Kjærlighetshormonet.

Da jeg var på Modum, så hadde vi faktisk et par timer undervisning om seksualitet. Litt sånn generelt, om spiseforstyrrelser og seksualitet og om kjærlighetshormonet oxytocin. Ganske interessante timer kan du si..Spiseforstyrrede har jo et vanskelig forhold til kropp, og for mange kan det også bety at det blir problematisk med alt som omhandler seksualitet. Vanskelig for å vise kropp, vanskelig når andre skal se eller ta på kroppen. Når man er usikker på seg selv, når man misliker kroppen sin, så blir man jo gjerne usikker på hva andre også mener. Det er vel ganske naturlig vil jeg tro, og det gjelder selvsagt ikke bare for folk med spiseforstyrrelser.

Følelsesmessige behov styrer matinntaket, med (eller uten) mat bygger man en beskyttende mur rundt seg selv. Vanskelige følelser, frustrasjon, fortvilelse, savn eller nærhet og kjærlighet, seksuelle følelser, sinne og sorg dempes/ bedøves med mat (overspising eller ikke spise). Seksualitet innebærer gode opplevelser, men også den dypeste smerte. Det å være tilstede i kroppen sin, den sansende kroppen, kan for mange oppleves som vanskelig, smertefullt og skamfullt. En kan ofte få en sterk følelse av å være ensom, og samtidig lengte etter nærhet. En kan føle seg invadert eller oversvømt når kontakt med andre blir intim eller tett. En kan bli usikker på egne følelser, om grenser til andre blir uklare, og får vanskeligeheter for å stole på den andre. Og man kan utvikle evne til nærhet, ofte nødvendig for å bli frisk.

Skam: er ofte knyttet til selvforakt og selvhat, mange mener at man ikke fortjener noe, er selvbebreidende, håner seg selv, og kjenner på skyldfølelse. Mange er også redde for å bli avslørt som den man er, som ikke fortjener å bli elsket som den man er. Finn Skårderud har skrevet dette om intimitet og kropp: «Kroppen er vår intimitet. Kroppen er en psykisk hud. Den er den som blir kastet ut i verden, og den jeg først erfarer med. Den har også en grense, membranen som gjør en ytre erfaring til en indre erfaring. Intimitet er det farligste vi erfarer, fordi vi har så liten kontroll. Når kontrollen er minst, er vi åpnest, for godt og vondt, for å bli krenket og avvist, men også for å bli innlemmet.» Når man sliter med kropp, så er man veldig sårbar, og selvsagt er man redd for å bli avvist, at den andre heller ikke skal like det en selv hater.

Oxytocin, kjærlighetshormonet.

«Oxytocin er et velværehormon som produseres i hypothalamus i hjernen, og føres herfra langs nervefibrer til hypofysebaklappen for lagring og frigjøring etter behov. Hormonet utsondres blant annet ved berøring. Både den som berører og blir berørt skiller ut oxytoscin.

Hos kvinner fremkaller hormonet sammentrekninger av livmormuskulaturen hvis følsomhet overfor oxytocin øker mot slutten av svangerskapet. Dette hormonet kan derfor brukes i fødselshjelpen til å sette i gang fødselen og til å trekke sammen livmoren etter fødsel i tilfelle slapp livmormuskulatur.

Oxytocinproduksjonen øker også ved amming og fører til tømming av melkekjertlene, enten ved stimulering av epitelcellene rundt brystvorten eller via høyere nervesentra, f.eks. kan melken begynne å renne bare moren hører barnet gråte.

Hos menn kan oxytocin øke antallet sædceller, og hos både barn og voksne motvirker hormonet stress.»

(Kilde: Wikipedia)

Kjærlighetshormonet knyttes til tillit, sterke positive følelser og tilknytning til partner, dvs kjærlighetsfølelser. Det frigjøres under berøring og sex, og det frigjøres under amming. Det kan være ulike former for berøring, klinisk ( hos lege, terapeut), spa-berøring, omsorgsberøring (klem, stryk) og seksuell berøring. Forskning beviser at det senker aggresjon, minsker stress, bedrer fordøyelsen og gjør at sår gror raskere. Økt oxytocin-nivå antas å redusere kreftrisikoen både for kvinner og menn (Murrell, 1995, WAS 2007)

For nyfødte barn er berøring helt avgjørende, selv om de får tilfredsstilt andre grunnleggende fysiske behov som mat, drikke, søvn og stell. Det er også intressant at følesansen er den første som utvikles i fødselsprosessen, og den siste vi mister kontakten med i det vi dør. Å berøre og å bli berørt kan være spørsmål om helse eller ikke helse, om å være eller ikke være. Så hvor modig våger vi å være? Tær vi involvere oss gjennom å berøre og bli berørt? Kan vi tåle å la være?

(Kilde: papirene vi fikk i undervisningen, høhø)

Når jeg først er i gang med å snakke om sex her, så kan jeg jo avslutte med seksualitetens 6 R’er:

  1. Reproduksjon: Vi lager barn.
  2. Relasjon: Samhørighet, pardannelse og tilhørighet.
  3. Rekreasjon: Et behov som er noe skjønt og behagelig, adspredelse.
  4. Relaksasjon: Angstdempende effekt.
  5. Respekt: Aktelse for egne og andres grenser, ønsker og lyster.
  6. Rehabilitering: Seksualitetens evne til å bygge opp og virke helende.

