Sort/hvitt tenking.

«Personer som deg, med personlighetsforstyrrelser, har som regel en sort/hvitt måte å tenke på. Det gjelder å finne farvene i mellom.» Qoute: min behandler. Han kunne ikke truffet spikeren mer på hodet. Veldig ofte tenker jeg at det enten må være slik eller sånn, uten mye spillerom i mellom. Sort eller hvitt. Emosjonell ustabil, det være slik eller sånn. Som oftes er det slik, jeg får ikke til noe som helst, så hvorfor gidde? Jeg mislykkes gang på gang, jeg er håpløs. Jeg er feit, jeg er slik, slik, slik, eller sånn. I de dårligste periodene mine tenker jeg på denne måten. Heldigvis har jeg også gode perioder, hvor jeg klarer å finne mellomtingene også. Jeg fikk i oppgave sist time, å sortere litt i de ulike arenaene jeg befinner meg i. Positive og negative ting. Ikke sånn at de spriker på hver sin ekstreme kant, men på en sånn måte som gjør at de kan filtres sammen, og blir en ball bestående av begge deler og gjør det levelig. Istedenfor å tenke at jeg er mislykket, eller at jeg må perfeksjonere meg, så heller prøve å finne den mellomtingen som gjør at jeg kan godta at det kan være både slik og sånn. Ikke enten ellerIkke at jeg er flink eller dårlig, men at jeg ikke er fullt så flink til noen, men flink til noe, og at det er ok. Ikke at behandlingen jeg går i enten er dårlig eller god, men at den er nyttig, selv om jeg ikke går ut derifra forbanna. At det er ok, fordi jeg får likevel reflektert en del i etterkant av alle timene. Noe som jo er poenget. Ikke at jeg enten får til, eller ikke får til i det hele tatt, men at noe faktisk går, selv om jeg ikke får det til fullt og helt, og at det er sånn det er, og at det er ok for nå. Ikke at noe enten er slitsomt eller lett og greit, men at jeg faktisk kan veie det, og godta at sånn er det. At relasjoner ikke bare er gode eller dårlige, men at det kan oppstå uenigheter og noen klinsjer, uten at det dermed må ende i at det da enten er slik eller sånn. Innad i en familie, eller mellom venner, så må det jo være rom for både enigheter og uenigheter, f.esk, uten at det dermed må få en klistrelapp om at relasjonen er bare bra eller dårlig.

Nå skulle jeg helst ikke bruke det som gikk på følelser, men for mange av oss som har en personlighetsforstyrrelse, så blir det mye sort/hvitt tenkning på følelser også, samtidig som vi ser på situasjoner, hverdagen, livet, som sort/hvitt ofte også. Enten eller, slik eller sånn. Sort eller hvitt. Det gjelder å finne farvespillet i mellom, men også godta å måtte avfinne seg i gråsonene i enkelte situasjoner eller tankemessig, uten å tenke at verden dermed faller i grus. At det må finnes løsninger som gjør det levelig, uten å dømme situasjonen, opplevelsen, relasjonene, seg selv, som katastrofal eller som en dans på rosenrøde skyer. Jeg er ikke enten mislykket eller vellykket. Jeg er ikke enten en god eller dårlig datter, søster, tante, venn, pasient eller kollega. Jeg gjør ikke enten en god eller dårlig jobb. Jeg gjøre enten en dårlig eller god treningsøkt. Jeg snakker ikke enten godt eller dårlig for meg. Jeg gjør ikke enten gode eller dårlig ting for meg selv. Jeg gjør ikke enten gode eller dårlige valg i forhold til behandlingen/ målsettingene mine. Jeg tar ikke enten gode eller dårlige avgjørelser.

Det er rom for å befinne seg i begge endene, og midt imellom. Det ikke være enten eller, selv om det kan oppleves eller føles sånn. Jeg vet det så godt, at sånn er livet faktisk, midt i mellom, ikke på endene. Jeg har blitt mer bevisst på dette de siste årene, hvertfall på enkelte områder. Det er stort sett mitt eget syn på meg selv som person at det går i kræsj. At jeg setter meg selv i enten eller båsen. Hva andre mener og synes spiller ikke alltid noen rolle, for jeg synes da som regel bare dårlig om meg selv, at jeg gjøre slik eller sånn, at jeg er slik eller sånn. Jeg må visst bli mer bevisst på at jeg ikke bare er sort eller hvit, men at jeg også er rød, blå, gul, rosa, lilla og grønn. Hele farvespekteret.At jeg faktisk er en regnbue, en farveklatt.

Det er viktig å anerkjenne seg selv som man er, på godt og vondt. Ingen er bare vond eller god. Alle mennesker har begge deler i seg, selv om det kan virke som at enkelte mennesker kun har det ene i seg fordi vi kun ser, eller opplever dem i visse settinger. Det er lov til å klappe seg selv på skuldra for ting man får til, det er lov til å ta imot komplimenter, det er lov til å si at man faktisk er god på noe, at man får til, at man mestrer. For min del bruker jeg mye selvironi og kan le av situasjoner hvor jeg driter meg ut, eller avfinner meg med at jaja, så klarer jeg ikke dette fullt og helt da, no big deal. Jeg mener at det er til stor hjelp å ikke være så selvhøytidelig. Le av deg selv, godta at du ikke får til alt, at alt ikke er som du skulle ønske det var. Sånn er livet. Faktisk. Heldigvis, mener nå jeg. Jeg liker i grunnen søtt, salt og syrlig jeg da. En salig blanding av det meste, selv om veldig ofte setter meg selv i enten-eller båsen.

