Andre time hos psykologen.

Da ble det faktisk time med psykologen igjen, nesten to uker siden sist. Jeg hadde ingen forventninger til timen, jeg ante egentlig ikke hvordan den ville bli, om vi skulle ta opp tråden fra sist gang, bli mer kjent, altså, at jeg fortalte mer, fordypet, eller om vi kom til å gå videre med det jeg faktisk trenger å jobbe med. Jeg hadde noe jeg også trengte å få blåse ut. Det ble en blandet time, jeg fikk fortalt hvordan det har gått siden sist, som ikke har gått så veldig bra. Jeg fikk sagt i fra om at jeg synes det er for dårlig oppfølging, for lenge mellom timene. Jeg har kun hatt en time siden jeg kom hjem fra Modum nå sist, og det er nesten en måned siden. Når det blir så sporadisk som det har blitt til nå, så kjenner jeg at motivasjonen synker mer og mer, at tanken om å gi opp hele behandlingsopplegget har vært tilstede. Jeg har følt på stillstand i behandlingen, at jeg har måtte holde ut, holde igjen, for jeg går jo med tankene og følelsene for meg selv hele tiden. Jeg får jo skrevet noe av det her, men det er jo bare en liten del av det. Jeg utbroderer ikke alt her, og det har jeg heller ikke til hensikt å gjøre.

Jeg spurte også om vi får kommet i gang med utredningen angående ptsd (posttraumatisk stresslidelse) i forbindelse med traumet jeg har åpnet opp om. Hun visste ikke mer enn den ene setningen som stod i epikrisen som kom fra det siste oppholdet fra Modum, og noe jeg nevnte sist time. Så jeg måtte da selvsagt fortelle hele historien på nytt, noe som var veldig vanskelig i dag. Jeg følte for å grine hele timen (som sist gang), men jeg holder igjen, jeg griner utrolig sjeldent foran andre. Som de andre behandlerne jeg har fortalt det til, så skjønte også hun hvor ille det var. Akkurat det føles egentlig litt godt, at hun, og de andre, klarer å se, eller forstå, årsaken til hvorfor det er mye kaos oppi hodet mitt. Hvor vanskelig det hele er. At jeg fortalte dette var en begynnelse på selve utredningen, og neste time (som selvsagt ikke er neste uke, men om 1.5) så blir det til at hun skal spørre mer systematisk rundt det. Så da er vi hvertfall i gang, og det blir hovedsakelig det vi tar sikte på å jobbe med. At jeg sliter med maten er jo et symptom på alt som foregår i meg, så får vi se da, om det bedrer seg i takt med at jeg får jobbet med det jeg bør jobbe med.

Begge timene jeg har gått ut derifra, så har jeg følt meg både tom og full på en gang. (Altså, full av følelser). Trist, men det er kanskje en bra ting, for da har det rørt noe viktig i meg. Samtidig er det vondt og smertfullt så klart. Noe det gjerne ofte er når det rippes opp i vanskelige ting. I forhold til min forrige behandler, så blir jeg utrolig emosjonell i timene hos henne. Jeg vet ikke om det er måten hun prater på, det hun spør om, måten hun vinkler og ser det hele på. Hennes måte å jobbe på. Min forrige behandler var jo mann (noe som ikke plaget meg på noen som helst måte) og han hadde sin måte å jobbe på igjen. Vi hadde en måte å prate på, en måte å jobbe på. Han kjenner meg, jeg var trygg på han, og tonen og tilværelsen på hans kontor var helt annerledes, på en positiv måte. Jeg savner han fortsatt, det er fortsatt like rart at det ikke er han som kommer og henter meg på venterommet der. De jobber helt ulikt, noe som i seg selv er positivt. Hun danner seg jo et eget inntrykk av meg og min historie, hun ser kanskje på det fra en annen vinkel. Nå så jo også min forrige behandler meg i mine verste perioder, på det sykeste. Han vet alt det destruktive, ting som ikke lengre er inn i bildet.  Jeg har hvertfall ikke problemer med å fortelle om det som er vanskelig, så det vil jo gjøre at jeg får jobbet med det viktigste.

Yes, det var timen. Nå er det helg igjen. Noe jeg ikke er så veldig glad i for tiden, men jeg kommer jo ikke unna dem akkurat. Det eneste jeg har på planen er trening. Skal en tur nedover litt senere, og i dag står det skuldertrening på programmet. Jeg vil si at jeg er flink på det området da, at jeg deler opp muskelgruppene, sånn at jeg ikke sliter ut alle på hver økt jeg har. Har liksom litt system på det. Nå hadde jeg treningsfri i går, så ser fram til økten i dag. (Ser fram til hver økt da) Er kanonstøl i underkroppen, så det er tvilsomt at det blir noe beinhard trening på de områdene i dag, men man vet aldri. Får se. Etter å ha dratt fram sykkelen, og har syklet ned og opp fra trening, så er rumpe og lår helt kanakkas. You see, det er bare oppover, hele veien hjem, og denne jenta går ikke av sykkelen fordi det blir litt tungt. Er hesblesende hver gang jeg kommer helt opp. Trener jo ikke akkurat så mye kondisjon lengre, noe jeg merker. Så bør komme meg ut og sykle litt i det minste.

Sist fredag ble det ikke nøkkelord for søkemotor, hele innlegget jeg skrev forsvant i worldwebben en plass, borte ble det, og jeg gadd ikke skrive et nytt. Men i dag slenger jeg hvertfall med noen, så da blir det litt fredagsfeeling hvertfall, for de av dere som liker den.

sinnssykehus – jeg liker å kalle det for kokkoheimen jeg da, synes liksom det er litt bedre å være kokko enn sinnsyk, skjønt det går jo ut på det samme…potato potatoe..

vinterklær sokker – nå må du rull inn, nå er det sommer, da snakker vi ikke om vinteren. Jeg hater vinter. Punktum. Men jeg har mer enn nok av sokker altså.

har utvekst på foten – tær kalles det.

halsbetennelse varighet – den varer faktisk helt til den er ferdig. Helt sant.

å få rettet opp en skjev nese – troooor ikke jeg har behov for det..?

sykle med låsen på – det blir en skikkelig langtur får’n si. Et halvt tråkk? Hvis vi tar i litt.

hva om jeg spiser en hel pose peanøtter – da koser du deg, så det må du ikke finne på å gjøre.

å tilgi blogg – så langt har bloggen vært ganske snill mot meg, så trenger vel ikke tilgi den..

gipsen går helt opp til øverst på låret – ok, var akkurat det jeg lurte på ja.

oppgaver med gjennomsnittsregning – da har du virkelig kommet til rett plass you see, dette er jo regnebloggen nr 1.

på nett med vett – jeg mister som regel alt jeg har vett når jeg er på nett.

hvor langt kan en struts løpe på ett sekund – vel, den rekker vel kanskje å løfte beinet.

21:04 spiller du – da spiller jeg ikke, har jo mistet vettet da.