Hemmeligheten er løs.

Jeg har nevnt det i flere blogginnlegg tidligere, senest i går. At jeg bærer på en hemmelighet, en mørk historie jeg aldri har fortalt helheten i med noen. Noen vet noe, bruddstykker, fordi de på en eller annen måte var inkludert, men ingen vet alt. Jeg har hatt min kjære behandler i 3 år nå, og jeg har aldri fortalt det til han heller. Jeg har aldri klart det, og vet ikke om jeg vil klare det heller. Vi snakket såvidt om det i timen i går, siden han fikk tilsendt et blogginnlegg av meg, hvor dette såvidt er nevnt, uten at det er essensen i innleget. Han tok det opp, og jeg sa at det ønsker jeg ikke å snakke om. Men vi snakket litt om det likevel, sånn rundt grøten. Jeg forklarte ganske vagt, uten å gå for mye innpå det, ikke sånn at han skulle skjønne hva det dreide seg om. Det handler i bunnen og grunnen om skam og skyld. Og akkurat denne historien finner jeg veldig vanskelig å skulle fortelle. Jeg sa til han at det er et menneske jeg kanskje kan fortelle det til, og det er behandleren jeg hadde på Modum. Fordi hun har erfaring/ utdannelser, på flere områder. Deriblant hva min historie dreier seg om. Jeg har i flere dager gått rundt og tenkt og lurt på om jeg skulle sende henne en mail og spørre om jeg kunne fortelle henne dette. Om hun kunne ta seg tid til det, for hun har jo tross alt en fulltidsjobb og andre pasienter nå. I går fikk jeg sendt avgårde mail for å spørre.

Jeg tenkte jeg skulle sende den avgårde etter timen jeg hadde med behandleren min i går, men glemte selvsagt helt av det da jeg kom hjem. Jeg kom på det i firetiden på ettermiddagen, og tenkte at hun da sikkert var ferdig på jobb, at hun sikkert ikke fikk lest den før på mandag. Men det gikk jo helt fint, så kunne jeg slappe av i noen dager til. Utpå kvelden fikk jeg svar. Jeg mistenker at hun er innom jobbmailen når hun ikke burde jobbe, haha. Jeg fikk hvertfall et positivt svar. Klart jeg kunne sende en mail, eventuelt sende et brev. Ikke tale om at jeg sender noe brev, at ordene skal gå mellom flere menneskehender. Så det ble mail. Det vil si, det ble et dokument i en mail. Det er en omfattende historie, mye som må med, forklaringer. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle begynne, om jeg i det hele tatt fikk ned noe som jeg ville sende avgårde. Men fingrene løp over tastaturet, og det ene ordet tok det andre. Hele historien kunne jeg ikke ta med, for det var mange elementer til jeg kunne ha tatt med, men jeg tok med det viktigste. Jeg fikk med essensen. Hovedingrediensen. Og det kostet meg 6 maskinskrevne sider. En føkkings roman. Historien kunne blitt gitt ut som en fabel, et drama, kanskje det kunne blitt en ny doku-såpe serie på tv. Oppfølgeren til Hotel Cæsar.

Jeg ble sittende en stund får jeg fikk trykt «send» på mailen. Jeg måtte på forhånd advare henne om hvor langt det var. Nå er hvertfall hemmeligheten der ute og svever i world webben. Jeg håper den kommer trygt fram dit den skal. Om ikke vedlegget hengte seg fast i mailen, så kan det kanskje kalles flaks, og bety at det ikke skal deles med noen. Jeg har svært sjeldent flaks. Hun vil nok lese den. Det er for sent å angre på at jeg trykket send, selv om en liten del av likevel angrer. Men kanskje det også er like greit at noen får høre historien, noen som tåler det, noen som ikke lar seg sjokkere så lett. Nå får jeg bare vente med skrekk på et eventuelt svar. Noe jeg helt sikkert vil få. Jeg tviler på at det vil utgjøre noe at noen vet, det vil jo likevel ligge der. Det er ikke sånn at dette hemmer meg, det gjør ikke at sykdommen vil bli mindre, men kanskje jeg likevel vil få noen form for bekreftelse eller svar. Jeg vet ikke, vanskelig å forklare uten å gå inn på det. Og det vil jeg ikke gjøre her.

Kan nesten ikke tro at jeg faktisk har fortalt dette til henne. Jeg har også litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å ta det opp med min behandler her..ooff..men det handler jo ikke om at jeg ikke stoler på han, han har jo taushetsplikt uansett, men ja, det er likevel vanskelig.

Advertisements

20 thoughts on “Hemmeligheten er løs.

  1. Jeg syns det er fint at du sendte det, ett skritt lengre frem<3
    Dårlig samvittighet skal du ikke ha, behandleren din forstår nok, og vil nok at du skal kunne få det ut på en eller annen måte.

