Mixed feelings.

Dette her har vært en veldig stille og rolig helg. Men det er i grunnen sånn det alltid har vært her. Null på programmet, vi har kun måltidene å forholde oss til. Mye dødtid egentlig, men jeg prøver å nyte tiden her. Heldigvis har det vært knallvær hele helgen, så jeg har tilbringt en del tid ute. Både sittet ute i sola og lest bok, gått meg turer, og tatt bilder. Jeg har selvsagt også fått trent litt, selv om utvalget av apparater og manualer ikke er det største. Men jeg har funnet løsninger, og brukt det som er her, så det har blitt bra økter likevel. Det er noe jeg savner kjenner jeg, å trene skikkelig, savner å trene på treningssenteret hjemme. Men nå er det kun en uke til jeg er hjemme igjen, så får klare meg med det som er her fram til da. Uken jeg alt har vært her har gått veldig fort, rart å tenke på at tiden her snart er over, og at det er et helt år til neste gang jeg skal jeg tilbake. Eller, det blir ikke et helt år da, vi skal visst tilbake i januar neste år etter som jeg har forstått.

Siden jeg nå er i gang med å jobbe med litt andre ting enn spiseforstyrrelsen også, så kunne jeg egentlig ha tenkt meg å fortsatt å være her, fortsatt sammen med behandleren min her. Men sånn blir det ikke, så jeg satser på at jeg får en god kjemi med den nye behandleren jeg får hjemme snart. Nå til uken har jeg kun to samtaler, en med behandleren min, og en time til med presten her. Timen med behandleren min går nok til å gå gjennom skjemaene jeg har fyllt ut, det som stort sett handler om spiseforstyrrelsen. Jeg ble nesten litt overrasket over hvor mye plass spiseforstyrrelsen fortsatt har, med tanke på skjemaene jeg fyllte opp. Jeg krysset fortsatt høyt på det som har med kropp og vekt å gjøre. Det er selvsagt en del som har endret seg siden innleggelsen i oktober, men mye står fortsatt igjen. Får se på onsdag hva svarene på skjemaene viser.

I morgen skal vi ut på tur, sammen med noen av behandlerne her. Litt usikker på hvor det er, men tror det bare blir nedi Vikersund en tur. Ta med niste og bare kose oss sikkert. Vi skal også ha en time med mindfullness igjen, det blir sikkert en hel grei dag, selv om programmet ikke inneholder så veldig mye. Tirsdag er det jo 1.mai, og atter en dag uten noe program. Føler at mye tid her går bort, men er det rød dag så er det rød dag, ikke mye vi får gjort med det.

Jeg kjenner på ulike følelser ved oppholdet denne gangen, det er kjekt å være sammen med gruppen igjen, og den andre gruppen, og se igjen alle sammen, vandre rundt på området, men samtidig er det litt tunge tanker og jeg kjenner på tristheten. Temaene har vært litt vanskelig, selv om de er velkjente. De har liksom skutt pilen rett i sårene denne gangen, hardt og brutalt kjennes det som. Vi har jo liten tid her nå, så skjønner jo at de må gå rett på sak. Jeg tenker mye nå, og føler at jeg ikke kommer noen vei på enkelte områder, eller at jeg står litt i stampe, føler en del på usikkerhet. Men livet går jo sin gang, så løsninger dukker sikkert opp.

I dag får jeg hvertfall hyggelig besøk her. Jeg skal strax gå ned til Vikersund, for «Den flinke jenta» kommer hit. Hun tar turen helt fra Oslo for å være sammen med meg noen timer. Jeg gleder meg, det skal bli koselig å treffe henne igjen. 2 ganger på litt over en uke er ikke verst, med tanke på at sist gang var den aller første gangen vi møttes etter å ha kjent hverandre gjennom blogging på under 1 år. Hyggelig selskap liker jeg, og jeg setter stor pris på at hun kommer hele veien for å besøke meg.

Da skal jeg komme meg ut av rommet, ut i det fine været. Sola skinner på en skyfri himmel, så jeg må jo nyte det mens jeg kan. Får vel ta med meg kameraet sånn at jeg kan knipse noen bilder underveis. Ønsker dere alle sammen en fin søndag videre.

Advertisements

10 thoughts on “Mixed feelings.

  1. Ønsker deg en fin dag og lykke til i den kommende uke.. Skjønner det er hardkjør nå. Håper virkelig du får god kjemi med din nye behandler, krysser fingrer for det 🙂

    Kose deg masse med hyggelig besøk 🙂

    *klemmer* ❤ ❤

  2. Skjønner at det er tøft når det blir så intensivt. Men, sånn er det vel bare når man har kort tid på seg! Håper neste uke blir bra 🙂

  3. Så BRA at de går inn i det som er vondt, veien ut er gjennom og sånn… Hjelper ikke om man alltid skal gå rundt grøten, hoppe over det som er skummelt.

    Forresten så kjenner jeg meg igjen i det at skjemaene viser høye score, selv om man har gjort store forandringer. De destruktive tankene tar TID å snu, mye lenger enn å minke symptomer.

    Du er ufattelig tøff, Laila! Har virkelig troen på at dette skal gå din vei ❤

  4. Åh, jenta mi. Godt å se at du likte at jeg kom turen til deg i dag. Og det var absolutt verdt turen!!
    Takk nok en gang for timene vi fikk sammen i dag; ser frem til vi sees igjen.
    Og selv om det kan føles ut som endel tid blir «dødtid», så VET jeg at du jobber så fantastisk bra både under og etter opholdet ditt. Ta den tiden du trenger; vi alle har bruk for litt tid (såkalt dødtid) i blandt 🙂
    Varme klemmer nok en gang ❤

  5. Svar: Ja, både plassen og DU har gitt meg mye å tenke på. Altså har jeg fått nye og andre tanker i hodet mitt; og det setter jeg så utrolig stor pris på! Takk for at du er du vennen ❤

    Tror også for min del at jeg må kjøre videre på de utfordringene jeg har her hjemme nå, og se hvordan det etterhvert går med de. Går det som jeg og mine behandlere håper (og fokuserer på), så er det jo det aller beste!!
    Kjemp videre jenta; jeg er så ufattelig stolt av deg og det du har klart til nå!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s