Nye momenter.

Jer merker hvor mye humøret svinger fra dag til dag her. Fra time til time. Dagen starte helt ok i grunnen, men den første gruppetimen vi hadde var litt langtekkelig for min del. Samtidig ga den meg et lite innblikk rundt spiseforstyrrelsen min, hvordan ting er nå. Jeg vet jo selvsagt hvordan det er, men jeg så liksom hvor mange punkter jeg fortsatt holder fast ved. Når en god del ting går på autopilot, så får jeg heller ikke tatt tak i alt jeg bør få tak på. Men som vi fikk en oppfriskning på i dag : «Det man er bevisst på, kan man gjøre noe med. Det man ikke er bevisst på, gjør noe med en» Det gjelder å bli bevisst på handlingene jeg gjør. Jeg er jo blitt bevisst på mange av dem, men ikke alle.

Etter lunsj hadde jeg en ny samtale med presten. Dermed blir også tankene på det vi pratet om sterkere, naturlig nok. Det gjør fortsatt vanskelig å prate om det kjenner jeg. Men jeg trenger å prate om det egentlig, for de siste dagene har et nytt element sneket seg inn. Eller nytt er kanskje feil ord, men det har begynt å ta mer plass. Før har jeg alltid skøvet det vekk, fått tankene over på noe annet. Brukt maten, misbrukt maten. Overspising og oppkast. Og andre uhensiktsmessige metoder. Nå forsterkes dette elementet, og uansett hvor mye jeg prøver å skyve det vekk, så dukker det opp igjen. Mandagen var spesielt ille. I går gjorde vi mye hyggelig her, og dermed fikk det vanskelige mindre plass. I dag er det forsterket igjen.

Vi hadde enda en undervisning i dag hvor vi pratet om noe som tidligere var destruktivt for meg. Noe som ikke har vært aktuelt de siste 3 årene, men likevel en stor del av sykdomsbildet mitt, som fortsatt er gjeldende på en måte, men ikke i samme grad. Når det blir så mye sårt og vanskelig på en dag, så påvirker det humøret mitt. Og det forsterker da også situasjonen rundt maten. Jeg kjente sånn etterhvert etter middagen i dag at oppkasttrangen kom, selv om den ikke var der like etter at jeg hadde spist, til tross for at jeg var veldig mett. Jeg beholdt maten, men trangen og tanken er der. Jeg må bare prøve å huske, eller holde fokus på, at tanken ikke kan skade meg, selv om det føles vanskelig nå.