    Håper du har en fin helg<3

  2. Så bra Laila! Jeg har selv bært på mye jeg ikke turte å fortelle noen, pga skam skam skam….
    I gruppeterapi har jeg klart å dele det etter en stund, og det er merkelig hvordan skammen blir mindre av å si det ut. Og ofte har flere opplevd det samme som deg. Jeg lærte i terapien at » vi deler for å hele» og det er sant.
    Boblen med skam inni oss blir mindre når vi lar andre komme inn i boblen, de må jo komme inn gjennom et hull.
    Jeg tror det kan være begynnelsen til at denne hemmeligheten din kan slutte å la deg føle skam. Og friheten man kjenner etter å ha delt med noen, er god 😉

  3. Jeg syntes det er modig gjort av deg og dele den historien du i utgangspunktet ikke tørr og dele med noen! Uansett hvem du deler den med eller hvem du ikke deler den med. Du er sterk og modig Laila! 🙂

    Legger igjen en klem! ❤

  4. Det er utrolig tungt å gå og holde på noe, en hemmelighet, uansett hva den innebærer. Samtidig vet jeg veldig godt hvor tungt det er å skulle ta skrittet til å fortelle, for det bringer med seg så mange følelser, som du nevner, skam og skyld, og ofte er det følelser som ikke er helt berettiget, følelser kanskje andre burde hatt, men som er blitt overført til en selv og gjør hemmeligheten uendelig mye større..
    Jeg er så glad for at du våget å fortelle det til noen, og at det ble den behandleren du hadde under oppholdet, det er ikke så merkelig, for det virker som om kjemien dere imellom er helt annerledes enn den du har med behandleren du har hjemme. En klok person sa til meg en gang, at man har lov å velge sine tillitspersoner, for når det kommer til vonde ting, da er det utrolig viktig at det kjennes rett i etterkant av at man har fortalt.
    Mange klemmer til deg Laila <3<3<3

  5. Det viktigste er å finne en person man faktisk kan fortelle det, så håper ikke du kjenner lenge på den samvittigheten. Sånn er det bare, og sånn vil det alltid være.
    Tøft gjort av deg, håper det hjelper deg et skritt videre 🙂
    klem

  6. Så tøft gjort at du sendte den, du er tøff! ❤ ❤
    Håper samvittigheten slipper taket, for det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for, selv om samvittigheten er sleip, den kommer frem over alt..

    *klemmer* ❤

  7. Om ikke annet så føles det kanskje godt å ha delt med noen noe du har gått og bært på så lenge? Hemmeligheter og skam er tungt å bære samme hva det handler om. Håper og tror at du får et svar tilbake som føles bra.

  8. så bra og tøft gjort av deg!!! det å bære på vonde hemmeligheter alene er vondt og tøft og skam og skyldfølelse opprettholdes med hemmeligholdelse. Så når man deler det som er vanskelig så kan man også jobbe med følelsen av skyld og skam.
    Synes du er kjempe modig!!!
    *masse gode klemmer* ❤ ❤

  9. Veldig tøft gjort av deg å sende dette til henne!
    Og den lille angeren du nå sitter med er sikkert «bare» fordi du ikke har fått en bekreftelse tilbake at hun aksepterer det du forteller henne.

    Det er vanskelig å si hvorfor du sendte avgårde denne mailen, kontra å fortelle det til din behandler. Men kanskje fordi det også er litt enklere å få det avgårde til noen som du ikke treffer så ofte? Ja, og selvfølgelig som du også sier at hun har mer erfaring innen det temaet som ligger i hemmeligheten.

    Vær stolt av deg selv nå Laila, du har klart noe veldig viktig akkurat nå. Du har avslørt en dyp skam og det krever så ufattelig mye mot å gjøre det!
    You go girl!!

  10. Modig gjort av deg og sette ord på det til henne. Tenker nok at det har kostet endel ja, men i allefall bra at «katta er ute av sekken» for da vil nok mange biter i helbredelesesprosessen falle enda mer på plass. Du er tøff du ❤

    Ønsker deg en nydelig helg 🙂

  11. Så bra 🙂 Usagde ting har ein lei tendens til å liggja og ulma og prega liva våre meir enn dei fortener. Håpar du kan få ei god oppfølging på det vidare under opphaldet du skal ha der om ikkje så lenge. Ynskjer deg ei god påskehelg, du modige og flotte ukjende!

  12. Det er tungt å bære på noe alene, men det er kanskje enda tyngre å skulle dele det med noen. Jeg synes du er kjempetøff som har fortalt noe som er så vanskelig, og jeg håper at du får de reaksjonene du ønsker.

    Og du må ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke klarer å fortelle det til din faste behandler, det er ikke alle vi klarer å si alt til! Dersom du føler at dette er noe som det er viktig å fortelle, spiller det ingen rolle HVEM du forteller det til, så lenge du føler at den du sier det til er noen du føler deg trygg på å å betro dette til.

  13. Dette er modig og veldig bra, Laila! Det er tungt å bære på skamfulle og vonde hemmeligheter, men det føles enda tyngre å skulle dele. Jeg er veldig glad for at du har delt hemmeligheten din, Laila, og jeg håper det vil gjøre deg godt ❤

    • Det vil nok kanskje alltid kun være mine behandlere som får vite noe, og det føles rikitg for meg. Kanskje vil noe i meg endre seg, uten at jeg nå kan se for meg at det skal gjøre det, men tiden får vise 🙂 Takk ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s