Første time hos ny behandler.

Jeg har, helst siden jeg fikk vite at jeg får ny behandler, vært spent på denne timen her. Ikke spent som i gledet meg, men gruet meg, kjent på savn i forhold til min tidligere behandler, at jeg ikke mere skulle hos han. Spent på hvordan den nye var, hvordan hun jobber, hvordan timene blir lagt opp og den pakka der. Bare det å sitte på venterommet, eller kroken som det er her nede, og vite at det ikke var han, men hun, som skulle hente meg inn  til time, det var merkelig. Ikke ante jeg hvordan hun så ut, hvem av de der nede det var. Jeg visste ingenting om henne, annet enn navnet og hennes tittel. Det var også rart å få en time kl. halv, og ikke hel, som jeg alltid har vært vandt med. Alt var i grunnen rart. Da hun kom imot meg, så så jeg jo at jeg har sett henne før der nede, når hun har hentet andre pasienter, mens jeg har ventet på min. Og hun har kontor to rom før der min tidligere behandler hadde sitt kontor. Nå er jeg hvertfall tilbake i den korridoren.

Der var rart å sitte på en helt nytt kontor, så fremmed, så annerledes enn de to kontorene jeg har vært vandt å sitte i. Det var ikke utrivelig, bare helt nytt for meg. Hele timen var i grunnen rar. Jeg sier ikke at det var noe feil med dama, men det var jo et nytt ansikt, et nytt menneske å forholde seg til. Jeg satt nesten med følelsen av at dette her ble helt feil for meg, jeg fikk det liksom ikke helt til å stemme, jeg følte liksom ikke at en ro fallt over meg. Savnet etter mine idligere behandlere forsterket seg, og det gjorde at jeg var trist hele timen. Dette var jo bare den første timen, og da rekker man jo ikke gå gjennom alt så klart, og det vil jo sikkert bli bedre enn jeg føler her og nå. Jeg har ikke problemer med å snakke, med å åpne meg (var jo såvidt innom traumet også), men når jeg nesten må starte helt fra scratch, så vil det jo ta tid, selv om hun hadde lest en del. Hun satt med epikrisen fra Modum foran seg, den fra hovedoppholdet, og sikkert fått journalen fra min forrige behandler, men det omfatter jo ikke hele historien. I denne timen ble det jo bare veldig kort oppsummert sånn i overflaten av det hele.

Timen gikk både sakte og fort på samme tid. Jeg fikk ikke noe ut av den, annet enn et aldri så lite inntrykk av henne. Det var nok hun som fikk mest utbytte av timen, i form av å bli litt kjent med meg og min problematikk. Jeg fikk ny time neste fredag, den eneste dagen neste uke jeg har mulighet, siden jeg reiser til Oslo på mandag og blir der til torsdag. Deretter blir hun borte i to uker. Det gir meg ikke akkurat en god oppstart, når det blir så stort sprang mellom timene. Jeg aner heller ikke hvordan det vil bli etter at hun er tilbake igjen, om jeg får timer hver uke, eller hva. Jeg kan ikke etter bare en time dannet meg et så altfor stort inntrykk av hvordan dette vil bli, men her og nå, så føles det likevel bare merkelig. Jeg aner jo ikke hvordan hun jobber, så jeg kan jo ikke dømme det nedenom heller, jeg kan ikke si om dette vil funke eller ei før det har gått en stund. Det kan jo gå veldig bra for alt jeg vet. Likevel sitter jeg nå med en følelse av håpløshet, mest i form av savn etter forrige behandler som kjenner meg inn og ut, av at jeg da visste hva jeg gikk til. Innimellom kommer tankene om at jeg bare har lyst til å avslutte alt av behandling.

Dette innlegget virker sikkert veldig negativt nå, men dette er altså bare min opplevelse av timen, uten at det nødvendigvis vil føre til en dårlig ting framover. Jeg gir det selvsagt en sjanse, og det vil sikkert kunne bli et godt tilbud for meg, men først må jeg gjennom denne «bli kjent» fasen på nytt, og det vil jo også ta sin tid, siden det blir et sprang mellom timene. Jeg kjenner at det egentlig passer meg veldig dårlig akkurat nå, fordi det er tungt for tiden, selv om jeg kommer meg gjennom dagene på et vis. Det er flere faktorer som gjør at det er vanskelig nå. Kjenner at jeg er veldig lei av alt igjen, selv om jeg prøver å gjøre det beste ut av det jeg kan. At jeg gjør det jeg klarer hvertfall, selv om det ikke går knirkefritt hver dag. Det er mye jeg savner, og det er ikke alt jeg kan få gjort noe med akkurat nå. Forhåpentligvis vil ting falle litt mer på plass etterhvert.

Ett skritt om gangen.

Every journey of a thousand miles begin with a single step.

Pust.

About these ads

23 tanker om “Første time hos ny behandler.

  1. jeg vet det er vanskelig å bytte behandler, og for meg så tok det flere mnd før jeg ble vandt til den nye. fremdeles etter over 1år så kan jeg innimellom tenke på min gamle behandler og lure på hvordan ting hadde vært hvis jeg fremdeles hadde henne. det tar tid, men man blir etterhvert vandt med ny behandler:)

  2. Tillat deg selv og kjenne på disse følelsene. Jeg synes ikke det er rart at du savner dine gamle behandlere, dere kjente hverandre.
    Hun du har nå er helt ukjent for deg, jeg bare håper dere finner kjemien, hvis ikke så er det lov og bytte(selv om det ikke er lett)