Hvor i farvespekteret befinner du deg? Sort? Hvitt? Grått? I de svake eller sterke sonene? Eller hele?

PAINT YOUR LIFE WITH COLORS.

Thats what I gotta do.

Advertisements

16 thoughts on “Sort/hvitt tenking.

  1. Kjenner meg veldig igjen i den måten å tenke på ja… får eg ikkje til perfekt, så er det ikkje bra nok, eg er håpløs, ingen vits å prøve…
    Men du, hvordan får du til å skrive med farger?? eg har enda ikj klart å finne ut d:( men har lært meg å lage orntlige linker no;)

    • Like over skrivevinduet så er det en stor A, der ligger det farger. Dobbelklikk på det ordet du vil farge, gå inn på den A’en og velg farge. Høres kanskje innvikla ut…men den A’en ligger på linja under der du legger inn linker.

  2. Godt innlegg å lese når man føle sej litt mislykka å trist en søndags morgen. Godt å sjå at du he et sunt perspektiv på de å «tenke i farga», å godt at du dele de me oss også, for du veit aldri ken som kan dra nytte av de du dele. Takk, Laila, du e verdens beste ❤

  3. Hmmm, når jeg nå leser dette så skulle jeg virkelig ønske at du faktisk klarte å tenke sånn som du beskriver livet’s farger i midt/slutten. Altså at DU faktisk klarer å tenke på annet enn sort/hvitt. Men der igjen kom jeg til å huske på at det faktisk var du Laila som satt meg inn på den tanken om vektstanga (om å balansere følelsene). Og det er vel akkurat som du også gjør her!
    Det ser (som sagt) ut som at du her klarer å se mange flere sider ved deg selv: både de gode og de mindre gode. Og det er så fantastisk å lese; håper virkelig at du nå klarer å jobb mer med dette du nå fokuserer på!!!
    Lykke, lykke til!!! Heier på deg 🙂
    Dagen min i dag startet med å være sort , men nå befinner jeg med kanskje på en grad av en grønn side; jeg har klart en stor, stor utfordring i dag og jeg er så stolt!! Så nå gjelder det også for meg å fokusere mer på å finne mange farger i dagene SAMTIDIG!!

    • Ikke alltid lett å finne balansegangen når de tunge dagene dukker opp, det er mye enklere å klare det når dagene er ok. Det er så lett å glemme å finne de små fargeklattene når det ser mørkt ut, selv om de ligger det synlig..Så flott at du har klart å gjennomføre en stor utfordring i dag da 😀 Kommer du til å skrive om det? Hvertfall sånn «rundt grøten», om det er for personlig..? ❤

      • Ja, jeg kommer til å skrive om det!
        Men nå er jeg for trøtt og sliten.. Tar endel energi å utfordre psyken. Samt at jeg «kom inn døra» for ikke lenge siden. MEN det blir jo en lang påske og jeg får nok god tid å skrive om det 🙂
        Håper du våkner imorra med et smil om munnen;
        ♥fordi du fortjener det♥

      • Wee, spennende 🙂 Jeg våknet ikke akkurat med et smil, for jeg er blitt sjuk og er slappere enn slappest.. :p Takk anyway ❤

  4. Oj, dette kjente jeg igjen ja.. Har emosjonell pf jeg også, men ingen som har nevn dette til meg som jeg kan huske..
    – Jeg må tenke litt mere på dette i hverdagen tror jeg, å se om jeg kan prøve å finne mellomtingen jeg også 😉
    Takk for info Laila 😉

  5. Hmm, godt spørsmål! Jeg tror ikke jeg har reflektert så veldig over hvordan jeg er sånn fargemessig, hehe :p Hm, nå fikk jeg litt å tenke på! Hehe.. Men det er jo kjempebra å fundere litt dette 🙂

  6. Dette innlegget ga meg noe å tenke på, noe jeg alrdi har tenkt på men som er lurt å tenke på..

    Håper du finner din mellomvei og kan være alle farger, så få jeg filosofere litt hehe 😉

    *klemmer* ❤

  7. Jeg er den mest sort/hvitt tenkende personen jeg vet om. Her er det enten eller. Gråsoner og mellomting finnes ikke. Det kan jo bli veldig slitsomt og vanskelig, men det er det jeg kjenner til. Det er sånn det har vært hele livet, det er sånn jeg er. Noen ganger så tror jeg det kan være mer utfordrene og vanskelig for personer nær meg, type mamma, at jeg er sånn, enn det er for meg – rett og slett fordi det er det eneste jeg kjenner til, det er slik tankegangen min går. Så for mamma som har en helt annen tankegang, og tenker i alle spekter, så vil det være litt vanskelig å hanskes med meg når jeg er så ekstremt fastkjørt i svart/hvitt -tenkinga mi. Hun prøver jo selvfølgelig å vise meg spekteret av farger imellom, og lede meg inn på middelveier, men det er ikke så lett for meg å åpne øynene og ta det i mot. Jeg føler det ikke, kjenner det ikke, klarer det ikke. Det blir for stort, anderledes og ukjent, og jeg kryper tilbake i svart/hvitt -hula mi.

    Veldig godt innlegg igjen, Laila!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s