Følelsesregulering.

Atter en dag er over her. Ikke hatt noen timer med behandleren min i dag, men har hatt en time med mindfulness igjen. Fikk ikke så mye utbytte av det denne gangen, følte jeg ramlet ut ofte, tankene vandret rundt, og jeg klarte ikke helt å være her og nå. Vi lå der i over en halv time og fulgte instruksene fra hun som hadde timen med oss. Jeg syntes timen i dag var veldig langtekkelig, jeg kjedet meg nesten litt. Jeg har ikke vært i form i dag heller, tung i hodet, slapp og uopplagt. I tillegg har jeg klart å ligge på meg en kink i nakken i  natt, så alt har bare vært tungt i dag.

En time senere så skulle vi ut på tur, sammen med 6 fra personalet. Vi skulle egentlig heeelt ned til Vikersund, på en liten øy midt ut på vannet i sentrum her. Hurra. Men så var ikke været med oss i dag, så da endte det med at vi gikk opp til en lavvo som ligger oppi bakken her. Tente bål, og vi spiste lunsjen vår der. En fuckings baguett. Kunne ikke ha jublet mer liksom. Og så dro de fram skillingsboller og kvikklunsj i tillegg…det var heldigvis frivillig å spise det da, så jeg slo til og spiste en hel stripe med kvikklunsj. Jeg ble mett etter den baguetten, så jeg aktet ikke på noen måte å fylle den opp med enda mer. Det hadde bare ville trigget spiseforstyrrelsen noe voldsomt. Jeg var sliten og trøtt, og hadde vondt i hodet, og var kald på beina, så kunne egentlig bare ha tenkt meg å holdt meg på avdeling. Men jeg var der hvertfall hele tiden, og det gikk da greit.

Det mest spennende i dag var faktisk et foredrag noen av oss gikk på etter middagen i dag. Annehver mandag er det noe som heter fagkafe her. Da er det noen som holder et foredrag om ett eller annet tema. I dag var det min behandler som hadde foredraget, og temaet var følelsesregulering. Det var ikke nytt for meg, for det hun pratet om var faktisk det vi snakket om i første timen vi hadde der. Om å regulere følelsene, mentalisering og selvmedfølelse. Jeg skrev noen innlegg om disse temaene forrige uke her i bloggen. Det blir nok måten jeg må jobbe på framover også, så sånn sett var det likevel nyttig for meg å være der i dag.

Jeg hadde det litt tungt sånn tankemessig tidligere i dag, så sånn sett var foredraget enda mer nyttig, for det var nettopp en sånn samtale, på disse temaene, jeg kunne hatt bruk for da. Det sniker seg inn tanker og bilder oppi hodet mitt som jeg ikke ønsker å ha der, som jeg helst vil ha vekk, men som behandleren min pratet om i dag, så er det jo gjerne sånn at jo mer vi prøver å skyve vekk ting vi ikke vil tenke på, jo mer tenker vi på det. Tankene ville ikke gå bort. Før så brukte jeg jo alltid maten for å regulere følelsene mine, her har jeg ikke samme mulighet, her må jeg tenke og holde ut. Og det er vanskelig til tider.

«Når vi opplever at vi ikke holder ut vanskelige følelser kan vi få behov for å forsøke å ruse, sulte, spise eller skjære dem bort. Kortvarig løsning. Kan forsterke og havne i skamspiralen som det er vanskelig å komme ut av. Målet med å holde ut er å akseptere, og å minske destruktivitet»

«You can’t stop the waves, but you can learn to surf. And to build breakwaters»

«Målet med å regulere følelser er å forstå sine følelser. Identifisere og sette navn på følelser. Minske sårbarheten for sterke følelser. Minske følelsesmessig lidelse. Øke positive følelser. Øke opplevelsen av alle følelser. Kunne handle tvert imot følelsen. Det betyr ikke å fornekte eller undertrykke følelser»

«Akseptere og tolerere virkeligheten og seg selv. Akseptere ubehagelige tanker og følelser og oppfatte dem som universelle og forbigående. Akseptere er ikke det samme som å like, men å konstantere og forholde seg til virkeligheten på en ikke-dømmende måte.»

Ikke alltid like enkelt å akseptere alle opplevelser, eller følelser. Det er mye enklere å prøve å skyve dem vekk. Jeg har ofte tenkt at ting som har hendt kan jeg ikke gjøre noe med, fortid er fortid, men det er likevel vanskelig å akseptere visse ting. Jeg vil ikke tenke på det, jeg vil bare ha det bort, ut av sinnet. Destruktiv atferd. Kortvarige løsninger, som kun hjelper meg der og da, men ikke på lang sikt. Jo mer jeg skyver vekk vanskelige ting, jo lengre tid vil det også ta før jeg får jobbet meg gjennom det jeg sliter med, jo lengre tid vil det ta å bli frisk. Men når jeg står midt oppi det, så er ikke de tankene der i det hele tatt, da er de som blåst vekk, for da gjelder det kun å fjerne tankene og følelsene som er vanskelige. Det er vondt og vanskelig å holde ut. Det kan virkelig ta lang tid for å jobbe seg ut av sykdom når den sitter oppi hodet. Men jeg tar hvertfall med meg alle nyttige verktøy jeg kan få med meg for å gå videre på veien.