Erase and rewind.

Mange ganger skulle jeg så inderlig ønske at det gikk an å dra tilbake til fortiden og slette visse hendelser, og jeg er nok ikke den eneste som skulle ønske det var mulig. Når jeg ikke kan reise tilbake i tiden for å slette, så prøver jeg å heller å slette enkelte minner. Skyver dem lengre og lengre bak, i håp om at de til slutt vil bli slettet. Sånn helt av seg selv, eller at de blir erklært død etter et virusangrep.  Enkelte minner, om ting jeg helst ikke vil tenke på, forsvinner i lange perioder, ikke at jeg har glemt dem, men tankene på dem er der ikke. Plutselig kan de komme tilbake, og da kan de sette seg, og bli en stund eller komme med jevne mellomrom. Et av dem ønsker jeg ikke å tenke, jeg stopper minnet og tankene nesten før de rekker å sette i gang en kjedereaksjon som vil utløse kjemiske reaksjoner som ikke passer sammen. Jeg stopper dem, tvinger dem tilbake, styrer tankene over på noe annet, noe som er fint, som er trygt, som ikke gjør at magen velter seg, eller at stikket i magen kommer.

Det kan være ulike ting som vekker minnene, lukt, bilder, lyder, steder, navn/ andre mennesker osv. Enkelte ting forsterker minner mer enn andre ting. En hel by vekker et av mine minner som jeg ikke ønsker å tenke på. Gater, hus, parker. Jeg både liker, og liker meg ikke der. Jeg har opplevd mest fint de årene jeg bodde der, men det jeg ikke vil minnes tar forferdelig mye plass, fordi minnene blir trigget fram på flere og ulike steder i byen. Det er som om hele byen er desinfisert av minnet mitt, at det aldri vil gå bort, så lenge byen består.

Enkelte plasser jeg drar forbi, snur jeg blikket vekk, jeg vil ikke se stedene. Jeg vil ikke minnes, jeg vil bare slette. Jo flere steder jeg drar forbi, jo mer husker jeg, og jeg vil bare slette. Men jeg kan ikke slette, og jeg uansett hvor jeg vil prate om det, så vil ikke minnet blitt slettet, det vil ikke føles bedre. Minnene vil alltid sitte der, og jeg vil bli påminnet dem hver gang jeg kommer til byen min og drar forbi stedene.

2 dager igjen, så skal jeg hos min behandler igjen, kanskje har han fått tid til å lese mailen min, kanskje ikke. Han har så mye annet å gjøre også, så jeg skjønner om han ikke har fått tid til å lese den, den var ikke akkurat kort. Jeg gruer meg mer til timen enn jeg ser fram til den, for selv om han har fått tid til å lese den, så føler jeg ubehag over at han vet. Samtidig vil det kanskje få behandlingen i et annet lys. Jeg vet ikke, jeg har jo uansett så kort tid igjen med han, noe jeg synes er veldig dumt nå. Jeg liker ikke å måtte bytte behandler etter så mange år, for han kjenner meg så godt, nå føles det som jeg må starte helt på nytt igjen. Men den nye behandleren får jo lese journalen min, så helt på bar bakke står hun jo ikke. Men vi må jo bli kjent, og selv om jeg er ganske så omgjengelig av meg, så er jeg jo spent på om kjemien vil være der, om samarbeidet vil gå bra.

 

Advertisements

17 thoughts on “Erase and rewind.

  1. Det er ubehagelig med vonde minner som presser seg på når man ser/hører/lukter/smaker/føler/tenker ulike ting. Som noen sa til meg, minner er ikke farlige, de er bare vonde. Det hjelper meg å huske på. Lykke til i timen på tirsdag. Håper den kommer og går på best mulig måte. ❤

  2. Når han vet kan dere ta terapien videre, ja også med ny behandler. Skummet og skremmende, men kanskje du finner måter å takle minnene på i stedet for å ønske å slette.

    <3<3

  3. Hadde vært fint om minner og triggere man ikke ønsker bare kunne slettes med jorden, ja…
    Skjønner godt at det føles kjipt å skulle bytte behandler. Jeg håper veldig, veldig at kjemien stemmer, og at hun er flink 🙂
    Håper du har hatt en fin påske ❤

    • Håper jeg også 🙂 Påsken har vært både fin og litt tung pga minnene. Men mest fin da, siden jeg har fått tid med familien, fått vært tante igjen 🙂 ❤

  4. Håper virkelig kjemien stemmer med ny behandler, men hvem kan vel ikke like deg, tenker jeg 🙂
    Ja, tenk om vonde ting og minner bare kunne blitt putta i en sekk, for så å snøre den igjen og la det bli der. Det sa mormor så fint en gang, det hjelper jo til tider, men ikke alltid..
    Du er tøff!
    klem

  5. Uff ja de triggerne er skremmende, tenk å ha en plass man kunne brenne minner slik at de var bort for alltid..selv om det ikke er minnene som er farlige så er de ubehagelige og kan føles skremmende..

    *Mange klemmer* ❤ ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s