Hvorfor er vekten så viktig?

«Jeg prøver å forstå hvordan det er å se gjennom brillene. Hva betydde det for deg at du så/ser stor og feit ut med brillene på? Hva gjør det så viktig for deg å se liten ut?» Jeg fikk disse spørsmålene av Eva i gårsdagens innlegg, «Jeg tok aldri av meg brillene»

Vel, som spiseforstyrret, så ser man et forvrengt bilde av egen kropp, en egen oppfatning av hvordan en ser ut, noe som nødvendigvis ikke stemmer med virkeligheten. Vi ser oss selv på en helt annen måte enn mange andre gjør. Mange tenker jo heller ikke over hvordan andre ser ut, og at det hvertfall ikke er av betydning, for selv om jeg vet det så alt for godt, så er det jo ikke vekten vår som setter verdien av oss som menneske. Når man er spisesyk, og kroppen blir et viktig, eller veldig stort element i det hele, så finner man kun feil ved seg selv. Alt det negative blir forsterket, man finner feil man så gjerne vil prøve å endre på. Bli mindre, få bort mest mulig fett fra kroppen, siden det ofte er en stor fiende. For fett gjør at man blir feit. Og mange av oss har den oppfatningen at vi blir enda feitere enn andre, om vi spiser fett. Vi trenger det ikke, vi vil helst ikke ha det.

Det handler jo i utgangspunktet ikke om at det er viktig å være liten, men det er en del av sykdommen, å gå mest mulig ned i vekt, fordi man er misfornøyd med seg selv. For ikke så altfor lenge siden, så fikk jeg en liten aha-opplevelse. Jeg hadde hatt time med behandleren min, og reflekterte i etterkant av timen, hva vi hadde pratet om, og om sykdommen generelt. Hvorfor det er så vanskelig å gi slipp, hvorfor jeg holder fast ved den, hvorfor det er så vanskelig å akseptere kroppen sånn den har blitt etter oppholdet på Modum, hvor jeg gikk opp 13 kg. Skam. Mye handler om skam. Jeg skammer meg ikke lengre over at jeg har bulimi, men jeg har skam over andre ting, hemmeligheten jeg ganske nylig har åpnet opp for. Den er stor, skammen, og det slo meg at grunnen til at jeg har så vanskelig for å akseptere meg selv ved  den vekten jeg har nå, er at skammen blir større i takt med vektoppgangen. Går jeg ned i vekt, så forminskes også skammen. Jeg føler i tillegg at det er for mye av meg, og jeg ønsker ikke å være mye. Jeg føler jeg tar stor plass med høyere vekt, jo mindre jeg er, jo mindre plass tar jeg.

Jeg følte meg mere vel med meg selv da jeg veide mindre, jeg klarte å puste, jeg kjente ikke på den kvelningsfornemmelsen jeg nå kjenner på, den som ble verre og verre for hver kilo jeg gikk opp. Jeg kunne til tider være fornøyd, en stakket stund kunne jeg senke skuldrene noen hakk, selv om spiseforstyrrelsen hentet meg fort inn igjen, og fant alle feil. Alt fettet som lå overalt, og jaget etter vektnedgang økte. Og jeg klarte å oppnå mål, jeg hadde en viss kontroll over vekten, jeg klarte hvertfall å oppnå noe. Jeg kunne se meg i speilet og være fornøyd når jeg klarte å gjennomføre noe som sykdommen var fornøyd med.

Det er lenge siden jeg har vært så misfornøyd med kroppen som jeg er nå, som jeg har vært siden oktober, da vektoppgangen begynte. Jeg gråt flere ganger i dusjen da jeg var på Modum, fordi vekten bare gikk opp. Jeg prøvde å unngå å se på selv da jeg dusjet, da jeg kledde av meg om kveldene, da jeg kledde på meg om morgenene, da jeg gikk forbi speilet uti korridoren vår. Blikket gransket likevel kroppen, for å bekrefte at det jeg følte var et faktum, at det var så ille som jeg følte det. Det jeg så, og kjente, stemte overens med det tallet på vekten viste. Jeg ønsket, hver gang jeg så meg i speilet, eller kjente og klemte på kroppen, at det likevel ikke skulle være så ille. Ønsketenkning, noe som aldri gikk i oppfyllelse.

Jeg tenker at andre folk ser på meg på samme måte som jeg selv gjør, at jeg er stor og feit, og det føles enda verre når alle tenker det samme. Nå vet jeg jo at alle ikke tenker sånn, men sykdommen tenker sånn. Jeg blir veldig synlig, og jeg ønsker ikke å være så synlig. Ta så mye plass. Jeg sammenligner meg selv med andre, som er mindre enn meg, vektmessig, og jeg føler meg derfor enda større, dobbelt så stor. Jeg liker ikke det jeg ser i speilet, jeg kjenner veldig på det ubehaget jeg føler, og det oppleves innimellom som at alle ser hva jeg tenker, og derfor føles det som at kroppen vokser enda mer. Jeg trener en del, så jeg vet jo at jeg også har muskler, likevel sliter jeg veldig med å akseptere lårene mine spesielt. Jeg trener likevel i løpetights, noe som framhever formene mine, fordi det er behagelig å trene i, men samtidig så blottlegger jeg meg føler jeg. At det blir så synlig hvordan jeg ser ut. Jeg går veldig sjeldent i trange klær foruten på trening, fordi jeg er så misfornøyd med kroppen min, så ønsker jeg å skjule den mest mulig. Jeg føler alltid andres blikk på meg, uansett om de ikke ser på meg, men det er noe jeg føler, eller innbiller meg.

