Mental sperre

Det er ikke det at jeg har glemt at jeg har denne bloggen. Fanen er oppe, jeg ser at den ligger der, men overser den på en måte. Og når jeg først børster støvet av den, og kommer inn hit, kanskje for og oppdatere litt,  så dukker det opp en mental sperre tvert. Det er som om all funksjon i topplokket forsvinner på et blunk. Jeg har nemlig litt lyst til å skrive sånn innimellom, men det er bare det at jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive, for jeg ønsker jo at det som skrives her skal være litt nyttig eller interessant da. Å skrive hvor typen og jeg har gått på tur (når de fleste av dere knapt vet hvor Molde er, høhø) er pretty pointless. Å skrive hvor ofte vi kysser og sier «Jeg elsker deg», i løpet av dagen, er ikke din sak (men det er ofte kan jeg nevne). Hvor mange bilder vi tar daglig er vel heller ikke særlig relevant kunnskap.

Jeg har det bra da, så bra som jeg kan ha det hvertfall, tatt situasjon i betraktning (spiseforstyrrelsen). Det går da på en vis. Jeg spiser og får i meg mat, samtidig som det ofte går galt, men det er da som regel ved siden av måltidene jeg har. Det er som det er, en dag av gangen, det er det jeg må leve for på en måte. Det er ikke stor oppfølging på behandlingsfronten heller, det blir som regel 1 time pr. andre uke. Hadde time i dag, og nå blir det 1 måned til neste gang igjen. Sommerferie you see. Samtidig vil den timen om en måned være den siste med behandleren jeg har nå. Hun blir borte en lengre periode i høst, så nå skal lege henvise meg til privat psykolog. Jeg regner med at det vil være noe ventetid, men det føles helt riktig å ha en pause. Jeg har lenge egentlig bare ønsket å kutte ut behandling, men om jeg får en pause, så kan det jo føles mer riktig å starte på igjen etterhvert. Skulle det være noe i mellomtiden, så har jeg jo fastlegen.

Dit skal jeg forøvrig i morgen, har noen tester jeg må ta, + da henvisning til privat psykolog, og så har behandler nevnt til lege at hun ønsker at han henviser meg for ny bentetthetsprøve. Tok en sjekk to uker før innleggelsen på Modum (sept.-11), så behandleren min ønsker at jeg skal ta en ny for å se hvordan det står til med skrotten. Det var betraktelig forverring på den sjekken i september det året, i forhold til sjekk som var gjort 3 år tidligere. Aner ikke hvordan ståa er nå. Greit å vite bare. Må til Kr.sund for å ta en sånn sjekk, men har jo familien der, så ikke noe stress at jeg må dit. Får høre hva legen sier i morgen.

Sa jeg at det går bra med kjærleiken? Vel, det gjør det. Føler at dette er Mr.Right guy liksom. Et fint forhold, har ikke kjedelige dager for å si det sånn.

Og deeeer ble det tomt i pappen igjen. Jaja…hvis det er noe dere ønsker jeg skal skrive om, please SKRIK UT. Ellers blir det veldig stille fra den kanten her, for jeg føler liksom at jeg har skrevet meg tom her…

Jepp…

14 thoughts on “Mental sperre

  1. Kjekt at du planter noen ord på det o store nett.🙂 Jeg kan relatere veldig til det du nevner og har nevnt før i forhold til behandling og blogg skriving. Jeg har sommerferie fra både gruppe og psyk tjenesten og delvis fra individuell behandling noe som egentlig er greit sånn per dags dato.
    Å ja den store kjærleiken ♥ Er det ikke herlig ♥

  2. Sånn of the topic (eller hvordan det skrives) jeg skal KANSKJE flytte til Molde til høsten, om jeg kommer inn på skole der. Ho ho, så jeg vet hvor Molde er, men selvsakt vet jeg ikke hva små steder/områder heter :p

  3. Kanskje du kunne skrevet noe om borderline? Hvordan det føles for deg, hvilken symptomer du har og hvordan du takler det. Jeg kan ikke se at du har skrevet noe om det før men jeg er ganske sikker på at du har den diagnosen? Det er bare et forslag altså😉

  4. Og sånn må det vel være av og til ?? At man ikke har så mye å si i bloggen, at den blir liggende brakk… Min gjør ofte det…
    Skriv når behovet kommer, og kommer det ikke, vel da er man kanskje ferdig med å blogge?? Og det kan jo saktens komme tilbake senere..

    Lykke til med Kjæreste og livet =)

    • Sånn er det gitt. Og det er dermed jeg blogger så sjeldent som jeg gjør nå. Men av og til får jeg lyst til å skrive, og da kan det være litt frustrerende og ikke ha en døyt å skrive om. Men men, for det meste så blir den bare liggende uskrevet likevel nå.

      Takk takk🙂

  5. Sånn er det når du har funnet kjærligheten❤
    Min gjemmer seg fortsatt i buskene et sted, hehe :p
    Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s