One step at a time.

Tusen takk for atter fine tilbakemeldinger på innlegget i går. Poenget mitt var altså ikke å hanke inn enda flere fine tilbakemeldinger fra dere, men å lufte tanker og hvordan jeg tenker over dette. Dere er fine ♥

Det er litt tungt om dagen, selv om jeg hangler meg opp etter å ha fallt, så føles det bare ikke bra nok ut. Jeg glemmer liksom hele tiden det derre «Ett skritt om gangen» uttrykket. Det går seg vel til, alt er jo ganske så ferskt ennå, med tanke på det jeg har delt den siste måneden. På mandag er det oppstart med ny behandler, så da blir det å ta fatt på nytt igjen. Det har jo blitt stykkevis og delt for min del i det siste, delt med eks behandler, så avsluttet behandling der. Delt med behandler på Modum, så avsluttet der. Nå blir det å dele på nytt, og forhåpentligvis vil samarbeidet fungere, sånn at jeg slipper å slutte igjen. På onsdag ringte primærkontakten min fra Modum, så fikk hvertfall pratet bittelitt. Hun er så snill og god, jeg er så utrolig fornøyd med mine kontakter der, at jeg fikk akkurat de to jeg fikk. Det var både kosleig og litt vemodig å prate med henne, for savnet etter Modum blir større. 8 måneder til jeg får treffe dem igjen. Og da får jeg heller ikke truffet den andre gruppen vi var inne sammen med, for de har fortsatt en måned igjen der nå, og skal ikke tilbake på 1 års oppfølging før i juni neste år…

Selv om dagene er litt tunge og lange nå, så har jeg hvertfall noe å se fram til, for mandag 21. mai vender jeg snuten mot Oslo atter en gang. Den 23. mai er det duket for Metallica konsert, og jeg trenger vel ikke si at jeg gleder meg sykt?? De har vært mitt favoritt band siden jeg 15 år. Jeg har sett dem en gang før, på Roskilde for en del år siden, men det betyr ikke at det blir mindre heftig denne gangen. Jeg skal makke meg så langt fram som jeg kan, jeg skal dit sammen med bl.a min svoger og hans bror, så brøyting i mengden skal vi nok få til tenker jeg. Håper å få truffet en av mine bestiser som også skal på konserten, og «Den flinke jenta» og noen flere av mine fine Oslovenner.

Jaujau, fredag igjen.. Dere får bare kose dere med litt søkemotor dere da, sånn at dere kommer i fredagsmodus. Her er et knippe fra siste uken:

øyne passer ikke me hår – Hadde kanskje tatt seg litt rart ut med hår på øynene, men det er nå min mening. (Holdt på å si mitt syn..) Hår på øyet er hvertfall meget ekkelt synes jeg.

grimase på puta – Mener du det vrengte trynet, når kinnet er most i puta, og kjeften er på vidt gap, med sikkelete rennende ut? Det er hvertfall en mindre tiltalende grimase..

sinte laila – Skjønner for faen ikke hva du mener!!

død av brekt finger – Brekker du fingeren, så dør du momentant, sånn er det med den saken. Best å ikke brekke den med andre ord.

søppeldunkhus inspirasjon – Det er som regel der jeg finner all min inspirasjon ja. Det er liksom en fin plass å meditere f.eks.

lufte tærne – Innimellom skriker og bæljer de etter å få slippe ut i lyset.

hva er glatt med mormonerne? Håret?

laila stakk mønster – prøver hvertfall å stikke hull på mønsteret mitt..

som du sier, jeg forstar ikke hva du sier – Jeg forstår ikke hva jeg  sier jeg heller..så du er ikke alene liksom.

dumspirospyro – spyr passer jo ironisk nok i navnet på bloggen da..smart.

Jeg elsker, som mange av dere vet, å ta bilder, det er en fin terapi, fin avkobling. Fotobloggen er ikke så flittig i bruk egentlig (shame on me), men, jeg er på instagram, og legger ut masse bilder der. Brukernavnet mitt er laipai, så feel free to follow. Her er en liten samling av noen av bildene mine der.