på deg❤
    Ønsker deg også en god jul, håper den blir god og fin❤❤
    (svarer fra min engelske blogg, orket ikke å bytte rundt :P)

    God juleklem fra Lilly🙂

  3. Hei! Vil bare takke for en fantastisk fin blogg! Satt og søkte på nettet nå etter tips til hva jeg kan gjøre/tenke for å unngå nok en overspising/oppkast-episode. Har vært uten siden julaften, og vil egentlig ikke, men det er det angst/uro-helvete som herjer… (Vil ned i vekt også, for den har økt fryktelig mye i det siste… Faktisk over på overvektig nå og jeg hater det. Gir på en måte opp å få en fin kropp også.) Har i tillegg vært så streng med maten de siste dagene, så jeg skjønner jo at litt av angsten/uroa er kroppen som skriker etter næring. En liten marsipanbit etter middag i dag, med etterfølgende dårlig samvittighet og på kanten til at dette ble «dråpen som fikk begeret til å renne over» og at jeg siden jeg hadde spist den biten, hadde ødelagt alt og kunne fortsette. Men så kom jeg inn på bloggen din, og har i en times tid sittet å lest diverse innlegg her inne. Jeg kjenner meg igjen i så fryktelig mye av det du skriver! Tusen takk for at du får det fram i lyset og setter ord på det!

    Så selv om jeg fortsatt drømmer om å trykke i meg de deilige kransekakene og krumkakene til tanta mi, sjokolade, brødskiver med brunost, frokostblandinger, «whatever», og er nær ved å stikke på butikken for å kjøpe Ben&Jerry-is, så kan jeg kjenne at litt av angsten har forsvunnet. Og jeg tror faktisk butikken er stengt også nå…;)

    Ønsker deg et strålende nytt år!

    Klem!

    • Hei du.
      Jula er en vanskelig tid for mange med spiseforstyrrelser, når det er mat i hauger og bauger. Det er ikke lett å komme seg gjennom den uten dårlig samvittighet. Jula er koselig, men godt den ikke varer lengre enn den gjør hvertfall. Håper du kom deg velberget gjennom. Knallbra at du har klart å holde deg oppkastfri. Jeg blir glad for å høre at det har hjulpet deg å lese🙂
      Ønsker deg masse lykke til videre. Og godt nyttår🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s