Noe falt på plass

Endelig faller en bit på plass for min del også. Nå har jeg tråkket rundt i en uvisshet ganske så lenge, men i dag fikk jeg hvertfall bekreftelse på at en brikke falt på plass. Jeg kan trekke et sukk av lettelse på den planet. Likevel gjør det da at jeg ikke helt hvordan resten av brikkene skal legges så klart, om det til slutt vil gå opp i opp. Men jeg tror bare at jeg ikke skal stresse så veldig mye med det akkurat nå, så vil ting kanskje ordne seg etterhvert, på et vis. Jeg får hvertfall tatt noen skritt videre på et område i det minste, så får resten komme etterhvert. Dette inngår ikke direkte i noen av valgene jeg pratet om her tidligere, men likevel, indirekte. Det henger sammen, det er med på puslespillet, men det var altså ikke noen av de valgene jeg skrev om. Det ene av de valgene aner jeg ikke hvordan skal løses sånn riktig ennå, tiden får vise. Det andre valget jeg skrev om, er bytte av behandler. Igjen. Min nåværende behandler og jeg pratet litt om dette rett før jul, hun antydet at det kanskje var en mulighet jeg kunne benytte meg av. Poliklinikken jeg går på er jo i grunnen ikke ment å skulle være et evigvarende oppbevaringsted, jeg skjønner jo det, jeg har jo allerede gått der noen år. Men det jeg kjente på når hun nevnte det da, var oppgitthet, bare tanken på å måtte starte på nytt enda en gang, for jeg har jo ikke gått hos min nåværende i et helt år en gang enda. Der og da, rett før jul, så sa jeg at om det ble snakk om å bytte, så ville jeg heller avslutte all behandling. Jeg ønsket stabilitet, men alt føltes bare veldig kaotisk, og da i tillegg måtte starte opp på nytt enda en gang, det virket bare enda mer håpløst. Jeg gruet meg til første time over nyåret, i frykt for at vi skulle ta opp igjen det temaet da, men det gjorde vi ikke, og jeg slappet hvertfall litt av, og tenkte at det bare var noe de tok opp med alle som var pasienter der en eller annen gang. Både hun, og de på Modum (etter at jeg var der nå i januar) mener at jeg fortsatt er behandlingstrengende, og at det vil være dumt å avslutte. Jeg er jo fullstendig klar over det selv også, likevel har de tankene streifet meg ofte. Hvertfall etter at det ble snakk temaet behandlerbytte rett før jul.

 

Nå er saken en smule annerledes. Min behandler skal etterhvert ha en lang pause (av en eller annen grunn jeg ikke vet) i 4 måneder. Dette vil være fra rett før sommeferien og utover høsten. Ergo vil det gå lang tid uten behandling om jeg skulle fortsette hos henne. Noe hun mener ikke er helt bra. Derfor er temaet behandlerbytte bragt på bane igjen. Søke om privat psykolog, som kanskje kan tilby tettere oppfølging, eller hvertfall ha muligheten til 1 gang i uken, noe som jeg stort sett har nå også, men innimellom ramler det ut noen uker. Nå har jeg ikke hatt time på to uker, og skal heller ikke tilbake før neste uke. Jeg må endre på timen neste uke, så om da andre tidspunkt ikke passer for henne, så ja, da vet jeg ikke når det blir. Men satser på at det ordner seg. Jeg var hos legen i dag, for å ta blodprøve (fy pokker så vondt det gjorde i dag…geeesh. Blodårene på høyrearmen er alltid medgjørlige, men i dag hadde de visst bestemt seg for å ikke tappe så mye som vanlig..og dermed skviset vel stikkedama enda hardere da..auau). Legen min hadde mottatt mail fra behandleren min, der bl.a dette med behandlerbytte er nevnt…så da har jeg vel ikke annet valg da. Og som med det meste, så er det ventetid, så bør vel kanskje henvises snart..skal ta det opp med behandler til uken, så får vi se da..

 

Jeg har slitt litt med svimmelhet i forhold til når jeg reiser meg i det siste, om det er fra å sitte i stolen, eller reise meg fra sengen. Skikkelig ubehagelig. Verst på nettene når jeg må opp på do, sjangler bortover gangen, og må støtte meg til veggene, som at jeg hadde vært på en skikkelig fyllekule. Det går fort over altså, men ekkelt når det først svimler. Så da måtte jeg jo ta opp dette med legen også da. Det ble sjekket blodtrykk to ganger, en sittende, og en stående…var litt lavt ja. Blodtrykket altså. «En måte å bedre det på, er å gå opp i vekt» sier jeg. Og jeg bare…*stirrer rart på*, og han bare…*stirrer tilbake*. Eller blodtrykksmedisin da…med masse bivirkninger. Og jeg bare…glem det. Og så spurte han og vekt og høyde…og jeg bare…eeeh…det har han aldri gjort før. Jaja. En prat på 10 min, to blodtrykkspumpinger og en stykk vond sprøyte, og jeg var 223 kr fattigere.  Ser fram til frikort sa du? Oh yeah.

