Kan hjertet banke ut av posisjon?

Jeg kjenner mye på voldsom uro og rastløshet for tiden, det virker som at det aldri skal roe seg. Jeg trener av meg noe, går av meg noe, men det forsvinner ikke fullt og helt. Jeg klarer liksom ikke slappe av, eller nyte fritiden. Den går meg på nervene, det føles som at jeg hele tiden står på vent. Til at tiden skal gå, til jeg skal på trening, til jeg skal legge meg, til at dagen skal bli ferdig og den neste kan komme til jeg skal på kurs. Her og nå? Hva er det? Jeg har det i minnet, å prøve å kjenne etter, være her og nå, men når denne uroen og rastløsheten holder på å kvele meg, så vil jeg ikke være her og nå. Da vil jeg bare ha det bort. Jeg vil kjenne på tilfredshet, ro, få dekket behov, men ikke alle disse blir oppfylt.

I dag har det vært helt kriminelt ubehagelig. Jeg aner ikke om det var de fire små koppene med kaffe på kurset, eller om det er det vanlige (altså denne uroen og rastløsheten som er det konstant), men det har vært helt for jævlig. Hjertet banket så det kjentes ut som det skulle eksplodere veggimellom. Det har vært tungt å puste, som i den kvelningsfornemmelsen jeg nevner over, jeg følte meg tung i kroppen, og veldig veldig urolig. Dette her var spesielt ille i tiden etter jeg kom hjem fra kurset, og fram til jeg  dro på trening. Jeg satt da og leste i en bok, slappet av litt. Men det er ikke enkelt å slappe av når hjertet banker så det omtrent vises på utsiden. (Ikke utenfor altså, men utenpå kroppen). Jeg klarte riktignok å konsentrere meg om innholdet i boken, men følelsen forsvant ikke på noen måter. Jeg har kjent en del på denne kvelningsfornemmelsen i det siste, det er litt på samme måte som når det er tungt å puste, at du ikke får dratt inn nok oksygen, eller som når du bare puster fra brystet og opp, og ikke trekker pusten helt ned i magen. Jeg vet at jeg veldig ofte puster på den måten, noe jeg mer eller mindre er bevisst over, og når jeg kjenner på denne følelsen av at det er tungt å puste, så puster jeg hvertfall helt fra magen av og ut. Blåser det skikkelig ut liksom, som en blåsebelg. Men det hjelper ikke en pøkk. Så da begynner jo tankene mine og vandre litt i retning mot angst og små panikk da. Jeg har vært borti mennesker med panikkanfall, men dette er jo ikke i nærheten av det helle da..Det er hvertfall veldig ubehagelig. Får vel gjøre et eksperiment med litt mindre kaffeinntak i morgen, men det har heller ikke vært ille tidligere heller da.

Jeg er dessverre av den typen at jeg bekymrer meg mye også, og store deler av uroen ligger nok der også. Samtidig som jeg har den bulimiske delen da. Det har gått skikkelig ille på den fronten i det siste, en forverring av den allerede forverrede situasjonen. Utfordringen jeg fikk i siste time med behandleren min går på den å klare å redusere overspising og oppkast. Det trengs virkelig, det er ikke det at jeg ikke ser det selv. Problemet ligger i at jeg ikke helt klarer å snu dette. For min del er det sånn at det forsetter å gå i utforbakke når jeg har vært i utforbakke over lengre tid. Jeg har vanskelig for å hente meg inn. Å komme seg gjennom en dag uten, blir en stor utfordring, og beintøft å gjennomføre. En del av uroen i dag er nok også relatert til dette, for planen hele dagen har vært å komme meg helskinnet gjennom. Og da blir den spiseforstyrra dele helt krakilsk og gjør oppgjør som en annen fjortis. Dermed dukker irritasjonen og sinnet opp. Noe som i og for seg kan være en bra ting, men det blir litt vel i overkant av adrenalin som pumper ut i kroppen, fordi det koster så mye å jobbe i mot disse tankene og følelsene. Det raser avgårde, i 150 km i timen, og jeg har vanskelig for å holde meg fast og holde tritt. Jeg stakk ned på trening utpå ettermiddagen og spinnet fra meg en del raseri. Det føltes godt å få det ut på en ok måte, framfor å ty til maten.

