Size zero, zero mind?

Det er stor debatt rundt tv-programmet «Size zero. Den perfekte meg» som Kathrine Sørland skal kjøre i gang. Jeg som selv sliter med spiseforstyrrelse ønsker heller ikke å holde kjeft rundt dette temaet som nå verserer. Jeg må si at jeg ikke skjønner poenget med konseptet hennes. Å kjøre på med en ekstrem diett, slanking og hard trening, for så å kalle det for en skremselspropaganda, som skal få andre til å unngå å ende opp med spiseforstyrrelse? Vel, jeg kan allerede på forhånd si at det vil virke mot sin hensikt. Med tanke på hvor mange jenter (og noen gutter) som allerede sliter med mat/kropp/vekt der ute, så kan dette være en stor trigger som vil være med på å forverre problemet. Jeg erfarer ofte selv at det skal veldig lite til før spiseforstyrrelsen min blir trigget, i feil retning. Til tross for at jeg har vært syk i mange år, og kan de fleste tips og triks (for å gå ned i vekt), og samtidig har gått i behandling i flere år, for å bli bedre, så blir jeg selvsagt påvirket. Og det selv om jeg vet bedre. En spiseforstyrrelse tar stor plass, og når man opplever at ved å bruke uhensiktsmessige metoder for å gå ned i vekt, virker, så påvirker det spiseforstyrrelsen i den retning til å ville fortsette. Forståelig nok når man misliker sin egen kropp/vekt, og vil ned. Jeg skal være den første til å ærlig innrømme at det ønsket fortsatt lever i beste velgående hos meg også, til tross for alt jeg kan og vet om egen sykdom. Til tross for alt jeg nå vet og kan, så lar jeg meg bli påvirket, om ikke alltid, så til tider.

Dessverre er det ikke første gang et sånt program vises på tv. Sørlands konsept er ikke nytt, jeg har sett et helt likt program tidligere, bare ikke på norsk. Spiseforstyrrelsen min sugde til seg alt, selv om det denne damen gjennomførte (i samme hensikt som Sørland nå har, at det skulle være en skremselspropaganda) ikke var nytt for meg. Det må nevnes at det ikke ble brukt bulimiske tendenser i serien (det hadde kanskje gjort det enda mer drøyt), men det trigget meg enormt likevel. Jeg vet at jeg ikke burde ha sett det programmet, likevel måtte jeg bare, for tenk om. Tenk om jeg kunne få noen nye tips og triks jeg kunne bruke, om det var noe jeg hadde oversett tidligere. (Det var det riktignok ikke). Er man overopptatt av kropp og vekt, er det lett for å bli besatt, og det går fort, altfor fort. Og da kan man lett bli et offer for en spiseforstyrrelse. Det finnes dessverre de som ønsker seg en spiseforstyrrelse, de som mener at det er en livsstil, de som dyrker det å være tynn, at det er det eneste riktige. «Er du tynn, er du perfekt». Vel, bullshit spør du meg. Hva er perfekt? Hvem har den definisjonen? «Perfekt» kommer vel an på øyet som ser, eller?

Jeg synes sånne konsepter er tåpelige, helt på trynet. For tro meg, mange der ute vil sitte klistret til skjermen, nettopp for å få tips og triks. Noen vil bli trigget, noen vil bli verre. Sann mine ord. Har man opplevelser eller innsikt i hva spiseforstyrrelser dreier seg om, så trenger man faktisk ikke være professor for å forstå såpass. Det som kanskje provoserer meg aller mest med programmet Sørland skal sette i gang, så er det det at hun selv tidligere har hatt en spiseforstyrrelse. Hun burde dermed for alt i verden unngå å lage et sånt program, nettopp fordi det kan utløse spiseforstyrrelsen igjen, for det skal virkelig ikke mye til før den kan våkne til liv igjen. Hun kunne like godt ha kjørt dette såkalte flotte og fornuftige prosjektet på egenhånd, uten å skulle dra med seg andre i samme slengen. Ikke det at hun har behov for å gå på noen ekstremdiett heller, hun kan vel ikke beskyldes for å være overvektig i utgangspunktet. Jeg håper virkelig at dette programmet vil bli stoppet, skjønt det er vel kanskje for mye å ønske, for tv-kanalen vil jo tjene fett på dette (ooh the sweet ironi).  Men jeg spør meg jo, disse folka må jo ha zero mind?