Ny innkallelse.

Tenk at vi har kommet til april allerede. Selv om det innimellom har føltes som at tiden har sneglet seg avgårde, så har likevel månedene siden januar gått på et vis. Da jeg ble skrevet ut fra Modum, så føltes det som en ren evighet til april, og jeg håpet bare at tiden i mellom skulle gå fort, sånn at jeg kunne komme tilbake igjen. Vel, nå har april kommet, og jeg gleder meg bare til å få kommet meg avgårde. Det er ennå noen få uker til, men vet at den tiden kommer til å gå rimelig kjapt. Først er det jo påske, så et par uker hvor jeg regner med at det vil bli litt jobbing, og så drar jeg avgårde østover. Jeg har noen planer dagene før Modum også. Jeg skal treffe en bloggvenn for aller første gang, og jeg skal på iks-kurs hvor jeg også kommer til å treffe hyggelige folk. Jeg fikk en mail her forleden dag, av ei som er medlem i iks, som leser bloggen min. Hun lurte på om det var jeg som skulle på kurs den helga i april, så da blir det jo ekstra hyggelig å få treffe på en leser også.

I går fikk jeg brev fra Modum, innkallelsen til oppholdet jeg har i vente. Fikk også med programmet for de to ukene, og det gledet hjertet mitt å se at veiing ikke stod oppført. Nå skal jeg ikke glede meg så altfor mye, for det kan jo hende at det likevel blir plottet inn, men håper ikke det. Er redd det vil kunne utløse noe som ikke trengs å bli utløst. Nå har jeg ikke vært på vekten på ganske så lenge, så jeg trenger ikke få det ødelagt nå. Da jeg var innlagt på Modum, så hadde jeg samtaler tirsdager og torsdager, jeg regner med at de kanskje går utifra det samme nå, og dermed forsvinner det for min del, en time. 1.mai kommer nemlig på en tirsdag, og da var ikke noe program, med mindre det skal «feires» på noen måte. Men timene vi får med behandlerne våre denne gang er på 2 timer pr. gang, kontra 45. min. som vi hadde da. Så da blir det jo litt tid likevel, og dermed tror jeg nok at min behandler og jeg skal få brukt tiden litt effektivt. Det føles veldig bra.

Det jeg ikke er så begeistret for derimot, er at vi flere dager skal ha økter med kognitiv kartlegging. (hele gruppa) Vi hadde det kun på onsdagene da vi var innlagt, og alle syntes det var lange og tunge timer. Nå skal vi hvertfall ha det 3 ganger i uka. Kjenner jeg blir sliten bare av tanken..grøss. De timene var forferdelig slitsomme. Men sånn er programmet lagt opp, så da får det bare bli sånn. Så det var gjort en aldri så liten feil i brevet jeg fikk også, da jeg var innlagt, så var jeg også med i en anne gruppe der, som jeg ikke har nevnt her inne. Mot slutten trakk jeg meg ut av den gruppen, fordi den ikke ga meg noe, jeg var kommet langt ut av det området allerede. Nå står det at jeg skal ha en gruppeøkt i den gruppa, men det blir like lite aktuelt nå som mot slutten av oppholdet jeg hadde. Mest sannsynlig er det bare gjort en feil der. Nå som jeg har fått brevet, så merker jeg enda bedre hvor kort tid det faktisk er igjen nå. Jeg ser sånn fram til å treffe igjen jentene, både i gruppen min, og den andre gruppen vi var innlagt sammen med. Alle ansatte i spis-teamet, både behandlere og vaktpersonalet. Jeg gleder meg vanvittig til å treffe igjen mine kontakter, individualterapeuten min som er så fantastisk, og den herlige primærkontakten min. Alle skal få klemmer, helst hoppepåklemmer. Til og med treningspedagogen skal få det, han kommer ikke unna han heller. Håper forøvrig at han har glemt at han har en hevn på meg..

Jeg gleder meg til å se Modum Bad om våren, komme meg bort fra snøhølet jeg bor i. Her har det nemlig lavet ned snø i bøtter og spann de siste dagene, full vinter igjen, med skyhøye brøytekanter. Greit nok at vinteren er fin når snøen blir liggende, men ikke når det er vår. Jeg vil se blomstene igjen, jeg vil gå på bar bakke, jeg vil gå med ett lag med klær, framfor 3-4. Jeg vil gå i lette sko, ikke store tunge varme sko. Snøen kom kanskje som bestilt for de som er glad i å gå på ski nå som påska er her, men jeg har ingen planer om det. Men nå kan jeg jo alltids leke i snøen med tantebarna mine. Nå fyker jeg hvertfall avgårde mot Kr.sund hvor jeg skal tilbringe påskedagene sammen med familien min. Håper det blir greie dager sånn matmessig. Jeg er ikke videre glad i høytider på den måten..hørt rykter om at det vanker påskeegg på meg da, men det får gå.