  3. Siden du hadde så god kjemi med din tidligere behandler, er det nok sikkert «fort gjort» å føle savnet. Samt at dagens møte med nye behandleren din kan virke enda mindre positiv… Men forsøk å huske grunnen til at du måtte bytte behandler, og at det ikke er vits i å savne den tidligere. Ja, det er MYE enklere sagt enn gjort. Men jeg forsøker bare med litt psykologi…hahahahaha
    Synd dere får et slikt «langt» opphold allerede de første gangene, håper virkelig at det går seg til!
    …..og skulle du ikke få kjemi, så har du jo et annet valg. Og skal jeg fortelle deg hva det valget er? Vil du vite det? Kan du kanskje tenke deg hva jeg nå sikter til? Eller henger du ikke helt med nå…..
    Ja, det er nemlig å flytte den smekre kroppen din med det litt koko hodet på nedover til Oslo. I Oslo er det kanskje andre behandlere som kan ta i mot deg ;)
    Nei da, tilbake til fakta nå. Jeg ble bare litt for fristet til å gi deg en enkel (men mer tungvint) løsning.. Og det er bare fordi jeg savner deg vennen <3
    Du kommer nok sikkert til å få mer inntrykk av henne etterhvert. Husk at det ikke skal være lett å få kjemi med det første (eller fjerde) møtet. Dere kommer sikkert til å komme videre i "bekjentskapet". Og husk at dette første møtet var jo ikke akkurat det beste å få inntrykk av heller da. Når du må sitte slik å fortelle om alt som "feiler" deg, så er det jo ikke rart at du ikke synes det er bare godt heller.
    Ta en dag av gangen; jeg VET at det går bra!
    Motivasjonsklem <3

    • Ja, jeg er jo klar over at min forrige behandler ikke hadde kapasitet til å gi meg så mange timer som jeg helst bør ha, but still…Kunne han ikke bare ha brukt av fritiden sin liksom?? Haha. Joda, neida…satser på at det går seg til, hvis ikke rømmer jeg byen ;) <3

      • Ja JA JAA :D enig med den flinke jenta igjen;) ;)
        Huff, eg HATA å skifte behandler…..å måtte fortelle ALT på nytt IGJEN… det føles helt håpløst og som å velte seg i elendigheten, når det er det siste man vil og trenger. huff, føler med deg! innmari dumt at du får så sjelden timer!! det burde vært satt av extra tid i oppstart av behandling, sann at det ikkje tar så lang tid å bli «kjent», og sann at det ikkje hadde føltes så håpløst… Krysser fingrene for at det ikkje tar så lang tid før du kommer orntlig i gang!!!
        ..eller oslo vettu ;) <3

      • Jeg har en time neste uke, deretter blir det to uker uten, derfor vil det uansett ta tid å bli kjent nå framover..*sukk* Så ja, det føles faktisk litt håpløst nå.. <3

  4. Så synd at du må bytte terapeut når du var så knyttet til den forrige. Det skjer dessverre altfor ofte i helsesystemet. Skjønner godt at du blir motløs når du må starte på nytt med å bygge en trygg relasjon. Men ikke gi opp. De første timene med ny tereapeut kan godt dreie seg om sorgen og savnet etter den forrige terapeuten. Så kan den nye få vite hva det var du satte pris på ved din tidligere terapeut. Det kan gi henne en pekepinn om hvordan dere to kan få til noe lignende sammen.

    • Han har fått en annen stilling nå, og har dermed ikke kapasitet til å kunne følge meg opp så tett som jeg bør ha behandling…jeg har jo visst det lenge, men liker det ikke. Men forhåpentligvis går det seg til etterhvert med den nye også :)

  5. skjønner at det ikke er lett å bytte behandler og starte opp med en ny person, husker hvor vanskelig jeg syntes det var når jeg var på traumeavd og måtte bytte behandler der, det er ikke enkelt. Men som regel så går det seg til,men det tar ofte tid å bygge opp en ny behandlerrelasjon, så ta deg tid, ikke gi opp!!

    *klem* <3

    • Ja, ting tar tid..det er litt synd det også, for da er sjansen større for at jeg ramler bakpå igjen, if you know what I mean? Siden det nå vil ta lang tid før vi får startet skikkelig…hun blir jo borte i 2 uker også…gawd.. <3

  6. Skjønner det er tungt starte på nytt, ikke bare være der du er, men ta med hele historien. Jeg håper det vil bli bedre og kjempe bra og hvis ikke så er det flere behandlere som du kan prøve, men jeg håper det blir bra så du slipper å bytte, det er slitsomt <3

    *Legger igjen gode bamseklemmer og håper det snart blir bedre* <3 <3

    • Tingen er at det ble henvist der nede, om noen hadde kapasitet til å ta imot mitt tilbud, så aner ikke om noen andre der har mulighet i tilfelle. Det er ikke så stort her skjønner du…så ja. Håper det går seg til :) <3

  7. Det er alltid uvant når ting endrer seg, og at det føles rart å snakke med en helt ny behandler når du har hatt den samme i tre (?) år er slettes ikke merkelig! Håper at du etter hvert føler at det blir bedre, men det er jo ingenting i veien for å bytte dersom du føler at kjemien ikke er slik den burde. Synes det er bra at du gir det en sjanse i alle fall, det kan jo hende at det blir et kjempebra samarbeid bare dere får litt tid på dere :)

  8. Har vært i den situasjonen med å måtte bytte behandler noen ganger,og det er tungt… Ikke rart du er lei deg med så mye som har skjedd av forandringer i perioden siden i fjor høst. Og så midt oppi alt kommer ny behandler.
    Hold ut…så godt du kan. Du har en stor heiagjeng bak deg :-) <3

  9. <3<3<3<3 Jeg har trua!! Forandring er ofte skummelt, usikkert, rart, ekkelt…men om en måned eller tre eller seks tipper jeg det føles bedre:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s