Første samtale er over.

Snart er programmet for første dag over, de to neste måltidene står selvsagt igjen, men sånn utenom det er det ikke mer i dag. I grunnen synes jeg det har vært nok for i dag, så det er greit at det ikke er mer nå. Som jeg skrev i går så er det veldig koselig å treffe igjen alle sammen. Det var digg å kunne slenge i sofaen, og bare sitte der sammen og se tv. Som vanlig var jeg en av de som satt lengst opp, sånn var det gjennom hele hovedoppholdet også..Men jeg var ikke alene da, ble sittende å prate en del med hun ene fra gruppen. En fin samtale om litt vanskelige ting. Jeg var spent på om jeg kom til å få sove her, for jeg slet jo sånn med søvnen her sist, og jeg sliter jo sånn generelt på det området også. Jeg ble liggende å vri meg en stund, men sovnet heldigvis til slutt. Uvant å sove i den harde sengen her igjen..enkelseng er det også, så har ikke så stor plass til å snu og vri på heller.

Jeg ropte ikke akkurat hurra da klokken ringte i morges, men jeg kom meg hvertfall opp. Frokosten gikk greit, og det var kjekt å kunne sitte så mange sammen igjen. En times tid etter frokosten var det gruppetime hvor vi fortalte om hvordan det hadde gått hjemme siden januar. Kjekt å få en oppdatering fra alle sammen, for jeg var jo spent på hvordan  det hadde gått med dem alle. Vi får nå faktisk spise alle måltidene vår i den store spisesalen her, den som er felles for alle her på huset. Dvs at vi kan velge selv hva vi vil spise. Jeg kjenner at det hjelper meg veldig, for jeg har gruet meg til 4 store måltider her. Hjemme så kjører jeg løpet annerledes, ikke så store måltider, men heller flere små. Jeg vurderer å redusere litt på noen av måltidene, og heller legge til en senkvelds, da tror jeg det vil bli litt lettere for meg å få til maten igjen her også.

Etter lunsjen hadde vi en ny gruppetime hvor vi skulle sette opp målsettinger for dette oppholdet. Jeg hadde seriøst ikke tenkt helt over den biten, fordi jeg i første omgang har som oppgave/ mål, kall det hva du vil, å prate om denne hemmeligheten min, å få jobbe med den. Samtidig så blir det da å få til maten på en måte som gjør at jeg fikser disse to ukene her, på en måte som gjør at det ikke ødelegger igjen for meg. Når det kommer til treningen, så blir fokuset på å fortsette å ha to treningsfrie dager i løpet av uken. Det skal gå greit, for det har jeg jo også klart i de månedene jeg har vært hjemme nå. Treningen vil jo heller ikke bli helt likt som hjemme, for treningsrommet her har ikke akkurat så mange fasiliteter, for å si det sånn. Men det vil fortsatt være styrketrening som står i fokus. Og selvsagt blir det noen gåturer i skogen her, det har jeg virkelig savnet. Så det blir fint.

Det vanskeligste i dag har faktisk vært samtalen jeg hadde etter gruppetimen. Jeg har hatt time med presten her, hvor jeg har fortalt historien jeg har vanskelig for å prate om, og temaet handler om skyld og skam. Det gikk forsåvidt greit å prate om det, men samtidig er det vanskelig. Mye følelser dukker opp, så selv om det var fint å prate med han, så ble det veldig emosjonelt. Jeg har min første time med terapeuten min først i morgen, så han var jo den første jeg pratet med her. Hun vet jo historien, så jeg slipper jo å fortelle den til henne, men det blir jo å prate om det. Til presten måtte jeg jo fortelle alt. Han var utrolig fin å prate med, det hadde jeg jo fått høre av andre som hadde pratet med han også, så jeg visste jo egentlig hva jeg gikk til, men man vet jo aldri likevel. Jeg fikk hvertfall bekreftet hvor fint det faktisk var. Veldig behagelig, han viste mye empati og forståelse. Selv om jeg selv, her og nå, har vanskelig for å se at det å prate om dette skal gjøre det bedre for meg etterhvert, så sa han at han trodde det var mulig. Jeg vet jo inners inne at det er mulig, jeg har bare vanskelig for å tro det. Jeg har en ny avtale med han neste uke, noe jeg snes er veldig fint.

Edit: Nå er middagen over, og det gikk helt fint. Jeg følger ikke kostplanen slavisk, men spiste sånn at jeg fikk det til. Jeg tror dette skal gå bra. Et annet mål jeg har med oppholdet her, selv om jeg ikke tok det opp, er selvsagt det å prøve å være oppkastfri. Jeg har jo erfart at det er lettere å få det til her, men det igjen betyr jo ikke at trangen kanskje ikke vil dukke opp. Jeg må fortsette å huske på å ta en dag av gangen.

