Sterk/svak?

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om hva jeg legger i begrepet å være sterk. Det kan jeg selvsagt gjøre.

Når jeg skriver, eller sier til noen at jeg synes de er sterke, eller når jeg selv får høre de ordene, så så har jeg aldri opplevd, eller tolket det på en annen måte enn det som går på det mentale. Jeg tolker det ordet som fighter. Å være viljesterk. Det er det jeg legger i ordene når jeg uttrykker dem overfor andre, og da mener jeg det av hele mitt hjerte. Jeg har derimot vanskelig for å ta imot de ordene selv, for å ta imot kompliment er ikke helt min sterke side.Jeg legger nok listen veldig høyt for meg selv, og klarer ikke helt å se at det jeg gjør og får til, er bra nok. Andre kan klare, og få til akkurat det samme som meg, og jeg klarer å se at de er sterke, som får det til, som jobber så hardt for å få det til, jeg klarer bare ikke se det på den sammen måten når det kommer til meg selv.

Å være sterk er kanskje mest nærliggende å ta utgangspunkt i når noen får til noe som for dem er vanskelig, da ofte på det plan hvor det psykiske spiller inn. Å klare reise seg etter fall, kjempe imot det vonde, mot frykten og angsten for det som skremmer vannet av en. Ut ifra mine egne erfaring, og andres historier, så handler det aldri om å være svak når vi går på trynet, om det gjelder selvskading, rus, overspising og oppkast osv. Mange er nok fortsatt av den oppfatningen om at spiseforstyrrede er svake fordi de ikke klarer å spise, eller når de overspiser og kaster opp. Men har man innsikt i sykdommen, så vet man bedre. Det er symptomer som kommer ut i handling, det er ikke selve sykdommen. Det er ikke hosten som er sykdommen i en forkjølelse, det er bare et symptom på sykdommen, på lik linje som at en med en spiseforstyrrelse faster og misbruker. Med problematikken spiseforstyrrelser, så blir det å spise vanskelig, å beholde mat blir vanskelig, å la være å overspise og kaste opp blir vanskelig. Det å prate om det bakenforliggende er vanskelig, kjenne på tanker og følelser, dele vonde ting som har vært.

Om noen av mine venner som sliter, går på en smell av en eller annen form, så ser jeg ikke på dem som svake, men jeg synes de er tøffe fordi de faktisk gjorde det de kunne for å unngå å havne i grøfta. Jeg synes de er tøffe fordi de har klart 3 skritt fram, selv om det ble 1 tilbake, det er uansett 1 skritt mer fram. De er tøffe og sterke fordi de faktisk reiser seg igjen etter fall. Det er å være sterk, å nekte å gi seg, nekte å reise seg, men fighte på videre.

Mitt beste eksempel på meg selv må være innleggelsen. Fram til da hadde jeg i løpet av 1 år og 4 måneder kanskje vært oppkastfri i 2 uker, sammenlagt, kun 4 dager i strekk. Under innleggelsen på 3 måneder, så klarte jeg meg i 84 dager før jeg tråkket litt skjevt. Jeg vil ikke si det så sterkt som at jeg gikk på trynet kanskje, for jeg ramlet jo ikke hodestups tilbake der jeg var før innleggelse, det er ikke mulig når kun en episode dukker opp. Jeg fulgte en full kostliste, over 2000 kcal daglig, fordelt på 4 måltider. Jeg klarte å fullføre det fra 5.oktober til en dag i romjula. Det betyr ikke at jeg ikke spiste måltidene mine, for det gjorde jeg, denne episoden kom utenom, så jeg fravek ikke på noen punkter matmessig. Jeg brydde meg ikke nevneverdig om at det skjedde, det hadde sine årsaker. Likevel hadde jeg overlevd de to vanskeligste dagene i løpet av hele året, julaften, og 1.juledag, for første gang på 16 år, oppkastfri.

Jeg fikk  høre at jeg var sterk som jobbet så hardt, for de så hva det kostet meg av sinne, frustrasjon, håpløshet, oppgitthet, selvhat og tårer. Der og da klarte jeg ikke se på som at jeg var sterk som holdt ut, men nå klarer jeg til en viss grad å faktisk tenke sånn selv også, for jeg utfordret det som skremt meg aller mest, å spise og beholde maten, uten å kvitte meg med den. Å holde ut vektoppgangen som kom som en konsekvens.