Sååå, jeg har planer om å finne senga om ikke så altfor lenge, noe som betyr at jeg faktisk har klart meg gjennom den første dagen på veldig lenge, uten overspising og oppkast. Jeg vet det er bra, veldig bra egentlig, fordi det koster noe så inn i gamperæva å gjennomføre det. Samtidig fortsetter spiseforstyrrelsen å rase fra seg, så det føles vanskelig å kjenne på mestring over det jeg har klart å gjennomføre. Det koster å være helt. Men det er hvertfall et kryss i boka i dag (neida, jeg har ikke en bok jeg setter et kryss i), samtidig har det vært en helt forjævlig dag å komme seg gjennom. (Tiden på kurset er ikke inkludert i den jævlige delen, for der har jeg det fint).

Bildet under her forklarer egentlig kort og godt hvordan jeg har følt meg i dag.

Dead crap in the dark.

 

IMG_2236

18 thoughts on “Kan hjertet banke ut av posisjon?

  1. Gratulerer – VI KLARTE DET!!😀

    kjenner meg sååå igjen i det du skriver. en gang blei det så ille at jeg måtte ligge på magen og klamre meg fast til det varme badegulvet, bare for å få en annen følelse i kroppen sammen med alt kaoset. fornuften sier en ting, bulimien vræææææler noe helt annet i repeatmode, og kroppen har ikke plass til alt. psykologene mine kaller det for angst. men ikke angst som at jeg er diagnosert? (oi, DET er et ord jeg burde kunne stave etter hvert.. :P)med, bare en situasjonsavhengig type angst som kommer når jeg kjemper imot, og som går over når JEG (fornuften) står sterkere enn bulimien.. så vi får ta det som ett bevis på at vi kjemper imot med nebb og klør🙂 og at vi gjør det såpass bra at det blir et ramaskrik fra en skitskremt bulimi..

    Kutte ut kaffen hjelper vertfall mye for min del! ..eller kutte ned blir vel det riktige..😉

    uansett, bra kjempet og takk for en fantastisk åpen blogg, tøffingen❤

    • Hurrrraaa😀 Godt å høre at du også klarte deg🙂
      Ja, tenkte på situasjonsbasert angst jeg også, men ja, vet ikke. Får vel ta det opp med behandleren min også…
      Tusen takk til deg for fine ord🙂

  2. Den uroen der er uutholdelig. Har en sånn lignende uro fra tid til annen. Jeg vet ikke hva tips jeg skal gi deg men for meg er meditasjon, oppmerksomhets øvelser og ting som gir meg positivt adrenalinkick en god hjelp. Siste nevnte er den som hjelper mest, men så er det veldig individuelt hva som er rett for de forskjellige. Håper uroen gir seg eller ihvertfall letter med tid og stund. Stor klem ♥

    • Det føles liksom som at ikke noe hjelper…men da funker hvertfall trening til en viss grad for meg da, for da får jeg ut noe adrenalin…❤

  3. Den uroen er grusom og tar så mye plass❤❤❤

    Legger igjen gode klemmer og håper det blir litt lettere snart❤❤❤

  4. Den jævla spiseforstyrrelsen! Kjempebra gjort av deg å komme gjennom dagen uten overspising/oppkast, vet hvor vanskelig det kan være å bryte den onde sirkelen❤

    Jeg har merket selv at jeg kan få hjertebank av kaffi+at det kan forverre angst/uro. Spesielt om jeg drikker mye og/eller har spist for lite

    • Ja..kutta ned litt i går da, men hadde også en veldig kjekt plan for ettermiddagen og kvelden i går, så hele dagen ble bedre uansett. Så det har mye med situasjonen også (er jo mye alene til enhver tid)..❤

  5. Fryktelig tøft å ha det sånn,for en jobb du gjør!! Cred🙂 Kjenner meg dessverre litt for godt igjen. Angst er en stor del av livet når man har opplevd traume(r), at det forverres når du prøver å kutte ned på destruktive mestringsstrategier er ikke så rart. Men FY så vondt det gjør😦 Det hjelper ikke på å være mye alene nei,men av ulike grunner er man ofte nødt til å være det. Føler med deg❤ Du er veldig god på å holde ut å ha det vondt. Synes du snart fortjener å få betalt for all jobbingen du gjør ,og få det bedre❤

  6. Møkkauro! (Høres forresten ut som angst synes jeg) Kjenner meg sånn igjen i det du skriver om at tanken på her og nå ikke er noe en ønsker, tvert imot. Så – what to do? Gode ting, hva kan det være?

    Du vant over monsteret denne dagen, jeg synes du fortjener gullstjerner klistret rundt i hele leiligheten din🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s