About these ads

20 tanker om “Første samtale er over.

  1. Du er tøff som klarte å fortelle hemmeligheten din til presten, håper du vil få god hjelp for historien der og så klart videre også. Så bra at han presten var god å prate med, betyr så mye :)
    Du er utrolig flink og tøff, lykke til videre på Modum, heier på deg <3 <3

  2. Herre, HERRE GUD!! Du har vært så ufattelig dyktig, tross for at det «bare» er dag 1.
    Ble glad for å høre at dere kan få kjøre løpet litt selv (sånn matmessig), dere er der jo tross alt frivillig ;)
    Da slipepr du å stresse deg igjennom disse faste måltidene uten å bestemme helt selv. Og dette med at du selv nå kan få bestemme litt mer vil kanskje også gjøre det slik at du føler at du har mer kontrol over maten du spiser. Ergo at du får en god kontroll som du igjen kan ta med deg hjem etter dette oppholdet!
    HUSK at dette er læring; og du kommer til å vokse mye mentalt på dette!!
    Heier på deg; DET vet du :)
    Varme klemmer <3 <3

    • Ja, det passer meg veldig bra sånn det er nå altså. For jeg møter jo opp til måltidene og spiser det jeg trenger. Veldig bra. Tusen takk kjære <3

  3. Håper samtalene med presten etterhvert vil vise seg å være med å hjelpe deg til å oppleve mindre skyld og skam i forhold til hemmeligheten. Godt du har samtale med behandleren din i morgen! Må være en lettelse å få styre måltidene mer selv denne gangen :-)
    Jeg ble anbefalt å snakke med prest selv,på sjelesorgsenter ved et sykehus her. Det var saksbehandler på NAV som foreslo det. Men jeg vegrer meg. Kan ikke si jeg har kristen tro. Er skeptisk til religion. Men kanskje kan det likevel være verdt det? Fint å lese din erfaring.
    God natt <3

    • Presten her forventer ikke at pasientene her er kristne, eller at samtalene skal dreie seg om religion eller tro. Han er medmenneske, og han er veldig god på dette med skyld og skam. Jeg vet om flere som har hatt godt av å prate med prester. De forventer ikke av deg. So go for it om du får tilbudet igjen :) God natt kjære du <3

      • Hm… Kanskje jeg skal ta kontakt med det stedet jeg fikk tips om likevel. Jeg er veldig redd for å skulle bli forsøkt «frelst»,eller pådyttet noe. Dumt av meg,er bare i overkant skeptisk. Kanskje likevel verdt å gi det en sjanse,etter å ha lest om din erfaring. For er det noe jeg holder på å drukne i,er det skyld og skam. Og sånn vil jeg ikke ha det. Takk for enda mer inspirasjon flotte du <3

      • Tror mange tenker sånn, at prester vil prakke religion ned over hodet på en. Men tror nok det er mange prester som bare vil være der for å ta i mot folk som vil prate. Gi det et forsøk :)

  4. Svar: Søte jenta mi; du er så god :)
    Og tusen takk for at du sier dette. Og det var litt godt å få dele disse ordene med «hele verden» også da ;)

    Enorm stor klem til deg <3
    …og du skal ikke så bort i fra at jeg bryter meg inn på Modum;
    Gleder meg allerede til VI to skal sees igjen!!!

  5. Dette skal du være utrolig stolt av! :-) Du har klart å fortelle noe som er så betydningsfullt for deg og det står det respekt av! jeg opplever også her at presten er veldig god å snakke med, har ikke hatt noen personlige samtaler med han, men han er gruppeveileder for en gruppe og det er en veldig fin gruppe :-) Jeg har supertro på deg vennen!

  6. Så da slipper du unna hele yoghurten siden du kan velge kosten selv? :)
    Kult at en prest er tilgjengelig hos dere da, blir nesten et sånt skrifterom, aldri drømt om å sitte i en sånn bås og vri ut alt dritten til noen som ikke kan se meg :)

    • Jeg skal få satt opp kostlisten litt annerledes, heller få 5 istedenfor 4, så HVIS jeg får kutte ut yoghurten etter middagen, så kan jeg heller ta den på kveld, for hjemme spiser jeg også en senkvelds, her er jo siste måltidet kl.20. Innene jeg sovner så er jeg sulten igjen..så ja. Venter på time med ernæringsfysiologen.
      Er heldigvis ikke noen bås da, han har et eget kontor på huset her som alle andre. Føltes ikke ut som jeg satt å pratet med en prest akkurat, men en erfaren person som kan kunsten å ta vare medmennesker. Det var som å sitte sammen med en behandler faktisk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s