Men aller mest er det skammen som jeg føler vokser og reduseres i takt med vekten. Kanskje vil skammen reduseres etterhvert nå som jeg får begynne å jobbe med den, jeg vet ikke. Jeg har vanskelig for å tro det akkurat nå, men jeg kan jo ikke vite det. Kanskje vil jeg da også klare å se på meg selv på en annen måte, om den reduseres. Kanskje vil jeg klare å bli mer fornøyd med meg selv når tilværelsen blir bedre, for det er mye som ikke er på plass nå.

Jeg vet ikke om dette ble forståelig, at du fikk svar på det du lurte på. Jeg vet ikke om andre føler det litt på samme måte. Det er hvertfall sånn jeg kan forklare det nå.

 

 

Advertisements

13 thoughts on “Hvorfor er vekten så viktig?

  1. Takk for at du svarte så utførlig og ærlig på mitt spørsmål. For en del år siden jobbet jeg på en avdeling for kvinner med spiseforstyrrelser, og jeg har også gjort litt forskning på hva som øker risikoen for at noen får en spiseforstyrrelse. Gjennom dette arbeidet har jeg fått følelsen av at det ikke egentlig handler om å være tjukk eller tynn, men at det symboliserer noe annet. Jeg prøver å få tak i hva det er. Du beskriver veldig godt hvordan skamfølelsen øker eller går ned i takt med hvor mye fett det er på kroppen. Jeg har lurt på om anoreksi er et forsøk på å redusere skamfølelse ved å underlegge kroppen en slags total disiplin hvor man fornekter sine behov og straffer seg med å gå over smerteterskelen på ulike måter for på den måten å rense seg (Både fasting og selvskading har blitt brukt i religiøse sammenhenger som måter å rense seg fra «synd»). Det er vanskelig å jobbe seg fri fra skam, men jeg ser også at når man har greid det så er erfaringen med den indre kampen en virkelig styrke å ta med seg på andre områder av livet.

    • Ja, det er sant. Sliter man psykisk, og klarer å bygge seg opp igjen, så tar man med seg en indre styrke. Eller, den er jo der hele tiden, men andre ting som kan komme i veien videre i livet kan kanskje bli litt enklere å takle. Og så er det jo sånn at vi mennesker tåler mer enn vi tror da 🙂

  2. Skjønner akkurat hva du mener. Skammen blir fysisk i form av fett på kroppen. Og når man da går opp i vekt så føler man at skammen blir mer synlig. Som legen min så kjekt sa det: du må lære deg å «gi blaffen». Ja, det er en bra tanke for da vil handlingene følge etter, men det er liksom det, hvordan lære seg å gi blaffen når følelsen er så overveldende og kronisk tilstede?
    Nei, man får fighte med hva en er god for, så får det heller være 2 skritt fram og 1 tilbake så lenge man beveger seg i riktig retning. Ting tar tid…

    • Det er ikke alt man kan gi blaffen i, sånn på en to tre. Mye kan endres gjennom behandling, mens andre ting tar tid. Men, skritt må vi jo ta uansett. ❤

  3. Eg føler det også sann, at skammen blir mindre dess mindre kroppen blir, og omvendt. pluss at eg liker heller ikkje å ta plass, være i veien, så dess mindre kropp dess bedre, for da føles det også som at eg ikkje tar så stor plass….

  4. Flott innlegg, ja skammen er mye av det. Jeg har en del som er spiseforstyrret for den er livredd for å være stor pga traume og da skammen over den ekle kroppen som stor, så kjente meg veldig igjen. ❤ ❤

  5. Når jeg leser dette blir jeg minnet om hvor stor plass spiseforstyrrelsen fortsatt har i meg. Behovet for å holde skammen (og andre følelser samt minner) nede ved å kontrollere kroppen med tvang og renselse er et prosjekt som har vært så omfattende i halve livet mitt,ditt også om jeg husker riktig. Så at det sitter godt og tar lang tid å endre er ikke rart. I tillegg har det mye å si om man er i en vanskelig livssituasjon ellers,det gjør prosessen tyngre.
    Angående de brillene,hadde vært fint om det gikk an å sette seg på de 😉 Vet ikke hvor mange solbrillepar jeg har ødelagt på den måten…

    • Ja, alt i livssituasjonen man er i spiller selvsagt inn. En den bra, så går ting bedre, er den dårlig, så går ting fort dårlig…17 år for min del…
      Har faktisk aldri satt meg på noen solbriller før, så burde jo snart kunne ha satt meg på noen..de ville garantert ha knust i tusen knas da..

  6. Kjenner meg veldig igjen i dette innlegget, spesielt dette med å ta opp plass. Selv tror jeg kanskje at jeg føler at vekten gjenspeiler min indre selvkontroll og hvor «flink» jeg er. Altså, jo lavere vekten er, jo mer selvkontroll har jeg og desto «flinkere» er jeg. Og kanskje jeg føler at dette gir meg større verdi som menneske, at dette på en måte veier opp (pun intended) for de kvalitetene jeg selv føler jeg mangler pga lav selvfølelse. Oi, nå fikk jeg mye å tenke på, haha!

    Vet ikke om det hjelper å si det men jeg synes du ser mye flottere ut på «post-modum» bilde ditt på headeren! Nå ser du rett og slett flott ut! 🙂 Jenter med muskler er kjempeflotte og jeg håper at en gang så kommer jeg til å oppnå den kroppen JEG vil ha, og ikke spiseforstyrrelsen. Da skal jeg bli fit og sterk 😀

    • Ja, enig med det du sier her, det er også en grunn. Lav selvfølelse og verdi. Helt klart. Har skrevet om det i et tidligere innlegg.
      Tusen takk søte du. Jeg klarer jo ikke se dette gjennom andres øyne da..Jeg har troen på at du kommer deg dit du vil en dag 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s