Tålmodigheten sprekker snart.

What a freaking day assa. Fredagen var trassig, men dagen i dag har pokker meg ikke vært det spor bedre! First of all, ikke hørt fra den dama som skulle ringe, så da får jeg vel ringe opp i morgen. I går kveld så sendte jeg melding til legekontoret for å bestille meg en time. Jeg visste at fastlegen min var tilbake fra ferie i dag. Jeg fikk melding tilbake i morgen. Kl.10.50. Heldigvis våknet jeg tidlig, sånn at jeg rakk å lufte skinnet før jeg stresset meg nedover. Da jeg var sånn ca. 50 meter i fra inngangen til hallen der legekontoret ligger, så dobbeltsjekket jeg meldingen, om at det var kl. 10.50. Joda, stemte det, bare at timen er på onsdag…HÆRREGUD! Jeg har alltid fått time dagen etter at jeg har sendt melding, så leste j den meldingen fort sånn i ørska. Heldigvis hadde jeg noen ærender på kjøpesenteret som ligger sånn rett borte i svingen. Jeg måtte jo innom apoteket igjen da, for å høre om resepten jeg ikke fikk på fredag kanskje var kommet i dag. Men neida, der var det ingen resept gitt. Jeg hadde forresten etterspurt den i meldingen jeg sendte i gårkveld også, uten at de nevnte noe om det da jeg fikk melding tilbake.

Anyhow, dama på apoteket ringte ned til legekontoret da, for å høre om de hadde sendt den fordømte resepten. Joda, det hadde de, på fredag, på aptoeket i kjøpesenteret NEDI BYEN! Jeg har aldri, i mine 6 år som flyktning i Molde, fått oversendt resepter på det apoteket. Aldri. Jeg har bedt om å få dem tilsendt til det kjøpesenteret jeg var på først (som heter noe så fint som roseby). Jeg holdt på å gå i spinn. Jeg måtte jo bare gå ned dit da, i ens ærend for denne for***te resepten. Og selvsagt var det bare 8 foran meg i køen. Jeg hadde vært ute på morgentur med skinnet i en liten halvtime, så gikk jeg ned til roseby, så til sentrum, og så hjem igjen da jeg endelig hadde voltaren i posen. 3 timer med gåing. Da jeg kom hjem igjen, så trodde jo selvsagt skinnet at vi skulle ut igjen, men det var rett og slett ikke aktuelt en gang. Han klarte virkelig å holde seg i mer enn 3 timer.

2 timer senere holdt han på å gå meg rett ned hver gang jeg reiste meg for å gå på do, eller på kjøkkenet, da var det piping og syting om tur ut igjen. Så da var det å pelle seg ut da, og gikk i nesten 1 time til. Ikke at det er nok, for masingen stopper ikke. 2 timer etter at vi kom tilbake, så var det en ny pipekonsert, men da plasserte jeg han i utenfor her altså, i bånd så klart. Så kunne han heller ligge og kjede seg i gresset, enn å trå inn i beina mine. 3 timer etter siste tur, holdt han på å gå spinnvill utenfor her, da jeg kom ut. Hopper opp på meg, og piper.

Samtidig, midt oppi dette da, så hadde pokker meg word låst seg fullstending. Det satt jeg midt i en oppgave, eller, nesten på slutten faktisk, og så bare låste hele dritten seg. Jeg gjorde pokker meg alt jeg kunne finne ut av, uten at det hjalp et kvekk. Jeg fikk rasket med meg husverten inn, sånn at han kanskje kunne hjelpe meg. Etter mye om og men, så fant vi hvertfall en løsning, men ikke på word. Takk microsoft. Jeg trodde seriøst jeg skulle grine når alt bare låste seg assa. Det gikk jo pokker ikke an å kopiere det jeg hadde skrevet en gang. Djeez assa. Men nå får jeg hvertfall fortsatt der jeg glapp i det minste. *Letta*

Skinnet har fått kveldsturen sin, og en godis som han slenger hit og dit. Ser akkurat ut som når jeg hai leker med en sel før han glefser den i stykker. Helt gærn vettu. Jeg måtte le av han da vi var ut nå sist. Han stoppet opp og stod der litt skeptisk og snuste litt, før han rykke litt sånn halvskremt bakover. Han hadde oppdaget en bitteliten jernrist, hvor det var vann i langt der nede. Jeg bøyde meg fram for å se om noe rørte seg der nede, men så ingenting. Han kom litt nærmere igjen han også, og plutselig spretter han tilbake igjen. Han kom borti en blomst som selvsagt beveget seg når han stod der. Lord assa.

Nuh er han endelig litt rolig, og han lagt seg i gangen av alle ting. Håper han holder ut i noen timer til nå da, før han maser igjen. Han skal få seg ti minutter senere, bare for å tømme blæra skikkelig før natten. Jeg er helt utmattet jeg. Alt som har skjedd i dag har gjort at tålmodigheten min er rimelig tynnslitt nå, og sinnet har flammet opp mange ganger. Og jeg tenkte bare :»Faen assa, nå ryker det ned på butikken og handler mat og dritt. Hjem for å spise og spy!» Ironisk nok var jeg jo så sliten at jeg nesten ikke gadd enke ferdig tanken en gang. Phew. Ikke har jeg kommet meg ned på trening heller, selv om jeg pleier det på onsdagene. Har jo ikke fått tid til det mellom slagene her. Men jeg har jo fått gått bortimot 5 timer da…*sliten-i-beina.com*

Men nå har jeg både voltaren og smertestillende i hus, og jeg har kjøpt bursdagsgave til tantebarnet mitt Ronja, som er 6 år i dag, og i tillegg hadde sin første skoledag. Blir-fort-stor-ja! Og ja, jeg har pepsi max. *Redda*