Jeg pratet såvidt med behandleren min på trening på mandag ettermiddag, han sa at han hadde mottatt mailen min med historien, men ikke hatt tid til å lese den. «Phew» tenkte jeg der og da, jeg hadde jo sett for meg å treffe på han, og at han da skulle vite alt..Jeg aner ikke om han leste den i går, eller gjør det i dag, om han i det hele tatt er på jobb i dag. Men han burde jo gjøre det før påske, for jeg har time allerede første dag etter påsken. Har han ikke lest den til da, så kommer jeg til å be han lese den, så kan jeg gå ut av rommet i noen minutter. Nå har jeg tross alt brukt mange år på å ikke fortelle noe, og brukte timer på å få skrevet ned alt, og ikke minst så sendte jeg den avgårde, selv om det kostet meg mye. Da bør han pokker meg lese den også, når han endelig har fått den. Tiden får vise.

Jeg kan jo også fortelle at de siste dagene så har jeg kommet meg greit gjennom, null oppkast, jeg har kommet meg gjennom butikkturene fint, og jeg har laget meg middager. Føles godt å ha oppkastfrie dager, da kan jeg virkelig føle på mestringsfølelsen. Sliter selvsagt en del med kroppsbildet, og det vil nok ta lang tid før det vil gå seg til. I følge behandlerne på Modum, så er synet på kropp noe av det siste som slipper ved en spiseforstyrrelse. Nå er jeg jo heller ganske langt fra frisk ennå, så den biten vil nok sitte i lenge. Jeg trener en god del styrke, så jeg prøver heller å fokusere på at da vil også musklene komme, og med dem også litt vektoppgang. Jeg ønsker bare ikke å få det bekreftet ved å hoppe på vekten, fordi det i seg selv er en trigger, og jeg ønsker å holde meg unna den. Vekten står der, så jeg har muligheten til å hoppe på den når det enn måtte være, men jeg har vel snart unngått å gå på den på en måned nå. Noe jeg er veldig fornøyd med.

Jeg kommer ikke til å ta påskeferie fra bloggingen, men jeg kan jo ønske alle dere som ikke blir å lese bloggen i påskedagene en riktig god påske. Skal du ut på fjelltur, så husk nisten! Appelsin, kvikk-lunsj og kakao er et must husk.

Reklamer

17 thoughts on “Ny innkallelse.

  1. Behandleren din forstår vel at det er noe han bør ha lest i forkant av timen, håper du slipper å be ham lese den der og da. og håper det går bra i neste behandlingstime. Kjenner godt til den nervøse spenningen og uroen som kommer når venter på noe sånn.

    God påske 🙂 Håper påskeharen kommer med et skikkelig passe påskeegg med det du ønsker oppi 🙂

    • Skal ikke forundre meg et fnugg om han ikke har hatt tid til å lese..men tiden får vise. Har vært med å plantet oppi godisen i eggene her, så spennende blir det ikke, haha. God påske søte ❤

  2. Du har nå virkelig noe å se fram til; blir sikkert godt å komme seg tilbake til Modum igjen etter så lang tid. Samt at du får en fin vårfølelse ettersom der du er nå ikke akkurat byr på vårtemperatur 😉
    Og du har jo vært kjempeflink denne tiden etter at du kom deg hjem fra oppholdet på Modum; tenk på hvor god progresjon du har hatt!!! Stolt av deg og det burde du også være!
    Ha en fin fin påske så lenge, så blogges vi nok sikkert i løpet av påskedagene ♥

    …og du; behandlerer din kommer nok garantert til å lese det du sendte han. Det bør han jo gjøre.

    • Gleder meg sykt til Modum…gawd..Jeg tror nok det er lettere for andre å se min progresjon enn hva jeg selv ser. Jeg er fortsatt oppi sykdommen, og føler at det syke fortsatt tar for mye plass i forholde til det frisk, om du skjønner? Derfor blir det hvertfall bra med boosteroppholdet på Modum 🙂 Vi blogges søte ❤

  3. Håper behandleren din får lest det du har skrevet før du kommer, men han skjønner vel at det må leses før du kommer. tenker det blir litt godt å komme tilbake til modum, håper både venting og opphold går bra 🙂

    God påske til deg også, jeg er litt på og av, så skrives nok mer i påska 🙂

    *Påskeklem* ❤

  4. I know!!!!!!! la også merke til at timeplanen ikkje inneholdt veiing 😀 men tviler sterkt på at vi slipper unna….
    Det var så kos å sjå timeplanen igjen:) merker at det er gledelig lite gruing på gang, men litt, får klump i magen av at eg skal være borte fra kattene… men det er jo ikkje så lenge, så blir nok ikj så ille. Skal bli GODT å være tilbake på modum:)

    • Satser stoooort på at det IKKE blir veiing, makter ikke. Vi får nekte 😉 Kattene vil overleve vettu, blir jo ikke fullt to uker en gang. Jeg gruer meg ikke til noe særlig, skjønt middagene med den fordømte yoghurten ser jeg ikke sånn himla mye fram til akkurat da..men ellers gleder jeg meg bare til å se dere alle igjen ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s