 

 

20 thoughts on “Noe falt på plass

  1. har fått lest meg litt opp på bloggen din igjen nå og jeg ser at du har virkelig mye å stå i for tida. Og du har en del å ta stilling til samtidig som du strever med sf’en og all djevelskapen den kommer med. Jeg håper så inderlig at et eventuelt behandlerbytte vil bli en positiv opplevelse for deg, at det kommer noe veldig bra ut av det!! Er nok veldig viktig og lurt om du får en stabil og jevn behandlingsrelasjon!!
    Vurderer du et nytt opphold på Modum?
    Åh vil bare at du skal få det bedre!!!

    mange gode tanker og en varm klem❤

    • Vi har pratet om å søke på nytt, men bare blitt prat. Og nå skjer det en del ting her, så ja. Får bare se hvordan det vil bli med ny behandler, og alt annet som skjer.

  2. Uff slik uforutsigbarhet kan være så krevende, håper det ordner seg denne gangen med en som du kan få den oppfølgingne og hjelpen du trenger.
    Slike kommentarer fra lege kan irritere noe så ekstremt, når jeg ikke ville veie meg så sier han jeg har og litt for mye, tok jeg til meg det som om jeg var feit eller og han er en liten spirrevipp… blæææ

    Håper virkelig at det ordner seg for deg nå er tungt med slik uvisshet og uforutsigbarhet, det å gå rundt og ikke vite noe og vente og vente.. Krysser alt jeg har og håper med hele meg at det åpner seg og letter seg.

    Gooe klemmer til deg❤❤❤

  3. Jeg er i akkurat samme situasjon som deg nå, med behandlerbytte-temaet, bortsett fra at jeg hele tiden har blitt fulgt opp svært tett. Som deg, så var mine tanker også å slutte i behandling, heller enn å starte på nytt med en ny og ukjent behandler. Men, når jeg leser om deg, og at du vurderer å slutte, så blir jeg bekymret for deg. Du har slitt masse i det siste, om jeg ikke har misset noe, og jeg har også reagert på at du har fått veldig varierende og kanskje ikke den beste oppfølgingen. Correct me if I`m wrong…..
    Håper du fortsetter, kanskje vil det være bra for deg til syvende og sist. Det fikk meg selv til å endre tankegangen min også.
    Stå på Laila!!
    Klem

    • Det blir ikke til at jeg slutter, for jeg vet at jeg trenger det. Men liker ikke helt at jeg må bytte da. Men sånn situasjonen er nå, med tanke på at min behandler blir borte så lenge, så har jeg ikke så mye valg.. Tusen takk❤

  4. Hvorfor ringer du ikke bare rundt til de private psykologene selv. Jo fortere du ringer jo fortere går det å stå på venteliste. Det finnes liste og telefonnr med navn på psykologene med refusjonsordning på nav? Så tar du med henvisning når du kommer til de.

    • Det er i grunnen ikke noe stress, for min nåværende behandler blir ikke borte før nærmere sommeren. Så hun vil nok henvise meg.

  5. Du har mye å stå i laila! Det jeg ikke skjønner er hvordan det skal være så vanskelig for dem å finne en behandler som har tenkt til å være til stede i jobben sin litt lengre enn ingenting, du trenger stabilitet, og det har du jo ikke nå. Jeg håper at hvis du søker om en ny at du får en som alltid er der. Jeg har hatt privat psykolog siden 2008, og jeg har faktisk aldri opplevd at jeg ikke har kunnet komme når jeg skulle hatt time, har også flere ganger hatt fler timer enn det som vi først ble enige om. Håper virkelig du skal få en slik behandler❤ Ellers så tenker jeg mye på deg vennen! Savner deg❤

  6. Det er slitsomt med mange usikre momenter i hverdagen. Det hjelper ikke akkurat på i forhold til å legge enda mer stress inn. Håper du får en behandler som kan følge deg over tid, så du kan få litt stabilitet og en person som kan følge deg på veien mot noe bedre. Da kan det, som du skriver, være en idee med privatpraktiserende.
    Jeg har gått til min behandler i 6 år nå. For min del tok det over 5 år før jeg klarte og fortelle han hele min historie så det hadde vært trøblete om jeg hadde byttet hele tiden.
    Håper uansett du finner en god og trygg behandler som kan hjelpe deg. Jeg ønsker deg så mye godt! du fortjener det! Hold ut når det nå stormer, så krysser jeg fingrene for at det etterhvert blir roligere for deg!
    Klemmer❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s