Håper dette også var litt lærerikt, og gitt dere et nytt syn på kjærleik. Bruk hormonet dere folkens, om det er sex, eller berøring generelt. Jo mer berøring (uansett form), så vil oxytocin-nivået ditt økes og gi deg velbehag.

 

Advertisements

18 thoughts on “Kjærlighetshormonet.

  1. Dette var veldig interessant 🙂 Jeg og kjæresten min snakket akkurat om dette i går faktisk. Etter at SF slo ut for fullt har jeg blitt veldig dårlig på å takle intimitet. Om dette i hovedsak er relatert til SF eller seksuelle traumer er ikke godt å si, men det er nok en kombinasjon tenker jeg. Nok en gang treffer du spikeren på hodet Laila og tar opp et tema som er viktig og høyst aktuelt. Tnx ❤

    Ønsker deg en nydelig helg ❤

  2. Skrev først en et «langt» svar, men det forsvant…grrr..
    Det er mye bra som står her Laila. Og det er viktig at vi klarer å legge skammen vår til side når det kommer til det å involvere oss i et forhold.
    For min det handler det veldig mye om skamfølelsen. At en fremtidig kjæreste skal se HELE meg; ikke bare det gode, men også det negative… Når jeg ikke klarer å akseptere meg selv for den jeg er, så klarer jeg ikke å akseptere at noen andre skal gjøre det heller… Og i alle fall ikke en kjæreste. For min del handler det ikke så mye om det fysiske (!!!), men rett og slett det at jeg sliter med sf og angst. Og jeg er så utrolig sårbar for at jeg ikke skal bli akseptert for den jeg er. Mye handler også om det dårlige selvbildet jeg har til meg selv..
    Men vi får bare fokusere litt mer på dette!!
    Ha en fortsatt fin lørdag Laila; og jeg vet at en vakker dag så dukker den store kjærligheten opp for oss begge ❤ ❤
    …vi må bare skyve skammen unna sakte, men sikkert!

    • Når du har fått jobbet nok med deg selv, kommet lengre i behandlingen, så blir det kanskje litt enklere etterhvert. Det viktigste jobben er jo å klare å akseptere seg selv, klarer man det har man kommet et godt stykke på veien. Og jeg er ganske så sikker på at du klarer å bli kvitt skammen etterhvert 😉 ❤

  3. Dette er et tema jeg sliter med ikke bare pga SF men pga overgrep, jeg har så mye skam på dette at jeg las ganske fort gjennom hehe 😉
    men uansett et flott innlegg, jeg får lese det en annen gang igjen .:) ❤

  4. Dette var interessant å lese. Jeg har veldig store problemer med berøring, jeg hater at noen tar på meg og dersom det skjer så blir jeg full av angst..

  5. Glømmer ikkje det dei sa på modum om at dersom nyfødte ikkje får berøring, så dør de, selv om dei får det dei trenger av mat, klær osv. Det sier litt om hvor viktig berøring og fysisk kontakt er for oss mennesker!! lett å merke når man er singel også… livet hadde vært bedre med flere klemmer 🙂 then again, da må jo noen ta på kroppen min…crap! ikkje alltid like lett nei!
    Men en nett-klem kan eg sende 😉

    • Husker ikke at det ble nevnt at nyfødte kan dø…men ja, viktig med berøring og nærhet. Forhold og kropp kan være vanskelig, men så kommer det jo også an på om man stoler på partneren sin..føler trygghet.. Masse cyber-klemmer til deg og ❤

  6. Dette temaet er veldig sårt… Jeg føler jo oppriktig at jeg heller vil dø en smertefull død enn å la noen se meg naken, jeg orker det ikke engang med kjæresten. Og når verden er så full av sex som den er, på alle måter, er det i perioder ekstremt vanskelig å takle. Jeg ønsker meg jo også normale forhold, et normalt liv med et normalt forhold til kropp. Og jeg er klar over at intimitet ikke nødvendigvis = sex og det å være naken, men det er en del av det.

    Fint innlegg, Laila – du skriver så bra!

  7. Veldig bra at du tar opp dette temaet. Det er spennende,men også veldig vanskelig for mange.Leste kjapt over for noen dager siden og. Fort,fordi det vekker skam. Jeg har hatt store problemer med nærhet,men det er i bedring. Får behandling av fysioterapeut,en mann,og kjenner at jeg klarer mer å ta imot,det er veldig bra! Nå er han en jeg har tillit til og dette er virkelig med å bygge meg opp. Men tanken på å skulle innlede et forhold til en mann,er skremmende. Har klart 4 år i sølibat uten problem nå. Likevel,begynner å kjenne et økende savn. Savn blandet med redsel. Har klart å skyve bort/skremme unna en mann nylig,før det ble noe mer enn kontakt via nett/telefon. Er ikke helt klar. Men er også god på å ødelegge for meg selv… Klisjeen om at man må godta seg selv for å la noen andre få like en,er nok mye sannhet i. Samtidig kan det å bli sett og bekreftet med berøring (som tar hensyn til grenser) gjøre at man liker seg selv bedre!

    • Jeg har levd i sølibat i 3 år…og jeg kjenner også på savn nå i grunnen..men så kjenner jeg samtidig at det er litt stress, sånn med tanke på hvor jeg er sykdomsmessig..men, det kommer når vi er klar for det 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s