Å dele traumeopplevelsen var også beintøft, for jeg har i alle år følt meg veldig svak i forhold til den, det har vært mye selvbebreidelse (det er det ennå også). Jeg klarte likevel til slutt å dele det med noen, noe som jeg vil gå så langt som til å si var tøft av meg, for det må være noe av det tøffeste og vanskeligste jeg har gjort, ved siden av innleggelsen. Jeg har den samme oppfatningen når det gjelder andre, jeg synes det er beintøft av dem å dele av sine vonde og vanskelige opplevelser, for jeg vet hva det koster å skulle fortelle. Jeg synes andre er sterke når de utfordrer seg selv, når jeg vet hvor vanskelig det er, fordi jeg har vært der/er der selv, eller fordi jeg har forståelse av hvor vanskelig det er.

De sterkeste menneskene jeg vet om, er de som kjemper i mot sykdom, da spesielt psykisk sykdom, for det er ikke alle fysiske sykdommer vi kan gjøre noe med, annet enn å vente på at det går over av seg selv. Selv om spiseforstyrrelsen fortsatt tar stor plass i meg, og jeg har dager der jeg kan føle meg sterk, sykdomsmessig sett, så føler jeg meg enda sterkere når jeg kommer meg gjennom dagene ved å unngå symptomer. Det gir en mestringsfølelse å faktisk klare å unngå bruke destruktive mestringsstrategier. Selv om jeg ikke alltid klarer å se det som det er, eller ikke klarer å gi meg selv et klapp på skulderen når jeg klarer å gjennomføre noe som er i friskretning, så vet jo fornuften i meg at det er bra, og i noen øyeblikk kan jeg føle meg sterk som klarer å overvinne sykdommen. Det må være lov til å gi seg selv skryt, selv om jeg er veldig dårlig på det. Det er mye enklere å gi skryt til andre. Det er beundringsverdig å lese/høre om andre som kjemper, og faktisk klarer å reise seg, og får til det de jobber seg mot.

Det handler om å reise seg etter fall, og ikke bli liggende. Likevel er man ikke svak selv om man blir liggende i noen minutter for å samle styrke til å reise seg igjen, det viktigste er å reise seg og aldri gi opp. Samtidig er det viktig å tenke på at det er veldig sterkt å klare å vise svakhet, for når alt kommer til alt, så er vi alle mennesker, og vi er utrustet med følelser og tanker, alle har dem, men ikke alle tør å uttrykke dem. Så det å vise seg menneskelig, uansett hvor vanskelig det er, det er å være sterk. Jeg tror at alle mennesker besitter noe som de har vanskelig for å skulle fortelle til andre. Tenk da på hvor tøff og sterk de som faktisk klarer det er.

 

«Å være sterk er ikke å løpe raskest, å hoppe lengst eller løfte tyngst. Å være sterk er ikke alltid å vinne alltid å ha rett eller alltid å vite best Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest, slåss for noe man tror på, selv om man ikke har flere krefter igjen til å se sannheten i øynene selv om den er hard».   -Ukjent-

23 thoughts on “Sterk/svak?

  1. Menneskelighet ja…. så enig!
    Jeg snakker en del med ungene mine om dette med å være sterk (mentalt). På skolen er det ingen selvfølge å stå for det man mener, det er krevende – beintøft. At ungdommer klarer å stå imot gruppepress -det er også STERKT.
    Sønnen min har til og med skrevet stil om det. Den begynte ganske likt sitatet du har brukt, og handlet om å innrømme at en har sviktet en venn (ovenfor vennen). Gjett om jeg var stolt da….. ❤

  2. Du er en av de sterkeste personene jeg vet om, Laila! Helt siden jeg først begynne å følge deg. Du er beintøff. At du klarte å holde ut de dagene i jula er det bare å applaudere. Jeg klarte det i fjor, for første gang på 7 år, og det hadde jeg ikke klart hvis ikke kjæresten min hadde vært så oppmerksom.
    Så det er vel ikke rart at jeg ser opp til deg? Du er god du ♥

  3. Tusen takk for et fint innlegg og at du faktisk skrev det! Du ga meg ett litt annet perspektiv på det å være sterk enn det jeg har sett i det siste. Trengte det.

  4. Jeg er så enig med deg i det du skriver her! Og når det er sagt, syns jeg du fyller alle dine egne kriterier for å være et sterkt menneske🙂❤

  5. Hei! Veldig bra innlegg, og helt enig med mange av poengene! De sterkeste i blant oss er de som har mest å streve med – og som derfor MÅ være sterke! Derfor er psykisk lidelse aldri et tegn på svakhet, men tvert imot noe som krever styrke for å leve med!

  6. Veldig bra skrevet og sender en tanke jeg har om deg at du er sterk, utrolig sterk og tøff. så kan du ta det i mot når du orker, for jeg ikke bare tenker det, jeg mener det, du er en skikkelig fighter❤❤❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s